Slankeopererte - flinke?

[AnonymBruker]

Slankeoperasjoner ikke "quic-fix", det er en hjelpende hånd på veien, jobben for å gå ned i vekt er like hard. Du må trene, spise riktig, få i deg nok vitaminer og nok veske. Spiser du feil eller for mye får du enorme smerter, og det er stor fare for komplikasjoner. Mage/tarmkanalen er også endre for resten av livet, du kan aldri spise som "alle andre" igjen. Dessuten er det å gå gjennom en operasjon i seg selv en tøff avgjørelse, mange har forsøkt mye før de kommer til punktet for operasjon. Folk her inne (og på mange andre forum) er utrolig fordømmende og forstår lite av hvor komplekst overvektsproblematikk egentlig er. Så ja, de som går ned etter slankeoperasjon er flinke, det er mye hardere jobb enn det ser ut som!

Anonymous poster hash: 242ee...074

Men det er jo nettopp det jeg mener! Hvis man uansett må trene og spise riktig etter en slankeoperasjon så er det vel bedre å gjøre det uten å lemleste en del av kroppen sin for så å aldri kunne spise normalt igjen eller ha en normal fordøyelse? Det er tankegangen bak det å ta en slik avgjørelse jeg har problemer med å forstå. Hvis du leste HI så ser du at jeg skriver at jeg er klar over at fedme er et veldig komplekst problem, og at jeg er redd for at en operasjon kurerer symptomene, men ikke sykdommen. Hvis man, for å ta et veldig forenklet eksempel, har blitt sykelig overvektig pga psykiske problemer, så vil jo ikke slankeoperasjonen ha noen innvirkning på disse problemene, men på symptomet, altså overvekten.

Anonymous poster hash: 53e26...98e

[AnonymBruker]

Selve operasjonen gjør en ikke til flink. Men det å ta et slikt stort valg står det respekt av. Og man må være flink etter operasjonen og resten av sitt liv for at det skal ha noe for seg.

Anonymous poster hash: baf0b...db1

[AnonymBruker]

Jeg unner slankeopererte all ros og positiv tilbakemelding som de kan få. Synes det er smålig å henge seg opp i hvordan ordlyden i oppmuntringen de får, etter å ha gjennomgått et digert oog livsomveltende inngrep som medfører drastiske endringer i livsstil, lyder.

Selv har jeg gått ned mange titalls kilo uten operasjon, en prestasjon jeg ikke føler blir mindre av at slankeopererte får skryt for sin vektnedgang.

At mange slankeopererte faller tilbake til gamle vaner eller går opp igjen i vekt, er et spørsmål som trenger oppmerksomhet, men det blir en annen sak. Tror ikke dette løses ved at vi bare slutter å kalle dem flinke som takler omveltningen mange opplever en slankeoperasjon og tiden etter som.

Anonymous poster hash: 7ccbd...dc1

TS her. Jeg ser hva du mener, men jeg tror at hvis du leser HI så skjønner du nok at intensjonen min ikke er å være smålig. Jeg er som sagt glad på min bekjentes vegne, men jeg synes det er trist at hun har valgt en så dramatisk framgangsmåte som gjør at hun aldri kan ha et normalt forhold til mat igjen. Spesielt siden jeg vet hva hun har klart tidligere.

Anonymous poster hash: 53e26...98e

[AnonymBruker]

Jeg er vektoperert selv (sleeve som kun reduserer magesekken og tukler ikke med tarmene) og jeg har nå nådd min ønskede vekt, men for å vedlikeholde vekten må jeg spise små og hyppige måltider og jeg trener tre ganger i uken på treningsstudio + litt jogging.. Det er ikke bare det fysiske som gjelder. Man må klare å få med hodet også når man er vektoperert. Hodet må lære seg at litt mat er nok mat. Jeg tror at de som legger på seg etter en vektoperasjon, ikke har fått med hodet på vektnedgangen som går ned på ca. ett år. Jeg har to kollegaer som har gått opp i vekt, rett og slett fordi de har gradvis over tid økt matmengden. De ekstra kiloene må en vektoperert jobbe hardt for å ta de av seg...

Jeg føler meg ikke flink, men jeg er fornøyd med at jeg i dag har en BMI på 21. Livet har blitt mye lettere fysisk, men jeg har har gjort et valg som vil følge meg resten av livet.

Hva var årsaken til at du ikke kunne oppnå dette uten operasjonen?

