redd for å gifte meg...

[Dreyer]

Jeg ble sammen med mannen min da jeg var tjueen' date=' og vi giftet oss da jeg var tjueseks, etter å ha bodd sammen i fem år. Merket ikke noe forskjell på tiden før og etter, og forholdet holdt så lenge det holdt, og det ville det gjort uansett. Det er egentlig ingen ting å grue seg for, men har du sånn tvil så fortell ham det da, og utsett det til du er sikker.[/quote']

Den store forskjellen på deg og trådstarter er de viktige årene fra 15-21.

Er du i tvil, trådstarter, så vent.

Been there, done that - dvs jeg venta ikke og angrer på det.

[Gjest lille lilla]

Det er ikke så stor forskjell på å bo sammen, som det er å være gift.. Hvis man har den instillingen at ting forandres etter at man har giftet seg, da tror jeg at mentaliteten din gjør at du forandrer deg, ikke forholdet..

Å være gift gir deg sikkerhet, men også en følelse av samhørighet.. OG fangenskap... mange mener at når man gifter seg, så blir man "fanget" i en livsstil, men hvordan man opplever å gifte seg, varierer fra person til person..

Håper at du klarer å gå inn i ekteskapet med glede -s-s

[Gjest 3 3]

At man er litt "redd" for å gifte seg, tror jeg er sunt - det tyder jo på at man tar et ekteskap for det det er: Man lover å elske og ære noen fra nå av og til man dør og det er jo en veldig alvorlig ting å love!

Jeg ble sammen med mannen min da jeg var 19, giftet oss da jeg var 25 og skilte oss da jeg var 30. Hadde jeg kunne gjort ting opp igjen hadde jeg ikke giftet meg med eksen.

Jeg er nå 33 og har verdens beste samboer og jeg vet mye mer hva jeg vil og ikke vil ha. At jeg nå vet mye bedre er ikke fordi jeg har vært sammen med mange og vasa rundt (for det har jeg ikke), men fordi jeg er eldre og kjenner meg selv mye bedre.

Å "knulle rundt" kan jeg ikke se verdien av. Har jeg sex med noen gir jeg en såpass stor del av meg selv at jeg gjerne vil det skal bli verdsatt og det tror jeg ikke det blir med ONSer man plukker opp på byen.

Og å "leve livet" kan man gjøre like mye selv om man er gift eller har samboer! Er ikke gitt at man til enhver tid må holde hender om man gifter seg eller flytter sammen!

Du er ung og det er sikkert han også. Hvis dere elsker hverandre haster det vel ikke med å formalisere det heller - da har dere jo all verdens tid Bare du vet hva du føler - kjenn etter på hva hjertet og magen sier og bruk hodet litt også så finner du vel ut av det!

[Wayah]

Jeg er bare 22, og har nettopp gifta meg med helten min, som jeg har vært sammen med siden jeg var 15 1/2. Kan jo ikke si hvordan det vil gå fremover, men nå har vi kjøpt oss hus sammen, og pusser opp og skal flytte inn.

Personlig tror jeg ansvaret med å holde et hus blir tøffere enn å være gift for oss to, i alle fall i starten. Vi har bodd sammen i 3 år allerede, og kjenner hverandres vaner og uvaner både ut og inn.

Uansett tror jeg at de obligatoriske bryllupsnervene er så lette å forveksle med ordentlige kvaler at du bør sette deg ned og tenke ordentlig over hva du begir deg ut på, og virkelig vurdere alternativene og hva som passer best for deg. Men i forsvar for "tidlige" ekteskap så gifta mine foreldre seg da de var 22 og 23, og de har hatt et flott ekteskap. At de ikke lenger er sammen er ikke deres feil.

Jeg tror en godt kan gifte seg i en alder av 22, hvis ikke ville jeg aldri gjennomført det. Men du må være våken, ta løftene du gir alvorlig og jobbe knallhardt for å ikke bare holde dem, men nyte at du gjør det. Ekteskap er "give and take", men det gjelder uansett alder. Lykke til fra meg uansett hva du velger, og husk at den det er aller viktigst at du prater med om hva du føler, er kjæresten din!

