Hva tenker du om reinkarnasjon?

[Gjest Blomsterert]

Jeg tror jeg var rundt tolv år da jeg først begynte å tro på reinkarnasjon etter å ha lest en bok.

Jeg har siden alltid tatt det som en selvfølge,også da jeg var kristen. Jeg hadde flere kristne med meg.

Vi kan ikke bare forsvinne. Vi er for mye energi og sjel til det.

Reinkarnasjon er fornuftig syns jeg,og stemmer med religioner og filosofi jeg skjønner.

Jeg har hatt opplevelser,men dette handler ikke om det.

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg var rundt tolv år da jeg først begynte å tro på reinkarnasjon etter å ha lest en bok.

Jeg har siden alltid tatt det som en selvfølge,også da jeg var kristen. Jeg hadde flere kristne med meg.

Vi kan ikke bare forsvinne. Vi er for mye energi og sjel til det.

Reinkarnasjon er fornuftig syns jeg,og stemmer med religioner og filosofi jeg skjønner.

Jeg har hatt opplevelser,men dette handler ikke om det.

Ikke et spørsmålstegn engang. Da er det bare å hive vitenskapen og fornuften på dynga.

Anonymous poster hash: 75926...115

[Gjest Blomsterert]

Ikke et spørsmålstegn engang. Da er det bare å hive vitenskapen og fornuften på dynga.

Anonymous poster hash: 75926...115

Vitenskapelige teorier. En vet da ikke så mye,og en finner stadig ut mer. Men respekterer jo synet ditt.

For meg har det alltid føltes naturlig. Men forstår at andre syns det er fjernt,

[WubWub]

Her er noen balanserte vitenskapelige vinklinger om temaet du bringer på banen :

http://forskning.no/meninger/kronikk/2011/07/bevis-sjelens-udodelighet

Døden som eksistensiell utfordring

Forestillingen om at døden representerer sjelens endelige og ugjendrivelige opphør, er både en uutholdelig og ubegripelig tanke for mange. Døden er også meningsløs fordi den utrydder alt som har verdi - før eller siden.

Religiøs tro kommer inn som en lindrende medisin i dette meningsløshetens vakuum. Den tilbyr mennesket løsrivelse fra de nådeløse rammene som tilværelsens materielle realiteter setter. Men det betyr ikke at de religiøse påstandene er riktige fordi om forestillingen om en immateriell åndelighet lindrer menneskets eksistensielle ubehag.

De gamle, dominerende religionene med en allmektig gud og med himmel og helvete har mistet mye av sin overbevisningskraft i møtet med den omfattende vitenskapelige kunnskapen som har vokst fram det siste halve århundret. Derfor jaktes det på spor av det overnaturlige utenfor kirkenes, moskeenes og templenes verden og da i stedet i menneskesinnets egen åndelighet.

Spådomsevner, telepati, nær-døden-opplevelser, sanndrømming, reinkarnasjon, engler, synskhet og helende egenskaper tar alle utgangspunkt i enkeltmenneskers åndelige og grenseoverskridende egenskaper.

Endret 4. januar 2015 av WubWub

[Corvo]

Jeg tror jeg var rundt tolv år da jeg først begynte å tro på reinkarnasjon etter å ha lest en bok.

Jeg har siden alltid tatt det som en selvfølge,også da jeg var kristen. Jeg hadde flere kristne med meg.

Vi kan ikke bare forsvinne. Vi er for mye energi og sjel til det.

Reinkarnasjon er fornuftig syns jeg,og stemmer med religioner og filosofi jeg skjønner.

Jeg har hatt opplevelser,men dette handler ikke om det.

Kan du forklare hva du synes er fornuftig med det? Eller mener du at du liker tanken?

I mitt hode er det ikke noe fornuftig med at "jeg" forsvinner ut av kroppen min når "den" dør, for så å ta over en annen kropp. Her er vi jo inne på noe som nærmer seg demon besettelse, ettersom alle 6-7 milliarder "sjeler" ikke kan ha eksistert hele tiden, så lenge vi ikke ligger på lager og venter på en ny kropp. I så fall betyr det at foster ikke er "levende" før et annet menneske dør og overtar kroppen, noe som igjen gjør abortspørsmål og alt det der veldig tricky

[Gjest Blomsterert]

Kan du forklare hva du synes er fornuftig med det? Eller mener du at du liker tanken?

