ønsker særeie..

[AnonymBruker]

Jeg bare lurer litt... Er det virkelig noen som vil bo i huset som den andre har særeie på. Kan ikke være særlig gøy å pusse opp og holde i orden når man ikke eier "hjemmet" sitt.

At man ikke eier hjemmet sitt er jo i så tilfelle den som ikke eier det sitt problem. Jeg har sagt at min samboer er velkommen til å kjøpe seg inn i min leilighet, men han har klart å spare 26.000 kr på BSU på 5 år, så da tenker jeg at han sikkert foretrekker å bruke penger på tullball.

Han skal bare prise seg JÆVLIG lykkelig over at han bor gratis i en leilighet jeg har fått i arv og som han ikke betaler noenting for. Realiteten er at hvis han ikke hadde bodd med meg hadde han enten bodd seg ihjel og ikke hadde mulighet til å videreutdanne seg som han holder på med nå (pga leieutgifter) eller bodd hos foreldrene til han var 33 år (han er ferdig med utdannelsen sin når han er 28 år og med hans forbruk vil det jo også ta litt tid å spare opp EK til å kjøpe en bolig).

Jeg syns han har det som i smørøyet. Om jeg kunne bo gratis på en mann så hadde jeg glatt gjort det, om jeg eide eller ikke.

Anonymous poster hash: 777aa...c50

[Nattis33]

Vi har ikke tenkt på det engang vi. Han tjener vel litt mer, men ikke så mye og ellers har vi delt alt omtrent. Tror ikke vi kommer til å ha særeie, men jeg er enig med anonym over her. Dere deler jo alt så lenge dere er gift, så da er det jo kun aktuelt hvis det skjærer seg! ..og det er jo ganske teit å tro at sånt (skilsmisse)absolutt ikke skal skje når det skjer medså mange. De hadde vel heller ikke planlagt det da de giftet seg.

Det er jo bare er forsikring, som alle andre forsikringer man har.

[Puny]

Jeg er litt skeptisk. Nå kan jeg ikke så mye om særeie så correct me if I'm wrong,men da tar begge parter med seg "sine" penger og ting når man skilles? Men hvis han tjener mer enn deg så jobber han skanskje mer enn deg? lengre dager? mindre fleksibel jobb?

Nå vet jeg ikke om dere har barn eller skal ha barn, men da er det ofte slik at den som tjener minst ofrer jobben sin mest (lengre permisjon, flere sykt barn dager, mere henting og levering i barnehage, mere husarbeid etc...) og da har jo du jobbet masse "for" han. Du muliggjør hans karriære på den måten. Når skillsmissen da er et faktum så skal alle ta "sine" penger og gå? Dette hørtes jo ikke riktig ut...

Hvis man skal gå med på særeie så må man hele tiden i et ekteskap få "noe igjen for det" for at det ikke skal bli skjevt, da må man regne med hva dette eventuelle ulønnede arbeidet er verd og så betale deg for det på en måte. Dette hørtes krøkkete ut. Jeg basserer familieliv på "yt etter evne få etter behov" prinsippet og syntes dette hørtes litt griskt ut.

[AnonymBruker]

Jeg er litt skeptisk. Nå kan jeg ikke så mye om særeie så correct me if I'm wrong,men da tar begge parter med seg "sine" penger og ting når man skilles? Men hvis han tjener mer enn deg så jobber han skanskje mer enn deg? lengre dager? mindre fleksibel jobb?

Nå vet jeg ikke om dere har barn eller skal ha barn, men da er det ofte slik at den som tjener minst ofrer jobben sin mest (lengre permisjon, flere sykt barn dager, mere henting og levering i barnehage, mere husarbeid etc...) og da har jo du jobbet masse "for" han. Du muliggjør hans karriære på den måten. Når skillsmissen da er et faktum så skal alle ta "sine" penger og gå? Dette hørtes jo ikke riktig ut...

Hvis man skal gå med på særeie så må man hele tiden i et ekteskap få "noe igjen for det" for at det ikke skal bli skjevt, da må man regne med hva dette eventuelle ulønnede arbeidet er verd og så betale deg for det på en måte. Dette hørtes krøkkete ut. Jeg basserer familieliv på "yt etter evne få etter behov" prinsippet og syntes dette hørtes litt griskt ut.

Særeie er valgfritt. Vi har det kun på leiligheten min og bilen min, samt dyrene vi har. Ellers er alt felles.

Anonymous poster hash: 777aa...c50

[Puny]

Særeie er valgfritt. Vi har det kun på leiligheten min og bilen min, samt dyrene vi har. Ellers er alt felles.

Anonymous poster hash: 777aa...c50

Nå snakket jeg om særeie generelt da.... Skjønner at det går an å ha "særeie light"...