[Gjest Vent litt]

Synes du bør vente litt. Når du er 23 og kanskje mannen din er på samme alder, så er det mange ting som kan skje. Det er jo slik at omgivelsene fomer en.

Det jeg mener er at dersom du f.eks. studerer nå, så er det disse vennene du har. Du har en mann og det er den mannen du vil ha. Når du er ferdig å studere skal du ut i jobb. Når du da kommer inn i dette miljøet, forandrer du deg kanskje og får "ny smak". Kanskje da at mannen din ikke er den du da vil ha.

Jeg sier ikke at dette skjer. Men jeg mener at siden du er veldig ung, så er du ikke "ferdig formet"..?? Kanskje du ikke helt har falt ned på og funnet det som egentlig er deg?

Det samme gjelder for din mann.

Vet ikke om du skjønner hva jeg mener. Det var litt vanskelig å forklare..

Jeg snakker av erfaring.

Jeg giftet meg når jeg var over 30 selv om jeg var i et seriøst forhold når jeg var 20. Han jeg giftet meg med er rake motsetningen til den første seriøse som jeg var med..

[Jens]

Wayah?

Har aldri hørt om ordet "de obligatoriske bryllupsnervene"......

Jeg hadde ikke det, men giftet meg også da i en alder av 32..

[Gjest GreenSky]

Jeg synes 22 høres altfor ungt ut for å gifte seg. Hvorfor bli voksen så fort? Gammel-samboeren og jeg hadde også planer om å gifte oss da jeg var 22. Det ble ikke noe av, og nå, 4 år senere, er jeg glad for det. Hvis du er usikker synes jeg du skal tenke deg nøye om.

[Gjest nygift:)]

jeg har nettopp giftet meg, jeg er 21.

Jeg har vært sammen med mannen min siden jeg var 15 1/2. Det føltes rett både for meg og han, og vi er forberedt på å takle evt problemer i ekteskapet.

Men det er viktig at du og kjæresten din snakker gjennom det å gifte seg, både fordeler og ulemper!

God komunikasjon er en av de viktigste byggestenene i et forhold og i ekteskap.

og til dere osm syns 22år er for tidlig; hva med de som velger å få barn når de er 18-22? Det er nå mye mer "alvorlig" enn ekteskap?!! ..for å sette det litt på spissen..

[Wayah]

Hei Jens!

"De obligatoriske bryllupsnervene" ble forsøkt dytta på meg av alle de godt og dårlig gifte damene rundt meg... "Har du nå tenkt over dette da?", "Har du fått nerver ennå?", "Du er jo så ung, vet du hva du går til?", "Ja du vet, alle har jo bryllupsnerver, det er bare normalt" og så videre. Nok til å gjøre enhver usikker...

Det endte med at jeg satte meg ned og tenkte veeeeldig nøye over saken, og kom frem til at jeg så absolutt ville gifte meg. Folk ble jo så overraska da jeg sa at "nei, nerver, hvorfor det?" Begynte nesten å lure på om jeg hadde huet i skyene og ikke så realitetene, men de har i så fall ikke dukket opp enda da

Men hvis en er virkelig usikker er det så klart aller best å vente litt da.

[Lula]

og til dere osm syns 22år er for tidlig; hva med de som velger å få barn når de er 18-22? Det er nå mye mer "alvorlig" enn ekteskap?!! ..for å sette det litt på spissen..

Jeg er en av dem som synes det er tidlig å gifte seg når man er 22. Jeg endrer ikke mitt syn på at det er tidlig å gifte seg som 22-åring, bare fordi det er mer "alvorlig" å få barn i den alderen....

Jeg synes selvsagt også at det er tidlig å få barn når man er 18-22, og som du sier er det mye mer alvorlig og bindende enn å gifte seg.

Men det er jo en annen diskusjon.