I mitt hode er det ikke noe fornuftig med at "jeg" forsvinner ut av kroppen min når "den" dør, for så å ta over en annen kropp. Her er vi jo inne på noe som nærmer seg demon besettelse, ettersom alle 6-7 milliarder "sjeler" ikke kan ha eksistert hele tiden, så lenge vi ikke ligger på lager og venter på en ny kropp. I så fall betyr det at foster ikke er "levende" før et annet menneske dør og overtar kroppen, noe som igjen gjør abortspørsmål og alt det der veldig tricky

Det kan være at en person har flere sjeler...har ikke noe med demoner å gjøre da. Vet ikke om jeg liker tanken akkurat.

[Gjest Blomsterert]

Her er noen balanserte vitenskapelige vinklinger om temaet du bringer på banen :

http://forskning.no/meninger/kronikk/2011/07/bevis-sjelens-udodelighet

Døden som eksistensiell utfordring

Forestillingen om at døden representerer sjelens endelige og ugjendrivelige opphør, er både en uutholdelig og ubegripelig tanke for mange. Døden er også meningsløs fordi den utrydder alt som har verdi - før eller siden.

Religiøs tro kommer inn som en lindrende medisin i dette meningsløshetens vakuum. Den tilbyr mennesket løsrivelse fra de nådeløse rammene som tilværelsens materielle realiteter setter. Men det betyr ikke at de religiøse påstandene er riktige fordi om forestillingen om en immateriell åndelighet lindrer menneskets eksistensielle ubehag.

De gamle, dominerende religionene med en allmektig gud og med himmel og helvete har mistet mye av sin overbevisningskraft i møtet med den omfattende vitenskapelige kunnskapen som har vokst fram det siste halve århundret. Derfor jaktes det på spor av det overnaturlige utenfor kirkenes, moskeenes og templenes verden og da i stedet i menneskesinnets egen åndelighet.

Spådomsevner, telepati, nær-døden-opplevelser, sanndrømming, reinkarnasjon, engler, synskhet og helende egenskaper tar alle utgangspunkt i enkeltmenneskers åndelige og grenseoverskridende egenskaper.

Takk for innspill. Har jo debattert mye med fks kristne. Vi vet ikke,det er et faktum. Er det ikke?

[AnonymBruker]

Jeg tror på reinkarnasjon, men ikke i den tradisjonelle betydningen at en sjel lever flere liv etter hverandre.

Sjelen befinner seg utenfor tid og rom, og sender en personlighet inn i tid og rom for å leve et liv (perspektiv). Personligheten er altså den delen av sjelen som er ute på oppdrag. Sjelen kan sende inn flere personligheter samtidig, som kan leve forskjellige liv (perspektiv) samtidig.

Når vi utvikler høyere bevissthet kan vi få kontakt med sjelen, og gjennom sjelen kan vi få kontakt med de andre livene (perspektivene) den lever.

Anonymous poster hash: 57a4c...402

[AnonymBruker]

Det kan være at en person har flere sjeler...har ikke noe med demoner å gjøre da. Vet ikke om jeg liker tanken akkurat.

Sånn egentlig så blir det jo færre og færre dyr i verden og flere mennesker. Hinduismen tror jo at man som menneske også kan fødes til et dyr i neste liv.

Nå er jeg Varken mot eller for reinkarnasjon, men tanken er fin. Jeg liker ikke heller tanken på at alt bare tar slutt og tror ikke heller det.

Anonymous poster hash: 44c58...d61

[AnonymBruker]

Min sønn var tre år når han fortalte min mor og meg om sitt forrige liv. Jeg vet ikke hva jeg skal tro, men her er historien fortalt av et barn på to år og ti måneder :

Forrige gangen jeg levde bodde jeg i Oslo, men det het ikke Oslo den gangen, men Kristiania. Jeg var tømrer og hadde hest og vogn som jeg brukte for å komme rundt på oppdrag, mest husbygging. Jeg hadde materialer og verktøy i vogna. Det var ikke mange bilene i gatene, bare en av og til. Nesten ingen hadde bil den gangen. Jeg hadde kone og tre barn, vi bodde i et rødt trehus og min kone var så dyktig til å utnytte frukthagen. Derfor klarte vi oss alltid godt.

