Norske kvinner mindre karriereorienterte?

[Gjest Anonymous]

En biologisk forklaring. Det er kvinnen som bærer barnet i sin kropp i 9 mnd og ammer det etterpå. Dette skaper sterke bånd. I denne perioden må kvinnen ta hensyn til egen kropp og barnet fremfor karrieren. For en toppleder er det lenge å ha et fravær på 1-1,5 år.

[Gjest TomKrus]

En biologisk forklaring. Det er kvinnen som bærer barnet i sin kropp i 9 mnd og ammer det etterpå. Dette skaper sterke bånd. I denne perioden må kvinnen ta hensyn til egen kropp og barnet fremfor karrieren. For en toppleder er det lenge å ha et fravær på 1-1,5 år.

Er det bare i Norge kvinner bærer barnet i magen i ni måneder og ammer det?

[Gjest Poirot]

En biologisk forklaring. Det er kvinnen som bærer barnet i sin kropp i 9 mnd og ammer det etterpå. Dette skaper sterke bånd. I denne perioden må kvinnen ta hensyn til egen kropp og barnet fremfor karrieren. For en toppleder er det lenge å ha et fravær på 1-1,5 år.

*kremt*

De fleste land i verden har kortere permisjon enn i Norge. Mange må klare seg med 3 mnd. Man MÅ altså ikke være borte fra jobb i 1-1,5 år.

[Miss Fishy]

Det er fremdeles ikke aksept fra kvinner at menn får mer makt i hjemmet. Kanskje vi kunne begynt der?

Ja, jeg tror du har rett i at vi først kan forvente å få tilstrekkelig hjelp fra mannen hjemme, når vi begynner å slippe dem til på sine egne premisser. Men er det ikke litt for enkelt for toppledermennene å skygge hjemmebanen fullstendig - og begrunne det med at kvinnene ikke slipper dem til? Har ikke toppledermennene dårlig samvittighet overfor sine barn? Dette handler jo ikke bare om forholdet mann-kvinne - men også forholdet forelder - barn.

[Gjest Anonymous]

Jeg svarte på spørsmålet "Hvorfor er det så mye enklere for familiefedre å sette jobben fremst?" Da jeg svarte tenkte jeg på norske forhold. Personlig hadde jeg 9 mnd permisjon og var sykemeldt 3 uker før permisjonen startet, men når jeg sammenligner med andre jeg kjenner har de hatt lengre fravær fra arbeidsplassen (over 1 år inkl sykemelding og permisjon).

Jeg tror at i land hvor man ikke har mulighet til sykemelding og svangerskapspermisjon vil det være nesten umulig for en kvinnelig toppleder å beholde jobben sin hvis hun velger å bli gravid og få barn.

[Miss Fishy]

*kremt*

De fleste land i verden har kortere permisjon enn i Norge. Mange må klare seg med 3 mnd. Man MÅ altså ikke være borte fra jobb i 1-1,5 år.

Nei, nettopp, man MÅ ikke, men de fleste kvinnene i Norge ønsker det. Er dette mulig å kombinere med en topplederstilling? Jeg tror ikke det. Derfor velger kvinnene det bort.

Det jeg synes er litt merkelig, er at ikke flere kvinner kommer på banen etter at småbarnsperioden er over. De fleste topplederne er vel, uavhengig av kjønn, i 50-årene.. Hva er det som stopper kvinnene i denne alderen? Vil vi se en økning i antallet toppledere etterhvert som dagens høykompetente, karrierebevisste 35-åringer får eldre barn?

[Gjest Devil's Spawn]

. Men er det ikke litt for enkelt for toppledermennene å skygge hjemmebanen fullstendig - og begrunne det med at kvinnene ikke slipper dem til? Har ikke toppledermennene dårlig samvittighet overfor sine barn? Dette handler jo ikke bare om forholdet mann-kvinne - men også forholdet forelder - barn.

Toppledere er som regel godt voksne mennesker, med godt voksne barn. Tror en del kan skyldes at de kvinnene som begynte å ta utdannelse ikke har blitt "gamle nok". Det kreves tross alt flere tiår med ledererfaring før man bli toppledere. Det finnes som sagt mange kvinner i mellomlederstillinger.

[Gjest GreenSky]

Det er fremdeles ikke aksept fra kvinner at menn får mer makt i hjemmet. Kanskje vi kunne begynt der?

Vær så god! Skulle jeg fått barn ville jeg satt pris på en husfar, slik at jeg kan gjøre karriere selv.

[Gjest Devil's Spawn]

Vær så god! Skulle jeg fått barn ville jeg satt pris på en husfar, slik at jeg kan gjøre karriere selv.