[Maimira]

At man ikke eier hjemmet sitt er jo i så tilfelle den som ikke eier det sitt problem. Jeg har sagt at min samboer er velkommen til å kjøpe seg inn i min leilighet, men han har klart å spare 26.000 kr på BSU på 5 år, så da tenker jeg at han sikkert foretrekker å bruke penger på tullball.

Han skal bare prise seg JÆVLIG lykkelig over at han bor gratis i en leilighet jeg har fått i arv og som han ikke betaler noenting for. Realiteten er at hvis han ikke hadde bodd med meg hadde han enten bodd seg ihjel og ikke hadde mulighet til å videreutdanne seg som han holder på med nå (pga leieutgifter) eller bodd hos foreldrene til han var 33 år (han er ferdig med utdannelsen sin når han er 28 år og med hans forbruk vil det jo også ta litt tid å spare opp EK til å kjøpe en bolig).

Jeg syns han har det som i smørøyet. Om jeg kunne bo gratis på en mann så hadde jeg glatt gjort det, om jeg eide eller ikke.

Anonymous poster hash: 777aa...c50

Jeg forstår det som om dere fremdeles er i etableringsfasen, og da kan jeg forstå at det er greit å bo gratis selv om man ikke eier for en periode. Hadde det derimot vært permanent når man er over 30 og veletablert er saken helt annerledes.

[AnonymBruker]

Nå snakket jeg om særeie generelt da.... Skjønner at det går an å ha "særeie light"...

Jaja, men det vanlige er jo å ha delvis særeie.

Jeg forstår det som om dere fremdeles er i etableringsfasen, og da kan jeg forstå at det er greit å bo gratis selv om man ikke eier for en periode. Hadde det derimot vært permanent når man er over 30 og veletablert er saken helt annerledes.

Vi er 22 år, ja, og tenker selvsagt å kjøpe/bygge hus i fremtiden. Da blir det noe annet, ja.

Anonymous poster hash: 777aa...c50

[Puny]

Jaja, men det vanlige er jo å ha delvis særeie.

Vi er 22 år, ja, og tenker selvsagt å kjøpe/bygge hus i fremtiden. Da blir det noe annet, ja.

Anonymous poster hash: 777aa...c50

Det er mulig, jeg kan som sagt ike mye om dette. Er det små ting man ønsker å holde utenfor, som et bilde med sentimental verdi, er det kanskje greit, men store ting som bolig hadde jeg aldri godtatt

[AnonymBruker]

Det er mulig, jeg kan som sagt ike mye om dette. Er det små ting man ønsker å holde utenfor, som et bilde med sentimental verdi, er det kanskje greit, men store ting som bolig hadde jeg aldri godtatt

Hva for noe? At du ikke ville hatt særeie på bolig? Det er jo sånne ting som er viktig. Hvis du har kjøpt en bolig for 10 mill som typen din ikke har betalt èn krone for, så skal han ha 5 mill av deg og du blir tvunget til å flytte hvis det blir slutt? Really?

Anonymous poster hash: 777aa...c50

[Anglofil]

Jeg kan godt forstå at følelsene rundt særeie kan være vanskelige, selv om jeg er den som kjempet mest for dette med min eks. Det handler på en side om at man gjerne ønsker at den man er sammen med stoler såpass mye på en at man skal slippe å krangle over eierdeler det kan være uklarhet rundt ved en eventuell skilsmisse. Og så kan man jo også føle det som at den andre part forbereder seg på skilsmisse. Og det er ikke en god følelsene hvis man føler det slik.

Men samtidig så må man (dessverre) også være realistisk. Selv om man er perlevenner og har et godt forhold i dag, så er det også slik at man nødvendigvis ikke trenger å ha det om 5-10-15 år. Da kan situasjonen være en annen. Og jeg mener at dine følelser ts er helt forståelige, jeg har ingen problemer med å sette meg inn i hvordan det må føles. Og det heter seg jo også det at det man tok med seg inn i ekteskapet tar man også med seg ut. Men du må kanskje se på det fra en annen vinkel: du vet aldri hva som skjer. Jeg visste heller ikke det da jeg giftet meg og endte opp med en voldelig ektemann. Takk og lov opplever de færreste det, men ting kan skje. Og problemet er at det ikke nødvendigvis er enkelt å bevise at noe var ditt i utgangspunktet. Får man en vanskelig eks som begynner å gå i sømmene for hva som er ditt og hans så kan det bli litt av en drakamp.

For min del har særeie handlet om å slippe denne kranglingen. Og sikre meg de verdier som faktisk er mine. Det er ikke rettferdig at min leilighet kjøpt for mine penger skal gå til en mann som ikke har bidratt overhodet, verken i innsats eller penger. Det handler ikke om å være kynisk, det handler om å være rettferdig.

