Kunsten å konversere

[Miklo Velka]

Jeg synes du virker som en veldig ok fyr. Jeg synes ikke du burde prøve å være noe du ikke er. Jeg synes du burde være deg selv.

Mange sier jo at man skal være seg selv, og ikke forandre den man er. Men hvilke muligheter har man når den man er ikke er bra nok? Jeg har veldig få venner, og har ekstremt lite erfaring med jenter. For meg er dette et tegn på at den jeg er ikke er en person som fenger andre mennesker, og derfor ønsker jeg å gjøre endringer. Ikke for at jeg skal bli en ny person, men for å forsøke å gjøre den jeg er mere attraktiv og interessant.

En av mine aller beste venner fortalte meg for ikke lenge siden at når vi ble kjent så syntes hun at jeg var en skikkelig "weirdo". Hun utdypte ikke mere, og jeg ble litt for satt ut til at jeg spurte om hvorfor. Etter det som åpenbart var et dårlig førsteinntrykk så har vi derimot, kanskje mot alle odds, blitt veldig gode venner, og blitt to av de mest sentrale personene i hverandres liv, føler jeg. Men om én person tror at jeg er en werido når vi møtes for første gang så finnes det garantert flere, og derfor ønsker jeg å gjøre endringer.

Men småprat er ikke så ofte inngangsporten til et kjærlighetsforhold. Jeg er kvinne og sier ofte hei til menn og småprater med menn jeg treffer, men det utvikler seg aldri til noe mer.

Anonymous poster hash: 4a71b...123

Som du treffer hvor? Kunne du for eksempel ha sagt hei til en fremmed mann på butikken, bare for å slå av en prat? Hva hadde du tenkt om en mann hadde gjort det til deg?

[Gjest Frank Slade]

Jeg synes du virker som en veldig ok fyr. Jeg synes ikke du burde prøve å være noe du ikke er. Jeg synes du burde være deg selv.

Men er det noen som har sagt at han ikke skal være seg selv?

Hva om han har lyst til å snakke med den jenta han liker? Eller at han har lyst å være mer sosial på jobb i andre sammenhenger? Mener du han ikke skal sikte mot dette fordi det ikke er å være seg selv?

Jeg vil si at at det er først når han er fri til å gjøre dette at han virkelig kan være seg selv. Slik føler i hvert fall jeg det.

Men småprat er ikke så ofte inngangsporten til et kjærlighetsforhold. Jeg er kvinne og sier ofte hei til menn og småprater med menn jeg treffer, men det utvikler seg aldri til noe mer.

Tre av jentene jeg nevnte i denne tråden er jenter jeg har møtt mer eller mindre ut av det blå i hverdagen. 'Datet' to jenter i fjor som jeg møtte i hverdagen på lignende måter.

Min livs kjærlighet (som jeg aldri fikk) møtte jeg også på denne måten.

Så selv om det ikke har blitt et kjærlighetsforhold enda for min del, så har jeg møtt svært mange potensielle kjærester på denne måten. Faktisk er jeg overbevist om at det er slik jeg kommer til å møte kjæresten min.

[Gjest Frank Slade]

Ikke mye som har skjedd egentlig. Så ei på butikken som jeg hadde lyst til å si hei til, men feiget ut.

Har funnet et par grupper i nærheten på et sosialt nettsted som arrangerer sosiale sammenkomster, og venter på neste sammenkomst. Har bestemt meg for å slenge meg med, koste hva det koste vil.

Har også bestemt meg for å slenge meg på en backpackertur, hvor jeg regner med at jeg får mange muligheter til å utfordre komfortsonen min.

Edit: Har også bestilt time til psykolog i et håp om å få noen proffesjonelle tips eller verktøy som jeg kan bruke i jakten på et nytt og bedre liv.

Det er nok ikke usansynlig det.

Genialt. Husk at du ikke trenger om å snakke med disse jentene. Bare si hei og smil om du greier. Start med gamle damer eller menn om det er enklere.

Faktisk vil jeg anbefale deg å snakke med menn også. Det er mye det samme. Bare noen få distinksjoner egentlig.

Selv etter at jeg var ganske erfaren med jenter og lett møtte jenter ute på byen var noe så enkelt som å si hei til fremmede jenter en utfordring. Så det er det jeg mener med at det ikke nødvendigvis er lett for andre heller.

