Lillebror er her, og familielivet er komplett!

[Weebs]

Gratulerer! 

Og det er helt lov å miste kontroll! Tipper det er ganske vanlig faktisk  

[malicious]

Gratulerer så mye! Du har vært flink 😍

[Shiver]

På 9.12.2016 den 12.01, Pentu skrev:

Gratulerer så mye! Tenk at han endelig er her! 

 

På 9.12.2016 den 12.32, Nautika skrev:

Gratulerer med lillebror! 

 

På 9.12.2016 den 12.42, Weebs skrev:

Gratulerer! 

Og det er helt lov å miste kontroll! Tipper det er ganske vanlig faktisk  

 

På 9.12.2016 den 22.34, malicious skrev:

Gratulerer så mye! Du har vært flink 😍

Tusen takk :D

.......

I dag er hjemreisedag! Endelig! Jeg trives ikke på barsel altså, jeg blir helt overnervøs. Føler hun jordmoren som har vært "min" denne helgen har satt spm tegn ved det meste jeg har sagt eller gjort. Samtidag har jeg vært mye alene her siden storesøster ble syk med feber torsdag, og mannen har måtte være hjemme med henne. Har vært veldig trist til tider, men jeg ble litt lettere til sinns i går ettermiddag.  

Jeg savner store-L veldig mye. Mini-L (navnet til lillebror starter på L det og. :p) og jeg har levd i vår egen lille boble disse dagene her, så nå gleder jeg meg til å klemme på jenta mi! Og grugleder meg til hverdagen, kjenner jeg.  

Jeg er skikkelig grums i halsen da, så håper ikke jeg blir dårlig! Denne barseltiden hittil har vært så rar. Under fødselen var jeg så bekymret for at jeg ikke skulle rekke å føde natt til fredag, og at mannen min måtte dratt for å være med storesøster da hun ikke kunne sendes i barnehagen, og barnevakten ikke kunne/ville prøve å være hjemme fra jobb. Nei... sitter igjen med blandede følelser av disse dagene her egentlig.  Til tross for alt så har jo alt gått veldig fint! Lillebror har det supert, virker frisk og fin og skikkelig god.  Formen min er stigende! Melken begynner å komme tror jeg. Jeg trodde jo at siden alt gikk så fort, at jeg skulle bli helt ødelagt nedentil. Som sagt har jeg ikke revnet, og jeg merker at jeg allerede har noe å knipe der! Med første var det ikke snakk om, jeg kunne prøve å knipe men ingenting skjedde, for å si det sånn. Nå merker jeg allerede at jeg kniper litt, så det lover bra! 

Jeg kan komme med fødselshistorien senere, litt for at jeg og skal huske den.  Var ikke noe hokus pokus da, men tok litt tid! Når jeg får litt avstand fra det at jeg mistet kontrollen, kan jeg nok egentlig si at det var en fin opplevelse denne gangen og.  Men det blir ingen flere barn! No way! 

[Shiver]

Feber og barseltid er ikke noe som hører sammen syns jeg. Hoster gjør jeg og! Feberen er vel mer eller mindre borte, men hostingen består. Altså, når man nettopp har født er det å hoste noe som står nederst på listen av det man har lyst til å gjøre! Jeg er bare SÅ takknemlig for at jeg ikke har måtte sy, jeg er sikker på at jeg hadde hostet opp alle stingene. Mannen er syk og. Dere kan vel tenke dere hvem som er mest dårlig av oss? Om jeg hører at hans siste time er kommet en gang til, vet jeg ikke hva jeg gjør... 

Lille baby er nydelig, og jeg nyter den tiden jeg har med han! Soving på natten er så som så, men jeg klarer meg overraskende godt på power naps. Om det ikke snur etterhvert kan det hende jeg kollapser helt, men foreløpig går det helt fint! Lille baby vil helst bare ligge å sove på en varm kropp, men det må ikke være mamma. Så i går ettermiddag fikk jeg konsentrert meg med å være med storesøster, mens pappa lå med baby på brystet. Det var veldig fint, jeg merker at hun er redd for at jeg plutselig skal bli borte igjen. Når de er så små, er det så vanskelig å forberede på det som skulle skje og. Hun er veldig søt med lillebroren sin, men vi må passe på så hun ikke er for hardhendt. Hun forstår ikke det enda heller! 

