ønsker særeie..

[Million]

Det er ingen grunn til å bli snurt og fornærmet fordi kommende ektefelle vil ha særeie. Det er rett og slett fornuftig å be om, hvis man har noe av verdi eller kommer til å få det.

Statistikken og tallenes tale er klar, selv om det er aldri så uromantisk; HALVPARTEN av alle ekteskap ender opp i skilsmisse.

Altså er det 50% sjanse for at ditt ekteskap, trådstarter, havarerer og ender i skilsmisse, det også. Selv om du ikke liker å tenke på det, så er det sånn. Ikke for å fornærme deg på noe vis, men sånn er det faktisk. Så når du kjenner tallene, er det da så rart at forloveden din er fornuftig og tenker på statistikken når han ber om særeie?

[Puny]

Man trenger jo ikke å gjøre det så vanskelig. For noen av oss er særeie greit for de store tingene. Som f.eks en bolig den ene parten eier osv. For meg hadde det vært blodig urettferdig om min eksmann skulle hatt rett på boligen jeg har kjøpt for mine penger.

Men, det går an å ha delt særeie. Det er mer for å gjøre det enkelt: jeg hadde en bolig da samboer og jeg flyttet sammen og ble gift, den er da min. Så kjøper vi sikkert noe sammen og har lån etter evne. Da er det greit å ha det konstatert at siden jeg eier 80% og betaler 80% så får jeg med meg tilsvarende ut av ekteskapet hvis det skulle bli slik.

Er man i et ekteskap hvor partene tjener nogenlunde likt er ikke det nødvendigvis et stort problem. Da ville vi kanskje heller ikke ville ha særeie. Men er det stor forskjell i inntekt og hva man har med seg inn i ekteskapet er det greit å rett og slett få det papiret. Så slipper man den diskusjonen hvis man skiller seg.

Så er det klart at man må ta hensyn der en part f.eks går hjemme. I vårt tilfelle er det min samboer. Da må vi selvsagt finne en løsning på det. Og også det synes jeg er veldig kjekt å få ned på papiret, mest for hans del.

Særeie handler jo ikke bare om at man skal ta til seg mest mulig med verdier, men også dele ting slik at det blir rettferdig.

Jeg synes egentig dette er så vanskelig, det blir vanskelig hvis man velger å gjøre det til det, tenker jeg.

Mvh Yvonne

Men du mister jo ikke den boligen du eier før ekteskapet inngåelse uansett. hovedregelen er jo at du tar med deg ut det du tok med deg inn + det du evt. arver. Jeg sier ikke at jeg ville at jeg skulle fått 50 % av en bolig min evt. mann hadde kjøpt før vi giftet oss, men når eiendelen kjøpes i ekteskapet så syntes jeg det er rimelig at den deles.

Men nå tenker jeg veldig sånn felles når jeg er i et forhold. jeg har blant annet "lånt" penger til en kjærester (ikke svimlende summer da, men likevel) og da forventer jeg ikke å få de tilbake når forholdet er over. Jeg lever godt med at det ikke blir delt helt likt for meg er følelsen av fellesskap og jobbing mot felles økonomiske mål viktig i forholdet. Mine og dine penger er jeg ikke så streng på. Jeg vet da at jeg kan risikere å tape økonomisk, men for meg er det verd det.

[AnonymBruker]

Jeg har særeie på hytta og på en leilighet jeg eier. Det skal en dag arves til min datter og for å sikre henne har jeg særeie. Men jeg har en klausul på at dersom jeg dør før hun fyller 18 år skal overformynderiet overta inntil hun blir 18 år og eiendommene kan ikke selges. Det er for å sikre at hennes far ikke selger hytta og leiligheten, og tar pengene.

Mye å tenke på.....

Anonymous poster hash: fbe04...eb5

[Anglofil]

Men du mister jo ikke den boligen du eier før ekteskapet inngåelse uansett. hovedregelen er jo at du tar med deg ut det du tok med deg inn + det du evt. arver. Jeg sier ikke at jeg ville at jeg skulle fått 50 % av en bolig min evt. mann hadde kjøpt før vi giftet oss, men når eiendelen kjøpes i ekteskapet så syntes jeg det er rimelig at den deles.

Men nå tenker jeg veldig sånn felles når jeg er i et forhold. jeg har blant annet "lånt" penger til en kjærester (ikke svimlende summer da, men likevel) og da forventer jeg ikke å få de tilbake når forholdet er over. Jeg lever godt med at det ikke blir delt helt likt for meg er følelsen av fellesskap og jobbing mot felles økonomiske mål viktig i forholdet. Mine og dine penger er jeg ikke så streng på. Jeg vet da at jeg kan risikere å tape økonomisk, men for meg er det verd det.

Problemet er ofte å bevise at du tok med deg enkelte verdier i utgangspunktet. I et delvis særeie (evt. helt) vil man kunne fjerne tvilen ved dette. En ting er jo bolig, men det kan gjelde andre ting, som gjenstander, pengesummer osv.

Jeg kjøpte f.eks min bolig mens jeg har vært gift med min eks. Før jeg tok ut separasjon. Det var helt uaktuelt å dele denne med han så lenge den er kjøpt med mine penger.

