Kunne dere datet en med aspergers?

[AnonymBruker]

De er alt annet enn like. Om du møter en med as, har du møtt en.

Det finnes folk som er like irriterende som ikke har as, eller noen annen diagnose. Selv om HUN er slik, betyr ikke det at alle andre med as er det også.

Det er vanlig at de med as kan slite med å forstå sarkasme og ironi, noen forstår det ikke, mens andre ikke har problemer med det i det hele tatt. Også har vi alt imellom der. Asperger syndrom har symptomer som mange KAN ha, men det betyr ikke at alle har lite av det. Og humor har jeg aldri hørt om at er noe problem.

Hvorfor tror du/dere at humor er et problem?

En med as kan absolutt være oppegående på alle måter. Det er ikke det at man er sosialt tilbakestående. Et barn er veldig utsatt, fordi slike ting ikke faller like naturlig som for andre barn. Det er vanlig at man har problemer i sosiale settinger, men dette kan man jo lære seg. Jeg tror at et barn som ikke har fått muligheten til å sosialisere like mye kan slite mer fordi de aldri har fått lært seg hvordan andre er. Andre blir helt som andre voksne.

Du er veldig reflektert. Jeg tror du er et godt menneske som forstår og undersøker mye om verden.

Anonymous poster hash: a3ca6...c86

[Millimani]

Det er mange med Aspberger man knapt merker det på. Først hvis man vet det - og man begynner å se etter - kan man avsløre et og annet trekk i den retningen. Og siden psykiatri ikke er noen eksakt vitenskap er det nok mange der ute som har fått diagnosen uten å egentlig ha det - og like mange som har det uten å gjøre seg noe av det, og som heller ikke vet det.

Alle med Asperger er forskjellige, og selv om det er mange likhetstrekk så er det ikke så lett å "oppdage" når man ikke vet at personen har Asperger. Diagnosen kan være vanskelig å stille, og endel blir først feildiagnostisert med f.eks. ADHD...

Legger til en avstemning for dem som ikke vil kommentere Spør fordi jeg har aspergers selv og vil vite basert på hva jeg får vite her om det er noe vits i å prøve å date noen eller

Hvorvidt det er vits i å prøve å date noen, er det bare du selv som kan finne ut av. Mange med Asperger klarer seg godt i et familieliv, bare de får det pusterommet de trenger...forutsigbare dager, og ha tid til å trekke seg tilbake ved behov. Andre blir altfor slitne av å leve sånn. Det er individuelt, og man må bare prøve selv

Er ikke alle med aspegers likedan?

Anonymous poster hash: 18ee4...4a7

Nei!

[AnonymBruker]

Min sønn har diagnosen, han er vakker og skarp som få, veldig velfungernde og reflekter..

SÅ, tror ikke han skal møte de største utfordringene med damene når den tid kommer.

Anonymous poster hash: 438bf...8ba

[AnonymBruker]

Min sønn har diagnosen, han er vakker og skarp som få, veldig velfungernde og reflekter..

SÅ, tror ikke han skal møte de største utfordringene med damene når den tid kommer.

Anonymous poster hash: 438bf...8ba

Hehe, som mor er vel du noe inhabil.

Anonymous poster hash: 39100...3c8

[AnonymBruker]

Hehe, som mor er vel du noe inhabil.

Anonymous poster hash: 39100...3c8

Og hun er den som kjenner sønnen sin best og derfor best kan beskrive hvordan han er.

Anonymous poster hash: a3ca6...c86

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det, og vil aldri gjøre det igjen. Utrolig vanskelig å forholde seg til en med kun tillært empati og som kun reagerer etter bestemte mønstre. "Min" var i full jobb, i en høy stilling og fungerte tilsynelatende bra for utenforstående.

For meg som levde tett på ham så måtte jeg godta å ikke få trøst når jeg trengte det - hvis han ikke mente det var en logisk grunn til at jeg skulle væåre sint/sur/lei meg. FIkk ingen støtte utenom å måtte be spesifikt om det. Og da mener jeg spesifikt! Typ "når jeg gråter trenger jeg at du holder rundt meg" eller "når jeg er syk trenger jeg at du gjør sånn og sånn". Hvis jeg brukte ord som trøste, støtte, stille opp - altså ord med en mening som kan tolkes, så ante han ikke hva det ville si.

Han var veldig sosialt klønete, i så stor grad at andre gjerne kommenterte det til meg. Han minglet aldri, måtte sitte/stå ved siden av meg hele tiden og tok aldri initiativet til å starte en samtale. Når han ble spurt om ting svarte han "ja" eller "nei" og det falt ham aldri inn å vise interesse for andre. Han kunne også si ting som var upassende - f.eks dele ting fra vårt privatliv. Han var ikke selv klar over at han var klumsete sosialt men var flink til å kopiere adferden til de han var med. Dessverre i den grad at det også ble lagt merke til negativt.

