Det er jammen det ikke greit å være "bonusmamma""

[Gjest Snuppi]

Jeg blir mest forundret over stemødrenes behov for å hevde sin rolle.

De oser av utrygghet på mannen sin og eksen. Behovet for aksept bunner i sjalusi. HVER gang...

Anonymous poster hash: 28609...8bb

Handler det alltid om det?

Det vet du?

Det finnes mødre og fedre der ute som ikke liker at en ny person er kommet inn som omsorgperson i livet til barnet deres.

De føler seg gjerne truet og begynner å sabotere, som igjen skaper vanskelige situasjoner for alle parter som er involvert. Mest av alt for barnet.

Endret 14. januar 2015 av Snuppi

[AnonymBruker]

Det er vel opp til hver enkelt hva de velger.

Når stemor eller stefar er involvert i barnets liv har de noe der å gjøre!

Nei, de har ingenting der å gjøre.

Ja, de engasjerer seg i hverdagen, kjempeflott! Men ett sted må man strekke streken. Hvis alle skulle stille med foreldre + steforeldre på hver sin side så hadde det blitt ekstremt fullt. F.eks forestill deg foreldremøte i barnehagen. 4 voksne × 15 barn, dvs. 60 voksne på ett foreldremøte. Litt voldsomt bare fordi at kommunikasjonen mellom steforeldren og kjæresten suger?

Det som er vanlig er at det går en fra hver husholdning, uansett hvem som er biologiske eller steforeldre.

Anonymous poster hash: f0730...ed1

[AnonymBruker]

Om stemor/far er ønsket i møtet kan hun eller han møte opp.

Dessuten er det en fordel at de voksne spiller på lag.

Selv om mor er biologisk mor, betyr det nødvendigvis ikke at hun er noe godt forbilde eller en god omsorgperson for barnet.

Når sjalusi, smålighet og bitterhet får styre, er det ikke så mye positivt å hente for barnet eller barnets nye familie.

Redselen for at barnet skal velge bort mor og fremme ønske om å bo med far og stemor kan fort bli en realitet.

Det er jo dette alt koker ned til i dette tilfellet.

Generelt sett så kan ikke ste-personer kreve å stille i foreldremøter da de ikke er foreldre.

Hvis far ikke kan, i vårt tilfelle ut fra vår avtale laget hos advokat, så stiller selvsagt mor - eller aller helst begge, både far og mor. Stepersoner ingen adgang.

I vårt tilfelle har vi 50/50 og barnet trives godt hos både mor og far.

Anonymous poster hash: c94f8...7f7

[Gjest Snuppi]

Nei, de har ingenting der å gjøre.

Ja, de engasjerer seg i hverdagen, kjempeflott! Men ett sted må man strekke streken. Hvis alle skulle stille med foreldre + steforeldre på hver sin side så hadde det blitt ekstremt fullt. F.eks forestill deg foreldremøte i barnehagen. 4 voksne × 15 barn, dvs. 60 voksne på ett foreldremøte. Litt voldsomt bare fordi at kommunikasjonen mellom steforeldren og kjæresten suger?

Det som er vanlig er at det går en fra hver husholdning, uansett hvem som er biologiske eller steforeldre.

Anonymous poster hash: f0730...ed1

Om det er ønskelig at stemor eller far skal være med på foreldremøte, er det ingen som kan nekte dem å være tilstede.

[AnonymBruker]

Handler det alltid om det?

Det vet du?

Det finnes mødre og fedre der ute som ikke liker at en ny person er kommet inn som omsorgperson i livet til barnet deres.

De føler seg gjerne truet og begynner å sabotere, som igjen skaper vanskelige situasjoner for alle parter som er involvert. Mest av alt for barnet.

Du bekrefter jo min påstand om utrygghet. Ja, som vi er enige om, så handler de alltid om det. Sjalusi er usikkerhet.

Anonymous poster hash: 28609...8bb

[Gjest Snuppi]

Generelt sett så kan ikke ste-personer kreve å stille i foreldremøter da de ikke er foreldre.

Hvis far ikke kan, i vårt tilfelle ut fra vår avtale laget hos advokat, så stiller selvsagt mor - eller aller helst begge, både far og mor. Stepersoner ingen adgang.

I vårt tilfelle har vi 50/50 og barnet trives godt hos både mor og far.

Anonymous poster hash: c94f8...7f7

Jeg har ikke sagt at steforeldre kan kreve å bli med, jeg sa at dersom det er ønskelig å ha dem med, er det ingen som kan nekte dem å komme!

Det er en forskjell på å bli invitert med og tvinge seg med.

[Rotemor]

Jeg har ikke sagt at steforeldre kan kreve å bli med, jeg sa at dersom det er ønskelig å ha dem med, er det ingen som kan nekte dem å komme!

Det er en forskjell på å bli invitert med og tvinge seg med.

Begge foreldre bør jo samtykke. Ellers er det jo overtramp.

Stemarkering er et fint nyord..

[Gjest Snuppi]

Du bekrefter jo min påstand om utrygghet. Ja, som vi er enige om, så handler de alltid om det. Sjalusi er usikkerhet.