Min samboer og jeg har også felles tankegang. Det er ikke nødvendigvis en motsetning mellom delvis særeie og en felles tankegang. Min samboer og jeg har en ganske flytende økonomi hvor han setter over en viss sum til meg hver måned. Resten går til privat forbruk, men resten går til regninger, mat osv. Men går vi på restaurant så betaler den som har råd, jeg er den som tjener mest og dermed blir det til at jeg tar mesteparten av utgiftene. Så jeg har ingen problemer med å ta mest av byrden. Det går opp i opp i det lange løp tenker jeg. Men større ting, som bolig eller kanskje større pengesummer man har fått, eventuelt får av foreldre (og eventuelt andre) synes jeg er helt greit å ha ned på papiret. Så slipper man å krangle og styre med det i etterkant.

Mvh Yvonne

Endret 15. februar 2015 av Yvonne

[Puny]

Problemet er ofte å bevise at du tok med deg enkelte verdier i utgangspunktet. I et delvis særeie (evt. helt) vil man kunne fjerne tvilen ved dette. En ting er jo bolig, men det kan gjelde andre ting, som gjenstander, pengesummer osv.

Jeg kjøpte f.eks min bolig mens jeg har vært gift med min eks. Før jeg tok ut separasjon. Det var helt uaktuelt å dele denne med han så lenge den er kjøpt med mine penger.

Min samboer og jeg har også felles tankegang. Det er ikke nødvendigvis en motsetning mellom delvis særeie og en felles tankegang. Min samboer og jeg har en ganske flytende økonomi hvor han setter over en viss sum til meg hver måned. Resten går til privat forbruk, men resten går til regninger, mat osv. Men går vi på restaurant så betaler den som har råd, jeg er den som tjener mest og dermed blir det til at jeg tar mesteparten av utgiftene. Så jeg har ingen problemer med å ta mest av byrden. Det går opp i opp i det lange løp tenker jeg. Men større ting, som bolig eller kanskje større pengesummer man har fått, eventuelt får av foreldre (og eventuelt andre) synes jeg er helt greit å ha ned på papiret. Så slipper man å krangle og styre med det i etterkant.

Mvh Yvonne

Jeg sier ikke at det ikke går an å ha delt økonomi, selv med særeie, men det gjør det vanskligere. Nå har ikke jeg barn da, det vet jeg ikke om du har. men i et tenkt eksempel: sett at din mann (siden han tjener minst) jobbet redusert for å passe på barn og så jobber du fullt (siden du tjener mest) du kan kanskje ikke redusere stillingen din fordi du har en egen leilighet å betale på, da ville jo han muliggjøre at du har en egnen leilighet. Jeg sier ikke at det ikke finnes måter å løse det på, men med særeie må man hele tiden tenke hvem betaler hvor mye for hva, isteden for å tenke dette er vår familie der alle yter etter evne og får etter behov...

[Anglofil]

Jeg sier ikke at det ikke går an å ha delt økonomi, selv med særeie, men det gjør det vanskligere. Nå har ikke jeg barn da, det vet jeg ikke om du har. men i et tenkt eksempel: sett at din mann (siden han tjener minst) jobbet redusert for å passe på barn og så jobber du fullt (siden du tjener mest) du kan kanskje ikke redusere stillingen din fordi du har en egen leilighet å betale på, da ville jo han muliggjøre at du har en egnen leilighet. Jeg sier ikke at det ikke finnes måter å løse det på, men med særeie må man hele tiden tenke hvem betaler hvor mye for hva, isteden for å tenke dette er vår familie der alle yter etter evne og får etter behov...

Det er faktisk slik vi antagelig gjør det når vi får barn: han vil jobbe redusert for å være mer med barna (siden han har den muligheten i større grad enn det jeg har). Og da vil jeg ihvertfall oppfordre til særeie slik at han har på papiret at hvis vi skulle gå fra hverandre så har han rett på ditt og datt for å ha gått hjemme. Det er absolutt riktig og viktig at han får kompensert for den tiden han er hjemme med barna.

Men delt særeie er igjen kun for de deler man velger skal gjelde særeie, resten blir jo felles. Ergo: hvis vi pusser opp sammen og ikke har det i vårt særeie så er det underforstått at det deles 50/50. Vi har nok bare særeie om det større tingene, de mindre og mindre viktige tingene tviler jeg på at vi gidder å ha særeie på.

Jeg synes det virker mye mer slitsomt å ikke ha særeie og måtte bevise i etterkant at så og så mye bidro han med, og så mye bidro jeg med. Har man det papiret trenger man ikke å diskutere det i særlig grad.

Mvh Yvonne

Endret 15. februar 2015 av Yvonne

[AnonymBruker]

Mitt beste råd er særeie.

Der par ikke har særeie, bør begge parter betale alt med kort eller via avtalegiro/e-faktura og låse kontoutskriftene inn i en safe utenfor felles bolig.

Jeg er i disse dager vitne til et heftig skilmisseoppgjør i nær familie og er skremt, veldig skremt.

Anonymous poster hash: eb1aa...c4d