Hvorfor er det ikke lov til å si at man misliker et dyr?

[Tabris]

Har du personlig imot en bestemt katt er det stor sjans for at du er psykopat. Er du derimot kun redd den, blir det noe helt annet.

Jeg er normal. Men har høyere utdannelse i etologi.

Anonymous poster hash: 44c63...b52

Dette er vel ikke riktig. Det som er bekymringsverdig er hvis barn torturerer eller dreper dyr, det kan være tegn på antisosial eller dyssosial personlighetsforstyrrelse (psykopati er vel ikke et begrep som brukes lenger).

[AnonymBruker]

Dette er vel ikke riktig. Det som er bekymringsverdig er hvis barn torturerer eller dreper dyr, det kan være tegn på antisosial eller dyssosial personlighetsforstyrrelse (psykopati er vel ikke et begrep som brukes lenger).

Ja, det er riktig.

Anonymous poster hash: 5a6f0...1a2

[Aurora M.]

Jeg tror forresten veldig mange som sier de "ikke liker katter" eller "ikke liker hunder" egentlig er redd dem, men ikke tør vedkjenne det i frykt for å bli sett på som svake/dumme. Spes. er det tilfelle når det gjelder katter som er temmelig harmløse skapninger som ikke er i stand til å skade mennesker alvorlig. Da er det mer legitimt å si man er redd hunder.

Jeg kjenner en dame som sier hun ikke "tåler katter" (d.v.s ikke allergi, men at hun ikke klarer de/misliker de ekstremt). Jeg har for lengst avslørt at hun innerst inne er redd dem og har en mengde vrangforestillinger som skyldes mangel på kunnskap. Men dette sitter så dypt hos henne at hun ikke engang erkjenner det overfor seg selv.

[Wildberry]

Å mislike en dyreart synes ikke jeg er noe rart. Å like en dyreart men å mislike et bestemt individ er noe annet. Da er det personlig, og det synes jeg er merkelig når det er snakk om dyr som ikke har intelligens nok til å være ansvarlig for sine egne handlinger.

[AnonymBruker]

Ts her.

Jaha, så jeg er psykopat også nå da. Det må jeg si at var sårende faktisk, men kan vel ikke forvente annet. Jeg er deprimert, men noen psykopat er jeg ikke.

Ser nå at jeg nok har hatt litt feil holdning mot katten. Kanskje det at jeg "misliker" henne egentlig bunner i andre ting. Det er vel oppførselen hennes jeg ikke liker, men har nok tenkt for lite på at hun ikke har det helt bra på enkelte områder.

Hun er nok kanskje understimulert og vi flyttet for en stund siden. Vet ikke om hun trives like godt her som der vi bodde før.

Jeg har hatt det vanskelig, så da skal det ikke så mye til før det blir for mye. Men det er vel feil å si at jeg misliker henne.

Anonymous poster hash: cac33...954

[AnonymBruker]

Ts her.

Jaha, så jeg er psykopat også nå da. Det må jeg si at var sårende faktisk, men kan vel ikke forvente annet. Jeg er deprimert, men noen psykopat er jeg ikke.

Ser nå at jeg nok har hatt litt feil holdning mot katten. Kanskje det at jeg "misliker" henne egentlig bunner i andre ting. Det er vel oppførselen hennes jeg ikke liker, men har nok tenkt for lite på at hun ikke har det helt bra på enkelte områder.

Hun er nok kanskje understimulert og vi flyttet for en stund siden. Vet ikke om hun trives like godt her som der vi bodde før.

Jeg har hatt det vanskelig, så da skal det ikke så mye til før det blir for mye. Men det er vel feil å si at jeg misliker henne. Anonymous poster hash: cac33...954

Da er det jo mest oppførselen hennes du misliker, ikke individet, om jeg forstår deg rett. Jeg har en hund som jeg virkelig elsker som et familiemedlem, men den kan også ha oppførsel jeg ikke liker, for den er fryktaggressiv overfor barn. Men jeg vet hvorfor den er agressiv mot barn, det er fordi den er redd, og redselen bunner i at den en gang ble plaget av noen barn. Da forstår jeg jo hvorfor den oppfører seg som den gjør, og jeg kan gjøre det beste ut av det (skjerme den mot barn, siden jeg ikke tror det er hensiktsmessig og trygt å trene på å omgås barn) og ellers sette pris på alle de gode sidene som den har.

Kanskje du ville likt katten bedre om du forstod hvorfor den oppfører seg som den gjør? Dersom den for eks er understimulert, kan man sikkert få seg et klatrestativ eller leker, så den blir mer stimulert. Kanskje til og med gjøre øvelser (jeg vet ikke så mye om katter, men de fleste dyr motoveres av godbiter og ros).

Jeg tror neppe du er "psykopat". De som torturerer og dreper dyr kan ha dyssosial personlighetsforstyrrelse, men man har selvsagt ikke det bare fordi man misliker oppførselen til et dyr.

