Hvorfor hater/misliker du stemor?

[AnonymBruker]

Det var ikke et forsøk på sarkasme. Jeg lurte bare på om jeg hadde forstått deg. Og hvorfor er det flaut for meg?Anonymous poster hash: ce3fa...d5f

Du spør jo om jeg er sjalu...Hva baserer du det på?

Det er jeg ikke. Erfaring tilsier at det er stemor sin sjalusi som skaper konflikt.

Anonymous poster hash: 1197c...ff9

[AnonymBruker]

For å utdype:

Det er som regel "stemor" solstråler maktkampen med sin sjalusi.

Og en maktkamp mot en Mamma kan du aldri vinne, eller oppnå noe godt med.

Det er slett okke alltid sånn, men tror det er i overtall

Jeg har nå ihvertfall forklart egen situasjon. Problemer barna mine har er problemene mine.

Anonymous poster hash: 1197c...ff9

[AnonymBruker]

Som starter maktkampen ***

Anonymous poster hash: 1197c...ff9

[Kontormus]

Det har du helt sikkert rett i. Kjenner selv en del som har negative erfaringer med fars nye partner, både som mor og som barn. Likevel har jeg inntrykk av at stemorrollen ikke er den enkleste, når man hører, leser og ser hvor lite som skal til blant enkelte for at alt tolkes i verste mening og stemor blir den store, stygge ulven.

Det er ikke tvil hos meg, om at noen stemødre aldri kan leve opp til mors forventninger.

Anonymous poster hash: 245f0...025

Det kan nok den mest objektive også være helt enig i. Selv den mest suksessfulle stemor kan nok skrive under på at det ikke har vært uten forsakelser og oppoffringer. Man skal være nokså uselvisk for å bli vellykket som stemor.

[AnonymBruker]

Stemødre får en del pes på KG uansett hva det handler om.

Det jeg lurer på er hvorfor liker ikke du som mor, barnets stemor?

At far gikk fra mor til fordel for elskerinnen (stemor) eller at stemor nekter far å ha samvær med barna er en ting. Men jeg nekter å tro at disse (ekstreme) tilfellene gjelder alle.

Vær ærlig

Anonymous poster hash: ce3fa...d5f

Vi hadde et fredelig og udramatisk brudd. Ingen utroskap eller andre konflikter.

Etter 2 år fikk far en ny kjæreste og når det er fars uke så passer jeg svært nøye på da jeg ikke ønsker at mine barn lider under dårlig påvirkning fra en person som ikke er den skarpeste og dypeste.

Anonymous poster hash: 04b57...d2a

[FrkHumle]

Nå skal jeg faktisk svare med nick her. Og ja, dette blir laaangt Hvis jeg forteller kortere så tror jeg ingen skjønner hvor hardt jeg har prøvd å få det til.

Først storyen om meg og min eks: Jeg gikk fra han fordi han ikke behandlet meg bra. Etter vi fikk flyttet fra hverandre kunne vi samarbeide ganske greit, og vi holdt oss som venner. Jeg hadde null følelser igjen for han, og han kom også over meg med tid og stunder.

Etter tre år fra hverandre møter han hun som blir stemor, og forteller meg dette 20 minutter før han skal hente barnet til pappahelg. Hvor stemor skal være hele helgen. Han hadde tenkt å fortelle barnet dette under den kvarters lange bilturen nedover. Dette gjaldt da en femåring, som ikke hadde opplevd at hverken mor eller far hadde noen kjærester eller snakket om det noensinne. Jeg sa at jeg da måtte prøve å fortelle det, sånn at ungen rakk å tenke seg om i to minutter før hun møtte på ny dame.

Jeg kjente dama fra før, og fortalte barnet at pappa hadde fått seg kjæreste, hva hun het, at hun var mamma til et barn fra før, at hun skulle besøke dem denne helgen. Datteren min lurte på masse, alt fra alder, om hun var snill hvordan hun så ut etc. (Jeg gikk på facebook og viste bilder og forklarte det beste jeg kunne.)

Helga gikk over, datteren min ville ikke snakke særlig om det. Stemor la meg til på facebook og skrev hyggelig melding til meg, som jeg svarte like hyggelig på. Tenkte at det her kom til å gå bra, selv med den brå starten.