Barseltiden hittil er jo helt grei, bortsett fra sykdom... Akkurat det er skikkelig dritt. Jeg tenker mye på tiden etter fødsel og sånt, og hvor skuffet jeg egentlig er over diverse ting. Jeg har jo sagt hundre ganger også at jeg ikke ville ta med baby hjem til et bombet hus, og kvelden før riene startet var jeg så sliten at jeg ikke orket å rydde ordentlig. Jeg ser jo nå at jeg burde gjort det, for det var helt ille da jeg kom fra sykehuset. Og det ser helt ille ut fortsatt! Jeg har hatt lyst til å sette meg ned å grine flere ganger når jeg tenker på det, for jeg spurte faktisk om det kunne bli ryddet litt før jeg kom hjem. Men nei.... Så ja, jeg er dritskuffet! Nå som baby sover på pappa igjen, skal jeg sette i gang med å rydde her. Hadde det allerede vært ryddig her, kunne jeg sovet i stedet, men nei... Jeg er i grei form, så det går jo greit, men jeg skulle jo ønske at jeg kunne få litt mulighet til å bare være barselkvinne - slappe av, sove og kose meg med baby når storesøster er i barnehagen. 

 

[Kala]

Nå har jeg sniklest dagboka di, og gratulerer med lillebror!😊 mannen og jeg venter vår nr to nå. første er storesøster og lillebror kommer i månedsskiftet februar/mars.😊 jeg kjenner meg igjen i mye av tankene og følelsene du har hatt. håper mannen din tar seg sammen litt. det er lov å slå knyttneven i bordet og minne han på hva kroppen din har gått gjennom de siste månedene. kos deg med baby og søster😊

[Shiver]

Fødselshistorien min 

Skal prøve å holde det kort... 

Kl. 04.00 den 8 desember kjente jeg den første sammentrekningen. Mannen hadde stått opp for å dra på jobb, men jeg sa ingenting siden jeg ikke visste. Jeg døste av, og våknet igjen 04.30 av en ny. Og etter det kom det flere og flere mens jeg lå i senga. Det var aldri veldig vondt, men nok til at jeg virkelig trodde noe var i gang. Sa ifra til mannen som var på jobb så han kunne være forberedt på at han ble kalt hjem den dagen. Storesøster våknet etterhvert, og jeg stod opp med henne. Hun supersutrete og trøtt mens jeg hadde litt småvonde rier var ikke helt det store. Jeg syntes de tok seg litt opp og var på 40 - 50 sek hver 4-6 min, så ba til slutt mannen komme hjem. Han kom hjem, vi fant ut at storesøster hadde feber og ikke kunne leveres i barnehagen. Heldigvis kunne bestemor passe, så vi fikk dra inn på sykehuset. Vi hadde fått beskjed om at siden fødselen gikk ganske fort sist, så trengte vi ikke vente lenge med å dra inn om ting var i gang.l Jeg syntes det ble vondere, men jeg var hele tiden redd for at det bare var falsk alarm. Det var skrekken min! 

Vi kom inn på tun A på Ahus i 9 tiden (jeg var sikker på at jeg ikke kunne føde der pga litt for høy BMI før graviditet, men det var da der jeg fikk komme inn!). Fikk en jordmorstudent (er glad jeg ikke hadde lagd fødselsbrev hvor jeg ba om ingen studenter - det kunne blitt litt pinlig. Dessuten var hun veldig flink), og hun hørte mye på hjertelyd og sånt. Jeg hadde sammentrekninger, men de ble mer uregelmessige. Hun sjekket meg til slutt, og jeg var ikke helt moden og 2 cm. Skuffelsen var STOR! Men de ville fortsatt ikke sende meg hjem, så vi fikk bli. Gikk litt rundt på sykehuset i håp om at det skulle ta seg opp. Gikk tilbake til fødestuen, og det hadde dabbet HELT av. Igjen, stor skuffelse, og jeg sa ifra og ba i grunn om å få dra hjem. 

