redd for å gifte meg...

[Gjest *piken*]

Når vet man at man er klar for giftemål?

Jeg er en 22 år gammel jente som har vært sammen med kjæresten min i snart 7 år, og vi har nå lagt planer om giftemål.

Men det som er er at jeg blir litt småredd når jeg tenker på dette.

Føler meg så ung, og lurer på hva som skjer etter ekteskap.

Tenk hvis alt går til helvette da :-?

Er det noen andre som har tenkt sånn før ekteskap?

[*Lene*]

Høres ut som du kanskje ikke klar for å binde deg? Selv bare visste jeg at dette var mannen jeg ville leve resten av mitt liv med! Men jeg var da 32 år, og hadde vært gjennom en del. Bl. a 2 samboerskap fra før!

Skjer ikke så mye mer etter at man er gift, men man lover da å være trofast, og være sammen til døden skiller dere ad!

Noe å tenke på kanskje?

[Gjest Poirot]

Jeg er så kjip at jeg syens 22 år er for ungt.

Men alt er jo individuelt, selvfølgelgi.

Når duy imidlertid føler som du gjør, ser jeg ingen grunn til å stresse med bryllup. Hvorfor ikke være forlovet en god stund, hvis dere uansett mener dere vil være sammen resten av livet?

[nat26]

Jeg er så kjip at jeg syens 22 år er for ungt.

Men alt er jo individuelt, selvfølgelgi.

Når duy imidlertid føler som du gjør, ser jeg ingen grunn til å stresse med bryllup. Hvorfor ikke være forlovet en god stund, hvis dere uansett mener dere vil være sammen resten av livet?

:enig_animasjon:

[~sikka~]

Hvis dere allerede har vært sammen i 7 år kan det ikke være et dårlig forhold dere har ihvertfall.... Jeg giftet meg som 23-åring, syntes kanskje det var litt tidlig, fordi det er mer vanlig å vente til man er over 30, eller være evig forlovet ... har ikke angret et sekund på at jeg giftet meg med mannen min.

Det er vel også ganske vanlig å være litt redd når man tenker på å gifte seg. Du har sikkert ikke hatt noe annet ordentlig forhold heller siden dere har vært sammen siden du var 15, kanskje det er det som skremmer deg? At du ikke har vært sammen med noen andre?

Følg magefølelsen din du. Lykke til uansett hva du velger å gjøre

[Hontas]

Helt enig med Sikka - det viktigste er at du foelger magefoelelsen din!

Selv gifta jeg meg da jeg var 25 og det foeltes helt riktig. Tror det er veldig individuelt naar man er "klar" for aa gifte seg, men synes ikke det er noe poeng i aa vente bare for aa vente (eller aa gifte seg bare fordi det er det som er forventa...) Gjoer det du foeler er mest riktig for deg. Vi hadde vaert sammen i nesten 5 aar da vi gifta oss og ekteskapet har ikke forandra forholdet vaart noe saerlig - vi er like barnslige som foer

[Gjest Poirot]

Vet om flere i alderen 18-23 som har "fulgt magefølelsen" og skilt seg innen 2-3 år, fordi de møtte en ny når de studerte, vokste fra hverandre, ble eldre og for ulike eller rett og slett møtte en annen enn ungdomskjæresten.

[Gjest *piken*]

Hvis dere allerede har vært sammen i 7 år kan det ikke være et dårlig forhold dere har ihvertfall.... Jeg giftet meg som 23-åring, syntes kanskje det var litt tidlig, fordi det er mer vanlig å vente til man er over 30, eller være evig forlovet ... har ikke angret et sekund på at jeg giftet meg med mannen min.

Det er vel også ganske vanlig å være litt redd når man tenker på å gifte seg. Du har sikkert ikke hatt noe annet ordentlig forhold heller siden dere har vært sammen siden du var 15, kanskje det er det som skremmer deg? At du ikke har vært sammen med noen andre?

Følg magefølelsen din du. Lykke til uansett hva du velger å gjøre

Hei alle, takk for svar

Og ja sikka, jeg er litt småredd nettopp fordi jeg kun har vært med han.

Elsker han av hele mitt hjerte men samtidig så ser jeg bla venninner som er single som farter rundt, "lever livet" og gjør ting som jeg ikke kan eller vil. Blir litt betenkt da, men ville nok aldri byttet bort han for noe av det heller.

Magefølelsen min er forsåvidt god. Vet at jeg får verdens beste mann i hvertfall

[Carrot]

Hei - jeg klipte inn noen setninger her jeg :

jeg er litt småredd nettopp fordi jeg kun har vært med han.

Småredd hva? Jeg skjønner ikke at det skal gi noe å være redd for, det burde heller gi deg en trygghet å vite at i gjennom ungdomstiden din da de fleste rotet rundt og var usikre holdt dere sammen og hadde det bra og var sikre..