Fire uker senere flytter stemor direkte inn fra sin eks til min datters far, med sitt barn også. Uten å fortelle min datter det, kom hun dit plutselig på sommerferie og det hadde flyttet inn to til. Tre måneder senere får jeg høre "på bygda" at stemor er fire måneder på vei. Min datter visste heller ingenting om dette. Jeg maste i to uker før far orket å fortelle datteren min det. Jeg prøvde å snakke positivt om det, og snakket om hvor heldig babyen var som fikk en sånn storesøster.

Jeg kjente jo også stemor fra før, og vi hadde kattunger på den tiden, så jeg sa at hun måtte bare ta med sitt barn på besøk en dag hvis hennes barn ville se kattungene som min datter sikkert snakket mye om. Jeg fikk aldri svar på den meldingen, annet enn at hun slettet meg fra facebook.

Det nye barnet ble født, og min datter gledet seg stort over å bli storesøster. Inviterte hele familien på bursdag (hadde alltid feiret sammen, både min side, eksen og eksens side). Far informerte om at de ikke kunne komme på bursdag den dagen, men dagen etter. Min datter gledet seg ekstremt, dekket på dagen før og skulle endelig vise stemor og søsken hvor hun bodde. Dagen kommer, og kun far dukker opp. Gråtende seksåring to kvelder etter, som lurer på hvorfor stemor ikke vil komme på bursdagen hennes.

Første skoledag kommer, far kan ikke delta fordi bilen skal på verksted (!). Kun meg, som vanlig på slike ting. Skoleavslutning til jul, jeg spurte pent om ikke far og stemor ville bli med, det ville de overraskende nok, men kun hvis jeg ikke ble med. (Stemor var sjalu og så på meg som en konkurrent ifølge far, og det måtte jeg ha respekt for...) Jeg valgte da å ikke dra, siden min datter var så overlykkelig over at far endelig ville bli med.

Sånn har det vært hele veien. Senest nå sier min datter at hun ikke kjenner stemor siden de ikke snakker sammen. Har prøvd å kontakte stemor innimellom, feks kalendergaver etc, men jeg får ingen respons. Stemor er veldig hyggelig mot meg når hun er nødt til å snakke med meg, men ikke mot barnet. Sier ingenting, såvidt hei. (Feks. de gangene barnet skal sitte på med stemor til pappahelg fordi hun kjører forbi.)

Kommer ikke og sier hadet da barnet skal dra, eller lignende. Jeg har sluttet å snakke positivt om stemor nå, for jeg vil ikke la min datter tro at jeg overser hennes følelser. Jeg er så nøytral som jeg klarer, men det er vondt å se noen som så desperat ønsker oppmerksomhet som ikke får det. At noen klarer å overse et barn i over fire år, det forstår jeg ikke.

Heldigvis forguder datteren min søsknene sine. Det synes jeg er fantastisk, at hun klarer å skille mellom det. Stemor bare "eksisterer ikke". Men det er hennes egen skyld. Trist og uforståelig at et voksent menneske kan gjøre dette mot et barn.

[AnonymBruker]

Nå skal jeg faktisk svare med nick her. Og ja, dette blir laaangt Hvis jeg forteller kortere så tror jeg ingen skjønner hvor hardt jeg har prøvd å få det til.

Først storyen om meg og min eks: Jeg gikk fra han fordi han ikke behandlet meg bra. Etter vi fikk flyttet fra hverandre kunne vi samarbeide ganske greit, og vi holdt oss som venner. Jeg hadde null følelser igjen for han, og han kom også over meg med tid og stunder.

Etter tre år fra hverandre møter han hun som blir stemor, og forteller meg dette 20 minutter før han skal hente barnet til pappahelg. Hvor stemor skal være hele helgen. Han hadde tenkt å fortelle barnet dette under den kvarters lange bilturen nedover. Dette gjaldt da en femåring, som ikke hadde opplevd at hverken mor eller far hadde noen kjærester eller snakket om det noensinne. Jeg sa at jeg da måtte prøve å fortelle det, sånn at ungen rakk å tenke seg om i to minutter før hun møtte på ny dame.

