Er det vanlig at foreldre aldri tar kontakt?

[AnonymBruker]

Mine foreldre ringer så og si aldri lenger etter jeg kuttet fasttelefonen. Det er umulig å overbevise dem om at det ikke koster skjorta lenger å ringe en mobil

Anonymous poster hash: cc80c...7db

[guttemann]

Noen foreldre er redd for å mase. Jeg begynte å si til mine at de bare må ta kontakt for det er jo hyggelig å snakkes, men jeg tenker ikke på å ringe. Er dårlig på å ta initiativ til kontakt, ikke bare med mine foreldre. Men de tenkte at jeg tok kontakt når jeg ville, og at de ikke skulle mase.

[AnonymBruker]

Hos meg var det lenge foreldrene som tok mest kontakt. Jo mer voksen jeg selv ble, jo mer familiekjær ble jeg, og så at for å få en skikkelig bra relasjon må jeg også gjøre litt mer enn jeg gjorde før.

Det er ikke gøy for noen å være den som alltid tar initiativ. Tar man aldri initiativ fremstår man litt uinteressert, selv om man som regel ikke er det.

Anonymous poster hash: 2e082...cda

[Gjest Mythic]

Mine foreldre ringer så og si aldri lenger etter jeg kuttet fasttelefonen. Det er umulig å overbevise dem om at det ikke koster skjorta lenger å ringe en mobil

Anonymous poster hash: cc80c...7db

Har du veldig gamle foreldre?

[Gjest Tamsi]

Det varierer fra familie til familie. Jeg snakker med mamma hver uke, mens typen nesten aldri hører fra noen av dem med mindre han tar kontakt. Usikker på om de vet hvor vi bor.

[AnonymBruker]

Hei alle!

Jeg har ligget syk hele uken og har derfor hatt masse tid til å tenke. Hvor normalt er det med foreldre som aldri tar kontakt? Jeg har et godt forhold til mine foreldre og vi ses i alle ferier. Allikevel kan det gå ukevis eller lengre mellom hver gang vi prates og da er det alltid jeg som ringer.

Er det vanlig at mann som mor ikke bryr seg om hvordan det går i det daglige hos sine barn? Nå er jeg i midten av 20 årene, men jeg merker jeg fortsatt blir litt trist at dette. Er jeg barnslig og sår?

Anonymous poster hash: 9a162...817

Jeg vet ikke hvor vanlig det er, men foreldrene til min mann tar aldri kontakt. Da mener jeg virkelig aldri.

Han sier han har sluttet å bry seg, men tror nok det er litt sårt at de ikke tar kontakt. Oppleves jo som at de ikke ønsker kontakt, verken med han, meg eller barnebarna.

Anonymous poster hash: d0c4e...464

[AnonymBruker]

Har et godt forhold til mamma og pappa men vi snakker ikke så ofte. Tror det er noen uker siden sist nå. Vi sender sms en gang iblant da Jeg er 28 år. For meg går det helt fint egentlig, jeg vet jo at jeg kan ringe dem når jeg vil.. Eksens mor ringte ham hver eneste dag, det hadde gjort meg gal haha.

Anonymous poster hash: bf3b8...f22

[AnonymBruker]

Når barna er voksne er det barna som bør ta kontakt, synes jeg.

Anonymous poster hash: ebd59...5e6

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt et nært forhold til mine foreldre, og i starten av 30-årene måtte jeg bo hjemme hos de på grunn av store helseproblemer. Da møtte jeg de og snakket med de hver eneste dag, og selv om vi aldri har hatt et åpent forhold, så har vi alltid vært veldig nære.

For noen år siden ble foreldrene mine skilt, og jeg flyttet noen hundre mil unna de begge, og ser de derfor svært skjeldent. Mamma ringer fortsatt minst en gang i uken, og jeg så henne tre par ganger i fjor, da hun var på besøk hos meg, og jeg var på besøk hos henne. Pappa derimot har jeg ikke sett på over ett år. Han virker ikke særlig interessert i å komme på besøk, og han ringer svært sjeldent. På det meste så har det godt et par måneder uten at jeg har hørt fra han.