Anonymous poster hash: 6ca8f...420

[Wildberry]

Det som er så fint med å innse at det er en konkret oppførsel og ikke katten du misliker, er at denne oppførselen muligens går an å gjøre noe med. Hvis dette krever en del jobb fra deg, så skjønner jeg at det kan være vanskelig å begynne med hvis du sliter med depresjon, men hvis du orker så synes jeg du skal prøve. Blir ting bedre mellom deg og pus så vil det jo fjerne en byrde, samt at det å jobbe med dyr er bra for psyken.

[AnonymBruker]

Helt greit å ikke like alle individene, men man trenger ikke å si det til eieren akkurat. Og man er snill mot dyret uansett (om ikke man evner å behandle et dyr på en skikkelig måte kan man heller dra inn psykopat).

Plager meg ikke at ikke alle liker hunden min, men hadde noen sagt noe stygt om den til meg, så hadde du nok fått høre hva jeg syntes om ungen din eksempel (uten barnet tilstede selvfølgelig).

Anonymous poster hash: b66ba...b9b

[Gjest Badabing]

Det er jo forskjell på å ikke like dyr- og å ikke like ET dyr da.

Helt enig.

Jeg er veldig glad i dyr, så glad i dem at jeg ikke vil spise dem. Men jeg kjenner en hund som jeg ikke liker så godt. Det har jo sikkert mest med hvordan hun er oppdratt, men vi har veldig forskjellig personlighet. Og jeg ville selvfølgelig aldri vært slem mot henne.

[MissPierce]

Det blir fort til at man tenker at man misliker dyret, mens det egentlig er det dyret gjør man miskliker.

Husker jo godt den forbanna katten til naboen som angrep katten vår så fort den stakk nesa utenfor døren.

Var jo ikke katten i seg selv jeg ikke likte, men at den skadet vår katt og ikke var kastrert som egentlig var det som gjorde meg sint ( var 8år)

Eller den hersens katten til hun på enden, som kom inn å tisset hos oss så fort en dør sto åpen i noen minutter.

Igjen så var det det den gjorde, og at den ikke var kastrert som gjorde at den markertr over alt som var problemet. Katten i seg selv var jo faktisk ganske søt.

Den forferdelige hunden til mammas venninne som hoppet på en. Snuste deg mellom beina mens den siklet, så man fikk sikkel på buksa, og skoene var fulle av sikkel da man skulle ha de på seg igjen.

Husker jeg ikke kunne fordra den hunden.

Men var jo egentlig eieren som ikke hadde oppdragelse på den. Hunden viste jo ikke at det den gjorde var plagsomt.

[Wonderbitch]

Helt enig.

Jeg er veldig glad i dyr, så glad i dem at jeg ikke vil spise dem. Men jeg kjenner en hund som jeg ikke liker så godt. Det har jo sikkert mest med hvordan hun er oppdratt, men vi har veldig forskjellig personlighet. Og jeg ville selvfølgelig aldri vært slem mot henne.

Nei ikke sant, man er jo snill mot dyrene uansett. Men husker jeg mislikte noen nabokatter som pleide å hoppe inn gjennom vinduet, gjøre fra seg i sandkassen, spise kattematen og krangle med minekatter før de hoppet ut igjen. Var 4-5 søsken tror jeg. Og DE irriterte meg

[AnonymBruker]

Da er det jo mest oppførselen hennes du misliker, ikke individet, om jeg forstår deg rett. Jeg har en hund som jeg virkelig elsker som et familiemedlem, men den kan også ha oppførsel jeg ikke liker, for den er fryktaggressiv overfor barn. Men jeg vet hvorfor den er agressiv mot barn, det er fordi den er redd, og redselen bunner i at den en gang ble plaget av noen barn. Da forstår jeg jo hvorfor den oppfører seg som den gjør, og jeg kan gjøre det beste ut av det (skjerme den mot barn, siden jeg ikke tror det er hensiktsmessig og trygt å trene på å omgås barn) og ellers sette pris på alle de gode sidene som den har.

Kanskje du ville likt katten bedre om du forstod hvorfor den oppfører seg som den gjør? Dersom den for eks er understimulert, kan man sikkert få seg et klatrestativ eller leker, så den blir mer stimulert. Kanskje til og med gjøre øvelser (jeg vet ikke så mye om katter, men de fleste dyr motoveres av godbiter og ros).

Jeg tror neppe du er "psykopat". De som torturerer og dreper dyr kan ha dyssosial personlighetsforstyrrelse, men man har selvsagt ikke det bare fordi man misliker oppførselen til et dyr.

Anonymous poster hash: 6ca8f...420

Ja, er nok oppførselen ja. Kan bli litt irritertnår hun er høyt og lavt, klorer på dører fordi hun SKAL inn, kan være veldig klengete og er gretten og kan bite hvis vi løfter henne noen ganger.

Men jeg har aldri vært slem mot henne.

Hun har både klorestativ og leker, men hun blir veldig fort lei av leker hvis jeg kjøper noe nytt.

Har lurt på å kjøpe noen sånne hjernetrim-leker eller hva jeg skal kalle det. Virker som hun liker litt mer utfordring enn en ball eller mus kan gi henne.

Jeg skal i hvert fall prøve å gjøre det litt bedre for henne.

Anonymous poster hash: cac33...954