Jeg kjente dama fra før, og fortalte barnet at pappa hadde fått seg kjæreste, hva hun het, at hun var mamma til et barn fra før, at hun skulle besøke dem denne helgen. Datteren min lurte på masse, alt fra alder, om hun var snill hvordan hun så ut etc. (Jeg gikk på facebook og viste bilder og forklarte det beste jeg kunne.)

Helga gikk over, datteren min ville ikke snakke særlig om det. Stemor la meg til på facebook og skrev hyggelig melding til meg, som jeg svarte like hyggelig på. Tenkte at det her kom til å gå bra, selv med den brå starten.

Fire uker senere flytter stemor direkte inn fra sin eks til min datters far, med sitt barn også. Uten å fortelle min datter det, kom hun dit plutselig på sommerferie og det hadde flyttet inn to til. Tre måneder senere får jeg høre "på bygda" at stemor er fire måneder på vei. Min datter visste heller ingenting om dette. Jeg maste i to uker før far orket å fortelle datteren min det. Jeg prøvde å snakke positivt om det, og snakket om hvor heldig babyen var som fikk en sånn storesøster.

Jeg kjente jo også stemor fra før, og vi hadde kattunger på den tiden, så jeg sa at hun måtte bare ta med sitt barn på besøk en dag hvis hennes barn ville se kattungene som min datter sikkert snakket mye om. Jeg fikk aldri svar på den meldingen, annet enn at hun slettet meg fra facebook.

Det nye barnet ble født, og min datter gledet seg stort over å bli storesøster. Inviterte hele familien på bursdag (hadde alltid feiret sammen, både min side, eksen og eksens side). Far informerte om at de ikke kunne komme på bursdag den dagen, men dagen etter. Min datter gledet seg ekstremt, dekket på dagen før og skulle endelig vise stemor og søsken hvor hun bodde. Dagen kommer, og kun far dukker opp. Gråtende seksåring to kvelder etter, som lurer på hvorfor stemor ikke vil komme på bursdagen hennes.

Første skoledag kommer, far kan ikke delta fordi bilen skal på verksted (!). Kun meg, som vanlig på slike ting. Skoleavslutning til jul, jeg spurte pent om ikke far og stemor ville bli med, det ville de overraskende nok, men kun hvis jeg ikke ble med. (Stemor var sjalu og så på meg som en konkurrent ifølge far, og det måtte jeg ha respekt for...) Jeg valgte da å ikke dra, siden min datter var så overlykkelig over at far endelig ville bli med.

Sånn har det vært hele veien. Senest nå sier min datter at hun ikke kjenner stemor siden de ikke snakker sammen. Har prøvd å kontakte stemor innimellom, feks kalendergaver etc, men jeg får ingen respons. Stemor er veldig hyggelig mot meg når hun er nødt til å snakke med meg, men ikke mot barnet. Sier ingenting, såvidt hei. (Feks. de gangene barnet skal sitte på med stemor til pappahelg fordi hun kjører forbi.)

Kommer ikke og sier hadet da barnet skal dra, eller lignende. Jeg har sluttet å snakke positivt om stemor nå, for jeg vil ikke la min datter tro at jeg overser hennes følelser. Jeg er så nøytral som jeg klarer, men det er vondt å se noen som så desperat ønsker oppmerksomhet som ikke får det. At noen klarer å overse et barn i over fire år, det forstår jeg ikke.

Heldigvis forguder datteren min søsknene sine. Det synes jeg er fantastisk, at hun klarer å skille mellom det. Stemor bare "eksisterer ikke". Men det er hennes egen skyld. Trist og uforståelig at et voksent menneske kan gjøre dette mot et barn.

Sitter med tårer i øynene etter å ha lest din historie. Du høres jo ut til å være en drømmemor for en "stemor". Men dessverre var det en sjalu stemor som ble fars kjæreste. Jeg er selv stemor, og har fint forhold til mor. Så jeg vet det er mange gode mødre der ute, og ikke bare bitre og sjalu, men det finnes også gode stemødre der ute.