Anonymous poster hash: 28609...8bb

Jeg bekrefter ingenting.

Du hevder at det er bare fars kjæreste som lager disse konfliktene grunnet sjalusi og usikkerhet rundt mannen og eksen.

Jeg sier at det ikke alltid er slik som du skal ha det til å være.

Det er ikke uvanlig at mor føler seg truet når det kommer en ny kvinne i livet til eksmannen og barnet.

Frykten for at stemor skal overta hennes rolle kan stikke meget dypt.

[Gjest Snuppi]

Begge foreldre bør jo samtykke. Ellers er det jo overtramp.

Stemarkering er et fint nyord..

Ja, de bør aller helst samtykke.

Det er mest ideelt for alle parter.

Hva mener du med stemarkering?

Endret 14. januar 2015 av Snuppi

[AnonymBruker]

Om det er ønskelig at stemor eller far skal være med på foreldremøte, er det ingen som kan nekte dem å være tilstede.

Godt mulig, men syns du er greit med 60 mennesker på ett foreldremøte? (Jeg spør igjen siden du glatt gir faen i å svare på det jeg spør om). Barnehagen våres har 45 barn på storebarnsavdelingen. Det er 45 × 4 dvs, 180 voksne i en barnehage. Barnehagen våres klarer å presse inn 40 voksne på tre rom, men mer enn det så hadde det vært litt krise.

Anonymous poster hash: f0730...ed1

[AnonymBruker]

Jeg bekrefter ingenting.

Du hevder at det er bare fars kjæreste som lager disse konfliktene grunnet sjalusi og usikkerhet rundt mannen og eksen.

Jeg sier at det ikke alltid er slik som du skal ha det til å være.

Det er ikke uvanlig at mor føler seg truet når det kommer en ny kvinne i livet til eksmannen og barnet.

Frykten for at stemor skal overta hennes rolle kan stikke meget dypt.

Og vi har alle lest trådene her om stemødre som fryser ut ungene til far fordi at de ikke aksepterer at han har barn fra før, de vil ha han for seg selv med deres egen familie.

Anonymous poster hash: f0730...ed1

[Gjest Snuppi]

Godt mulig, men syns du er greit med 60 mennesker på ett foreldremøte? (Jeg spør igjen siden du glatt gir faen i å svare på det jeg spør om). Barnehagen våres har 45 barn på storebarnsavdelingen. Det er 45 × 4 dvs, 180 voksne i en barnehage. Barnehagen våres klarer å presse inn 40 voksne på tre rom, men mer enn det så hadde det vært litt krise.

Anonymous poster hash: f0730...ed1

Jeg har opplevd at det er kommet stemødre og stefedre sammen med de biologiske foreldrene.

Det er ikke alle som får seg ny partner om forholdet blir avsluttet.

Endret 14. januar 2015 av Snuppi

[Gjest Snuppi]

Og vi har alle lest trådene her om stemødre som fryser ut ungene til far fordi at de ikke aksepterer at han har barn fra før, de vil ha han for seg selv med deres egen familie.

Anonymous poster hash: f0730...ed1

Og da gjelder jo selvsagt dette alle stemødre i hele verden, eller hva?

Vi leser også tråder om grusomme ektemenn, koner, kvinner, menn, søstre, svigerinner svigermødre og ikke minst mødre!

Er dette også den eneste fulle sannheten mener du??

Du må få deg et liv utenom KG om dette er din oppfatning av verden.

Endret 14. januar 2015 av Snuppi

[AnonymBruker]

Jeg bekrefter ingenting.

Du hevder at det er bare fars kjæreste som lager disse konfliktene grunnet sjalusi og usikkerhet rundt mannen og eksen.

Jeg sier at det ikke alltid er slik som du skal ha det til å være.

Det er ikke uvanlig at mor føler seg truet når det kommer en ny kvinne i livet til eksmannen og barnet.

Frykten for at stemor skal overta hennes rolle kan stikke meget dypt.

Og hvordan forsvarer dette stemors behov for aksept og status som bi-mor?

Stemor burde jo være den trygge, men her ser vi støtt hennes behov for anerkjennelse og viktiggjøring av rolle.

Det er jo side opp og side ned med stemor som "bryr seg om barnets beste. Det er bare mor som er gal...hun liner ikke at jeg kommer på døra hver mandag morgen og vil ikke snakke med meg..."

For noe piss.

Jeg er glad jeg har barn med en mann, snarere enn en dott.

Anonymous poster hash: 28609...8bb

[AnonymBruker]

Om det er ønskelig at stemor eller far skal være med på foreldremøte, er det ingen som kan nekte dem å være tilstede.

Vi ha faktisk et eksempel på akkurat det:

Det ble kalt inn til foreldremøte og mor og far ønsket begge å stille. Ste-kvinnen fikk forbud av mor mot å delta og læreren var enig, det holdt mer enn nok med mor og far.

Når foreldrene sier "nei" så kan ikke en ste-forelder trosse dette og stille i et møte der den ikke er ønsket av far ELLER mor.

Anonymous poster hash: c94f8...7f7

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd at det er kommet stemødre og stefedre sammen med de biologiske foreldrene.