I tillegg er jeg utdannet matematiker og jobber mye med problemløsning. Etter å ha sittet i flere timer med slike problemer, er man ikke i en særlig sosial modus. Jeg er i tillegg innadvendt, så det krever faktisk fortsatt innsats å være sosial om jeg ikke er i humør til det.

Mange sier jo at man skal være seg selv, og ikke forandre den man er. Men hvilke muligheter har man når den man er ikke er bra nok? Jeg har veldig få venner, og har ekstremt lite erfaring med jenter. For meg er dette et tegn på at den jeg er ikke er en person som fenger andre mennesker, og derfor ønsker jeg å gjøre endringer. Ikke for at jeg skal bli en ny person, men for å forsøke å gjøre den jeg er mere attraktiv og interessant.

Tja...Du må ikke tenke at du ikke er bra nok. For det er du helt sikkert.

Men man kan fortsatt forbedre seg og bli et bedre menneske. Kjipt om man skulle være ferdig utviklet når man er 20 år og aldri mer endre noe ved selv eller lære noe nytt.

For din del handler det nok mer om å bli flinkere å kommunisere med mennesker og å bli mer frempå. At du har lite erfaring kan være mye tilfeldigheter også.

En av mine aller beste venner fortalte meg for ikke lenge siden at når vi ble kjent så syntes hun at jeg var en skikkelig "weirdo". Hun utdypte ikke mere, og jeg ble litt for satt ut til at jeg spurte om hvorfor. Etter det som åpenbart var et dårlig førsteinntrykk så har vi derimot, kanskje mot alle odds, blitt veldig gode venner, og blitt to av de mest sentrale personene i hverandres liv, føler jeg. Men om én person tror at jeg er en werido når vi møtes for første gang så finnes det garantert flere, og derfor ønsker jeg å gjøre endringer.

Jeg synes du skal spørre henne igjen om dette. Virkelig. Dette kan være verdifull informasjon for deg.

Hør hva hun mener og finn deretter ut hvordan du eventuelt kan forbedre dette. Om hun er en god venn, burde hun kunne hjelpe deg med dette.

[Quakecry]

feilpost

Endret 1. mars 2015 av Quakecry

[Berit]

Var så mange svar her at jeg ikke har orket å lese grundig gjennom alle, men nøkkelord er å stille spørsmal. De fleste er opptatt med seg selv og er veldig glad i å snakke om det som de er opptatt av og om seg selv. Så hvis du vil gjøre folk glade og at de føler seg velkommen, så still spørsmål og selvfølgelig svare og vise at du forstår. Det klarer du helt fint, etter å ha lest hvordan du formulerer deg og er.

[Miklo Velka]

Tja...Du må ikke tenke at du ikke er bra nok. For det er du helt sikkert.

Hører at man visstnok ikke skal tenke sånn, men når man aldri har vært bra nok for noe eller noen så blir det fasiten til slutt.

For din del handler det nok mer om å bli flinkere å kommunisere med mennesker og å bli mer frempå. At du har lite erfaring kan være mye tilfeldigheter også.

Årevis med sterke kroniske smerter, grunnet en ulykke, som igjen førte til depresjoner og sosial angst er årsaken. Tilfeldigheter, eller bare straff for noe man har gjort, eventuelt i et tidligere liv?

Jeg synes du skal spørre henne igjen om dette. Virkelig. Dette kan være verdifull informasjon for deg.

Hør hva hun mener og finn deretter ut hvordan du eventuelt kan forbedre dette. Om hun er en god venn, burde hun kunne hjelpe deg med dette.

Ja, har planlagt å gjøre det når hun er tilbake fra ferie.

[Gjest Frank Slade]

Noe nytt her?

Jeg har tenkt litt på deg av og til og lurer på om det er noe mer jeg kunne gjort for å hjelpe ettersom jeg trolig snart forsvinner herfra for godt.

Det viktigste jeg kan få sagt er at du må virkelig begynne å like og elske deg selv. Alt starter og slutter der. Du må være den viktigste personen i ditt liv og du må elske deg selv så høyt at hva alle andre mener om deg er totalt irrelevant.

Og så må du elske livet! Og menneskene rundt deg.