Anonymous poster hash: 1897c...3ae

[AnonymBruker]

Hun manipulerer faren min, kontrollerer han, griner når hun ikke får fine nok gaver/mange nok (han kjøper henne dyre smykker etc.), utakknemlig, materialistisk... ja, tidenes gold digger. Før faren min hadde hun såvidt nok penger til å leve. Kunne fortsatt i det uendelige men vil ikke bli gjenkjent, er en ganske spesiell sak det der

Faren min har selv sagt at hun ikke er noe godt menneske flere ganger, men han gjør ikke noe med det så hele den greia er bare frustrerende

Anonymous poster hash: 8ec31...bc7

[calmara]

Nå skal jeg faktisk svare med nick her. Og ja, dette blir laaangt Hvis jeg forteller kortere så tror jeg ingen skjønner hvor hardt jeg har prøvd å få det til.

Først storyen om meg og min eks: Jeg gikk fra han fordi han ikke behandlet meg bra. Etter vi fikk flyttet fra hverandre kunne vi samarbeide ganske greit, og vi holdt oss som venner. Jeg hadde null følelser igjen for han, og han kom også over meg med tid og stunder.

Etter tre år fra hverandre møter han hun som blir stemor, og forteller meg dette 20 minutter før han skal hente barnet til pappahelg. Hvor stemor skal være hele helgen. Han hadde tenkt å fortelle barnet dette under den kvarters lange bilturen nedover. Dette gjaldt da en femåring, som ikke hadde opplevd at hverken mor eller far hadde noen kjærester eller snakket om det noensinne. Jeg sa at jeg da måtte prøve å fortelle det, sånn at ungen rakk å tenke seg om i to minutter før hun møtte på ny dame.

Jeg kjente dama fra før, og fortalte barnet at pappa hadde fått seg kjæreste, hva hun het, at hun var mamma til et barn fra før, at hun skulle besøke dem denne helgen. Datteren min lurte på masse, alt fra alder, om hun var snill hvordan hun så ut etc. (Jeg gikk på facebook og viste bilder og forklarte det beste jeg kunne.)

Helga gikk over, datteren min ville ikke snakke særlig om det. Stemor la meg til på facebook og skrev hyggelig melding til meg, som jeg svarte like hyggelig på. Tenkte at det her kom til å gå bra, selv med den brå starten.

Fire uker senere flytter stemor direkte inn fra sin eks til min datters far, med sitt barn også. Uten å fortelle min datter det, kom hun dit plutselig på sommerferie og det hadde flyttet inn to til. Tre måneder senere får jeg høre "på bygda" at stemor er fire måneder på vei. Min datter visste heller ingenting om dette. Jeg maste i to uker før far orket å fortelle datteren min det. Jeg prøvde å snakke positivt om det, og snakket om hvor heldig babyen var som fikk en sånn storesøster.

Jeg kjente jo også stemor fra før, og vi hadde kattunger på den tiden, så jeg sa at hun måtte bare ta med sitt barn på besøk en dag hvis hennes barn ville se kattungene som min datter sikkert snakket mye om. Jeg fikk aldri svar på den meldingen, annet enn at hun slettet meg fra facebook.

Det nye barnet ble født, og min datter gledet seg stort over å bli storesøster. Inviterte hele familien på bursdag (hadde alltid feiret sammen, både min side, eksen og eksens side). Far informerte om at de ikke kunne komme på bursdag den dagen, men dagen etter. Min datter gledet seg ekstremt, dekket på dagen før og skulle endelig vise stemor og søsken hvor hun bodde. Dagen kommer, og kun far dukker opp. Gråtende seksåring to kvelder etter, som lurer på hvorfor stemor ikke vil komme på bursdagen hennes.

Første skoledag kommer, far kan ikke delta fordi bilen skal på verksted (!). Kun meg, som vanlig på slike ting. Skoleavslutning til jul, jeg spurte pent om ikke far og stemor ville bli med, det ville de overraskende nok, men kun hvis jeg ikke ble med. (Stemor var sjalu og så på meg som en konkurrent ifølge far, og det måtte jeg ha respekt for...) Jeg valgte da å ikke dra, siden min datter var så overlykkelig over at far endelig ville bli med.

Sånn har det vært hele veien. Senest nå sier min datter at hun ikke kjenner stemor siden de ikke snakker sammen. Har prøvd å kontakte stemor innimellom, feks kalendergaver etc, men jeg får ingen respons. Stemor er veldig hyggelig mot meg når hun er nødt til å snakke med meg, men ikke mot barnet. Sier ingenting, såvidt hei. (Feks. de gangene barnet skal sitte på med stemor til pappahelg fordi hun kjører forbi.)