Anonymous poster hash: 53e26...98e

[AnonymBruker]

Selve operasjonen gjør en ikke til flink. Men det å ta et slikt stort valg står det respekt av. Og man må være flink etter operasjonen og resten av sitt liv for at det skal ha noe for seg.

Anonymous poster hash: baf0b...db1

Jo, men hadde det ikke vært bedre å være flink uten å bli operert først?

Anonymous poster hash: 53e26...98e

[AnonymBruker]

Jo, men hadde det ikke vært bedre å være flink uten å bli operert først?

Kanskje det. Men det er ikke alle som makter å gjøre den store jobben uten operasjon. Det er vel slik at operasjon er siste utvei, etter at alt annet er forsøkt.

Anonymous poster hash: baf0b...db1

[Nana]

Jeg syns ikke de er flinke bare pga operasjonen i seg selv, men de må holde et veldig strengt matregime den første tiden etter operasjonen og det syns jeg det står respekt av.

Når man har spist seg så veldig opp i vekt at man trenger slankeoperasjon så krever det nok mye viljestyrke og total omlegging i tankegang for å plutselig kun leve på flytende mat i ukesvis sånn som de må i begynnelsen.

Ser ikke helt på det som en quick fix siden de må gjøre samme jobben som alle andre. Riktignok blir de mye fortere mette, og det hjelper nok veldig på prosessen.

Ikke helt meningen å holde en "forsvarstale" for slankeopererte, for jeg har ikke noe kjennskap til det annet enn det jeg har lest.

[AnonymBruker]

Slankeoperasjoner ikke "quic-fix", det er en hjelpende hånd på veien, jobben for å gå ned i vekt er like hard. Du må trene, spise riktig, få i deg nok vitaminer og nok veske. Spiser du feil eller for mye får du enorme smerter, og det er stor fare for komplikasjoner. Mage/tarmkanalen er også endre for resten av livet, du kan aldri spise som "alle andre" igjen. Dessuten er det å gå gjennom en operasjon i seg selv en tøff avgjørelse, mange har forsøkt mye før de kommer til punktet for operasjon. Folk her inne (og på mange andre forum) er utrolig fordømmende og forstår lite av hvor komplekst overvektsproblematikk egentlig er. Så ja, de som går ned etter slankeoperasjon er flinke, det er mye hardere jobb enn det ser ut som!

Anonymous poster hash: 242ee...074

Ja, men hvorfor kan da ikke gjøre det på den vanlige måten med kosthold og trening?

Jeg har selv gått ned i vekt og jeg har vært kvalifisert til å få en slankeoperasjon (og vel så det..) og jeg fikk beskjed av legen om at de ikke henviste til operasjon så fort lenger, fordi det viser seg nå at det er mange komplikasjoner osv de ikke hadde tenkt over, og de aller fleste legger pås eg alt igjen. Jeg vet om to stykker på mitt hjemsted som nå skal inn for å operere for 2 og 3 gang.

Hvorfor? Fordi de har spist seg opp igjen. Og det er fullt mulig...

Ved en sånn operasjon er det en Quick fix. Nettopp fordi de går fot ned i vekt og forventer nesten at det skal gå av seg selv. Mens den mentale biten fortsatt er som før og mange legger på seg alt og mer til.

Ved vektnedgang ved livsstilsendring så vil den mentale biten måtte "løses" på veien. Man nå gå runder med seg selv både fysisk og psykisk. Det er beinhardt og det er det som hjelper. Og det er større sjangs for å holde vekten da dette gjerne tar ett år eller to.

Ja, jeg vet det. Jeg har gått ned 40 kg og er enda overvektig. Jeg kunne ha fått operasjon på dagen, men legen anbefalte det ikke.. Veldig glad for det i dag, når jeg ser resultatet og hva enkelte må igjennom etter en sånn operasjon.

Anonymous poster hash: fc8e9...0dc

[AnonymBruker]

Men det er jo nettopp det jeg mener! Hvis man uansett må trene og spise riktig etter en slankeoperasjon så er det vel bedre å gjøre det uten å lemleste en del av kroppen sin for så å aldri kunne spise normalt igjen eller ha en normal fordøyelse? Det er tankegangen bak det å ta en slik avgjørelse jeg har problemer med å forstå. Hvis du leste HI så ser du at jeg skriver at jeg er klar over at fedme er et veldig komplekst problem, og at jeg er redd for at en operasjon kurerer symptomene, men ikke sykdommen. Hvis man, for å ta et veldig forenklet eksempel, har blitt sykelig overvektig pga psykiske problemer, så vil jo ikke slankeoperasjonen ha noen innvirkning på disse problemene, men på symptomet, altså overvekten.

