Savner å være barn.

[Berit]

Jeg gledet meg også til å bli voksen. Husker da jeg var 12, da hadde jeg såå utrolig lyst til å være 16, og da jeg var 16 ville jeg bli enda eldre. Sånn er det vel... Men jeg skulle ønske jeg kunne pause livet litt; det går så alt for fort!

Ja, ofte er det sånn. Og dessverre har man ofte tendens til å ønske seg noe i fremtiden, eller huske at ting var bedre før. Tenk om vi hadde vært bedre på å leve her og nå, og tenke på at det er her og nå selve lykken er

Tid har vi nok av, sa de i en liten bygd i nor en gang. Det er igrunnen sant. Bare vi husker å ta oss tid, kanskje planlegge litt bedre. Synes hver alder har sin sjarm. Bare man er frisk og ikke trenger å være avhengig av hjelp fra andre.

Endret 24. januar 2015 av Berit

[AnonymBruker]

Føler det samme ja. Skulle ønske jeg noen ganger hadde evnen til å tenke som jeg gjorde når jeg var barn. Det var så enkelt å bli lykkelig før. Nå...må man oppfylle samfunnets krav til deg, om du ikke skal miste dine venner. For det er dessverre slik, at penger og status betyr mer enn mennesker.

Anonymous poster hash: aba13...0a8

[AnonymBruker]

Jeg savner også barndommen. Det meste var så enkelt da. Hvert fall husker jeg det meste som enklere.

Anonymous poster hash: 4bb71...936

[AnonymBruker]

Jeg hadde ingen fin barndom og føler jeg har så mye å ta igjen det å være barn. Jeg er så heldig at jeg har en mann som lar meg gjøre det. Ta sklia, huske i parken, hoppe i søledam, spise meg kvalm på sukkerspinn, danse i regnet osv osv...

Det høres kanskje rart ut, men så har jeg lært meg å gi mer F

Anonymous poster hash: 52411...dfc

[Gjest Kaffelattn]

Er det flere enn meg som savner barndommen sin/det å være barn?

Jeg hadde en fantastisk barndom (sett bort i fra ungdomsskolen). De aller beste minnene er fra feriene. Julen, sommeren, påsken, etc. Savner alt. Spesielt det å være barn. Jeg brydde meg ikke om noe annet enn meg selv, min familie og mine nærmeste venner. Jeg hadde ingen bekymringer, bortsett fra lekser. Hadde ingen vonde tanker, ingen ansvar... Det er ikke før nå, når jeg er kommet inn i voksenlivet, at jeg savner å være barn og tenker at jeg burde ha satt mer pris på det. Jeg ønsket bare å bli eldre og eldre som barn.

Nå er det fullt ansvar med jobb og leilighet. Livet som voksen er bare stress for min del. I tillegg har jeg samboer, som jeg forresten er veldig glad i. Men det perfekte synet man har (som barn) på kjærester er ikke så perfekt i virkeligheten. Det følger så mye med. Det ligger ansvar i det også, når man bor sammen.

Jeg har et godt liv. Det skal jeg ikke klage på. Men jeg vil noen ganger tilbake i tid. Er det noen andre som føler det samme?

Du beskrev det nå fint...kan godt forstå deg

Men nei...jeg vil så og si aldri tilbake, vil alltid videre. Kjekt å minnes det som var og nostalgi.

[AnonymBruker]

Ja - jeg husker da jeg var yngre ( d.v.s barneskole/ungdomsskole) at jeg var bevisst på at dette var beste tiden av livet mitt; ung og bekymringsfri (iallefall de "bekymringene" man hadde på den tiden var jo småtteri).

Jeg skulle gitt alt for å bare gå tilbake og gjenoppleve en typisk dag i mitt 15-årige liv.

- forelskelsene var annerledes ,og mer intense

- mange ting virket nytt og spennende, man følte man hadde hele verden å utforske

- man hadde ikke noen "ordentlige" bekymringer

- man følte seg litt "immortal"

- sommerferiene føltes lengre

- verden virket større

- de 3 årene på ungdomsskolen føltes som en evighet

- jeg hadde mer energi til å finne på ting

- jeg hadde bedre kropp/utseende

Nå føler jeg at forelskelsene sjeldent blir like intense, jeg synes ikke at det er så mye som virker "nytt og spennende" på samme måte som da, jeg har bekymringer i dag som jeg ikke engang visste at jeg kom til å få i en voksen alder, jeg merker at tiden går fortere og merker lite forskjell på 2015 og 2012, jeg har ikke like mye lyst og energi til å være utendørs som før, og ikke minst; huden min har vært et kapittel i seg selv de siste årene, ikke nødvendigvis pga aldring men pga kviser. Så den myke fine plettfrie ungdomshuden min forsvant en gang i begynnelsen av 20-årene.

Høres kanskje eldgammel ut nå,men er "bare" 30 år i skrivende stund.

Ja, jeg savner the good ol' days.

Anonymous poster hash: bf65a...f72

[AnonymBruker]

Definitivt! Barndommen står for meg som en eneste lang sommernatt, da ungene i nabolaget fikk være ute til sent og løp rundt barføtt mellom husene... Helt til foreldrene ropte oss inn til kneippbrød med leverpostei på.

Dessuten savner jeg det å ha hele familien intakt - foreldre, tanter og onkler, besteforeldre, filletanter og -onkler.

Nå når jeg har halvstore unger selv, savner jeg dessuten tiden da de var små. Alt var så mye enklere da.

Anonymous poster hash: f9960...12b

[AnonymBruker]

Er det flere enn meg som savner barndommen sin/det å være barn?

Jeg hadde en fantastisk barndom (sett bort i fra ungdomsskolen). De aller beste minnene er fra feriene. Julen, sommeren, påsken, etc. Savner alt. Spesielt det å være barn. Jeg brydde meg ikke om noe annet enn meg selv, min familie og mine nærmeste venner. Jeg hadde ingen bekymringer, bortsett fra lekser. Hadde ingen vonde tanker, ingen ansvar... Det er ikke før nå, når jeg er kommet inn i voksenlivet, at jeg savner å være barn og tenker at jeg burde ha satt mer pris på det. Jeg ønsket bare å bli eldre og eldre som barn.

Nå er det fullt ansvar med jobb og leilighet. Livet som voksen er bare stress for min del. I tillegg har jeg samboer, som jeg forresten er veldig glad i. Men det perfekte synet man har (som barn) på kjærester er ikke så perfekt i virkeligheten. Det følger så mye med. Det ligger ansvar i det også, når man bor sammen.

Jeg har et godt liv. Det skal jeg ikke klage på. Men jeg vil noen ganger tilbake i tid. Er det noen andre som føler det samme?

Om du ikke er fornøyd med livet ditt, gjør noe med det! Du lever en gang! Ta permisjon fra jobben, spar opp penger og reis jorda rundt, lev i nuet, gjør noe!

Anonymous poster hash: c6cc4...520

[got2go]

Ikke barn, men jeg savner tenåringstida. Hjemme-alene fester, hang med venner heeele tida, og dødsforelska i en ny gutt annenhver mnd... Herlig tid.