Gå til innhold

Veien videre etter skilsmisse?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Heisann!!

Jeg vet at KG neppe er plassen for å få et fasitsvar på spm mitt, men noen erfaringer og synspunkter er også ønskelig:)

Jeg er ikke singel! MEN jeg lever i et ulykkelig ekteskap. Mannen min var utro for en tid tilbake siden (fant ut av det pga han inrømte alt), men vi fant begge ut at vi ville prøve å redde forholdet og familien vår.. (Vi har to små barn på 2 og 5 år).

Nå har det seg slik at jeg sakte men sikkert begynner å innse at forholdet vært ikke kan reddes! Følelsene mine ang kjærlighet for han, er erstattet med sinne, sorg, og enorm skuffelse!!

Eneste årsaken til at jeg ennå ikke har avslutte forholdet er pga barna!

Ja jeg vet man ikke skal være sammen bare pga barna, men denne tanken er også veldig egoistisk! Jeg ønske ikke å "miste" 50% av oppveksten deres, (samt at den økonomiske biten også kan bli utfordrende..)

En annen ting er også at jeg lurer på HVORDAN MØTET MAN EN NY MANN?

Hehe, må jo le litt av dette spørsmålet for det virker som det eneste jeg er ute etter er en ny mann.. Men det er jeg altså ikke..

Men jeg har vært sammen men mannen min siden jeg var tenåring, og vet rett som slett ikke hvordan man flørter. Hvordan klarer man å slippe seg løs? Hvordan kan det bli å kysse (for ikke å snakke om SEX) med en ny mann?

Og vil en fraskilt tobarnsmor på 32år egentlig være noe attraktivt på springsteen??? Ser egentlig helt ok ut, passelig pen, slank, passeli smart, snill, omsorgsfull.,)

Huff!! Maaaange tanker som fyller hodet for tiden.. Setter pris på alle som vil svare;)

På forhånd tusen takk! :)

Anonymous poster hash: d8630...c49

Anonymous poster hash: b410e...4d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

*ikke springsteen... Men *datingsmarkede! (Autokorrigering!)

Anonymous poster hash: b410e...4d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er like gammel som deg og gikk nylig ut av et forhold (-med barn i ca samme alder som deg).

Jeg har nesten samme tanker som deg, men er kanskje litt mer optimistisk? (-jeg må kanskje være det siden jeg har tatt valget om å gå?)

Jeg kommer til å være mer sosial og delta på ting jeg tidligere har nedprioritert til fordel for familien. Fester, kino, konserter, teater, langturer.

Det finnes så mange fantastiske menn der ute, så jeg velger å tro at det finnes noen som er en god match for meg, og som behandler meg bra. :-)

Anonymous poster hash: af393...ef7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...