Samboeren min er forelsket i noen andre

[AnonymBruker]

Her for et par uker siden, etter et par måneder hvor min samboer har oppført seg merkelig, innrømmet han til slutt at han var forelsket i en annen jente.

De traff hverandre på en felles aktivitet, som går et par kvelder i uka. Han sa at han la først merke til henne i vår, for han syntes hun var veldig pen. I løpet av høsten har han snakket mer og mer med henne, og rundt november innså han visst at han var forelsket. De er ikke venner på facebook, og har ellers ingen kontakt utenom denne aktiviteten. Han innrømmet at han har sjekket på face for å se om hun var singel, og at han før jul konkluderte med at vårt forhold var over. Han oppførte seg merkelig i denne perioden, men sa aldri noe til meg om at det var noe sånt han funderte på.

Han sier at han vil satse på meg. At vårt forhold er det han vil ha, at han vil ha det vi har skapt i løpet av de 2 årene forholdet vårt har vart. Han har sluttet å gå på denne aktiviteten (og bare sutret litt over at han savna det, og da aktiviteten og ikke dama).

At man blir forelsket i noen andre i løpet av et liv, det har jeg alltid sett på som helt normalt. Samtidig tenker jeg at man må vite hva man har hjemme, og jobbe for at det skal bli bedre, og man kommer over forelskelser. Men vi har vært sammen i 2 år. Det er ikke veldig lenge, og allerede har han blitt forelsket i noen andre?

Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal reagere på dette. Jeg synes selv at det er ganske trist, jeg trives jo i forholdet og liker denne mannen.

Regner med det er en del her inne som har vært gjennom noe sånt, enten den ene veien eller den andre. Så, tips til hvordan jeg og vi skal komme oss gjennom det?

Anonymous poster hash: 0e2b4...d01

Anonymous poster hash: 0e2b4...d01

[AnonymBruker]

Det er ikke normalt å bli forelsket i en annen om man har et bra forhold nei.

Anonymous poster hash: bc060...596

[Gjest Pheel]

Høres ikke normalt ut i det hele tatt. Hadde aldri klart å godta det selv, og hvertfall ikke etter bare 2 år.

[AnonymBruker]

Nei, det har jeg jo og tenkt. Kanskje at man etter x antall år blir forelsket i noen, og lar det passere, men ikke etter 2. Hvis dette begynte i vår hadde vi jo knapt vært sammen et år i tillegg..

Anonymous poster hash: 0e2b4...d01

[Gjest Pheel]

Men det er jo min mening, mine varsellamper lyser rødt her og klarer ikke å se for meg at dette kommer til å bli et langvarig forhold der han er tro, men du får gjøre det som føles rett for deg.

[Petra75]

Det er ikke normalt å bli forelsket i en annen om man har et bra forhold nei.

Anonymous poster hash: bc060...596

Det tror jeg er mer normalt enn du tror.

Det er ikke realistisk å tro at man skal leve resten av livet kun med øyne for sin partner, særlig ikke når hverdagen kommer og forelskelsen gir seg. Da er det lett å bli betatt av en annen person som tenner disse følelsene man ikke lenger har for partneren.

MEN - da må man se på det man har, og ta et valg, og det virker det jo som om samboeren til TS har gjort. Jeg har vel ikke så mange tips om hva de kan gjøre, men kanskje begge bør tenke tilbake på hvordan de var og hvordan de hadde det da de ble sammen. Finne på ting sammen, og gi hverandre oppmerksomhet. Obvious - jeg vet...

[AnonymBruker]

Han insisterer på at han aldri har gjort noe galt. Og at i det øyeblikk han "tok seg selv" i å sjekke facebook for å se om hun var singel, så skjønte han at dette gikk feil vei. Personlig syns jeg vel at ting gikk feil vei lenge før det, men..

Jeg skjønner ingenting jeg.

Anonymous poster hash: 0e2b4...d01

[AnonymBruker]

Jeg mener det er normalt å fatte en viss interesse for andre selv om man er i et (langvarig) forhold, altså at man får kjemi med - og finner andre enn partneren attraktive. Men når det går så langt at man blir forelsket, ikke bare litt små- betatt eller hva man skal kalle det, da er det gått FOR langt etter min mening..

Jeg hadde ikke kunnet leve med en kjæreste som hadde vært/ var forelsket i en annen.

