Ingen stemødre her?

[Gjest SannaBC]

Det er godt å høre! Gratulerer forresten!!

Jeg tror alt hadde gått lettere om vi var gift,

for da er jeg ikke bare en kjæreste og stemor,

da har vi mer..

Kos deg på bryllupsdagen!

Drømmer om at han frir....

[Gjest SannaBC]

jeg prøver å tenke positivt og involvere meg

uansett hvor vanskelig og vondt det er kommer jeg aldri gjort det slutt med typen min.

Han er alt for meg. Jeg får heller prøve å takle at han har en sønn, men syns ikke det er lett..... men ikke noe

å gjøre med det.

Jeg er 28.

[Gjest SannaBC]

Jeg er 28.

Hvor gamle er dere andre her?

[Nasseline]

Det virker som du og kjæresten din tregner å snakke om dette. Hvordan vil dere ha det? Du må fortelle ham rett ut hva du føler. Husk at sønnen hans bare er et barn. Han skal ikke straffes for at hans mor er din kjærestes ex.

Og tro meg: et bryllup vil IKKE løse problemene!

Hvis dere ikke kan snakke sammen så ta dere en tur på familievernkontoret. Der er de flinke, dessuten er det gratis. I tillegg er det kanskje greit å snakke med en person som kan se det hele fra et annet perspektiv?

[Catia]

Nei vi har snakket endel om ting ang stesønn før.,

ble endel krangling.

Gjør mitt beste og holder ut.

Setter på et smil når det er tungt.

Går ofte bra, men andre ganger er det vanskelig....

bare sånn det er..

Har tenkt på rådgivning, men vet ikke, det blir sikkert stress.

[Catia]

Jeg VAR SannaBC, men byttet til Catia

[:-) anna]

Men ærlig talt, nå syntes jeg SannaBC fikk litt ufortjent mye pepper her. Det ER ikke nødvendigvis en dans på roser å være stemor. Og det ER ikke alle følelser som er rasjonelle. Hadde det bare vært å velge bort de vanskelige følelsene så hadde det jo ikke vært et problem.

Jeg er stemor selv og har vært det i ni år. I starten syntes jeg det var vondt å tenke på at mannen min hadde gått gjennom både svangerskap og fødsel med en annen. Fordi det var noe jeg skulle ønske vi kunne oppleve sammen for første gang. Jeg opplevde det også som vanskelig at han hadde vært så etablert med noen før meg. Det tok en stund før jeg og det vi hadde sammen ble oppfattet som like seriøst som det han hadde hatt med eksen. Og det var ikke særlig hyggelig.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg syntes det var godt når jeg ble den kjæresten mannen min hadde vært lengst sammen med. Den han giftet seg med og kjøpte hus sammen med og fikk en ordentelig familie med. (Og da mener jeg naturligvis inkludert stesønnen min)

[Catia]

Akkuratt sånn tenker jeg, som du tenkte før...

Det er ikke meningen å bli så sint eller sur på noen her, men jeg blir bare lei meg når jeg sliter og ingen tar meg på alvor.

Uansett, jeg har det akkuratt som du har tenkt.

Jeg vil selfølgelig ikke tenke sånn, for det sårer

meg og typen min. Men det er bare ikke så lett.

Jeg skulle ønske jeg hadde et kjempegodt forhold til stesønnen min! Jeg har et bra forhold, men pga jeg sliter litt er det ikke lett å være 100% stemor....

Hvordan var det da dere fikk unge?

Og behandler han barna likt?

[Catia]

[Gjest Anonymous]

er stemor jeg også, til 2 nydelie jenter. har en sønn fra før åsså.

men, d e skjeldent vi har jentan, sia mora dæmmes ikke kan førdra mæ..

så d e ikke lætt, men når vi først har dæm så e d litt trist å gi slipp på dæm igjen..

hadde samme tankan som dæ da æ vart sammen me forloveden min, liksom "han har vært ilag me ho å fått unga me ho....æsj! at han klarte.."

men han va jo gla i ho da, så kan liksom ikke gjøre mye.

va redd første gang æ møtte jentan hannes, men d gikk over etter 1 dag eller 2..

da kom faktisk elstedattra hannes(ho e 3) å satt i fanget mitt å sku ha kos. DA vart æ rørt da... :-)

men må sei at æ trur ikke et bryllup vil forbedre situasjonen din sånn som du håpe. annbefale familierådgiver æ åsså.. dæm e supre.

så æ slænge mæ me på dine meininge.. d e ikke lætt bestandi, men d blir nok bedre.

