Frykten for at det skal bli for sent.

[AnonymBruker]

Jeg er 26 år gammel. De siste to årene har jeg hatt veldig lyst på barn og det samme har min mann. Pga. vanskelig livsituasjon så har det ikke passet at vi har fått barn tidligere. Men ting er mye bedre nå.

Ønsker ikke å gå mer inn på ting i fare for å bli gjenkjent.

Min mann studerer og jeg har fast jobb med ganske grei lønn. Tjener ikkr kjempemye, men tjener nok til at vi sitter med overskudd hver måned. Eier også en toromsleilighet. Tror ikke vi får kjøpt en større leilighet akkurat nå, men det tar nok ikke så altfor lang tid til vi skal få det til.

Men så til grunnen til at jeg er redd for at tiden skal renne ut:

Jeg bekymrer meg ikke over alderen enda, for jeg er fortsatt ung. Men jeg er livredd for at noe annet skal skje, først og fremst kreft.

Det har vært noen tilfeller av livmorshalskreft i familien, og jeg er så redd for at jeg skal arve dette. Var sist hos gynekologen og testet meg for to år siden og da var alt fint. Tenkte å teste meg igjen snart.

Mamma fikk livmorshalskreft og hun har også fortalt at hun og pappa sleit lenge med å bli gravide.

Jeg går rundt og bekymrer meg hele tiden. Jeg er kjemperedd.

Jeg har så lyst til å begynne å prøve nå, men så er det det at jeg føler ikke at vi ikke når opp til den standarden og forventningene som forventes av samfunnet at man har på plass før man får barn. Og at å få barn nå vil være egoistisk mot barnet.

Vi er ellers veldig klare for barn. Vi har så mye kjærlighet og gi, og så mange opplevelser vi vil dele med barna. Tenkte spesielt på det i jula hvor mye jeg gleder meg til å tilbringe juletiden med barna, slik jeg gjorde med mine foreldre da jeg var liten. Har så gode minner..

Så vet ikke hva jeg skal gjøre. Det vrir seg i meg nesten hver gang jeg ser noen med små barn...

Noen som har noen råd/trøstende ord?

Sorry hvis det ble et rotete innlegg og skrivefeil. Skriver på mobil.

Anonymous poster hash: 4a02e...b26

[AnonymBruker]

Kanskje det hadde vært greit å snakke med noen om frykten din? Lege, god venn, psykolog ol? Ellers så synes jeg at så lenge du tror dere har grei nok økonomi og overskudd til å få et barn; go for it. Personlig kommer aldri til å skjønne åssen folk klarer å sjonglere studier, jobb og barn på en gang, men det er nå meg. Vet det er mange som gjør dette relativt smertefritt:)

Anonymous poster hash: ff1c8...b75

[FrkRose]

Høres ut som dere kan komme til å bli skjønne foreldre! Jeg tror de fleste barn har bedre av opplevelser med noen de er glad i, enn ny iPhone hvert år. Men det er hva jeg tror da. Klem og lykke til med valget.

[AnonymBruker]

Har desverre ingen venner jeg føler det er naturlig å snakke om det temaet med,hehe. Men takk for svar

Det var pent sakt frkRose Jeg tenker også det at det viktigste er at barnet får kjærlighet og oppmerksomhet. Er jo en del folk som har alt på stell, men likevel aldri skulle blitt foreldre.

Anonymous poster hash: 4a02e...b26

[AnonymBruker]

Kjente meg igjen i overskriften, men jeg er 10 år eldre enn TS, og nå begynner jeg virkelig å kjenne det. Fikk mens i kveld, og prøvd 8-9 ganger nå. Jeg har tidligere tatt abort, 3 ganger, frivillig, og nå føles det som om jeg straffes for det. Jeg blir bare lei meg mer og mer for hver gang. Har tatt kontakt med privat klinikk. Jeg vil finne ut av dette her, enn å gå å vente for lenge. Noen her sier at man har rett til ivf etter halvt år når man har passert 35, men finner ikke noe skriv om det noe sted som kan bekrefte det, og legen min sier uansett at det er etter 1 år.