Så var han ferdig og siden vi var på stranden den dagen var han plutselig i vannet og stunden var over. Jeg spurte ham aldri mer om dette, men når min mor lå for døden sa hun minutter før hun døde: husker du historien på stranda, jeg tror den er sann.

Anonymous poster hash: d47e0...44b

[Gjest Horatio Hornblower]

Det er kanskje ulogisk men jeg tror det er noe i det.

[AnonymBruker]

Min sønn var tre år når han fortalte min mor og meg om sitt forrige liv. Jeg vet ikke hva jeg skal tro, men her er historien fortalt av et barn på to år og ti måneder :

Forrige gangen jeg levde bodde jeg i Oslo, men det het ikke Oslo den gangen, men Kristiania. Jeg var tømrer og hadde hest og vogn som jeg brukte for å komme rundt på oppdrag, mest husbygging. Jeg hadde materialer og verktøy i vogna. Det var ikke mange bilene i gatene, bare en av og til. Nesten ingen hadde bil den gangen. Jeg hadde kone og tre barn, vi bodde i et rødt trehus og min kone var så dyktig til å utnytte frukthagen. Derfor klarte vi oss alltid godt.

Så var han ferdig og siden vi var på stranden den dagen var han plutselig i vannet og stunden var over. Jeg spurte ham aldri mer om dette, men når min mor lå for døden sa hun minutter før hun døde: husker du historien på stranda, jeg tror den er sann.

Anonymous poster hash: d47e0...44b

det skjedde noe lignende med min niese (3 år) for et par måneder siden! Hun fortalte at hun var en amerikansk soldat som var i krig mot filippinene. det sa hun flere ganger før jeg faktisk lyttet til hva hun hadde å si. hun sa noe med skyting i Manila. også stoppet hun opp og sa ikke noe mer. ansiktsuttrykket hennes forandret seg, så ut som hun ble redd eller noe

Anonymous poster hash: 6b5f1...c8a

[Gjest Blomsterert]

Min sønn var tre år når han fortalte min mor og meg om sitt forrige liv. Jeg vet ikke hva jeg skal tro, men her er historien fortalt av et barn på to år og ti måneder :

Forrige gangen jeg levde bodde jeg i Oslo, men det het ikke Oslo den gangen, men Kristiania. Jeg var tømrer og hadde hest og vogn som jeg brukte for å komme rundt på oppdrag, mest husbygging. Jeg hadde materialer og verktøy i vogna. Det var ikke mange bilene i gatene, bare en av og til. Nesten ingen hadde bil den gangen. Jeg hadde kone og tre barn, vi bodde i et rødt trehus og min kone var så dyktig til å utnytte frukthagen. Derfor klarte vi oss alltid godt.

Så var han ferdig og siden vi var på stranden den dagen var han plutselig i vannet og stunden var over. Jeg spurte ham aldri mer om dette, men når min mor lå for døden sa hun minutter før hun døde: husker du historien på stranda, jeg tror den er sann.

Anonymous poster hash: d47e0...44b

Takk for at du delte! Det er forsket på dette med barn og hva de husker. Vi tror vi vet alt. Jeg har i så mange år vært overbevist om at vi lever flere liv-på den ene eller andre måten. Kollektiv hukommelse som hver bit har med seg,eller mer subjektiv.

[Gjest Blomsterert]

det skjedde noe lignende med min niese (3 år) for et par måneder siden! Hun fortalte at hun var en amerikansk soldat som var i krig mot filippinene. det sa hun flere ganger før jeg faktisk lyttet til hva hun hadde å si. hun sa noe med skyting i Manila. også stoppet hun opp og sa ikke noe mer. ansiktsuttrykket hennes forandret seg, så ut som hun ble redd eller noe

Anonymous poster hash: 6b5f1...c8a

Glad dere deler. Er nok mange som ikke tør fortelle. Synd.

[Version 2.0]

Jeg er agnostisk i min tankegang, så reinkarnasjon eller noe slikt er absolutt ikke det dummeste jeg har hørt om. Vi vet ingenting.