Hvordan min samboer og jeg gjør det er vanskelig å si. Det kan nok hende vi ikke velger helt særeie, men kanskje delt. Vi må se litt på det. Forskjellen nå er ihvertfall at vi er mye mer likestilte, derfor blir ting delt mer 50/50 mellom oss enn mellom min eks og jeg. Vi har dog ikke funnet hvordan vi skal gjøre det ved fremtidig giftermål, det må diskuteres ytterligere.

Mvh Yvonne

Endret 14. februar 2015 av Yvonne

[Puny]

Hva for noe? At du ikke ville hatt særeie på bolig? Det er jo sånne ting som er viktig. Hvis du har kjøpt en bolig for 10 mill som typen din ikke har betalt èn krone for, så skal han ha 5 mill av deg og du blir tvunget til å flytte hvis det blir slutt? Really?

Anonymous poster hash: 777aa...c50

Hvis en bolig skal holdes som særeie så krever det masse orging med hvem som betaler hva i leie til hvem, hvem betaler oppussing? Hvem skal få være med å bestemme hvordan det ser ut der? Skal den ene ektefellen bo som en evig besøkende i noen andre sitt hjem, nei takk det hadde jeg ikke likt. Gifter man seg så gifter man seg, hvis man ikke skal blande økonimien kan man like gjerne være samboere.

[AnonymBruker]

Man kan fint ha felles økonomi og likevel særeie.

Man lever som om alt er felles, det kan gjøres gjeldene kun ved skilsmisse, eller også ved arv.

Det velger man selv.

Jeg vil kun ha særeie.

Anonymous poster hash: 6ec0d...d25

[AnonymBruker]

Hvis en bolig skal holdes som særeie så krever det masse orging med hvem som betaler hva i leie til hvem, hvem betaler oppussing? Hvem skal få være med å bestemme hvordan det ser ut der? Skal den ene ektefellen bo som en evig besøkende i noen andre sitt hjem, nei takk det hadde jeg ikke likt. Gifter man seg så gifter man seg, hvis man ikke skal blande økonimien kan man like gjerne være samboere.

Du høres ut som du har issues.

Anonymous poster hash: 777aa...c50

[AnonymBruker]

Hvis en bolig skal holdes som særeie så krever det masse orging med hvem som betaler hva i leie til hvem, hvem betaler oppussing? Hvem skal få være med å bestemme hvordan det ser ut der? Skal den ene ektefellen bo som en evig besøkende i noen andre sitt hjem, nei takk det hadde jeg ikke likt. Gifter man seg så gifter man seg, hvis man ikke skal blande økonimien kan man like gjerne være samboere.

Du skriver at det ikke finnes andre enn økonomiske grunner til å gifte seg.

Anonymous poster hash: 6ec0d...d25

[AnonymBruker]

Vte ikke om dette er riktig sted å poste men.

Jeg og manne min skal gifte oss, men han ønsker særeie. Han tjener ganske mye mer enn meg, og har mer penger.

Men jeg føler at dette er som et "tillitsbrudd", eller at det viser han ikke stoler på meg. Tror det skal bli slutt osvosv.

Har snakket litt med han om dette, men..

Hva tenker dere?

Anonymous poster hash: 818e8...53a

Særeie på hva? Pengene? Det du tar med deg inn i ekteskapet, tar du med deg ut. Slik er det

Jeg hadde hus da jeg giftet meg....ikke særeie på det, for ved evet brudd ble det mitt

Nå ble det slik at vi bygde nytt hus, men vi har skriftlig at jeg la inn egenkapitalen (mye) og det tilfaller meg ved brudd. Det skal jeg ha ekstra ved deling.

I dag er det slik at man er ansvarlig for sin egen økonomi. Å kalle det tillitsbrudd blir feil. Det er fornuft.

Om dere bor i eks hans hus, kan du kjøpe deg inn, ta opp lån.

Uansett må du ordne deg økonomisk, selv om dere svever på en rosa sky nå.

Du må sørger for å ha din egen sparekonto, som du sparer jevnt og trutt på.

Hvis ikke står du med 0 ved brudd.

Nå må folk lære.

Kan jo spørre deg. Om du hadde masse penger på konto som du har spart før du giftet deg, ville du gitt han halve summen ved skillsmisse?

Anonymous poster hash: a823d...be9

[Puny]

Du høres ut som du har issues.

Anonymous poster hash: 777aa...c50

Ja når man er imot særeie så blir man gjerne beskylt for det

Du skriver at det ikke finnes andre enn økonomiske grunner til å gifte seg.