Før jeg skulle få dra hjem, måtte jeg ta CTG og sånt. Og tror du ikke riene startet igjen? Da ble jeg glad da! Hehe. De ble nokså regelmessige igjen, men ikke supervonde, men det var nok til at vi ble enige om at jeg skulle bli. Jeg ble sjekket igjen, fortsatt ikke kommet noe lenger, men riene hadde tatt seg opp igjen kun en time før så det var egentlig ikke så rart. 

Etterhvert ble det vaktbytte kl. 15.30, og fikk en ny hyggelig jordmor. Tok litt tid på riene, og de var ganske regelmessige. Vi gikk en ny tur rundt på sykehuset, og opp 5 etasjer med trapper (puh, slitsomt med rier) - alt for å kickstarte fødselen! Den latensfasen var skikkelig seig denne gangen, for å si det sånn. Den hoppet jeg glatt over sist! Denne gangen dabbet ikke riene av mens jeg gikk, og jeg øynet et håp. Ble etterhvert sjekket igjen, nå var jeg ti 3 cm og kunne tøyes, og ble da strippet. Altså - AU! Jordmor syntes jeg var tøff for jeg ga visst såvidt uttrykk for at det var vondt, haha. Men det var vondt altså, jeg viser det vel bare ikke så godt alltid. Så vi prøvde det, samtidig som jeg også skulle stimulere brystene for å få igang noen ordentlige rier. . De kom virkelig i gang nå! Etter det satt jeg et par timer på hoppeball, og riene ble bare vondere og vondere.  Fikk også modningnsakupunktur som også skulle være litt smertelindrende.Jeg husker ikke alt her, var litt sliten på dette tidpsunktet og det hadde rukket å bli kveld. Tror jeg ble sjekket en gang til før vaktskifte kl. 22.30, men det hadde ikke skjedd mye mer, annet enn at jeg hadde blitt litt mer moden. 

Så! Siste vaktbytte, fikk en ny jordmor som var helt grei. Hun sjekket meg 23.20 eller noe, og endelig - 5 cm og aktiv fødsel! Woho. Nå begynte riene å bli skikkelig vonde og! Jeg hadde lyst til å få lystgass snart fordi jeg spente kroppen helt ukontrollert ved hver rie, selv om jeg forsøkte så godt jeg kunne å puste meg gjennom de. Jeg klarte jo det, men så lenge jeg spant kroppen gjorde det nok litt vondere. Av en eller annen grunn trenerte jordmoren den lystgassen (har hørt om de som gjør det med epidural, men lystgass? Den var ny!), så jeg prøvde badekar først. Det hjalp jo litt da, men riene ble jo bare vondere og vondere. Mens jeg var i badekaret ba jeg også mannen min om å sove litt, for han måtte dra tidlig for å passe på storesøster siden hun ikke kunne leveres i barnehagen. Under hele fødselen var jeg kjemperedd for at det ikke ville skje om natten og at jeg måtte føde alene, det var absolutt ikke noe koselig og ikke noe jeg hadde lyst til å bekymre meg om. Men det ble da sånn. Jeg døste litt av mellom riene, men det begynte virkelig å bli satans vondt. Ble sjekket etterhvert og hadde 7 cm. Aner ikke klokkeslett. Fikk også to smertestillende tabletter. Aner ikke om de virket. Jeg måtte til slutt rope på mannen min, jeg hadde så vondt og trengte virkelig støtte! Jeg gikk til slutt opp av badekaret, og mannen min ba strengt om at jeg måtte få lystgass. Endelig! Klokken var 01.00, og jeg fikk endelig smertelindringen jeg visste fungerte for meg. 

Lystgass var morsomt  Holdt på å le meg ihjel en gang i mellom riene. Sa også på et tidspunkt at "dette er morsomt", og mannen min så på meg og bare "det her er morsomt?" og jeg bare "Nei, hahahahaha". Utrolig festlig. Samtidig så begynte riene å komme tettere og tettere og varte driiiiiitlenge. Jeg kunne ikke ha lystgass gjennom hele riene lenger, jeg ble bare sinnsykt dopa og sovnet nesten. Til slutt var det så virkelig, virkelig, virkelig vondt, og jeg hørte bare jordmor sa "nå tror jeg det begynner å presse her", og i neste sekund gikk vannet. I sekundet etter det begynte babyen å borre seg nedover. 

