Noen som kjenner seg igjen? Født med feil kjønn eller tvangstanker?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg lurer på om noen har følt det likt som meg før? Dette kommer kanskje til å virke litt rart for noen...og det synes jeg i grunn selv. Det er såpass "ille" at jeg ikke kunne snakket om dette til en psykolog eller lege, det er bare litt for...personlig.

Kort fortalt: Enkelte perioder i livet har jeg ønsket å være gutt/mann...det har vært sånn så lenge jeg kan huske (i perioder altså) Jeg er ikke lesbisk, for jeg liker menn (men føler meg strengt tatt ikke særlig tiltrukket av noen) jeg har også alltid følt at det er "noe" galt med meg. Jeg sliter psykisk og har gått til psykolog, men har naturligvis aldri snakket om dette før. Jeg skjønner ingenting...jeg tror kanskje jeg ser ned på mitt eget kjønn også...jeg har grått meg i søvn utallige netter fordi jeg ikke føler meg som meg selv. Jeg kan se meg i speilet og jeg ser en fremmed person. Jeg har blitt såpass "gammel" at det er for sent å gjøre noe som helst med noe. Hadde jeg vært yngre ville jeg søkt om å få bytte kjønn...

Jeg kan bli kvalm av å se meg selv i speilet fordi det er ikke meg. Ikke at jeg vet hvem jeg er eller skulle ha vært heller, men følelsen er så sterk at jeg ikke kan overse den heller. Og jeg vet ikke om dette er "ekte" eller om jeg bare begynner å bli gal? Jeg føler det bare blir verre og verre og jeg gruer meg til å bli en ordentlig "voksen dame" for det er ikke meg og kommer aldri til å bli meg. Jeg er 23 år og nå er livet på vei ned over bare for min del...

Kunne skrevet i det uendelige, men skal stoppe nå for jeg tror kanskje jeg har fått med meg det aller viktigste. Det jeg lurer på er om noen kjenner seg igjen? Kan jeg være født i "feil kropp" eller har jeg bare noen rare tvangstanker? Og hvordan bli fornøyd med å være den jeg er? Å ikke bli kvalm av være i min egen kropp? Jeg vet jeg ville følt meg mer hjemme i en mannekropp...

Anonymous poster hash: aec40...61a

[jaduja]

Huff, dette hørtes jævlig ut for deg.

Men vet du hva? Psykologen din har garantert hørt verre historier, husk at han/hun hjelper folk som sitt levebrød. Det er derfor psykologen er der, for å hjelpe de som sliter.

Syns det høres ut som at du trenger å få luftet ut alt det du bærer på, slik får du nok også sortert tankene dine litt.

[AnonymBruker]

Åh, næmmen kjære deg du er jo bare 23 år! Klart du skal gjøre noe med det!

Da jeg leste innlegget så jeg for meg at du var middelaldrende og da hadde situasjonen faktisk sett litt annerledes ut. Men du har jo så vidt begynt livet ditt.

Er det ikke relativt vanlig at folk ikke innser at de ønsker å skifte kjønn før de er i 20-åra? Det tar jo tid å bli bevisst noe sånt.

Jeg vil anbefale deg på det sterkeste å ta kontakt med foreninger som har kunnskap om dette og snakke med likesinnete som har vært gjennom det samme. Du bør også be psykologen om hjelp til "utredning" eller hva det er du trenger for å komme deg videre i prosessen.

Anonymous poster hash: cee0c...678

[AnonymBruker]

For å svare på spørsmålet ditt om du er født i feil kropp: Det er jo tydelig at du opplever at du er født i en kropp av feil kjønn. Det er en subjektiv følelse som bare du kan svare på.

Anonymous poster hash: cee0c...678

[AnonymBruker]

Du er ikke for gammel, men for å få det gjennomført må du være helt sikker. Du skriver at du ikke er deg selv, men at du ikke helt vet hvem du er heller. Du skriver også at du ser ned på ditt eget kjønn, og da kan det godt være at dette bunner i noe helt annet enn transseksualisme.

Uansett, det er ikke bare å søke om å få bytte kjønn, du må godkjennes for det, og om det skal skje må du i alle tilfeller innom en psykolog. Så du kan jo begynne med å snakke med psykologen din om det, dersom du fortsatt går dit. Hvis ikke må du nesten skaffe deg en ny. Du kan i alle fall ikke fortsette sånn som du har det nå.

Anonymous poster hash: c35f9...fcd

[Cerasus]

Ja, jeg tenker det er kjønnsforvirringsproblematikk her. Men jeg blir litt usikker på om det kun er dét, eller om det er en del av en generell forvirring, og fraværende "jeg"-følelse. Sistnevnte glir mer over mot fornemmelser bl.a. schizofrene kan ha, men trenger absolutt ikke å være det for din del.

Mtp. å finne ut av hva dette bunner i (om du er "født i feil kropp" eller ei), må du også spørre deg selv om hvor lenge du har tenkt og følt på dette. Dersom det er relativt nyoppstått (ikke vart siden barndomstid eller lignende), tror jeg det er noe annet, og at skifte av kjønn ikke er løsningen for deg. Det virker litt som at du er forvirret, ikke har funnet din egen identitet, med mer.

Jeg vil virkelig anbefale deg å prate med psykologen din om dette. Det er derfor de er der. Et forum som dette vil aldri kunne erstatte psykolog- eller legekompetanse.

Lykke til