Anonymous poster hash: 6ec0d...d25

eh... nei det sa jeg ikke, men juridisk sett er jo det en av de store forskjellene. Hvis man ikke har felleseie så må man finregne på ting hele tiden for å ikke "gå i kvinnefella" med å bo i nen andre sitt hus og sitte igjenn med ingenting når skillsmissen er et faktum. Man kan for all del velge å holde ting separat, men det blir mye å holde styr på hvis alt skal være rettferdig da. Jeg hadde ikke giddet å skulle være den som tar seg mest av familien AS for at min mann med særeie skulle få gjøre karriære. Så har jeg stått for masse ubetalt arbeid i hjemmet som jeg ikke ville fårr noe tilbake for om man skulle skille seg.

[Anglofil]

Ja når man er imot særeie så blir man gjerne beskylt for det

eh... nei det sa jeg ikke, men juridisk sett er jo det en av de store forskjellene. Hvis man ikke har felleseie så må man finregne på ting hele tiden for å ikke "gå i kvinnefella" med å bo i nen andre sitt hus og sitte igjenn med ingenting når skillsmissen er et faktum. Man kan for all del velge å holde ting separat, men det blir mye å holde styr på hvis alt skal være rettferdig da. Jeg hadde ikke giddet å skulle være den som tar seg mest av familien AS for at min mann med særeie skulle få gjøre karriære. Så har jeg stått for masse ubetalt arbeid i hjemmet som jeg ikke ville fårr noe tilbake for om man skulle skille seg.

Man trenger jo ikke å gjøre det så vanskelig. For noen av oss er særeie greit for de store tingene. Som f.eks en bolig den ene parten eier osv. For meg hadde det vært blodig urettferdig om min eksmann skulle hatt rett på boligen jeg har kjøpt for mine penger.

Men, det går an å ha delt særeie. Det er mer for å gjøre det enkelt: jeg hadde en bolig da samboer og jeg flyttet sammen og ble gift, den er da min. Så kjøper vi sikkert noe sammen og har lån etter evne. Da er det greit å ha det konstatert at siden jeg eier 80% og betaler 80% så får jeg med meg tilsvarende ut av ekteskapet hvis det skulle bli slik.

Er man i et ekteskap hvor partene tjener nogenlunde likt er ikke det nødvendigvis et stort problem. Da ville vi kanskje heller ikke ville ha særeie. Men er det stor forskjell i inntekt og hva man har med seg inn i ekteskapet er det greit å rett og slett få det papiret. Så slipper man den diskusjonen hvis man skiller seg.

Så er det klart at man må ta hensyn der en part f.eks går hjemme. I vårt tilfelle er det min samboer. Da må vi selvsagt finne en løsning på det. Og også det synes jeg er veldig kjekt å få ned på papiret, mest for hans del.

Særeie handler jo ikke bare om at man skal ta til seg mest mulig med verdier, men også dele ting slik at det blir rettferdig.

Jeg synes egentig dette er så vanskelig, det blir vanskelig hvis man velger å gjøre det til det, tenker jeg.

Mvh Yvonne

Endret 15. februar 2015 av Yvonne

[AnonymBruker]

Ja når man er imot særeie så blir man gjerne beskylt for det

Har vel mer med hva du legger til grunn for det å gjøre.

Anonymous poster hash: 777aa...c50

[AnonymBruker]

Har ikke sagt jeg ikke skal skrive under heller, men er ikke det som er poenget.

Formulerte det vel ikke riktig i hovedposten, men jeg liker ikke tanken på at han vil ha det.

Jeg er verken sur eller bitter for at han ikke vil gi meg verdiene sine! Jeg er jo ikke stokk dum, jeg skjønner det er lurt og alt det der, men det er de indirekte signalene jeg tolker ut av det.

At han tror vi skal skilles eller at noe skal skje

At han tror jeg skal misbruke han for pengene hans

At han ikke stoler på meg generelt

At han ikke vil dele alt med meg (ikke penger, men alt i livet generelt)

og slike ting.

Anonymous poster hash: 818e8...53a

Særeiet er lurt, og selvfølgelig skal du skrive under!

Mange har brent seg på dette.

Folk som går inn i ett ekteskap på rosa skyer. Den andre parten er utro og tar med seg store verdier som andre har opparbeidet.

Hva slags følelser du sitter med og hva slags fantasier som hodet ditt lager, det får du ta opp med psykologen din.

Jeg gjetter på at du tar på deg bilbelte i bilen? Men det kan du kanskje slutte med nå. Du forventer vell ikke å kræsje? Du tror vell det går bra når du setter deg inn i bilen, at du kommer fram fra til ditt du skal?

Anonymous poster hash: 68ae8...009

[AnonymBruker]

Vi har særeie. Jeg hadde blitt veldig mistenkelig om han hadde nektet eller blitt sur fordi jeg ønsket det.

Anonymous poster hash: e79a9...f8a

Du hadde vel ikke blitt mistenkelig, men heller mistenksom, tror du ikke....?

Anonymous poster hash: bf03e...16f