Kommer ikke og sier hadet da barnet skal dra, eller lignende. Jeg har sluttet å snakke positivt om stemor nå, for jeg vil ikke la min datter tro at jeg overser hennes følelser. Jeg er så nøytral som jeg klarer, men det er vondt å se noen som så desperat ønsker oppmerksomhet som ikke får det. At noen klarer å overse et barn i over fire år, det forstår jeg ikke.

Heldigvis forguder datteren min søsknene sine. Det synes jeg er fantastisk, at hun klarer å skille mellom det. Stemor bare "eksisterer ikke". Men det er hennes egen skyld. Trist og uforståelig at et voksent menneske kan gjøre dette mot et barn.

Det var hardt å lese, mye på grunn av at jeg selv har vært barnet i denne situasjonen. Jeg forguder småsøskene mine, og jeg har et greit forhold til min far, men jeg har alltid følt at han ikke bryr seg like mye om meg som den "nye familien", mamma er og forblir min klippe. Ikke noe gøy, men så lenge man har en mor som er der uansett vil det gå bra. Du høres ut som en fantastisk mamma!

[AnonymBruker]

Du spør jo om jeg er sjalu...Hva baserer du det på?

Det er jeg ikke. Erfaring tilsier at det er stemor sin sjalusi som skaper konflikt.Anonymous poster hash: 1197c...ff9

Jeg spurte om du misliker stemor fordi hun er sjalu på deg. Jeg ser virkelig ikke grunnen til å mislike en person på grunn av det. Da ville jeg heller tenkt synd for henne. Og i og med at du mener eksen din er oppbrukt, så må det være noe mer bak som du ikke forteller. Men det er min mening.

Anonymous poster hash: ce3fa...d5f

[AnonymBruker]

Jeg spurte om du misliker stemor fordi hun er sjalu på deg. Jeg ser virkelig ikke grunnen til å mislike en person på grunn av det. Da ville jeg heller tenkt synd for henne. Og i og med at du mener eksen din er oppbrukt, så må det være noe mer bak som du ikke forteller. Men det er min mening.Anonymous poster hash: ce3fa...d5f

Les der første innlegget mitt, så vil du se at jeg (fortsatt) ikke er sjalu. Det var aldri tema for meg.

Hennes sjalusi, derimot, rammet hardt! Og det vil enhver ha mislikt henne for.

Eksempelvis hele familien til barnet...

Anonymous poster hash: 1197c...ff9

[AnonymBruker]

Jeg spurte om du misliker stemor fordi hun er sjalu på deg. Jeg ser virkelig ikke grunnen til å mislike en person på grunn av det. Da ville jeg heller tenkt synd for henne. Og i og med at du mener eksen din er oppbrukt, så må det være noe mer bak som du ikke forteller. Men det er min mening.Anonymous poster hash: ce3fa...d5f

Hva mer mener du jeg bør fortelle, liksom???

Hun mobbet barnet mitt. Ekskluderte han, Stirret, avbrøt, skrek.... Hva er det å like....Eller være sjalu på...

Anonymous poster hash: 1197c...ff9

[AnonymBruker]

Nå skal jeg faktisk svare med nick her. Og ja, dette blir laaangt Hvis jeg forteller kortere så tror jeg ingen skjønner hvor hardt jeg har prøvd å få det til.

Først storyen om meg og min eks: Jeg gikk fra han fordi han ikke behandlet meg bra. Etter vi fikk flyttet fra hverandre kunne vi samarbeide ganske greit, og vi holdt oss som venner. Jeg hadde null følelser igjen for han, og han kom også over meg med tid og stunder.

Etter tre år fra hverandre møter han hun som blir stemor, og forteller meg dette 20 minutter før han skal hente barnet til pappahelg. Hvor stemor skal være hele helgen. Han hadde tenkt å fortelle barnet dette under den kvarters lange bilturen nedover. Dette gjaldt da en femåring, som ikke hadde opplevd at hverken mor eller far hadde noen kjærester eller snakket om det noensinne. Jeg sa at jeg da måtte prøve å fortelle det, sånn at ungen rakk å tenke seg om i to minutter før hun møtte på ny dame.