Og her... her mistet jeg kontrollen. Jeg lå på siden, og hadde nesten ikke lyst til å legge meg i en litt mer passende fødestilling så jeg kunne få ut ungen. Men ut måtte'n, og jeg måtte pent flytte på meg så jeg kunne presse. Pressetrangen var der umiddelbart, og etter en eller to press var hodet nesten ute. Jordmor gnålet om å få hånda mi så jeg kunne kjenne, mens mannen min gnålet om at jeg måtte puste og ville at jeg skulle bruke lystgass. Jeg hadde lyst til å klokke til begge to. Jeg lå der og vrei meg og sa om og om igjen om at jeg ikke klarte dette! Til slutt var visst hodet ute, og på neste rie var han født! Klokken 02.20 møtte vi vår lille, perfekte gutt som var hele 4 kg og 52 cm lang. Jeg måtte spørre til slutt hvordan det hadde gått der nede siden det gikk så fort, men heldigvis ikke noe revning denne gangen heller! 

Shit. Dette ble langt. En ting som jeg har reagert litt på i senere tid: Vi fikk ligge der og bare bli kjent med babyen og jeg ammet han. Men det tok fram til kl. 05.00 før noen i det hele tatt kom inn på rommet. Før dette hadde INGENTING blitt vasket opp, jeg hadde ikke fått på den sexy nettingtrusa med bleie, så jeg lå i senga som så ut som noen hadde blitt slaktet i. Der og da gikk det greit, men det er jo ikke noe koselig. Mannen min er nok litt lettere traumatisert etter både siste delen av fødselen og hvordan det så ut etterpå i senga. Kan forstå det, for å si det sånn. Ellers gikk jo alt bra, men jeg tror han virkelig har tatt seg nær av det at jeg mistet meg selv litt der. 

Men alt i alt gikk jo alt bra! Noen deler varte endel lenger enn sist, andre deler gikk MYE raskere! Men nå har vi en kjempefin gutt på 1 uke som spiser, sover og bæsjer på repeat hele døgnet rundt. Jeg kan faktisk legge han fra meg for å sove alene i et par timer, og det er virkelig deilig! Han er helt  nydelig  Morsfølelsen var ikke sånn supersterk i starten, selv om den aldri var helt fraværende. Men jeg merker at jo mer og mer jeg blir kjent med han, jo mer og mer forelsket blir jeg. Beste følelsen!  Men en ny fødsel skal jeg nok ikke gjennom igjen. Jeg er mer enn fornøyd med to friske og fine barn! 

[Shiver]

På 13.12.2016 den 14.55, Kala skrev:

Nå har jeg sniklest dagboka di, og gratulerer med lillebror!😊 mannen og jeg venter vår nr to nå. første er storesøster og lillebror kommer i månedsskiftet februar/mars.😊 jeg kjenner meg igjen i mye av tankene og følelsene du har hatt. håper mannen din tar seg sammen litt. det er lov å slå knyttneven i bordet og minne han på hva kroppen din har gått gjennom de siste månedene. kos deg med baby og søster😊

Tusen takk :D Har vært mange følelser gjennom svangerskapet, og er fortsatt noen tanker igjen, men hittil har det gått fint med to barn Litt utfordrende er det, jeg gruer meg sykt til jeg skal ha begge to her hjemme alene! Blir nesten kvalm av tanken. Ja, skulle vært flinkere til å slå i bordet. Tar meg selv i å være litt skuffet, og skulle ønske jeg kunne blitt litt mer oppvartet i starten, men sånn er det... Det går egentlig helt fint. Han tar seg av storesøster med det jeg ikke orker, så han tar sin turn der da! Jeg setter ikke bort alt med storesøster, for hun har et helt sinnsykt nærhetsbehov for oss begge for tiden. 

[Weebs]

Spennende historie! Ikke altfor lang i det hele tatt  

Men hallo, en fødsel er crazy shit, mannen din kan ikke ta seg nær av ting som blir sagt i det mest intense øyeblikket   Jeg sa og gjorde masse rart, men det er jo bare til å le av etterpå 

Håper dere koser dere en hel haug alle fire! 