Anonymous poster hash: 53e26...98e

Det handler vel om at ekstrem fedme ikke ses på som et resultat av en spiseforstyrrelse, og dermed ikke behandles sånn heller. Jeg tror holdningen er at dersom man lider av fedme er man grunnleggende lat og må skjerpe seg, først og fremst. Tviler på at noen ville sagt det samme til en med anoreksi.

Anonymous poster hash: 386f6...0d5

[AnonymBruker]

Det handler vel om at ekstrem fedme ikke ses på som et resultat av en spiseforstyrrelse, og dermed ikke behandles sånn heller. Jeg tror holdningen er at dersom man lider av fedme er man grunnleggende lat og må skjerpe seg, først og fremst. Tviler på at noen ville sagt det samme til en med anoreksi.

Anonymous poster hash: 386f6...0d5

Å behandle en spissforstyrrelse innebærer ikke en operasjon. Det innebærer en psykolog og en lang behandlingstid. Og en operasjon fører ikke til bedring av en spiseforstyrrelse.

Og når det innebærer alle spissforstyrrelse så er jo rådene å spise sunt og trene. Det er ingen som overforer en med anoreksi til hun blir normalvektig, hun må spise seg opp selv. Ernæring utenom skjer jo kun ved sykehusinnleggelse og varer jo ikke i mange uker.

Anonymous poster hash: fc8e9...0dc

[AnonymBruker]

Å behandle en spissforstyrrelse innebærer ikke en operasjon. Det innebærer en psykolog og en lang behandlingstid. Og en operasjon fører ikke til bedring av en spiseforstyrrelse.

Og når det innebærer alle spissforstyrrelse så er jo rådene å spise sunt og trene. Det er ingen som overforer en med anoreksi til hun blir normalvektig, hun må spise seg opp selv. Ernæring utenom skjer jo kun ved sykehusinnleggelse og varer jo ikke i mange uker.

Anonymous poster hash: fc8e9...0dc

SpisEforstyrrelse. Beklager, men mobilen retter ord og setninger etter eget ønske..

Anonymous poster hash: fc8e9...0dc

[AnonymBruker]

Har større respekt for de (få) som klarer å gjøre det på gamlemåten, med kosthold og trening. Når man blir stappmett av et halvt knekkebrød, er det jo ikke rart at vekten raser nedover. Og smerter/oppkast/diare ved feil mat: med en sånn bakside kan det ikke være særlig vanskelig å holde seg unna denne maten. Selvfølgelig er det kjipt om man ikke kan drikke en øl eller, vel, spise normalt, men det er jo likevel enklere enn om den eneste umiddelbare konsekvensen av å spise for mye/feil er dårlig samvittighet. Enkel psykologi, på samme måte som at kroppen automatisk kan gjøre at en "normal person" som spiser en middagsrett og får diare/oppkast av det, får svært redusert lyst til å spise det til middag igjen senere.

Anonymous poster hash: 95ac8...9c8

For de få? Er du gal? Det er kun et fåtall som får innvilget en slik operasjon i Norge. Så å si alle sammen går ned i vekt gjennom kostholdsomlegging og trening.

Anonymous poster hash: 51207...6b5

[AnonymBruker]

Å behandle en spissforstyrrelse innebærer ikke en operasjon. Det innebærer en psykolog og en lang behandlingstid. Og en operasjon fører ikke til bedring av en spiseforstyrrelse.

Og når det innebærer alle spissforstyrrelse så er jo rådene å spise sunt og trene. Det er ingen som overforer en med anoreksi til hun blir normalvektig, hun må spise seg opp selv. Ernæring utenom skjer jo kun ved sykehusinnleggelse og varer jo ikke i mange uker.

Anonymous poster hash: fc8e9...0dc

Ja, nettopp. Hvis der hadde blitt behandlet som en spiseforstyrrelse hadde det kanskje vært andre og bedre behandlingstilbud, som psykolog og terapi slik at man faktisk kom til bunns i årsaken til spiseforstyrrelsen. Det er jo det som feks hjelper de med anoreksi, som du sier så hadde det ikke hjulpet å overfore dem.