Hvis han spurte "hvordan har du det" så var responsen hans akkurat den samme uansett om jeg svarte "bra" eller "dårlig". I løpet av våre år sammen så kom han aldri med en eneste overraskelse. Han mente at han hadde rett i alt og det var helt umulig for ham å se ting fra andre sider enn hans egen (den logiske). Har lest flere plasser at aspergere ikke kan lyve. Det er nok en sannhet med modifikasjoner. Hvis jeg hadde spurt "ser jeg tjukk ut i denne kjolen" så hadde han nok svart "ja" hvis han syns det. MEN når det gjaldt avtaler vi gjorde så holdt han aldri de eller han tilbakeholdt informasjon han visste at jeg ikke likte - fordi han i hans hode hadde rett til det. Når logikken hans tilsa at han hadde rett så handlet han på det uansett.

Det var absolutt null læringspotensiale når det gjaldt sosiale relasjoner. NULL. Da måtte situasjonene være kliss like fra gang til gang for at han skulle vite hvordan man oppfører seg.

Ingen humor og ingen ironi. Et kjapt eksempel - vi var ute og kjørte bil og det var mørkt. Jeg satt bak rattet og mumlet "herregud, jeg ser ingenting". Han tok rattet og hylte ut "jammen stopp, da, så jeg kan kjøre" :-D Mange artige episoder som oppsto fordi han tok alt bokstavelig men det var veldig mye mer slitsomt enn det var artig. Det verste var mangelen på empati og mangelen på forståelse for at han ikke fungerte helt sånn som andre.

Han virket veldig likegyldig til andre, dessverre også inkludert hans sønn fra et tidligere forhold. Han bondet ikke med ham i det hele tatt og hvis sønnen var lei seg så kom han alltid til meg hvis han ville ha trøst.

Han var en slags Sheldon Cooper, bare at Sheldon kan være skjønn. Min eks kunne ofte fremstå som nesten ondskapsfull selv om han så absolutt ikke var det i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 77850...6f2

[Millimani]

Det er mye som er galt, so for eksempel at ingen i byen som har ansvar for det fant ut at jeg hadde aspergers før jeg ble 17/18 Livet mitt kunne vært helt annerledes om jeg fikk vite om det som liten unge, jeg ble mobbet ofte de første årene mine på skolen og jeg visste ikke at det var noe annerledes med meg

Og så er jeg lei av ålesund generelt, jeg liker bedre lillestrøm Og det er i nærheten av oslo

Husk at Asperger syndrom er en vanskelig diagnose å stille! Det kan være så mye annet, fordi Asperger syndrom er veldig lik f.eks. ADHD på flere punkter, eller andre diagnoser som har med lærevansker å gjøre.

Jeg var også 17 år da jeg ble diagnostisert, og det åpna seg en ny verden. Selvsagt kunne livet mitt vært annerledes om diagnosen hadde kommet tidligere! Men dessverre så kom den ikke før jeg var 17 år. Jeg var også et mobbeoffer. Jeg har alltid følt meg litt på utsiden..., prøvd å passe inn her og der, men ikke fått det til.

Kjekt å høre Det finnes visst skuespillere med aspergers også har jeg hørt

Aspergere finnes i mange "store" yrker. Mange trekkes mot yrker som har med skuespill, forfatter og slikt. Yrker hvor de kan dyrke sitt spesialfelt, som f.eks. mange med Asperger som liker å skrive blir gjerne forfatter eller journalist..

Hvis dere data en med aspergers, begynte å like personen godt og få følelser hadde dere dumpa han hvis han fortalte at han har aspergers?

Det er umulig for folk å svare på det før de er i situasjonen selv. Mange med Asperger fungerer godt i et familieliv, som en partner, som mamma eller pappa, eller hva det måtte være. Det er personen man skal se på, ikke diagnosen

[AnonymBruker]

Ville gjerne datet Forrest Gump. Han har vel aspergers tror jeg? Jada, vet han ikke er virkelig, men det fins jo typer som han.

Anonymous poster hash: 5ea98...49f

[Gjest Winza]

Ville gjerne datet Forrest Gump. Han har vel aspergers tror jeg? Jada, vet han ikke er virkelig, men det fins jo typer som han.

Anonymous poster hash: 5ea98...49f

Virkelig? Hvis det er sant så må jeg ta og se filmen på nytt

[AnonymBruker]

Virkelig? Hvis det er sant så må jeg ta og se filmen på nytt

Ja, jeg er ganske sikker på at han har aspergers. Se filmen på nytt du, den er utrolig fin.

Anonymous poster hash: 5ea98...49f

[Gjest Winza]

Dette lurer jeg på. Jeg mistet jomfrudommen som 21åring, og har kun hatt sex med en person. I klassen min er alle fra ca 17-24, og alle de mistet jomfrudommen sin før 16. Var åpen om at jeg mistet jomfrudommen min etter jeg fylte tyve og de smålo litt, men ikke værre en at de syntes det var søtt.

Da kan du flire tilbake og si at du bor for deg selv mens de fortsatt bor hjemme

Er du veldig overvektig eller? Jeg spør bare slik at det er lettere å gi deg tips. Hvordan er en vanlig dag hos deg?

Er det viktig for deg at din fremtidige kjæreste ikke har aspergers?

