Gå til innhold

Svigermor - egen rase?


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har aldri følt meg velkommen inn i svigerfamilien av svigermor, snarere tvert imot. Hun var spydig fra dag en.

Jeg hadde et barn, eget hus, bil og jobb da jeg innledet et forhold til HENNES sønn. Sønnen hadde jeg kjent i åresvis, så dette var godt gjennomtenkt.

Svigermor sa rett ut at jeg kun var ute etter pengene til sønnen hennes. (Jeg hadde som sagt hus, bil, godt betalt jobb og god utdannelse, høyere enn sønnen hennes.)

Sønnen hennes flyttet inn til meg og barnet mitt, og svigermor buste inn og prøvde å omgjøre masse i huset. Hun prøvde desperat å ta styringen på alt. Det sier seg selv at forholdet ikke ble bedre av dette. Det er vanskelig nok å få en samboer inn i sitt eget hus, og tilpasse seg om ikke svigermor skal omgjøre alt til hennes måte. Hun begynte å omplassere i skaper og gikk inn på soverommet vårt og snoket. (Sønnen hennes sa klart i fra mange ganger, men da eksploderte hun og mente jeg hadde hjernevasket hennes sønn. Hun ble bare verre etter irettesetting.)

Jeg kunne skrevet flere bøker om hva hun har gjort. Det handler om navn på barna, bestemme dåp og bryllup, bestemme gjester. Alt jeg og det eldste barnet har gjort er galt og DET får vi høre. Eldstebarnet (som da ikke er min mann sitt biologiske barn) får ikke gaver eller f.eks. is av svigermor. Det barnet eksisterer ikke for henne. Min mann gjør aldri forskjell. (Barnet har ingen annen far).

Vi tok en avgjørelse om å bryte all kontakt. Det førte til baksnakkelser, hyling, banning og endte i besøksforbud.



Anonymous poster hash: 9f0ec...3cd
  • Liker 4
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg snakker om i de tilfeller der en ny svigersønn eller svigerdatter øyeblikkelig blir lagt for hat eller møtt med skepsis, referanser til den fantastiske eks'en deres barn dessverre ikke er dammen med lenger og der man blir fortalt at deres sønn eller datter er alt for god for deres nye svigerdatter eller svigersønn.

Selvfølgelig finnes det personlighetskræsj og mennesker som ikke passer sammen, og selvsagt finnes det også svigersønner/døtre fra helvete. Jeg har selv vært svigerdatter og vet at man må jobbe med det gode forholdet - med noen går det lett som en plett, med andre blir det umulig. Selvsagt er det også slik for foreldregenerasjonen, men spørsmålet til trådstarter var hvorfor svigermødre ofte blir så uglesett. I min verden er det ofte svigermødrenes egen feil som ikke innser at de har voksne barn som har valgt sitt liv.

Ja, egen bruker gjerne egne erfaringer når en skriver fastiten.

Jeg har hatt 4 svigermødre, og bare èn var for meg uttålelig og med nevnte issue: ingen var gode nok. De som kom etter fikk samme problem.

At de andre tre forholdene var gode, skyldes at jeg (som i alle andre forhold) gav litt, tok litt og ikke gikk inn i det med med fiendtlig eller mistenkende holdning.

Anonymous poster hash: dac0d...852

  • Liker 1
Skrevet

Mange interessante innspill, betraktninger og erfaringer :)

Jeg tror mye av problemet ligger i kommunikasjon - begge veier! Og ikke minst forventninger til hverandre.

Spesielt interessant er dette med svigermødres (påståtte) eiertrang ovenfor sine egne sønner (spesielt), og dermed ikke tar hensyn til grenser og er dominerende, de forstår rett og slett ikke at de ikke kan bestemme i den nye familien, at de egentlig ikke er en del av den.

