om å flytte for første gang...

[Isabel]

Så er det min tur til å forlate redet.

Neste fredag flytter jeg 8 timer unna barndomshjemmet, der jeg har bodd hele mitt liv sammen med en fantastisk familie..

Jeg gruer meg, masse.. Men gler meg og.. Mer sånn skrekkblandet fryd.. Er så spent; om jeg finner meg nye venner, om det går bra å være så langt borte fra hjemmet mitt i en så lang periode om gangen, om jeg trives... osv..

Kvier meg spesielt til den dagen jeg skal dra, lurer på hvordan jeg kommer til å reagere..

Dette høres nok sikkert rart ut for mange (?), men når man har bodd på den samme plassen i ganske mange år så knytter en sterke bånd..

Tenker på det omtrent hele tia, som sagt: er utrolig SPENT!!

Hele denne sommerferien har gått med på, i begynnelsen av den, å kvie seg. For 14 dager gleda jeg meg, men nå som det begynner å nerme seg kjenner jeg at jeg gruer meg mer og mer, men samtidig gleder meg og.. Skjønner?

Jeg ønsker så utrolig masse at om 1 år, på denne tida, at jeg ikke angrer på valget jeg tok i år. På skoleplass... osv.. Og at ferien neste år blir bedre, at jeg slapper mer av, av den grunn (at jeg kommer til å trives der jeg skal begynne, og MED det jeg skal begynne med..)

Dette ble litt rotete, men jeg måtte bare få det ned..

Kanskje det er noen andre som vil dele sine erfaringer med det å flytte for første gang? (og kanskje litt trøst/oppmuntring? )

[*Lene*]

Klart det er med skrekkblandet fryd du ser frem til dette! Er en stor milepæl i livet, å flytte hjemmefra. Spesielt 8 timer unna! Da er det ikke bare å reise hjem til mor!

Klart det blir uvant, pluselig står du helt på egne ben, og man møter utfordringer man må takle helt alene!

Jeg var 20 da jeg flyttet hjemmefra. Men jeg flyttet inn sammen med en venninne, og kun 20 min fra barndomshjemmet!

Dette blir en spennende tid for deg. Ønsker deg lykke til!!

[Gjest Valhalla]

Jeg skal flytte den 10. august. Blir deilig det,er 21 og det var på tide. Mamma erter meg med at hun flyttet ut da hun var 15

[Vivekke]

Det går sikkert kjempe bra! Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16 år og har aldri angret på det! Jeg var veldig klar for å flytte fra det lille tettstedet jeg kom fra. Var selvfølgelig veldig spent, men gledet meg mest! Nå har det gått 10 år - og jeg har fremdeles ikke flyttet tilbake (men de aller første åra, flyttet jeg ofte hjem i sommerferien). Blir kanskje en litt ekstra brå overgang for deg siden du flytter så langt hjemmefra med en gang!

Uansett - lykke til med flyttingen!

[Gjest Anonymous]

Har full forståelse for at det er med en viss skrekkblanda fryd du nå tar farvel med barndomshjemmet og begir deg ut på egne ben.

Selv var jeg nettopp fylt 16 da jeg flyttet hjemmefra, og det var ikke "bare bare" det.

Lykke til !

[Gjest Anonymous]

Første gangen jeg flyttet hjemmefra, var jeg 18 år, og jeg flyttet LANGT! Jeg flyttet.. tja.. 500 mil? Og jeg skulle ikke se foreldrene mine igjen på 10 måneder... Det var litt skummelt!

Første kvelden på ny plass er værst, synes jeg. Man har ingen å prate med, vet ikke hvor man skal gå (lete seg vei til en butkk for å kanskje få handlet dopapir), man kjenner absolutt ingen.. litt ensomt. Kanskje bedre dersom du skal flytte til et studenthjem, der er alle i samme båt og det er bare å si hei til noen så har du plutselig en venn. Selv om det kanskje er litt tøft de første dagene, blir det fort bra! I studentmiljøet får du raskt venner!! Gled deg!

[Isabel]

takk for oppmuntring!

Reiser sammen med to venniner, og vi skal bo ganske nære...