Jeg kjente dama fra før, og fortalte barnet at pappa hadde fått seg kjæreste, hva hun het, at hun var mamma til et barn fra før, at hun skulle besøke dem denne helgen. Datteren min lurte på masse, alt fra alder, om hun var snill hvordan hun så ut etc. (Jeg gikk på facebook og viste bilder og forklarte det beste jeg kunne.)

Helga gikk over, datteren min ville ikke snakke særlig om det. Stemor la meg til på facebook og skrev hyggelig melding til meg, som jeg svarte like hyggelig på. Tenkte at det her kom til å gå bra, selv med den brå starten.

Fire uker senere flytter stemor direkte inn fra sin eks til min datters far, med sitt barn også. Uten å fortelle min datter det, kom hun dit plutselig på sommerferie og det hadde flyttet inn to til. Tre måneder senere får jeg høre "på bygda" at stemor er fire måneder på vei. Min datter visste heller ingenting om dette. Jeg maste i to uker før far orket å fortelle datteren min det. Jeg prøvde å snakke positivt om det, og snakket om hvor heldig babyen var som fikk en sånn storesøster.

Jeg kjente jo også stemor fra før, og vi hadde kattunger på den tiden, så jeg sa at hun måtte bare ta med sitt barn på besøk en dag hvis hennes barn ville se kattungene som min datter sikkert snakket mye om. Jeg fikk aldri svar på den meldingen, annet enn at hun slettet meg fra facebook.

Det nye barnet ble født, og min datter gledet seg stort over å bli storesøster. Inviterte hele familien på bursdag (hadde alltid feiret sammen, både min side, eksen og eksens side). Far informerte om at de ikke kunne komme på bursdag den dagen, men dagen etter. Min datter gledet seg ekstremt, dekket på dagen før og skulle endelig vise stemor og søsken hvor hun bodde. Dagen kommer, og kun far dukker opp. Gråtende seksåring to kvelder etter, som lurer på hvorfor stemor ikke vil komme på bursdagen hennes.

Første skoledag kommer, far kan ikke delta fordi bilen skal på verksted (!). Kun meg, som vanlig på slike ting. Skoleavslutning til jul, jeg spurte pent om ikke far og stemor ville bli med, det ville de overraskende nok, men kun hvis jeg ikke ble med. (Stemor var sjalu og så på meg som en konkurrent ifølge far, og det måtte jeg ha respekt for...) Jeg valgte da å ikke dra, siden min datter var så overlykkelig over at far endelig ville bli med.

Sånn har det vært hele veien. Senest nå sier min datter at hun ikke kjenner stemor siden de ikke snakker sammen. Har prøvd å kontakte stemor innimellom, feks kalendergaver etc, men jeg får ingen respons. Stemor er veldig hyggelig mot meg når hun er nødt til å snakke med meg, men ikke mot barnet. Sier ingenting, såvidt hei. (Feks. de gangene barnet skal sitte på med stemor til pappahelg fordi hun kjører forbi.)

Kommer ikke og sier hadet da barnet skal dra, eller lignende. Jeg har sluttet å snakke positivt om stemor nå, for jeg vil ikke la min datter tro at jeg overser hennes følelser. Jeg er så nøytral som jeg klarer, men det er vondt å se noen som så desperat ønsker oppmerksomhet som ikke får det. At noen klarer å overse et barn i over fire år, det forstår jeg ikke.

Heldigvis forguder datteren min søsknene sine. Det synes jeg er fantastisk, at hun klarer å skille mellom det. Stemor bare "eksisterer ikke". Men det er hennes egen skyld. Trist og uforståelig at et voksent menneske kan gjøre dette mot et barn.

Trist å lese! Men så stort av deg at du gidder å oppføre deg fint, selv om det er for barnets del. Du må være en supermamma. Synd du ikke fikk en bedre stemor til ditt barn.

Nesten sånn er det hos oss også, bare at det er mor som ikke kan oppføre seg. Og hva kan man gjøre med det som stemor? Ingenting.