[malicious]

Så fint skrevet!

Vi damer blir jo helt bananas under fødsel, kan vel anses som utilregnelig i øyeblikket?   Hadde også lang latensfase. Fader i meg en tålmodighetsprøve det!

 

[Shiver]

På 17.12.2016 den 23.02, Weebs skrev:

Spennende historie! Ikke altfor lang i det hele tatt  

Men hallo, en fødsel er crazy shit, mannen din kan ikke ta seg nær av ting som blir sagt i det mest intense øyeblikket   Jeg sa og gjorde masse rart, men det er jo bare til å le av etterpå 

Håper dere koser dere en hel haug alle fire! 

Han tok seg ikke nær av noe jeg sa, jeg var ikke ufin (selv om jeg tenkte mitt :p), men tror han syns det var litt vanskelig at jeg mistet meg selv fullstendig! Sist hadde jeg kontroll, denne gangen hang jeg ikke med i det hele tatt! 

16 timer siden, malicious skrev:

Så fint skrevet!

Vi damer blir jo helt bananas under fødsel, kan vel anses som utilregnelig i øyeblikket?   Hadde også lang latensfase. Fader i meg en tålmodighetsprøve det!

 

Huff ja, detror var en tålmodighetsprøve.  Var mange følelser ila den dagen, og jeg var litt flau i tillegg for jeg var sikker på at det ikke ville bli noe baby, hehe. Jordmødrene forsikret meg flere ganger at det var riktig at vi kom, de så nok at jeg tenkte mye på akkurat det. Det ble jo baby til slutt da! 

[Shiver]

Oppsummering av de siste dagene: 

Lillegutt har blitt forkjølet, og som den hysteriske moren jeg er har vi allerede rukket å være på legevakten. Jeg er redd for RS virus, og jeg er absolutt ikke kvalifisert til å se om han puster riktig der han ligger pottetett. Heldigvis var alt bra! 

Som om det ikke har vært nok dritt med meg, har jeg nå fått brystbetennelse.  Hadde ikke det i det hele tatt med storesøster, men nå, i barseltiden og førjulstiden passer det sinnsykt bra å ha det. Har hatt feber og holdt på å fryse ihjel, og det virker heeeelt tett på den ene siden av brystet. Jeg burde kanskje vært hos lege, men har liksom håpet at hyppig amming ville ordne det. Det er noe skikkelig dritt, nå syns jeg det har vært nok sykdom her! 

[Shiver]

I går fikk jeg medisin for betennelsen. Jeg har klart å løse det opp helt selv, men hadde ganske høy CRP så var bare å begynne rett på antibiotika. Ikke rart jeg har følt meg dårlig, i hvert fall. Lille er fortsatt forkjølet, og har i dag hatt forhøyet temperatur. Vi ringte legen på morgenen i dag, og sånn som det var beskrevet trengte vi ikke komme inn, men fikk masse tips i stedet. Pluss en åpen "invitasjon" til å dra inn om det skulle forverre seg. Temperaturen har gått ned da, og ligger rett over det som er greit, så da satser jeg på at det går bra. Nå ligger han i babynestet og sover, og jeg teller ned til jeg må vekke han for å amme han igjen. 