[Gjest Gjesta]

Jeg syns det er tidlig å gifte seg (og også å få barn!) når man er 22 år! Det er utrolig mye som skjer jo lengre ut i 20-åra man kommer - man lærer seg selv og verden å kjenne på en annen måte etterhvert som årene går og man blir mer voksen.

Jeg er også redd for at det å gifte seg blir sett på som en ting som er "riktig å gjøre" når man har vært sammen så og så lenge - men ikke tenk sånn! Selvom dere har vært sammen i 7 år, så kan dere godt være sammen i 7 år til uten å gifte dere!

Om dere lever sammen som ektepar eller samboere, det spiller vel i det store og hele ingen rolle, ikke sant? Ikke følelsesmessig, i hvertfall!

Hvis du er så usikker som du gir utrykk for: VENT til du er sikker! For den dagen kommer ganske sikkert!

K

[Gjest Anonymous]

Da jeg var 21 husker jeg at kjæresten begynte å prate om ikke vi skulle kjøpe oss hus, hvor fint det var med små barn osv. Skjønte etterhvert at han egentlig loddet stemningen for et fireri. Dette skremte meg veldig og jeg var livredd for å måtte si "nei" til det, så jeg gjorde det slutt faktisk for å unngå en slik situasjon. Magefølelsen min sa at dette ikke var noen god ide.

Et år seinere traff jeg mannen i mitt liv. Vi er fortsatt gift etter 12 år (var samboere en stund først). Dette har jeg aldri angret på. Tok en lang utdannelse de første årene vi bodde sammen og nå har vi også to små barn sammen

Poenget er at hvis magefølelsen ikke er god så er det ikke sikkert det er alderen. I mitt tilfelle var det mannen som var feil (han jeg ikke giftet meg med altså).

[Miranda]

Hei søte deg,

Man kan alltid være i tvil om det er riktig å gifte seg, - om det nå er det rette. Du føler deg helt sikkert trygg sammen med ham, dere kjenner hverandre godt etter så mange år sammen. På en måte utvikler man seg sammen når man blir sammen i ung alder.

Forelskelsen er sikkert vekk. Det er jo kun i starten man er forelsket. Hvor er du følelsesmessig?

Når jeg leser dine innlegg får jeg en følelse av at du ikke er helt klar. Du bør ikke gifte deg med ham om du kun gjør det "fordi han elsker deg", men fordi du stoler på din kjærlighet til ham.

Han kan være verdens beste mann, men det er ikke sikkert han er "din verdens beste mann".

Jeg ønsker deg i allefall lykke til

Miranda

[Gjest Anonymous]

jeg har nettopp giftet meg, jeg er 21.

Jeg har vært sammen med mannen min siden jeg var 15 1/2. Det føltes rett både for meg og han, og vi er forberedt på å takle evt problemer i ekteskapet.

Men det er viktig at du og kjæresten din snakker gjennom det å gifte seg, både fordeler og ulemper!

God komunikasjon er en av de viktigste byggestenene i et forhold og i ekteskap.

og til dere osm syns 22år er for tidlig; hva med de som velger å få barn når de er 18-22? Det er nå mye mer "alvorlig" enn ekteskap?!! ..for å sette det litt på spissen

Her viser du at du er 21. Så får fremtiden vise om du var for ung til å gifte deg..

[kjellebassen]

Dersom dere er ferdig med utdanning og minst en av dere er i fast jobb og dere i tillegg allerede er samboere så ser jeg ikke problemet ved å gifte seg. Det er ikke slik at ting forandrer seg over natten bare fordi man gifter seg, det er bare en formalisering av et allerede langvarig forhold. Selv er jeg samboer gjennom 8 år og ville ikke nølt med å gifte meg dersom økonomien hadde tillatt det (Samboeren min vil ha et flott og dyrt kirkebryllup med masse gjester i 50-100 tusen kroners klassen). Hadde ikke nølt med å gifte meg med henne for 5 år siden heller for den sakens skyld. Det viktigste er ikke hvor gammel man er men om man elsker go respekterer hverandre....