Samtidig er det mange tråder om besteforeldre (som da nødvendigvis må inkludere en eller to svigermødre) som ikke avlaster og hjelper til i slitne småbarnsfamilier, ikke vil være barnevakt, som er egoistiske og tenker bare på seg selv, de lever kun sitt eget liv med jobber, reiser, hytteturer og kule hobbyer....

Det blir altså feil uansett hva man gjør. Involverer man seg for mye er dèt galt, og engasjerer man seg for lite er det galt det også. Jammen ikke lett! ;)

  • Liker 1
Gjest Blondie65
Skrevet

Nei, det blir ikke feil uansett hva man gjør. Og selvsagt er det ikke alle svigermødrenes feil om forholdet blir dårlig.

Jeg synes ikke noen skal få barn og ta med i beregningen at foreldrene deres skal sitte barnevakt ofte.

At der av og til er kjekt med barnevakt, barnefri helg eller muligheten for bare litt avlastning er ikke det samme som at en skal ta det selvfølgelig.

Forøvrig er det jo forskjell på å ikke blande seg i og ha detalj meninger som en pådyttet sine barn og deres partnere.

Skrevet

Mange interessante innspill, betraktninger og erfaringer :)

Jeg tror mye av problemet ligger i kommunikasjon - begge veier! Og ikke minst forventninger til hverandre.

Spesielt interessant er dette med svigermødres (påståtte) eiertrang ovenfor sine egne sønner (spesielt), og dermed ikke tar hensyn til grenser og er dominerende, de forstår rett og slett ikke at de ikke kan bestemme i den nye familien, at de egentlig ikke er en del av den.

Samtidig er det mange tråder om besteforeldre (som da nødvendigvis må inkludere en eller to svigermødre) som ikke avlaster og hjelper til i slitne småbarnsfamilier, ikke vil være barnevakt, som er egoistiske og tenker bare på seg selv, de lever kun sitt eget liv med jobber, reiser, hytteturer og kule hobbyer....

Det blir altså feil uansett hva man gjør. Involverer man seg for mye er dèt galt, og engasjerer man seg for lite er det galt det også. Jammen ikke lett! ;)

Skulle bare mangle, de er ferdige med småbarnsperioden.

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har et dårlig forhold til svigermor. Men det har mannen min også, så i vårt tilfelle er det svigermor som er spesiell og vanskelig. Hun ser det ikke selv, syns selv hun er verdens koseligste. Men alle i min familie, og de fleste i min manns familie ser det. Har hatt flere skikkelig oppvask-samtaler med henne.

Min mann kommer godt overens med min mor. Mamma var vanskelig med han i starten, tror hun syntes det var veldig rart at jeg fikk kjæreste og samboer. Jeg ble nødt til å si fra til henne, at hun måtte skjerpe seg, og snakke til han, første gangen de møttes. Hun overså han fullstendig! Samme med første barnebarnet. Ikke veldig interessert, og veldig kald. Men nå er hun en super svigermor og mormor.

Anonymous poster hash: cfc0a...951

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har aldri følt meg velkommen inn i svigerfamilien av svigermor, snarere tvert imot. Hun var spydig fra dag en.

Jeg hadde et barn, eget hus, bil og jobb da jeg innledet et forhold til HENNES sønn. Sønnen hadde jeg kjent i åresvis, så dette var godt gjennomtenkt.

Svigermor sa rett ut at jeg kun var ute etter pengene til sønnen hennes. (Jeg hadde som sagt hus, bil, godt betalt jobb og god utdannelse, høyere enn sønnen hennes.)

Sønnen hennes flyttet inn til meg og barnet mitt, og svigermor buste inn og prøvde å omgjøre masse i huset. Hun prøvde desperat å ta styringen på alt. Det sier seg selv at forholdet ikke ble bedre av dette. Det er vanskelig nok å få en samboer inn i sitt eget hus, og tilpasse seg om ikke svigermor skal omgjøre alt til hennes måte. Hun begynte å omplassere i skaper og gikk inn på soverommet vårt og snoket. (Sønnen hennes sa klart i fra mange ganger, men da eksploderte hun og mente jeg hadde hjernevasket hennes sønn. Hun ble bare verre etter irettesetting.)