Anonymous poster hash: ae8bc...e35

[AnonymBruker]

Kjæresten min var forelsket i en annen i høst. Han var ærlig med en gang og det gikk også relativt fort over. Det er mokså normalt og bør være mulig å jobbe seg igjennom. Jeg anser fortsatt forholdet vårt som det beste som kunne skje meg <3

Anonymous poster hash: 57190...0c1

[Gjest Snuppi]

Han insisterer på at han aldri har gjort noe galt. Og at i det øyeblikk han "tok seg selv" i å sjekke facebook for å se om hun var singel, så skjønte han at dette gikk feil vei. Personlig syns jeg vel at ting gikk feil vei lenge før det, men..

Jeg skjønner ingenting jeg.

Anonymous poster hash: 0e2b4...d01

Så kjedelig, men det er ikke uvanlig at en kan få følelser for andre.

Da han sjekket henne opp på FB for å se om hun er singel, var å dra dette alt for langt.

Jeg hadde ikke funnet meg i dette her.

Greit nok at følelser kan oppstå, men jeg hadde følt et ubehag med å være sammen med en slik mann etter dette.

Han konkluderte med at forholdet mellom dere var over uten å informere deg.

Men nå vil han satse på deg?

Endret 9. februar 2015 av Snuppi

[AnonymBruker]

Så kjedelig, men det er ikke uvanlig at en kan få følelser for andre.

Da han sjekket henne opp på FB for å se om hun er singel, var å dra dette alt for langt.

Jeg hadde ikke funnet meg i dette her.

Greit nok at følelser kan oppstå, men jeg hadde følt et ubehag med å være sammen med en slik mann etter dette.

Han konkluderte med at forholdet mellom dere var over uten å informere deg.

Men nå vil han satse på deg?

Han vil satse på meg ja. Han hadde visst tenkt (og tenkt og tenkt og tenkt) og konkludert med at det vi har er for bra for at han vil kaste det bort på noe usikkert. Så heldige meg får være nummer 2, siden jeg er et tryggere valg

Anonymous poster hash: 0e2b4...d01

[AnonymBruker]

Mine foreldre har vært gift i snart 30 år og har vært åpne med at de ikke er forelsket lenger, men de elsker og tar valg om å ofre for hverandre. Begge har vært småforelsket i andre, uten å gjøre noe med det selvfølgelig. At de er såpass åpne om dette har gjort at jeg har et avslappet forhold selv, hvor jeg ikke friker ut bare fordi jeg synes en mann er finere/mer sjarmerende eller om han sier ei dame er pen.

Jeg synes mannen din høres flott ut som var så åpen om det, og ikke lot det gå over hodet på ham(utenom facebook-hendelsen).

Anonymous poster hash: fb256...787

[AnonymBruker]

Kjæresten min var forelsket i en annen i høst. Han var ærlig med en gang og det gikk også relativt fort over. Det er mokså normalt og bør være mulig å jobbe seg igjennom. Jeg anser fortsatt forholdet vårt som det beste som kunne skje meg <3

Anonymous poster hash: 57190...0c1

Men hvordan kom du deg gjennom det? Greit nok at han må jobbe med sine følelser, men hvordan kom du deg gjennom alt? Jeg føler meg jo bare som noe totalt verdiløst som sitter og venter på at han skal komme tilbake, og føler i grunn jeg har jobba for forholdet vårt hele veien. Men mens jeg jobba for det har han sikla på andre..

Anonymous poster hash: 0e2b4...d01

[Gjest Snuppi]

Han vil satse på meg ja. Han hadde visst tenkt (og tenkt og tenkt og tenkt) og konkludert med at det vi har er for bra for at han vil kaste det bort på noe usikkert. Så heldige meg får være nummer 2, siden jeg er et tryggere valg

Anonymous poster hash: 0e2b4...d01

Ja, jeg hadde tenkt det samme som deg.

Hva tenker du å gjøre?

[AnonymBruker]

Det er ganske stor forskjell mellom par som har vært sammen i mange år, og har bygget opp en sterk trygghet seg imellom (og dermed tåler en støyt eller fem), og unge par som bare har vært sammen i noen få år.

TS og kjæresten har vært sammen i to år. Det er ikke lenge. Et to år gammelt forhold er kanskje ikke sterkt nok ennå til å tåle noe slikt. Et solid grunnlag av trygghet og urokkelig kjærlighet tar ofte mange år å bygge opp.

Jeg tror også graden av forelskelse betyr noe her. Å kjenne sommerfugler i magen av en ny og spennende person, samtidig som man kjenner at man elsker kjæresten sin hjemme, er én ting - og det kan nok mange forhold tåle. Noe annet er det når man er så forelsket i en annen at man ønsker å gjøre det slutt med kjæresten, slik TS' kjæreste gjorde før jul. Det skal ganske mye til å leve med den vissheten for TS, tror jeg..