(æ e foresten snart 21 år)

[Gjest Anonymous]

har vært stemor endel år og ALDRI mer :evil: :evil: :evil: :evil:

[Gjest Anonymous]

Jeg var vel på en måte det for et par år siden. Håper jeg slipper det samme om igjen. Det ble nemlig full kræsj...

Det var to jenter på 5 og 7 år. Selv hadde jeg en sønn på 7 år.. Disse jentene hadde en litt spesiell eller mangelfull oppdragelse fra foreldrenes side. Selv har jeg alltid vært passe streng med min, men aldri urimelig streng (i mine øyne) Jeg mener at det gale barn gjør skal det være konsekvenser for, spesiellt om man har sagt fra på forhånd at sånn gjør man ikke. Snur man tallerkenen med masse smuler på på hodet så skal man plukke det opp, tar man penger i lommeboka til andre så kan det passe å sitte på en stol og se på de andre en stund. Eller måttet sitte på trappa mens de andre leker ute. Hvordan skal barn ellers lære? I hvertfall så ble det full kræsj hos oss når barna hans ikke skulle straffes eller irettesettes for det gale dem gjorde. Mens min sønn ble det. Jeg kunne jo ikke gi han friere tøyler fordi jentene var der heller. Jentene fikk gjøre akurat som dem ville i min leilighet, i min bil.. At dem satt og sparka i bilsetet med sølete støvler fordi dem var uenige i hva jeg sa, det gjorde ikke noe. Til slutt fikk jeg nok og ba han flytte... jeg orket ikke mere...

[Catia]

jeg har ikke råd å gå til familierådgiver

vil heller ikke begynne å vise tegn til typen min at jeg sliter.

det går ganske greitt, men det er normalt at stemødre

har det litt opp og ned..

jeg tror å gifte seg hjelper. for det er akkuratt det jeg savner, å ha MER me typen min, ikke bare være stemor stemor stemor

Men det er nok lettere for deg, siden du har et barn, at du forstår bedre hvordan det er å ha barn. jeg har ingen.

[Catia]

hvorfor det? hvorfor aldri mer?

ok, jeg sliter iblant men eeeeeelsker typen min

over alt. vil ikke ha noen andre!!

[Nasseline]

Familierådgivning er GRATIS. Hvem har ikke råd til det?

Det burde du seriøst tenke på, i hvertfall for ungen sin del. Det høres ut som du er sjalu på denne treåringen...??

Hvis du gifter deg med kjæresten, forandrer det jo ingenting. Du får han jo like mye som før.

[Catia]

det forandrer seg ved at jeg er kona hans..

ikke bare kjæresten.

føler meg ikke så viktig når jeg bare er kjæresten

er ikke sjalu på tre åringen, men syns ting er vanskelig iblant. blir nok bedre. har gått bedre siden vi ble sammen

[Gjest Qlio]

Qlio og :-)anna er også stemødre' date=' av beste sort faktisk [/quote']

TAKK, Tex! :oops:

Det å være stemor er til tider veldig vanskelig, særlig når man får ett felles barn syntes jeg. Veldig mye sirkus når stedatter er her, ikke sirkus når det bare er oss tre til daglig. Ida skal ikke få oppleve det som ett problem når hun blir større, jeg vet bare ikke helt hvordan vi skal få det til enda.....

Men så kommer det dager, hvor stebarna forteller deg hvor glad dem er i deg og da driter du i ekser!

[kimmi]

Det å være stemor er til tider veldig vanskelig, særlig når man får ett felles barn syntes jeg. Veldig mye sirkus når stedatter er her, ikke sirkus når det bare er oss tre til daglig. Ida skal ikke få oppleve det som ett problem når hun blir større, jeg vet bare ikke helt hvordan vi skal få det til enda.....

Men så kommer det dager, hvor stebarna forteller deg hvor glad dem er i deg og da driter du i ekser!

[Gjest Anonymous]

Jeg gjentar mer selv jeg: klart det er roligere med færre barn/personer tilstede, det forstår da alle. Men nå er det nå engang slik at dere har enten barn fra før, stebarn eller valgt å få felles barn også. Da må dere regne med at det blir mer leven når stebarna kommer, uten å syte over dette.

[kimmi]

men kjære gjest, det forstår vi jo alle. det er ikke der saken ligger (for meg da). det er at jeg vil ikke leve mitt liv etter hva hans x tenker og ordner (rundt samvær). jeg mener jo selvsagt ikke at det skal gå utover det samværet som er!!!! provoserer du med vilje? du er god på det!