Er du for eller mot abort av barn med Downs Syndrom?

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Per dags dato har jeg ikke kapasitet til flere barn. Timeplanen er full nok som den er med hun jeg har. Og jeg er en av de som heller ikke hadde noen anelse at hun jeg fikk hadde et handicap.

Det er ikke Down syndrom, som visstnok er det eneste syndromet folk har hørt om. Nå valgte jeg å ikke få flere barn etter henne.

Anonymkode: 22f91...d11

ja. skjønner ikke hvorfor folk henger seg opp i ds i abortdebatten. Er ørti andre diagnoser som er verre

[AnonymBruker]

For abort av downs fostre. Ville heller ha valp enn barn, så tok abort pga det også. Ikke ille for alle å ta abort.

Anonymkode: b2891...75f

[AnonymBruker]

Gjest Lykkeliky skrev (På 8.2.2015 den 14.30):

Jeg er, som sagt vernepleier, og har god kjennskap til downs syndrom. Er så drittlei alle som kommer med Tangerudbakken som en referanse til syndromet.

Om du får vite at fosteret ditt har downs syndrom og du tar abort fordi du ikke vil at barnet skal lide kan du alt for lite om diagnosen.

Alle barn kan bli alvorlig syke og dø tidlig.

Selv om du har kjennskap som en yrkeskvinne, så er det ikke det samme som å ha kjenneskap som en forelder. 

Vernepleier er en flott utdannelse og vi trenger absolutt flere vernepleiere men det betyr ikke at det du sier er den fulle og eneste sannhet rundt det å stå i en slik situasjon.

Man skal være ressurssterk på mange plan for å ta i mot barn med syndromer, særlig dem som ikke kommer opp på ultralyder og tester i svangerskapet (altså mindre kjente og gjerne sjeldne syndromer eller veldig sjeldne syndromer og genfeil). 

Når man får vite at man venter ett annerledes barn så må det for dem som velger det være lov til å velge seg ut av situasjonen på lik linje som det er for alle andre som blir gravide.

Abort i seg selv er et følsomt emne som støter noen og som er helt greit for noen.

Likevel så er så klart alle barn er like mye verdt enten de er helt A4 eller de har diverse genfeil av "ubetydelig" eller betydelig art.

Jeg skjønner jo dine følelser rundt dette og på sett og vis er jeg jo enig men på den annen side så har jeg som mamma til et barn med en sjelden genfeil som er nyoppstått og som ikke viser på ytre trekk og som gir et svært variabelt symptombilde som i vårt tilfelle har vært svært utfordrende og som vi ikke fikk noe svar på før 2år etter fødsel til tross for at vi var innen både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten før barnet var et par mnd.

Jeg ville aldri valgt bort mitt barn, jeg elsker mitt barn. 

MEN det har vært forferdelig tøft og særlig fordi det ikke synes på utsiden og ikke ble påvist før ved 2år. 

Med triosomi 21 så vet i det minste ALLE at barnet ditt har downs så du får forståelse fra alle kanter.

Å være mamma vs å være en ansatt i STA, STOLT, barneboliger e.l er to vidt forskjellige posisjoner i henhold til det å ha et barn med spesielle behov.

Vi kan ikke bare ta oss ferie, vi kan ikke gå på jobb, kjøre intensivt pedagogisk målrettet arbeide med ASK og PCS malt inn i lek i 9 timer og så gå hjem.

Vi er oppi det hele tiden og da er det viktig at den som står oppi det faktisk er en person som har støtte og styrke til å håndtere det og ikke minst er det viktig at familie og venner og helse- og velferdskontoret, HABU, BUPA, fastlege, helsesykepleier, spesialpedagogen, STA/STOLT, avlaster/avlastningsbolig, fysio, ergo, spiseteam, munnmotorisk team, øre nese hals, øyepoli og ARBEIDSGIVER bidrar til at foreldrene kan få den støtte og avlastning, bli sett og bli tatt hensyn til i den grad at de kan overleve.