Jeg har vært sammen med mannen min i snart 12 år. Jeg tror nok vi kunne tålt en liten utenomekteskapelig forelskelse på nåværende tidspunkt. Men da vi hadde vært sammen i bare to år? Det tror jeg ikke. Etter to år bør man fremdeles være såpass forelsket i hverandre at man ikke vurderer å bytte partneren ut. Hvis dette skjer allerede nå, hvordan blir det da om noen år når de kanskje har små barn og lite tid til romantikk/sex i hverdagen?

Jeg reagerer også på at TS' kjæreste blir værende i forholdet fordi det er et trygt og sikkert valg. Hvem ønsker å høre at man er sin partners trygge valg, allerede etter to år? Hvor er lidenskapen?

Anonymous poster hash: 417c5...d9e

[AnonymBruker]

Jeg blir lett betatt av andre, men det går alltid fort over fordi jeg ikke gjør noe med det. Men, jeg har vært sammen med kjærsten min lenger enn deg.. og jeg har aldri vurdert å gjøre det slutt med ham pga dette:/ Tror jeg ville slitt mest med at dette skjedde etter bare ett år sammen, og at han tydligvis bestemte seg for å gjøre det slutt..men så ombestemte seg. For en ting å velge å fortelle deg, jeg ville blitt veldig lei meg.

Anonymous poster hash: 3682a...cb2

[AnonymBruker]

Jeg tenker at mange sikkert blir betatt av andre enn den de er sammen med. Men min erfaring er at for å gå fra å være betatt til å bli forelsket, kreves det en viss innsats. Man har ihvertfall ikke valgt å unngå en potensielt vrien situasjon når man dyrker kontakten med den man er betatt av. For meg ville det vært interessant å vite hvordan typen har resonnert rundt hvordan han havnet i situasjonen. Han skulle vært rimelig reflektert for at jeg skulle akseptere dette. I tillegg hadde jeg nok lurt på om han virkelig valgte meg til slutt eller om hun andre ikke ville ha ham...

Anonymous poster hash: 21b61...b5b

[AnonymBruker]

Men hvordan kom du deg gjennom det? Greit nok at han må jobbe med sine følelser, men hvordan kom du deg gjennom alt? Jeg føler meg jo bare som noe totalt verdiløst som sitter og venter på at han skal komme tilbake, og føler i grunn jeg har jobba for forholdet vårt hele veien. Men mens jeg jobba for det har han sikla på andre..

Anonymous poster hash: 0e2b4...d01

Jeg gråt, MYE. Vi snakket sammen og han var flink til å vise att jeg betød mest i verden uansett.

Anonymous poster hash: 57190...0c1

[AnonymBruker]

Det forholdet vi har starta ikke som en massiv forelskelse, det starta som ONS. Det ble aldri så mye forelskelse eller lidenskap heller, vi bare fungerte. For min del var det mer bare en følelse av at det var helt rett å være sammen med han, og jeg syntes det var veldig godt å slippe den ekstreme forelskelsen. Litt var det jo selvfølgelig, men aldri det helt ekstreme. Han har hele veien sagt at det var likt for han.

Dette har alltid bekymret meg litt, for dette er hans første ordentlige forhold, mens jeg har et lengre bak meg. Jeg har alltid hatt en liten tanke bak i hodet om hva som skjedde dersom han faktisk ble forelska i noen, og siden han tydeligvis ikke hadde det med meg, så var jeg ganske redd han ville stikke.

Samtidig har vi hatt et veldig godt forhold fram til før jul. Reist en del, flytta sammen ganske raskt (det var mer av praktiske årsaker strengt tatt) og ting har fungert.

Han sa i ettertid at han var nok mer betatt enn forelska, siden han jo strengt tatt ikke kjenner henne. Sier han. Jeg vet jo ikke om han gjør det, om han har blitt avvist, om de prøvde..

Han sa og at han hadde vært i tvil om han skulle gå på denne aktiviteten da han merka at han hadde følelser for henne. Siden jeg da hadde vært oppmuntrende til dette, for han er veldig glad i denne aktiviteten, så hadde han tatt det som "å få lov" til å fortsette det..

Anonymous poster hash: 0e2b4...d01

[Gjest rådyr]

Hva om denne jenta hadde villet ha ham. Hva hadde utfallet vært da?