Anonymous poster hash: ce3fa...d5f

[AnonymBruker]

Hva mer mener du jeg bør fortelle, liksom???

Hun mobbet barnet mitt. Ekskluderte han, Stirret, avbrøt, skrek.... Hva er det å like....Eller være sjalu på...Anonymous poster hash: 1197c...ff9

Hvis du hadde skrevet det med en gang så hadde jeg forstått det.

Anonymous poster hash: ce3fa...d5f

[Rotemor]

Hovedproblemet med stemødre er kanskje at man som mor ikke får beskyttet barnet sitt der det er nødvendig?

[AnonymBruker]

Hvis du hadde skrevet det med en gang så hadde jeg forstått det. Anonymous poster hash: ce3fa...d5f

Jeg gjorde jo det!!!

Anonymous poster hash: 1197c...ff9

[AnonymBruker]

Jeg misliker min eks' dame fordi hun mobbet og ekskluderte barnet vårt.

Livet deres ble ikke rosa og barnet fikk lide....

Hun var sjalu og vårt barn fikk skylda for å være i veien for hennes lykke.

Far våknet heldigvis og selv om de er sammen, bor de ikke sammen, og hun ser ikke barnet vårt...Anonymous poster hash: 1197c...ff9

Her, kverulant!

Anonymous poster hash: 1197c...ff9

[FrkHumle]

Sitter med tårer i øynene etter å ha lest din historie. Du høres jo ut til å være en drømmemor for en "stemor". Men dessverre var det en sjalu stemor som ble fars kjæreste. Jeg er selv stemor, og har fint forhold til mor. Så jeg vet det er mange gode mødre der ute, og ikke bare bitre og sjalu, men det finnes også gode stemødre der ute.

Anonymous poster hash: 1897c...3ae

Takk for svar! Jeg skulle så ønske vi kunne hatt et bedre forhold. Husker jeg og eksen leste en artikkel i et eller annet blad et års tid etter vi hadde gått fra hverandre, om et skilt par hvor mor hjalp til som barnevakt for far og stemors nye barn. Vi var så enige om at det var flott. Siden det var så lang tid mellom bruddet og ny partner så trodde jeg også at dette skulle gå helt fint.

Det var hardt å lese, mye på grunn av at jeg selv har vært barnet i denne situasjonen. Jeg forguder småsøskene mine, og jeg har et greit forhold til min far, men jeg har alltid følt at han ikke bryr seg like mye om meg som den "nye familien", mamma er og forblir min klippe. Ikke noe gøy, men så lenge man har en mor som er der uansett vil det gå bra. Du høres ut som en fantastisk mamma!

Så trist å høre at du har opplevd dette. Jeg føler min datter stenger seg litt inne med det, stemor nevnes ikke i det hele tatt. Sist var ifm at hun hadde grått så ille en kveld, og da spurte jeg hvorfor hun ikke snakket med pappaen sin om det. Pappa var ikke hjemme sa hun, kun stemor, og hun turte ikke snakke med henne siden hun ikke kjente stemor. Det er så vondt å være vitne til, ikke kan jeg gjøre noe med det heller.

Hvordan er ditt forhold til far idag? Og hvordan var det uttad hos dere?

Her så ble det sendt ut julekort fra far og stemor, med barna der på bildet inkludert dyr, men ikke min datter. Hun stod ikke på lappen engang. På facebook florerer det av bilder av den lykkelige familien, på fire år finnes det ETT bilde hvor min datter er med.

Kun to bilder i huset er av datteren min, hun har selv etterlyst flere, så vi har prøvd å gi bilder i gaver.

For jeg bruker jo faktisk mange penger hvert år slik at datteren min kan kjøpe julegaver til far, stemor og søsken, bursdagsgaver og farsdagsgave også. Får ingenting tilbake, så det er min mor som hjelper henne med gaver til meg. (Penger til gaver får hun av meg, både til meg selv og til fars familie.)

Trist å lese! Men så stort av deg at du gidder å oppføre deg fint, selv om det er for barnets del. Du må være en supermamma. Synd du ikke fikk en bedre stemor til ditt barn.

Nesten sånn er det hos oss også, bare at det er mor som ikke kan oppføre seg. Og hva kan man gjøre med det som stemor? Ingenting.