Det er dessverre ikke alltid realiteten. 

Jeg elsker mitt barn med en sjelden genfeil like høyt som mine barn uten noen genfeil og jeg ville aldri valgt bort en eneste en av dem men det er ikke til å komme bort fra at kampene vi har kjempet og at det tok så lang tid for å bli sett har vært utrolig utmattende og at det skulle vært veldig godt med en liten romantisk langhelg for mor & far i heimen.

Husk at å være oppi noe 24/7 uten å kunne ta pausene du trenger vs å ha det som en arbeidshverdag gir to vidt forskjellige bilder av hvor utmattende noe kan være og at den tøffeste tiden er gjerne den tiden før dere kommer inn i bildet med avlastningsboliger og greier.

Anonymkode: c7e0c...50c

[AnonymBruker]

Jeg er for abort i alle saker. Jeg var imot abort hvor fosteret hadde en sykdom/syndrom (som kunne leves med) før fordi jeg har en bror med Downs og temaet har vært veldig sårt og personlig for meg, men etter jeg har blitt voksen så har jeg mye lettere klart å se hvordan det har påvirket moren min (og resten av familien) å ha en sønn med Downs. Hun elsker han og ville trolig ikke vært foruten, men det krever noe helt spesielt å klare å oppdra et barn med slike vansker, og du er avhengig av et godt støtteapparat. Min mor er en resurssterk kvinne, men allerede i 40 årene holder hun på å gå i veggen på grunn av broren min. Han krever så fryktelig mye av henne, hele tiden. 

Anonymkode: d941e...f51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvis samfunnet ønsker barn med ulike spesielle behov, så må samfunnet stille opp for disse også! Og ut i fra det jeg observerer så gjør ikke samfunnet det. Inntrykket er at kampen mot systemet - for å få riktig oppfølging, avlastning og hjelp - ofte faktisk er mer utmattende enn det å ha et (multi-)handikappet barn i seg selv. 
 

Jeg er for at kvinnen skal få bestemme over egen kropp, og derfor for abort uansett grunn. Jeg har stor respekt for de som velger å bære frem et barn med utfordringer, men jeg forventer også respekt den andre veien - nemlig at den oppgaven ikke er for alle. 

Anonymkode: 448f8...5c2

Første avsnitt der, der traff du hodet på spikeren. 
Det er dette som sliter folk ut, utredningen, forståelsen fra arbeidsgiver, oppfølging, avlastning, det å få gehør for det du ber om og hvor fort det går og komme seg videre.

Anonymkode: c7e0c...50c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er for abort i alle saker. Jeg var imot abort hvor fosteret hadde en sykdom/syndrom (som kunne leves med) før fordi jeg har en bror med Downs og temaet har vært veldig sårt og personlig for meg, men etter jeg har blitt voksen så har jeg mye lettere klart å se hvordan det har påvirket moren min (og resten av familien) å ha en sønn med Downs. Hun elsker han og ville trolig ikke vært foruten, men det krever noe helt spesielt å klare å oppdra et barn med slike vansker, og du er avhengig av et godt støtteapparat. Min mor er en resurssterk kvinne, men allerede i 40 årene holder hun på å gå i veggen på grunn av broren min. Han krever så fryktelig mye av henne, hele tiden. 

Anonymkode: d941e...f51

Når det er sagt så tenker jeg at foreldre som allerede før graviditet vet at de ikke hadde taklet et barn med utfordringer ikke burde få barn til å begynne med. Det er mange diagnoser som ikke kan sees på ultralyd og som gjerne utvikler seg eller oppstår senere i barnets liv. Men jeg vet at dette er urealistisk, så da tenker jeg at disse foreldrene bare får stålsette seg og håpe på det beste. 

Anonymkode: d941e...f51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2021 den 1.33):

Jeg blir litt lei meg av og lese mange av kommentarene her. 