Det er ikke alle som får seg ny partner om forholdet blir avsluttet.

De har disse tydeligvis godtatt dette da...

Vet om flere tilfeller der de ekte foreldrene er enige om at kun foreldre stiller i møter som har med skole og barnet å gjøre.

Hver sin smak. For oss er dette over grensene: kun mor og far deltar i barnets liv.

Anonymous poster hash: c94f8...7f7

[AnonymBruker]

Jeg har ikke sagt at steforeldre kan kreve å bli med, jeg sa at dersom det er ønskelig å ha dem med, er det ingen som kan nekte dem å komme!

Det er en forskjell på å bli invitert med og tvinge seg med.

Jo visst kan man som ekte forelder nekte en utenforstående å være tilstede i et høyst privat møte som kun angår foreldre og barn.

Anonymous poster hash: c94f8...7f7

[AnonymBruker]

Jeg bekrefter ingenting.

Du hevder at det er bare fars kjæreste som lager disse konfliktene grunnet sjalusi og usikkerhet rundt mannen og eksen.

Jeg sier at det ikke alltid er slik som du skal ha det til å være.

Det er ikke uvanlig at mor føler seg truet når det kommer en ny kvinne i livet til eksmannen og barnet.

Frykten for at stemor skal overta hennes rolle kan stikke meget dypt.

En ny kvinne i livet til far bryr ikke så mange seg om men barnet skal skjermes - man frykter at disse ste-kvinnene skal være uheldig påvirkning på barna.

Derfor er det å håpe på at menn er fedre først foran alt annet.

Anonymous poster hash: c94f8...7f7

[AnonymBruker]

Jeg er mor.

Jeg har vært gjennom samlivsbrudd og har barn fra tidligere ekteskap. Eksen min har ny samboer - med barn.

Jeg er gift på ny - mannen min har barn fra tidligere ekteskap.

Altså kjenner jeg til denne problematikken fra ulike sider, og jeg blir helt matt av å lese denne tråden...

For det første:

Jeg synes det er bare utrolig at noen har får seg til å skrive "at det er BARE halvsøsken" (evt, bare stesøsken) Min sønn har en søster. De har ikke samme far, men de er da søsken likevel! De er tett knyttet til hverandre og veldig glade i hverandre, og jeg tror ikke at de tenker over at de ikke er helsøsken i det hele tatt - de har jo hver sin far de har kontakt med, men det er eneste forskjell.

For det andre:

Selvsagt ER det faktisk min sak hvordan mitt barn har det også når det er hos far! Men så lenge jeg ikke har noen grunn til å tro at alt er greit, ser jeg ingen grunn til å blande meg opp i hvordan ting gjøres der. Det er deres hjem, og selvsagt må hun kunne være med å lage regler og å sette dagsorden der. Jeg kan ikke kreve at hun bare skal stå på sidelinja, heller ikke at hun skal finne seg i alt fra mitt barn. Hun har ofte vært med på f.eks. fotballkamper, men aldri på foreldremøter (der møter forøvrig heller aldri far opp, så det er sagt.)

For det tredje:

Selvsagt er jeg en voksenperson min manns barn skal forholde seg til når de er hos oss. Vi er gift, men har av hensyn til barn, skole og avstand til ekser valgt å bo hver for oss inntil videre - men vi tilbringer jo helger og ferier sammen, og vi ser det slik at vi begge bor i begge boligene. Selvsagt kan ikke hans barn gjøre som de vil når de er hos oss! I vårt hus er det vi som bestemmer hvordan vi vil ha det - og det skulle da bare mangle om ikke jeg skulle kunne si fra om det. Det der vi enige om. Vi opplever av og til at det er andre regler hos mor, og det må det jo gjerne være. Like selvsagt er det jo at mitt barn forholder seg til mannen min. Det er vi voksne som i fellesskap ordner opp.

Og når det er sagt - mannen min både kjører og henter mitt barn like mye som jeg gjør det. Han er ikke med på foreldremøter, men han har vært med på det meste av avslutninger på skole og aktiviteter. Til å begynne med spurte vi sønnen min om han ønsket at han skulle være med, noe han alltid gjorde. Nå er det en selvfølge for ham at vi begge er med. For sønnen min er han en trygg voksen å forholde seg til, også fordi han sier fra når han mener det er påkrevet.

Anonymous poster hash: e069a...51d

[Gjest Snuppi]

En ny kvinne i livet til far bryr ikke så mange seg om men barnet skal skjermes - man frykter at disse ste-kvinnene skal være uheldig påvirkning på barna.

Derfor er det å håpe på at menn er fedre først foran alt annet.

Anonymous poster hash: c94f8...7f7

Det er på tide at du stikker fingeren i jorda litt her.

Du vil finne dårlige mødre og dårlige stemødre, men de fleste er ikke dårlige oppdragere hverken på den ene eller den andre siden.

Fasiten på stemødre vil du aldri finne på KG.

Mennesker er forskjellige. Kom deg ut i verden og slutt å la denne bitterheten din styre deg.

Endret 15. januar 2015 av Snuppi