Kommer du snart hjem, kjære? Eller blir det overtid i_dag_også??

*fant bare damesmily som gjorde husarbeid, skulle egentlig ha funnet supermaskuline, moderne husfar og superpappa-smily, men fant det ikke*

[Gjest GreenSky]

*fant bare damesmily som gjorde husarbeid, skulle egentlig ha funnet supermaskuline, moderne husfar og superpappa-smily, men fant det ikke*

Hørtes ut som en mann etter min smak!

[Gjest Anonymous]

Hørtes ut som en mann etter min smak!

- Ikke i kveld, kjære, jeg har vondt i det minste hodet...

[Gjest Devil's Spawn]

- Ikke i kveld, kjære, jeg har vondt i det minste hodet...

Nei, det er vel ikke så stort- det heller

[Crazee]

Er det bare i Norge kvinner bærer barnet i magen i ni måneder og ammer det?

Noreg er på topp nåt det gjeld å amma barna. Det spelar nok ei rolle.

[Miss Fishy]

Men hvorfor er det så få 50-år gamle damer i lederstillinger i Norge?? Hva skal vi "skylde på" der, siden det ikke kan være barn som stjeler oppmerksomheten?

[Gjest GreenSky]

Noreg er på topp nåt det gjeld å amma barna. Det spelar nok ei rolle.

Så vidt jeg vet, er de aller fleste svangerskap 9 måneder lange. Og de fleste pleier å amme barna, ja.

[Gjest Anonymous]

Men hvorfor er det så få 50-år gamle damer i lederstillinger i Norge?? Hva skal vi "skylde på" der' date=' siden det ikke kan være barn som stjeler oppmerksomheten?[/quote']

Inkompetanse? :o

Eller kanskje det er sant som en tidligere leder i NHO sa; her ansetter vi den beste mannen helt uavhengig av kjønn!

[Miss Fishy]

Med så mange kvinnelige mellomledere, sikkert også uten småbarn, burde det i hvert fall være nok av kompetente kvinnelige ledere å ta av.

Er det menn sin feil at de kun ser menn, eller er det kvinnene som er for lite flinke til å gjøre seg synlige?

[Gjest Anonymous]

Noreg er på topp nåt det gjeld å amma barna. Det spelar nok ei rolle.

Selv om norsk amme-forskning er i verdenstoppen og viser hvor "bra" amming er:

Det går like bra for andre barn, franske, britiske og tyske barn- og hos dem er det ikke slikt press som i Norge om at en MÅ amme barna sine.

Synd at det er sånt press for å amme her...og angsten norske kvinner har for å drikke et glass vin...Ja,ja..

[Gjest GreenSky]

Hvis vi skal spekulere i årsaksammenhenger, vil jeg slenge inn "snill pike" - komplekser også. Mange som føler seg utilstrekkelige og rett og slett er redde for å satse, vil jeg tro. Uten at jeg vet, men.

[Gjest Esther]

Jeg tror det beror på flere faktorer, for det første, som flere her har nevnt, vi velger å prioritere barna mens de er små. Vi velger mer fritid fremfor mer tid på jobb.

I tillegg har vi "gutteklubben grei" i norsk næringsliv - det er ikke til å stikke under en stol at det er mye kameraderi ute og går - men jeg er sikker på at dette vil endre seg - jentene vil kommer mer og mer på banen etterhver.

Jeg ser endringene de siste årene fra min egen arbeidsplass, der er det like mange menn som stikker fra jobb og møter kl. 16 for å hente barn i barnehagen. Selvom menn enda er i flertall så er det stadig flere og flere kvinner i mannsdominerte yrker, f.eks. offshore i oljeindustrien.

Vi har så mange kompetente kvinner i norsk arbeidsliv - om ikke så altfor mange år så håper jeg det er like mange kvinnelige toppsjefer som det er mannlige.

Hvorfor skulle det ikke være det ?

Skal vi la gufsene fra fortiden fremdeles regjere ?

Tror virkelig menn at de er bedre skikket til slike jobber ?

Jeg har i årenes løp merket meg at menn har så mye større selvtillit enn kvinner har. I de fleste tilfellene så har det ikke rot i virkeligheten - veldig mange av disse mennene skulle aldri fått noen lederstilling i det hele tatt. Det finnes så altfor mange slike middelmådige mannlige sjefer rundt i det norske næringslivet. På tide vi kvinner slipper mennene våre mer til på hjemmebane og tør ta på oss ny og krevende oppgaver på jobben uten å tenke "Klarer jeg dette, da ?" For slik tenker nemlig aldri en mann ...