Det er snakk om at det koster samfunnet mye penger. For det første så er det trist å måle verdien av et menneskeliv i penger. For det andre bruker samfunnet mye mer penger på egoistiske valg som funksonsfriske mennesker gjør. Misbruk av egenmeldinger på jobb, stjeling, snike på kollektivtrafikken, skatteunndragelse osv osv.  Og si at en gruppe mennesker pga psykisk utviklingshemming ikke har plass i samfunnet vårt fordi det er for dyrt er så forkastelig at jeg har ikke ord.  Trist menneskesyn.

Å ta abort fordi at fosteret ikke er levedyktig, eller født med en alvorlig sykdom som innebærer store smerter er en ting. Men downs syndrom er ikke en sykdom. Når man blir gravid vet man ikke hva man får. Man kan få et funksjonsfriskt barn som får kreft. Man kan få et barn du havner i store konflikter og mister helt kontakten med, eller begynner med rus. Eller blir kriminell.  Jeg bagatelliserer ikke det å få et barn med spesielle behov. Poenget mitt er bare det at livet blir sjelden sånn som man så for seg. Ja, dødsraten er høyere, og en del er født med hjertefeil og mage/tarm problemer. Men dette er ikke alle.  Veldig mange med downs syndrom har god livskvalitet. Det må være grusomt for dem å vite at så mange der ute synes det er helt greit om de aldri ble født. 

Dere som sier abort av downs syndrom er greit fordi dere er for selvbestemt abort, mener dere det med tvillinger også? Fordi mor og far ønsket seg jo bare et barn, og dette må foreldrene velge selv. Det er jo tross alt selvbestemt abort? 

 

Anonymkode: bb61a...0ee

Jeg mener foreldrene må få velge selv uansett hva som er årsaken, det er kun dem som vet om de vil takle oppgaven. Og om de anser oppgaven for stor tenker jeg det er bedre at de velger abort. Alternativet er jo eventuelt foreldre som ikke klarer det eller velger adopsjon. Adopsjon er ikke nødvendigvis like enkelt, og om det havner i barnevernssystemet er det usikkert hvor god oppvekst det vil få. 
Jeg er ikke imot barnevernet sånn at det er sakt, men det er jo tydelig at det er noen utfordringer. Og jeg tviler på at det blir bedre om de i tillegg skal ta imot alle uønskede babyer. 
 

Jeg kan ærlig si at jeg sleit litt med tanken på fosterreduksjon. Mest pga jeg har tvillinger selv, og det hadde vært utenkelig skulle velge en av dem. Uansett det handler jo ikke om meg, og om foreldrene tenker det blir for mye med flerlinger er det faktisk bedre at de tar abort av samme grunn som over, det er jo bedre at de ser sine egne begrensinger. Og jeg vil tro at om du tar det valget er det godt gjennomtenkt. Som tvillingmor selv skjønner jeg at for noen kan 2 eller flere babyer bli for tøft. 

Anonymkode: 1f0c2...3eb

[Gjest Vintermorgen]

Ryddet for brukerangrep.

Vintermorgen, mod

[Majott]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2021 den 14.11):

Der sa du det, brette opp armene og ta det ansvaret. Det er det visst mange som er for svake til å takle. 

Jeg har ikke barn med DS selv, men hadde beholdt. Har vært i en situasjon hvor det var sjanse for trisomi i et svangerskap, ble tilbudt fostervannsprøve. Sa til overlegen at denne ungen kom ut som den var og det var godt nok for meg. Han smilte og sa det var fin innstilling.

Ungen har uten syndrom. Men jeg var klar for det og hadde vært like stolt om han hadde syndrom.

Jeg takker alle foreldre som får barn tross syndromer og utfordringer. Jeg vet dere møter mye rare holdninger og faktisk noen som mener dere burde drept barnet deres. Men det er de som er skadeskutt i hodet og ikke normale. Vil ikke ha noe å gjøre med mennesker som vil drepe andre mennesker ene og alene fordi de er annerledes. Det likestilles med Hitler for meg, som bare ville ha sterke, blonde og nordiske mennesker. Dere tenker akkurat som han. 

