Hvorfor hater/misliker du stemor?

[Rotemor]

Altså: stemorskonflikter innebærer mange faktorer

[calmara]

Takk for svar! Jeg skulle så ønske vi kunne hatt et bedre forhold. Husker jeg og eksen leste en artikkel i et eller annet blad et års tid etter vi hadde gått fra hverandre, om et skilt par hvor mor hjalp til som barnevakt for far og stemors nye barn. Vi var så enige om at det var flott. Siden det var så lang tid mellom bruddet og ny partner så trodde jeg også at dette skulle gå helt fint.

Så trist å høre at du har opplevd dette. Jeg føler min datter stenger seg litt inne med det, stemor nevnes ikke i det hele tatt. Sist var ifm at hun hadde grått så ille en kveld, og da spurte jeg hvorfor hun ikke snakket med pappaen sin om det. Pappa var ikke hjemme sa hun, kun stemor, og hun turte ikke snakke med henne siden hun ikke kjente stemor. Det er så vondt å være vitne til, ikke kan jeg gjøre noe med det heller.

Hvordan er ditt forhold til far idag? Og hvordan var det uttad hos dere?

Her så ble det sendt ut julekort fra far og stemor, med barna der på bildet inkludert dyr, men ikke min datter. Hun stod ikke på lappen engang. På facebook florerer det av bilder av den lykkelige familien, på fire år finnes det ETT bilde hvor min datter er med.

Kun to bilder i huset er av datteren min, hun har selv etterlyst flere, så vi har prøvd å gi bilder i gaver.

For jeg bruker jo faktisk mange penger hvert år slik at datteren min kan kjøpe julegaver til far, stemor og søsken, bursdagsgaver og farsdagsgave også. Får ingenting tilbake, så det er min mor som hjelper henne med gaver til meg. (Penger til gaver får hun av meg, både til meg selv og til fars familie.)

Kan tro jeg har hatt lyst til mye rart innimellom Spesielt etter den bursdagen, det var jo det aller verste.

Det er jo mennene som burde tatt fatt både mor og stemor om samarbeidet ikke går bra, men mange er så tafatte og gjør ingenting. Hadde jeg hatt en kjæreste som ikke sa hei engang til barnet mitt så hadde jeg jo klikket i vinkel og kastet han rett ut av huset.

Jeg er litt usikker på hva du mener med den setningen. Men et annet problem er jo stemødre som ser mødrene i stebarna sine. Sånn som stemor til mitt barn. Ser ingen annen grunn til at hun skal oppføre seg slik mot barnet, annet enn at barnet minner om meg.

Jeg har alltid fortalt min mor om hva jeg følte, men kanskje ikke helt direkte. Etterhvert som jeg ble eldre har jeg sagt sannheten om hvordan jeg blir behandlet, hva jeg føler og hvor forbanna jeg er. Det har hjulpet veldig på. Har også fortalt alt dette til min far. Mitt forhold til min far er som sagt greit, føler han ser over problemene og ikke tar de til seg i det hele tatt. Han kjenner ikke meg og det har jeg sagt til ham. Han tok seg ikke tid til å bli kjent heller, det er de voksnes ansvar når man er barn i en slik sitasjon.

Utad så vel alt flott og fint ut, men jeg vet at familie har sett at det ikke var det, noe jeg også har fortalt dem selv i ettertid. Det er vondt å tenke på hvordan alt kunne blitt gjort anderledes og at det egentlig ikke skulle så mye til. Jeg kommer nok alltid til å være bitter, dessverre, men jeg har vel egentlig bestemt meg for å la alt være som det er fordi jeg har prøvd å fikse det /fortelle min side av saken og det blir bare oversett og snakket bort. Du vet, noen har alltid rett!

Det er vel også bare et par bilder av meg i huset der også, ikke har jeg gitt noen heller, men ei heller har det blitt etterspurt. Sårt, føles ikke som hjemme. Jeg vet dog at pappa har et bilde av oss på nattbordet sitt, et bilde som jeg tok i ramme den gang skilsmissen var et faktum og han flyttet ut.

Jeg håper inderlig at ikke din datter må oppleve dette. Snakk med far og fortell situasjonen Det går an å prøve. Ikke minst, snakk med din datter og prøv å få henne til å åpne seg, det hjelper for henne. Og det viktigste er at hun har en mamma som deg i livet sitt