Det som er sorgen er å se andre babyer. Jeg orker bare ikke bilder på instagram og Facebook av andres babyer, men sorry til mine venninner som ikke får "likes" av meg.

Kjære TS, du har iallfall tiden foran deg, bruk den.

Anonymous poster hash: e711d...79f

[Gjest me2u]

Hvorfor føler du at du ikke burde får barn enda? Fordi han studerer? Hva tenker han om det?

Så lenge du har økonomien i orden og føler deg mentalt klar så ser jeg ikke noe grunn til å vente. Baby krever ikke stor plass i en leilighet. Plass er mer noe en trenger å tenke på når barnet begynner på barneskolen og gjerne starter å ta med seg venner hjem og selv da lider ikke barnet noen nød så lenge den kommer fra et kjærlig hjem og får det den trenger.

[AnonymBruker]

TS her. Det er jo det at spesielt på forumet her så er det så mye snakk om at man må alt på plass før man burde få barn. Stor leilighet/hus, fullført høyere utdanning, fast jobb med bra betalt osv osv. Er så mye snakk om at man er egoistisk hvis man får barn før alt det er på plass.

Fir vår del, så kan det ta et par år til før alt det er på plass.

Anonymous poster hash: 4a02e...b26

[Shinigami]

Kjør på

Endret 18. januar 2015 av Shinigami

[Gjest Solstråla88]

TS her. Det er jo det at spesielt på forumet her så er det så mye snakk om at man må alt på plass før man burde få barn. Stor leilighet/hus, fullført høyere utdanning, fast jobb med bra betalt osv osv. Er så mye snakk om at man er egoistisk hvis man får barn før alt det er på plass.

Fir vår del, så kan det ta et par år til før alt det er på plass.

Anonymous poster hash: 4a02e...b26

Jeg ville startet prøvingen😊 jeg har ikke høy utdannelse, heller ikke mannen min men vi klarer oss bra uansett😊 vi har faste jobber og fast bosted, noe jeg anser som viktig. Ser ikke på det at sin samboer studerer som et problem😉

[Gjest me2u]

TS her. Det er jo det at spesielt på forumet her så er det så mye snakk om at man må alt på plass før man burde få barn. Stor leilighet/hus, fullført høyere utdanning, fast jobb med bra betalt osv osv. Er så mye snakk om at man er egoistisk hvis man får barn før alt det er på plass.

Fir vår del, så kan det ta et par år til før alt det er på plass. Anonymous poster hash: 4a02e...b26

Som sagt. En baby krever ikke stor plass. Og så lenge dere har nok penger til å kle og fø babyen så har barnet det den trenger.

Skal man vente til absolutt alt er 100% tilrettelagt kun for barnet så vil nok de fleste damer har blitt for gamle før de i det hele tatt ble gravid.

Endret 18. januar 2015 av me2u

[AnonymBruker]

Som sagt. En baby krever ikke stor plass. Og så lenge dere har nok penger til å kle og fø babyen så har barnet det den trenger.

Skal man vente til absolutt alt er 100% tilrettelagt kun for barnet så vil nok de fleste damer har blitt for gamle før de i det hele tatt ble gravid.

Enig i dette. Jeg synes samfunnet har skapt noen kunstige rammer rundt det å skulle ha barn. Ser man så kort tilbake som på foreldregenerasjonen vår, så var det helt andre holdninger. Man måtte ikke ha en perfekt bolig og pene møbler osv. Tanten min fikk barn som student, og hun har bare gode ting å si om det. Barna kom, og man tilpasset seg det. Man får det til om man vil. Venter man for lenge, så kan det bli vanskelig...

Anonymous poster hash: 447e5...352

[AnonymBruker]

TS igjen. Tusen takk for svar alle sammen

Skal diskutere videre med mannen min, så ser vi hva vi gjør videre takk igjen.

Anonymous poster hash: 4a02e...b26