Anonymkode: 499c3...f05

Nei, jeg vil ikke si at jeg tenker akkurat som Hitler. Jeg tar stor avstand fra hans ideer og tankegang. 

Jeg vil ikke si at det er å drepe noen å ta abort. Er DU for abort generelt, men mot abort når det gjelder DS? Har du hatt venninner som har tatt abort av ulike grunner?

Jeg er FOR abort generelt, fordi jeg mener at en kvinne skal få ha lov til å velge. Hun kan ta abort på et friskt barn, eller et barn med DS. Hva er forskjellen for deg?

Er du uenig i abortloven? Vil du at kvinner uansett skal føde barnet de ikke vil ha? Og hva medfører det for et barn å være uønsket?

Jeg vil si at jeg ikke er skadeskutt, som du kaller det. Og jeg er en helt normal kvinne, med en veldig god oppvekst. Jeg har ingen traumer, og jeg fungerer helt fint i samfunnet. Har til og med god utdanning, og kommer fra et godt hjem. Men likevel ville jeg tatt abort om fosteret viste seg å være DS.

 

 

[AnonymBruker]

Jeg er for abort. Punktum. Årsak for hvorfor er det kun foreldre/forelderen som har noe med. 

Anonymkode: 3b1df...f23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er for abort. Punktum. Årsak for hvorfor er det kun foreldre/forelderen som har noe med. 

Anonymkode: 3b1df...f23

Forresten,  at noen velger å få barn med utfordringer og med DS, det syns jeg er helt greit og fint det også 😊

Anonymkode: 3b1df...f23

[AnonymBruker]

Guppy88 skrev (På 11.11.2021 den 14.56):

Har du et sterkt ønske om at dine barn skal gifte seg og dele livet med en med downs syndrom eller annen alvorlig sykdom, skade eller lyte? Hvis nei, hvorfor i all verden ikke?

Jeg synes det er urettferdig å ønske seg en viss prosentandel av mennesker med store, livsvarige helseutfordringer, bare fordi "det er fint med mangfold", uansett hva det koster individene selv og deres foreldre.

De fleste som får barn, håper det beste for barnet sitt. Et godt, langt liv med et minimum av sorg og smerte. At de skal lykkes i arbeidslivet, opplevd kjærlighet og være selvstendige, frie folk. Det er en selvfølge.

De som eksisterer, skal selvfølgelig tas vare på. De foreldre som avbryter graviditeten fordi de ønsker et bedre liv for seg og barnet, skal kunne gjøre det uten fordømmelse.

Der er du inne på noe vesentlig. Vi ønsker alle at våre barn skal vokse opp, finne kjærlighet, og kunne ha sitt eget liv. Det er det vi vil for barna våre.

Men sånn er det ikke for de med DS. De skal leve hele livet med hjelp fra foreldre, og deretter bli alene. Det er trist. Jeg tror ikke de fleste av dem finner kjærlighet andre steder enn hos foreldre. 

Det er de foreldrene som må stå i det, hele livet ut. 

Jeg synes også det er feil å ønske seg en viss prosent som som står for for å oppfostre de som har store utfordringer, som DS og annet er. Det høres sikkert fint ut, men det i hverdagen det kjennes.

Anonymkode: 44364...c30

[AnonymBruker]

Det kommer an på hvem jeg har gjort gravid. 

Anonymkode: 18a55...5fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Der er du inne på noe vesentlig. Vi ønsker alle at våre barn skal vokse opp, finne kjærlighet, og kunne ha sitt eget liv. Det er det vi vil for barna våre.

Men sånn er det ikke for de med DS. De skal leve hele livet med hjelp fra foreldre, og deretter bli alene. Det er trist. Jeg tror ikke de fleste av dem finner kjærlighet andre steder enn hos foreldre. 

Det er de foreldrene som må stå i det, hele livet ut. 

Jeg synes også det er feil å ønske seg en viss prosent som som står for for å oppfostre de som har store utfordringer, som DS og annet er. Det høres sikkert fint ut, men det i hverdagen det kjennes.