Gjør du noe aktivt for å lære opp de "evnene" du mangler (tenker sarkasme/ironi og gjerne ansiktsuttrykk)

Går du til psykolog? Du har jo blitt mobbet og har sikkert en del på hjertet du bør jobbe igjennom.

Har du kontakt med autisme/aspergerforeningen i ditt område?

Anonymous poster hash: 26fea...10e

Det er det samme for meg om en fremtidlig kjæreste har et syndrom, sykdom eller ingenting. Hvis jeg blir forelska i noen så er det jo personen jeg er forelsket i, ikke noen eventuelle skavanker Veier 114/116 og er 83

Jeg blir lei meg, trist, såret, forbannet og fortvilt når jeg leser denne tråden.

Anonymous poster hash: a5514...a08

Over de som sier nei eller dem som sier ja?

Hvem er det som sier at jomfruer på 23 år er tapere? Det er nå iallfall ikke sant. Jeg har en venninne på 30 år som er jomfru, og hun er alt annet enn en taper. Så det er ikke noe du trenger å tenke på eller stresse med.

Har du dårlig helse?

Anonymous poster hash: 26fea...10e

Har ikke dårlig helse overraskende nok, også har jeg ikke gått opp i det hele tatt tydeligvis trass i at jeg har gomset i meg godteri og alt usunt det siste året, hva er jeg lagd av? O:

Jeg hadde ikke dumpet han om vi hadde hatt masse til felles og fungerte godt sammen. Jeg er introvert og trives best sammen med få mennesker, så om den personen med aspeger ikke var den mest sosiale ville jeg ikke brydd meg. Men han måtte trivdes i mitt selskap og ikke være deppa fordi han kanskje ikke har så mange venner. Ville nok vært litt skeptisk også hvis han ikke hadde jobbet, fordi en mann med ambisjoner er veldig viktig for meg, og jeg er vokst opp med en trygdet far og en mor som måtte forsørge oss.

Det viktigste for meg er at en partner er glad i dyr

Hahaha jeg så at jeg skrev data istedenfor date med et uhell

Jeg tenker at jeg burde snakke med nav og begynne å jobbe noen timer om dagen 2 eller 3 dager i uka, så kanskje jeg kan bli kjent med nye folk Tenk om jeg fortsetter slik og blir 60 år og har bare ligget i senga og ikke gjort noe hele livet. Da hadde jeg nok angret

[Gjest SunflowerPenguin]

Ja, mulig det, men hvis man må "presse seg selv" til å være komfortabel i sosiale situasjoner faller jo poenget bort

Anonymous poster hash: b742b...0f3

Sá da antar jeg at alle de som er "introverts" má ha asperges fordi de ogsá má presse seg sjólve til á fóle seg komfortable med á vaere sosiale?

Endret 31. januar 2015 av SunflowerPenguin

[Gjest Winza]

Ja, jeg er ganske sikker på at han har aspergers. Se filmen på nytt du, den er utrolig fin.

Anonymous poster hash: 5ea98...49f

Jeg vedder på at det var mange damer som fikk en liten crush på tom hanks etter dem så filmen på 90 tallet

[Apocalypse]

Det kunne jeg nok, men det kommer an på alvorlighetsgraden. For meg er det viktig at en partner fungerer noenlunde greit sosialt, men jeg har møtt folk med aspergers som klarer seg fint i den sammenhengen.

Hvis dere data en med aspergers, begynte å like personen godt og få følelser hadde dere dumpa han hvis han fortalte at han har aspergers?

Nei

[AnonymBruker]

http://www.ranker.com/list/famous-people-with-aspergers-syndrome/celebrity-lists?format=SLIDESHOW&page=1

Anonymous poster hash: a3ca6...c86

[Gjest Dorosseru]

Tror det er veldig bra for deg å få jobbet noen timer i uka. Jeg var hjemme i noen år før jeg via nav og psykiatrien fikk skoleplass ( begynte på videregående ifjor i en alder av 22, ca 6 år siden jeg hadde gått på skole sist ) og jeg har hatt veldig godt av det. Sliter fortsatt veldig psykisk, men det å ha noe å gå til noen timer hver dag hjelper så absolutt

[Gjest Winza]

Shit, har dan aykroyd aspergers? Jeg kunne aldri gjettet det når jeg har sett han i filmer og tv serier O:

Jeg syns ikke dette er negativt men bare overrasket siden han virker normal

Endret 31. januar 2015 av Big Jim Rennie

[AnonymBruker]

Jeg vedder på at det var mange damer som fikk en liten crush på tom hanks etter dem så filmen på 90 tallet

Det tror jeg også. Jeg var en av dem. Han er jo en kjekk mann og så virker han så snill og det er det aller viktigste.

Anonymous poster hash: 5ea98...49f

[Gjest Dorosseru]

Da kan du flire tilbake og si at du bor for deg selv mens de fortsatt bor hjemme

Ikke sant Men det var vennskapelig tulling heldigvis, så jeg lo jo bare med dem

[AnonymBruker]

http://www.newhealthguide.org/Famous-People-With-Asperger'S.html

Anonymous poster hash: a3ca6...c86