[Gjest Blomsterert]

Det er kanskje ulogisk men jeg tror det er noe i det.

Om hundre år ler vi fordi vi var så uvitende :-)

Men en gang har mennesker visst mye mer enn hva vi vet i dag. Kanskje det utgjorde en fare sånn at religioner måtte på banen?

Eller at religionene reddet oss?

Vi tror vi vet så mye,men mer uintelligente vesener enn mennesker skal en se langt etter.

Mens annet liv gjør og kjemper for det nødvendigste,å være fruktbart og leve videre,gjør vi mennesker alt for å ødelegge oss selv og andre.

Noen mer opplyste sjeler kommer heldigvis tilbake. Det kan redde denne verdenen. Om det er meningen.

[Gjest Blomsterert]

Vi er blant annet flokkdyr,men vi klarer ikke samarbeide. Det er svært lite intelligent. Se på de som kjemper for andre. De blir ikke hedret nok. De får en pris,og så blir spm 20 i quizboka : Hvem vant fredsprisen i fjor?

De forsvinner i mye kaos og ondskap,og hvem er det egentlig som virkelig ofrer noe for andre lenger?

Det er like lit in som å være snill og omtenksom. Det er blitt dumt å være.

Så de sjelene som blir oversett,bør få mer fokus. De vil faktisk gjøre verden bedre.

Mens de fleste av oss enda ikke har lært,utrolig nok,så vi er bare Ego. Går ikke det,når vi MÅ samarbeide.

Einstein og andre bør komme tilbake snart :-D

[Gjest Blomsterert]

Jeg er agnostisk i min tankegang, så reinkarnasjon eller noe slikt er absolutt ikke det dummeste jeg har hørt om. Vi vet ingenting.

Skulle kunne kalt meg Agnostisk. Må jo absolutt være det smarteste i mange henseende,som å være åpen for ting.

Men jeg har en altfor inngrodd tro på Gud. Ikke kristen altså. Men har vært. Jeg hadde dårlig samvittighet hele tiden,og tok min egen vei. Men jeg glemmer aldri i mitt livs vondeste øyeblikk så opp mot himmelen og sa høyt faktisk .-Innbill deg at jeg tror på deg igjen! Jeg hadde det så jævli i vakkert vinterlandskap,og jeg gråt og savnet barna mine da jeg var bortreist. Jeg husker jeg skrev navnene deres i snøen. Og i ettertid har jeg tenkt at aldri har jeg hatt mer tro på Gud. Hallo,jeg snakket med ham. Sånn helt sint og naturlig. Jeg tror jeg er blitt bønnhørt,så troen på Gud bare er der. Selv om jeg syns selv jeg er helt idiot i hodet som kan tro :-) Troen overgår intellektet. Det er det ateistene ikke vil forstå.

Takk for kommentar.

[Gjest Horatio Hornblower]

Om hundre år ler vi fordi vi var så uvitende :-)

Men en gang har mennesker visst mye mer enn hva vi vet i dag. Kanskje det utgjorde en fare sånn at religioner måtte på banen?

Eller at religionene reddet oss?

Vi tror vi vet så mye,men mer uintelligente vesener enn mennesker skal en se langt etter.

Mens annet liv gjør og kjemper for det nødvendigste,å være fruktbart og leve videre,gjør vi mennesker alt for å ødelegge oss selv og andre.

Noen mer opplyste sjeler kommer heldigvis tilbake. Det kan redde denne verdenen. Om det er meningen.

Jeg tror ikke jeg vet noen ting

Jeg er klar over at det er mye jeg ikke vet

jeg er klar over at jeg i det store og helle er uviten.

Uansett så er jeg ikke religiøs og jeg tror ikke at det finnes noen Gud.

[Timza]

I realiteten så er det jo korrekt. Men ikke på lik linje som de religiøse skal ha det til.

Din energi vil forflyttes til noe annet rett og slett, så en form for "reinkarnasjon" gjennom å bli tatt opp av planter og insekter, og etterhvert dyr. En eller annen gang så er små "porsjoner" av deg i mennesker også, og er du heldig så befinner et mikroskopisk del av din energi i spermen til mannen eller eggene til dama, og bittelitt av deg blir født på nyt..