Anonymkode: 44364...c30

De lever ikke nødvendigvis alene. Noen får kjæreste og mange har venner. De er med på fritidsaktiviteter og kan til en viss grad ha tilrettelagte «jobber». Det finnes andre igjen som har så mange tilleggsdiagnoser og diverse at dette ikke lar seg gjøre, men syns tankegangen i innlegget du siterer  er litt vel enkel. 
Og de Kandahar vel gifte seg! Jeg har jobbet med noen som giftet seg, jeg! Livet var ikke akkurat uten utfordringer, men det har vi vel alle. 

Anonymkode: 3b1df...f23

[Gjest Inverto]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2021 den 20.45):

Det kommer an på hvem jeg har gjort gravid. 

Anonymkode: 18a55...5fe

lmao! xD

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2021 den 17.12):

Der er du inne på noe vesentlig. Vi ønsker alle at våre barn skal vokse opp, finne kjærlighet, og kunne ha sitt eget liv. Det er det vi vil for barna våre.

Men sånn er det ikke for de med DS. De skal leve hele livet med hjelp fra foreldre, og deretter bli alene. Det er trist. Jeg tror ikke de fleste av dem finner kjærlighet andre steder enn hos foreldre. 

Det er de foreldrene som må stå i det, hele livet ut. 

Jeg synes også det er feil å ønske seg en viss prosent som som står for for å oppfostre de som har store utfordringer, som DS og annet er. Det høres sikkert fint ut, men det i hverdagen det kjennes.

Anonymkode: 44364...c30

Her generaliserer du fryktelig. Det er mange med Downs som får både kjærester, venner og kollegaer. Jeg vet at man ikke deler Downs inn i ulike grader, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg her... Men broren min har i hvert fall Downs, og han kommer aldri til å klare å leve et selvstendig liv. Han har allikevel fått mange gode venner via avdelingen han gikk på på skolen, på avlastningen han tilbringer mye tid på og selv på den tilrettelagte jobben han har. Han har også et tett forhold til de ansatte på avlastningen og han vil trolig bygge et tett forhold til de ansatte i boligen han skal flytte ut i. Det er altså langt ifra bare foreldre han finner kjærlighet og omsorg hos. 

At det finnes slike tilfeller skal jeg absolutt ikke benekte, men jeg kjenner meg ikke igjen i påstanden din, og jeg har møtt hundrevis av mennesker med Downs og lignende diagnoser og hørt om deres liv og sett hvordan de fungerer.

Ikke misforstå, selv jeg er for abort i absolutt alle saker. Hva er alternativet? At foreldre får barn med Downs som de ikke klarer å håndtere eller som de ikke kommer til å elske? Det ville ikke gjort noen noe godt. Men det er allikevel synd å se så mange fordommer og påstander som ikke kan støttes opp. 

Anonymkode: d941e...f51

[AnonymBruker]

Samfunnsøkonomisk har vi ikke noe å tjene på folk med downs syndrom. Så det vil være økonomisk uansvarlig å bære de frem når man tross alt har mulighet til p unngå det. 

Anonymkode: 8c23d...4e5

[Gjest Rageing]

Abort er ok uansett grunn.

[AnonymBruker]

Er for abort uansett grunn

Anonymkode: 769c9...29e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Samfunnsøkonomisk har vi ikke noe å tjene på folk med downs syndrom. Så det vil være økonomisk uansvarlig å bære de frem når man tross alt har mulighet til p unngå det. 

Anonymkode: 8c23d...4e5

Hvilke andre grupper vil du drepe fordi de ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme nok? Funksjonshemmede? Eldre? Det menneskesynet du legger opp til er grusomt, og som tatt fra tyskernes lærebok på 40-tallet.

 

Rageing skrev (2 timer siden):

Abort er ok uansett grunn.

Hvorfor dette selvhatet mot Norge og nordmenn?

Anonymkode: c426b...782