Vi var også på helsestasjonen i går. Han hadde gått ned i vekt  18 gram fra veiing sist uke, men likevel. Har jo ikke gått riktig veien. I tillegg syns jeg helsesøstra er en stor bitch, så jeg er lite fornøyd. Hun hang seg helt opp i at jeg sover med han på fanget for tiden. Jeg ser selv at det ikke er optimalt og at noe må gjøres, men han har hatt tendenser til å være urolig på natten, og det har vært lettest å gjøre det sånn så ikke hele huset (les: storesøster) våkner! Jeg glemte så klart den grunnen da... Igjen, jeg vet det ikke er optimalt, men jeg aner ikke helt hva vi skal gjøre med sovesituasjonen her, så ja... Da hun begynte med at han blir så godt vant, ga jeg helt opp. Det er en diskusjon jeg ikke er interessert i å ta, så jeg ga vel  ganske greit uttrykk for at jeg var ferdig med den samtalen til slutt. I forhold til vektnedgangen så prøver jeg å ikke tenke så mye på det, for jeg prøver å få opp melkeproduksjonen igjen etter betennelsen (tror og håper at jeg vil klare det), og å stresse hjelper jo ikke. Vi skal på kontrollveiing på en annen helsestasjon lillejulaften, og jeg hååååper han er på riktig vei da! Jeg har en teori om at han kan ha gått ned mer siden han har vært dårlig og jeg har vært dårlig med dårligere melkeproduksjon, og at han er på vei oppover igjen nå. Ellers så har jeg googlet masse om man kan bytte helsesøster, og har vel funnet ut at man kan spørre. Hun er ikke en jeg vil ta opp ting med, og jeg føler at jeg denne gangen mer enn første gangen muligens trenger noen jeg kan ta opp ting med som jeg syns er tøft og lignende. Det har vært en litt tøffere start nå. Jeg tror ikke storesøster har samme helsesøster (vi har flyttet siden hun var baby, og det var mannen som fulgte henne til den ene kontrollen vi har hatt på dette stedet), så om hun har en annen vil jeg be om å få byttet til den samme med påskudd om at det er praktisk å ha den samme til begge barna! Først får vi ta tak i vekten til lillegutt, så bytte av helsesøster! Jeg er bare sliten av alt sammen nå, så jeg trenger virkelig at denne trenden snur snart.  

[malicious]

Har dere hatt en fin jul?

[Shiver]

1 time siden, malicious skrev:

Har dere hatt en fin jul?

Ja, den har vært fin 😊 Litt hektisk med økedøgn og familieselskap samtidig, og hatt begge barna alene mens mannen jobbet. Er fortsatt ikke helt klar for det, men det har gått fint. Sånn bortsett fra at jeg føler jeg ammer hele. tiden! Nå husker jeg hvorfor jeg syntes denne perioden var litt tøff. 

...... 

Jeg har blitt totalt avhengig av sjokolade, tenker omtrent ikke på noe annet enn at jeg vil ha sjokkis!  Vi kjøpte noen plater da de var så billige før jul, og det har et så godt å gomle på ved sene kvelder og våkentider på natta! Gutten her gråter ikke eller noe, han bare er våken da sånn annenhver natt. Eller hver natt egentlig.  Føler også jeg ammer hele tiden noen ganger. Det har gjort at han gikk opp 300 g på en uke da, og vektkrisen er avverget! Deilig! Han har fortsatt dårlig sugetak, spesielt på en side, så må undersøke om det kan være låsninger eller stramt tungebånd eller lignende som er årsaken. Er litt tiltak å ringe rundt for å få time her og der for det blir så mye... først helsestasjon ganske så ofte (hver uke omtrent), til fredag er det Ahus for å se om han har hoftedysplasi (jeg hadde det, derfor blir han sjekket), og så i tillegg må jeg kontakte manuellterapeut og lege for å utelukke låsninger og stramt tungebånd. Jeg skal ringe rundt for å undersøke altså, menoe kan hende jeg venter en dag til  

 

Endret 2. januar 2017 av Shiver

[Shiver]

Jeg våknet med vond hals i dag, og nå har jeg feber.  Igjen. Joy. I morgen jobber mannen også kveld, så da må jeg ha begge barna alene. Håper feberen har gått litt tilbake innen det, og at det ikke skyldes betennelse denne gangen. Sist hadde jeg problemer med å stå på bena på det verste, det går fryktelig dårlig å ha det sånn med en nyfødt og ei på 21 mnd. Bleh. Litt lei nå kjenner jeg, men er vel bare sånn det er. Får evt spørre svigers om bistand dersom det blir ille. 

Jeg har aldri vært særlig plaget med feber før, nå er det 2 ganger på under en måned. Boobsa føles ikke vonde, bortsett fra det ene når jeg legger babyen til men kan evt bære bakteriell da om det ikke er influensa. Å få baby på vinteren  er risky business tydeligvis. 

[Shiver]

Jeg må finne ut hva jeg skal gjøre med dagboka her. Flytte over til generell eller avvikle hele greia. Har ikke helt bestemt meg enda! 