Anonymous poster hash: ce3fa...d5f

Kan tro jeg har hatt lyst til mye rart innimellom Spesielt etter den bursdagen, det var jo det aller verste.

Det er jo mennene som burde tatt fatt både mor og stemor om samarbeidet ikke går bra, men mange er så tafatte og gjør ingenting. Hadde jeg hatt en kjæreste som ikke sa hei engang til barnet mitt så hadde jeg jo klikket i vinkel og kastet han rett ut av huset.

Hovedproblemet med stemødre er kanskje at man som mor ikke får beskyttet barnet sitt der det er nødvendig?

Jeg er litt usikker på hva du mener med den setningen. Men et annet problem er jo stemødre som ser mødrene i stebarna sine. Sånn som stemor til mitt barn. Ser ingen annen grunn til at hun skal oppføre seg slik mot barnet, annet enn at barnet minner om meg.

[Pysa]

Min eks har giftet seg med ei flott dame. Hun stiller opp for ungene mine, slik jeg også gjør for de to hun har laget med min eks.

Og jeg er sikker på at mange har det slik som jeg, men de har ikke behov for å skrike ut om det på kg. :-)

[Rotemor]

Takk for svar! Jeg skulle så ønske vi kunne hatt et bedre forhold. Husker jeg og eksen leste en artikkel i et eller annet blad et års tid etter vi hadde gått fra hverandre, om et skilt par hvor mor hjalp til som barnevakt for far og stemors nye barn. Vi var så enige om at det var flott. Siden det var så lang tid mellom bruddet og ny partner så trodde jeg også at dette skulle gå helt fint.

Så trist å høre at du har opplevd dette. Jeg føler min datter stenger seg litt inne med det, stemor nevnes ikke i det hele tatt. Sist var ifm at hun hadde grått så ille en kveld, og da spurte jeg hvorfor hun ikke snakket med pappaen sin om det. Pappa var ikke hjemme sa hun, kun stemor, og hun turte ikke snakke med henne siden hun ikke kjente stemor. Det er så vondt å være vitne til, ikke kan jeg gjøre noe med det heller.

Hvordan er ditt forhold til far idag? Og hvordan var det uttad hos dere?

Her så ble det sendt ut julekort fra far og stemor, med barna der på bildet inkludert dyr, men ikke min datter. Hun stod ikke på lappen engang. På facebook florerer det av bilder av den lykkelige familien, på fire år finnes det ETT bilde hvor min datter er med.

Kun to bilder i huset er av datteren min, hun har selv etterlyst flere, så vi har prøvd å gi bilder i gaver.

For jeg bruker jo faktisk mange penger hvert år slik at datteren min kan kjøpe julegaver til far, stemor og søsken, bursdagsgaver og farsdagsgave også. Får ingenting tilbake, så det er min mor som hjelper henne med gaver til meg. (Penger til gaver får hun av meg, både til meg selv og til fars familie.)

Kan tro jeg har hatt lyst til mye rart innimellom Spesielt etter den bursdagen, det var jo det aller verste.

Det er jo mennene som burde tatt fatt både mor og stemor om samarbeidet ikke går bra, men mange er så tafatte og gjør ingenting. Hadde jeg hatt en kjæreste som ikke sa hei engang til barnet mitt så hadde jeg jo klikket i vinkel og kastet han rett ut av huset.

Jeg er litt usikker på hva du mener med den setningen. Men et annet problem er jo stemødre som ser mødrene i stebarna sine. Sånn som stemor til mitt barn. Ser ingen annen grunn til at hun skal oppføre seg slik mot barnet, annet enn at barnet minner om meg.

Jeg var litt lite tydelig der ja:)

Mitt barn har lidd under sin stemor. Det var veldig vanskelig som mor å ikke helt vite hva som skjedde der hjemme.Barnet ville så gjerne ville bli akseptert der og forsvarte henne uten bedre viten.

Hvordan gripe inn uten å gjøre det verre feks. hvordan beskytte uten at barnet følte skyld etc etc.

Så det jeg mente var vel at vi mødre lider på vegne av våre barn og kan ikke kontrollere situasjonen. Stemor innebærer så mange faktorer.....

Det gikk nå bra til slutt her. Trist å lese om deg..