Elsker han av hele mitt hjerte men samtidig så ser jeg bla venninner som er single som farter rundt' date=' "lever livet" og gjør ting som jeg ikke kan eller vil. [/quote']

Vel.. dersom dette ikke er noe du vil er jo saken grei - men dersom det er ting du føler du ikke kan gjøre men skulle gjerne gjort er jo saken litt anneledes da. I et livslangt forhold bør man kunne gjøre det man virkelig ønsker uten å tenke på at det kan jeg jo ikke fordi han ikke liker det osv..

Forsåvidt? Og i hvertfall??

Rart ordvalg syns jeg...

Det virker på meg som om dere kanskje ør snakke sammen om tankene du har rundt dette - men husk at bryllupsnerver er noe de fleste får når dagen nærmer seg.. De i seg selv er ikke nødvendigvis en grunn til å utsette bryllup..

Selv er jeg gift, har opplevd oppturer og nedturer i mitt ekteskap men livet har på det jevne vært helt flott.. Dager kommer og går og utgjør livet!!

Og når solen skinner slik som nå og badelivet med alle sine gleder varner en sulten sjel er det ekstra deilig å være to...

[Gjest gjest1]

Jeg ble sammen med mannen min da jeg var tjueen, og vi giftet oss da jeg var tjueseks, etter å ha bodd sammen i fem år. Merket ikke noe forskjell på tiden før og etter, og forholdet holdt så lenge det holdt, og det ville det gjort uansett. Det er egentlig ingen ting å grue seg for, men har du sånn tvil så fortell ham det da, og utsett det til du er sikker.

[Nordlys]

Å gifte seg er et stort valg å ta. Og skal man gjøre det bør man være sikker på at det er det rette. Jeg ville ventet til jeg var sikker. Og snakket med min kommende mann om usikkerheten rundt dette valget.

Men å gifte seg anbefales!

[Gjest Tex]

Å gifte seg anbefales, men jeg ville vært betenkt på å gifte meg i en alder av 22 dersom jeg bare hadde hatt en kjæreste i mitt liv......

[Nasseline]

Å gifte seg anbefales' date=' men jeg ville vært betenkt på å gifte meg i en alder av 22 dersom jeg bare hadde hatt en kjæreste i mitt liv......[/quote']

Jeg gjorde nettopp det... 1,5 år etter bryllupet var vi separert.

[Linselus]

Å gifte seg anbefales' date=' men jeg ville vært betenkt på å gifte meg i en alder av 22 dersom jeg bare hadde hatt en kjæreste i mitt liv......[/quote']

For å kverrulere litt:

Det er vel ikke _så_ mye bedre om du har hatt flere kjærester heller?

Klart at du da muligens vet mer om "hva du vil ha" og "hvordan det _kan_ føles", men samtidig er man fortsatt 22 og det begrenser seg vel litt hvor mange seriøse forhold man har hatt når man er 22?

JMO

[Gjest Anonymous]

Hvis det kan være til trøst, *piken*, så kan jeg fortelle deg at jeg selv er 30 år og like redd for å gifte meg som det du er. Har hatt et lengre seriøst forhold og har tenkt de samme tankene som dine.

Ønsker deg lykke til med valget ditt uansett- hør på magefølelsen din. Vi kan vel ikke forutsi alt som vil skje i fremtiden. Kanskje du ikke er usikker på mannen din, men på deg selv , at du lurer på alle du ikke har "prøvd" ut ennå?

Ëller kanskje det er like greit å hoppe i det?

[Gjest lilletroll]

Jeg giftet meg når jeg var 23......har ikke gått galt ennå.....

[Laban]

Jeg er så kjip at jeg syens 22 år er for ungt.

Men alt er jo individuelt, selvfølgelgi.

Når duy imidlertid føler som du gjør, ser jeg ingen grunn til å stresse med bryllup. Hvorfor ikke være forlovet en god stund, hvis dere uansett mener dere vil være sammen resten av livet?

Veldig, veldig enig.

[Lula]

!!! Siden man ikke har rukket å ha så mange seriøse forhold når man er 22, og nettopp derfor burde man kanskje vente litt???

Jeg sier ikke at ikke dette kan være mannen *piken* til slutt vil gifte deg med, men hva er det som haster slik?

I en alder av 22 år har man fortsatt mye liv å leve før man bør ta et så stort valg som å gifte seg. Og det handler ikke bare om andre menn.

Nei, vær kjærester noen år til. Er det meningen at det skal bli dere, så blir det nok slik til slutt.

Som jeg leser innleggene dine tenker du mye på om det er riktig å gifte seg nå. Det tyder på at du ikke er klar. Den dagen du er klar til å gifte deg, enten det er med din nåværende kjæreste eller en annen, så vil du ikke være i tvil nemlig ;-)

[Jens]

Har du disse tankene, i din unge alder syns jeg du bør vente.

[Linselus]

Antar de rullende øynene var ment for meg.

Det jeg ville fram til var vel bare at antallet kjærester er vel ikke det som avgjør om man bør gifte seg i en alder av 22. (personlig tror jeg neppe at jeg vil være særlig klar for å gifte meg når jeg blir 22, uavhengig av hvor mange man har vært sammen med).