Jeg har ikke skrevet mye om babyen, for jeg har ikke villet jinxe noe! Nå er han 4 uker og 2 dager, og jeg tror vi er forbi der jeg har lest er vanlig at babyer får kolikk, noe som virkelig er min største frykt. Jeg har vært så redd, nettopp fordi jeg syns barselperioden denne gangen er veldig tøff. Kan komme tilbake til det senere. 

Babyen er veldig, veldig rolig, akkurat som storesøster var. Han gråter nesten ikke, og er superlett å trøste når det er noe! Han er klistremerke baby, igjen som storesøster.  Det startet veldig fint med at han sov endel i babynestet på dagtid, så jeg fikk tid med storesøster. Nå har det endret seg, så det er skikkelig tøft når mannen jobber kveld og jeg må ha begge alene. Storesøster vil jo også ha kos og sitte på fanget, men jeg har alltid babyen der siden han som regel også vil ha mye mat på kveldstid. Så da  blir det dårlig samvittighet på meg. Føler jeg hele tiden må prioritere bort storesøster, når jeg mange ganger vil bare ta hun til meg og klemme masse på henne! Jeg liker bare ikke når så små babyer ligger og gråter, så jeg tar han opp relativt raskt når han begynner å gråte etter at jeg prøver å legge han ned. Så mye dårlig samvittighet med andre ord, og jeg føler vel litt at mammajenta ikke er så mammajente lenger. Det er jo en kort periode det her, men jeg får ikke forklart henne det. Akkurat det er vanskelig.  

Hun er kjempegod storesøster da! Er som regel glad når hun ser han, gir han nuss og klemmer, og er opptatt av å hjelpe med bleiestell. Hun virker så stor og omsorgsfull til å "bare" være 21 mnd. Jeg passer på å ikke si mye nei, at hun får lov til å kose litt og sånt. Tror det er viktig, og at det bare blir verre med sjalusi om babyen er off limit for hun. Er ikke så mange tilfeller av sjalusi, men det forekommer, mest i forbindelse med meg. Er kanskje jeg som ikke klarer den balansen helt perfekt enda. Gikk fint i starten når jeg fikk armene fri, nå vet jeg liksom ikke hva jeg skal gjøre. Eller, det er ikke helt riktig. Jeg har kjøpt bæresjal caboo close brukt på finn som skal komme i posten. Jeg håper babyen godtar den, og at det gjør at jeg får armene fri og mer tid til storesøster.  Gleder meg til jeg får den i posten! 

Jeg gikk litt bort fra å snakke om babyen da, men dette er jo noe jeg tenker mye, mye på.  Babyen er jo kjempesnill, som jo alle babyer er, og veldig søt. Jeg blir vel bare mer og mer forelsket og mer og mer glad i den lille kroppen.  Jeg er fortsatt redd for å favorisere en av barna, men som sagt håper jeg på en bedre balanse når han blir litt større.  Syntes ting ble lettere da storesøster ble 3.mnd, så håper litt på det samme nå! 

Jeg har egentlig så mye mer på hjertet, sånn er det når man er våken på natten (baby sover søtt, jeg ser på Grey'som anatomy... typisk at jeg ikke får sove), men jeg ender dette innlegget her! 

[malicious]

Nei, ikke slutt å skrive, jeg vil så gjerne lese mer!

[Shiver]

7 timer siden, malicious skrev:

Nei, ikke slutt å skrive, jeg vil så gjerne lese mer!

Å, så koselig Jeg som  egentlig hadde bestemt meg for å slutte med dagbok her i det hele tatt! Føler jeg bare kommer hit for å klage og syte når det er noe. Er ikke så flink til å være konsekvent Mulig det blir en generell dagbok, starte litt på nytt! Har bare en ting å syte om her først, før jeg starter på ny frisk! Haha. 

[Weebs]

Jeg er også fast leser altså! Det er liksom bare blitt ekstra tiltak å kommentere i andre sine dagbøker sånn plutselig 

[Shiver]

Slettet. Har tatt vare på det i tilfelle noen vil lese syting på PM. Haha 

Endret 10. januar 2017 av Shiver