Neste uke skal jeg begynne å pakke. Skal ta meg en tur på IKEA en av de nermeste dagene, håper jeg blir litt mer gira da

[Mona]

Det går sikkert kjempefint. Det er straks lettere når du drar sammen med kjente. Bare pass på å ikke være så "klikkete" at ingen tør prøve bli kjent med dere! Når du går på skole får du alltids mange nye venner. Blir så bra så!

[Isabel]

Igår var jeg på IKEA, kjøpte diverse saker til min nye tilværelse.. Gleder meg litt mer, nå er det bare ei uke igjen... Men er og fremdeles svæært spent..

Pakka dessuten ei lita kasse idag, men regner med å begynne for "fullt" neste uke..

WÆÆH.. Skummeeelt!! Neste lørdag på denne tida er jeg forhåpentligvis bra "installert" på et nytt sted..

Gleder meg til å komme et par uker/måneder uti skoleåret, at jeg har fått meg venner og trives godt.

[Arkana]

Jeg var 19 da jeg flyttet hjemmefra. Da dro jeg til England for å studere. Det var litt skummelt, men mindre enn jeg trodde det ville være. Det var gøy å bo på egenhånd, klare seg selv, spesielt i et annet land. Etter studiene flyttet jeg til Oslo (jeg er fra Nord-Norge, så fremdeles veldig langt hjemmefra) med samboeren min. Det er et stort skritt å flytte på egenhånd, men det er fantastisk også.

[Gjest Tex]

Jeg bråflyttet da jeg var 17, stod og ventet på skoleplass 50 mil unna hjemme.....

Fikk plass på fredag, fikk hybel på lørdag og reiste på søndag så det gikk unna.

Men jeg dro hjem på juleferie.....

savnet jo mamma, da....

[Gjest Anonymous]

I morgen drar jeg.. Pakker for fullt.. HJELP!

[Isabel]

I morgen drar jeg.. Pakker for fullt.. HJELP!

Dette var da meg.... dette SKAL jeg greie, dette SKAL gå bra!!

[Gjest Tex]

Lykke til

[Isabel]

Nå har det gått 3 uker på den nye skolen - og alt i alt, jeg har det bra! "Verst" var det nok den første uka, men nå går det bedre og bedre! Det er nok sant som folk sier, at det er verst i begynnelsen, så går det gradvis over. Håper det iallefall

Godt å være tilbake på kvinneguiden etter 3 uker uten internett!

[Linselus]

Så flott at det går bra Isabel

Jeg flytta hjemmefra da jeg var 19 år, og syns det var skikkelig godt samtidig som det var litt spennende...

Men det som kanskje er det "morsomste" er det at på starten lengter man hjem, og tenker på hvor godt det skal bli å komme hjem osv. (iallfall gjorde jeg det)

Men da jeg endelig kom meg hjem for en lengre periode (jul) så var det sååå utrolig godt å dra tilbake til hybelen etter 2 uker, da hadde jeg fått grundig nok av å leve "hyggelig familieliv" igjen , nå har jeg bodd hjemmefra noen år, og det er fortsatt hyggelig å komme hjem, men det er hyggelig å dra tilbake til mitt andre hjem også (dvs leiligheten min) Stortsett blir vel alt en vane, og trives man der man er, så er nok flytting hjemmefra ganske smertefritt tross alt:)

[Gjest lurven]

jeg flytta når jeg var 19

men jeg synes det var digg å endelig komme seg vekk fra det kjedelige lille stedet.

men det er godt å komme tilbake ditt i blant da

[Gjest GreenSky]

Jeg synes for det meste det er mas å være hjemme, jeg. Flytta da jeg var 17, foresten.

[Bandula]

Jeg flyttet hjemmefra nå i sommer, og syns det nye tilværelsen er helt herlig! Flyttet fra et grått hus til et rødt hus, med ca 65 lange mil imellom... Jeg angrer ikke et sekund; friheten og følelsen av å være selvstendig er DEILIG!

..men mamma sendte med meg en oppskriftsbok med hennes supergode oppskrifter da,-heldigvis!

[~Viva~]

jeg flytta når jeg var 19

men jeg synes det var digg å endelig komme seg vekk fra det kjedelige lille stedet.

men det er godt å komme tilbake ditt i blant da

Bortsett fra at jeg var 18.