Anonymous poster hash: 386f6...0d5

[Silfen]

Tror det er en del her som har gått glipp av et vesentlig poeng med slankeoperasjoner; nemlig at kroppen resettes. Fra å være på en evig slankekur, som også en livsstilsendring for veldig mange vil være, iom at kroppen alltid kjemper for å nå sin høyeste vekt, så vil dette være fjernet. Sultsug, søtsug, alt sug, vil i praksis være borte, iallfall for en stund. Så fremfor at resten av livet skal være en evig kamp, så vil det da være mulighet til å oppnå livsstilsendringer UTEN at man sprekker, som veldig mange vil gjøre.

Nå er det forresten på trappene et medikament som i foreløpige dyreforsøk viser lovende resultater til å gjøre det samme. Så kanskje om noen år så er slike inngrep unødvendige:

http://news.sciencemag.org/biology/2014/12/three-one-drug-cuts-body-weight-third

[Gjest Mythic]

Jeg lurer mest på om slankeoperasjoner virkelig er verdt det? Kjenner ei som ble opertert for et år siden, og hun er fortsatt sykmeldt fordi hun sliter med lav energi. Orker lite og ingenting. Da ville jeg nok heller prøvd å lagt om på egenhånd, unngått operasjon og følt meg frisk.

Kjenner også flere andre som har tatt operasjon som alle har lagt på seg igjen. Kall det gjerne quick fix, det er i grunnen passende, for effekten varer jo ikke evig. Jobben i etterkant må man gjøre selv, og hvis den psykiske årsaken til overvekten ikke er behandlet, er man i grunnen like langt.

Jeg har selv gått ned mange kilo (36, for å være nøyaktig), så jeg vet alt om overvektsproblematikk, mat, kosthold, holdninger, bevissthet og den psykiske delen ved overspising. ALT sitter mellom øra! Jobber man ikke med den biten, kan man like gjerne la være å operere seg.

[miramis]

Blir for dumt å hevde at det er "tøft" å slanke seg etter en slik operasjon. Hvis det er så jævlig smertefullt og vanskelig, hvorfor ligge seg under kniven? Tøvete.

Slankeoperasjon er for de med dårlig viljestyrke.

[Biloba]

Problemet ser litt annerledes ut herfra. Noen har sansen for å støtte en som har hatt det vanskelig og har tatt et stort skritt for å snu livet sitt. Og noen blir furtne over at andre får den støtten, såpass at det må klages på nett for å finne meningsfeller...

[Gjest]

Hva var årsaken til at du ikke kunne oppnå dette uten operasjonen?

Anonymous poster hash: 53e26...98e

Akkurat dét synes jeg er en privatsak, men mye handlet om medisiner og at jeg spiste store måltider sjelden. Jeg kom meg ikke ut fordi jeg var i for fysisk dårlig form til å få førerhund. Etter 20 kg var jeg i stand til å få førerhund, og gikk 22 kg ned etter dette. Nå går jeg og hunden min flere km hver dag

[AnonymBruker]

Jeg lurer mest på om slankeoperasjoner virkelig er verdt det? Kjenner ei som ble opertert for et år siden, og hun er fortsatt sykmeldt fordi hun sliter med lav energi. Orker lite og ingenting. Da ville jeg nok heller prøvd å lagt om på egenhånd, unngått operasjon og følt meg frisk.

Kjenner også flere andre som har tatt operasjon som alle har lagt på seg igjen. Kall det gjerne quick fix, det er i grunnen passende, for effekten varer jo ikke evig. Jobben i etterkant må man gjøre selv, og hvis den psykiske årsaken til overvekten ikke er behandlet, er man i grunnen like langt.

Jeg har selv gått ned mange kilo (36, for å være nøyaktig), så jeg vet alt om overvektsproblematikk, mat, kosthold, holdninger, bevissthet og den psykiske delen ved overspising. ALT sitter mellom øra! Jobber man ikke med den biten, kan man like gjerne la være å operere seg.

Nåja, ALT vet du tydeligvis ikke, for ved slankeoperasjon får man en hormonell endring som bl.a. reduserer matlysten. At du har gjennomgått noe gjør deg ikke til ekspert, ikke i det hele tatt. Du kan få mine medisiner og sykdommer i et halvt år, så skal vi se hva det du mener å ha "mellom øra" har å si for vekten din!

Anonymous poster hash: 242ee...074

[Djungelvrål]

1/3 av sykelig overvektige har blitt utsatt for seksuelle overgrep, 1/3 har blitt mobbet og 1/3 er livsnytere.