Jeg synes dette er svært unormalt, til tross for at jeg nærmer meg 40, og skulle ønske at det ikke var sånn. Vet ikke hvor normalt det er, men i min familie så er dette veldig unormalt i all fall.

Anonymous poster hash: 3fad7...531

[Tarjaruby]

Når barna er voksne er det barna som bør ta kontakt, synes jeg.Anonymous poster hash: ebd59...5e6

Synes absolutt at både barn og foreldre skal ta kontakt,og ikke bare den ene parten!

[AnonymBruker]

Jeg snakker med mamma på tlf hver eller annenhver dag, det varierer hvem som ringer hvem.

Sånn har det alltid vært siden jeg flytta hjemmefra, så det er normalt for oss.

Anonymous poster hash: 2bbbe...e05

Men da har dere nok et veldig tett forhold. Jeg ville synes det var masete å skulle snakke med moren min så ofte. Vi snakkes to-tre ganger i måneden.

Anonymous poster hash: dc92b...42f

[Atea]

Når jeg var ung, typ atten år, ringte jeg hjem cirka en gang i uka fra en telefonkiosk. Nå er mine foreldre oppi årene (de fikk barn sent) og jeg ringer daglig for å høre hvordan det står til eller de ringer meg. Trenger ikke være lange samtaler. Jeg er mer elendig på å besøke de, og bruker å si på telefonen at de ikke trenger fortelle alt, hvis jeg likevel skal innom samme dag.

Til barna mine ringer jeg vel stort sett en gang i uka, men de har samboere og klarer seg fint. Jeg har sønner, og de er ikke akkurat spesielt interessert i smalltalk.

De ringer meg hvis det er noe konkret.

[Berit]

Dette tror jeg varierer veldig fra familie til familie. Jeg kan se for meg at foreldre vil gi sine voksne barn pusterom til tross for at de egentlig ønsker å ha tettere kontakt.

Anonymous poster hash: d3633...24b

Ja, det tror jeg mange foreldre tenker.

Si til dine foreldre neste gang de eller du ringer at du skulle ønske at de også ringte mer. At du setter stor pris på at de ringer deg. At det er koselig.

[AnonymBruker]

Mine foreldre ringer aldri , kun om det er bursdager eller noe å feire. Da får jeg en sms om å komme.

Jeg snakker selv mest med ungene på facebook, men ringer av og til.

Her i min familie er vi ikke så flinke å ta kontakt, men vi har det gøy når vi først møtes som i jul og bursdager. Vi bor alle i samme by

Anonymous poster hash: 12ceb...681

[AnonymBruker]

Moren og faren min er skillt. Har et helt normalt forhold med dem. Men de bryr seg lite. Hører fra mor kanskje en gang hver 4 uke og far ca hver 3 måned. Tar ikke særlig kontakt selv.

Anonymous poster hash: 4430a...f90

[DoomCake]

Jeg prater med Mamma 1-2 ganger i uken. Hver gang preiker vi i ihvertfall en liten time. Med Pappa blir det litt mer konkret, men jeg kunne aldri gått veldig lenge uten å høre stemmen hans heller. Jeg tenker vanligvis ikke over det, men jeg tror vi står hverandre svært nær. Samme gjelder min søster.

[strawberry]

Mamma kontakter meg noen dager i uken gjennom facebook, men om hun ikke hadde hatt facebook hadde hun nok sendt sms men da litt sjeldnere vil jeg tro. Når jeg er syk sender hun også meldinger like ofte, men siden jeg har samboer så vet hun at han tar godt vare på meg. Når jeg bodde på hybel alene og var syk, tok hun derimot kontakt mye oftere.

Pappa derimot kan såvidt å bruke en mobiltelefon og han er ikke så veldig pratsom, så han ringer meg kanskje bare 1 gang i mnd dersom det er noe praktisk som f.eks bilen min eller lignende.