Jeg kunne skrevet flere bøker om hva hun har gjort. Det handler om navn på barna, bestemme dåp og bryllup, bestemme gjester. Alt jeg og det eldste barnet har gjort er galt og DET får vi høre. Eldstebarnet (som da ikke er min mann sitt biologiske barn) får ikke gaver eller f.eks. is av svigermor. Det barnet eksisterer ikke for henne. Min mann gjør aldri forskjell. (Barnet har ingen annen far).

Vi tok en avgjørelse om å bryte all kontakt. Det førte til baksnakkelser, hyling, banning og endte i besøksforbud.

Anonymous poster hash: 9f0ec...3cd

Gud så forferdelig!

Men bra du har en mann med tak i da, som skjønte at det må drastiske tiltak til.

I mange av svigermonster-innleggene her inne så virker det som en del menn lar seg kaste rundt uten mot nok til å si i fra til sin egen mor. Heldigvis har jeg meget hyggelige svigerforeldre selv, men vet at min mann ikke hadde tolerert om noen av de hadde behandlet meg ufint. Og ikke andre veien heller, forsåvidt.

Anonymous poster hash: 4ac0b...af5

  • Liker 2
Skrevet

Skulle bare mangle, de er ferdige med småbarnsperioden.

Nemlig! Men altså ikke alle som synes det er positivt, de forventer gjerne mer - og da i form av hjelp - av besteforeldrene fordi de trenger det i en presset hverdag med småbarn.

Svigermor skal altså ikke invadere de unges hjem, men samtidig være behjelpelig ved behov - ikke rart det blir kluss sier nå jeg.

  • Liker 2
Skrevet

Nemlig! Men altså ikke alle som synes det er positivt, de forventer gjerne mer - og da i form av hjelp - av besteforeldrene fordi de trenger det i en presset hverdag med småbarn.

Svigermor skal altså ikke invadere de unges hjem, men samtidig være behjelpelig ved behov - ikke rart det blir kluss sier nå jeg.

Nemlig.

AnonymBruker
Skrevet

Jeg liker på mange måter min svigermor:) men klart det var mange sære trekk jeg la merke til når vi bodde his henne dn periode. Men alle har sine sære sider.

Anonymous poster hash: 6d1c3...0a4

Skrevet

Men hvorfor må egentlig mye av jobben ligge hos svigermor? Hvorfor må ikke svigerdatter, som da er nykomling i familien, jobbe like mye? Det hjelper jo for eksempel ikke at svigermor prøver så godt hun kan hvis ikke svigerdatteren er mottakelig - eller? Og kan en slik innstilling være årsaken til at svigermorproblemet forsetter i generasjoner?

Jeg bare spør :)

Fordi svigermor sitter med makten. Som du sier svigerdatter er nykomlingen i familien og er i en svakere possisjon

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Gud så forferdelig!

Men bra du har en mann med tak i da, som skjønte at det må drastiske tiltak til.

I mange av svigermonster-innleggene her inne så virker det som en del menn lar seg kaste rundt uten mot nok til å si i fra til sin egen mor. Heldigvis har jeg meget hyggelige svigerforeldre selv, men vet at min mann ikke hadde tolerert om noen av de hadde behandlet meg ufint. Og ikke andre veien heller, forsåvidt.

Anonymous poster hash: 4ac0b...af5

Det har vært helt forfedelig. Vi vurderte å flytte, men pga. jobber, unger og venner er det ikke bare å flytte langt unna heller. Det endte som sagt med at vi måtte gå til politiet. Hun får ikke lov å oppsøke oss verken hjemme eller på gata. (Hun er pålagt å gå unna, hvis vi "tilfeldigvis" skulle møtes.)

Men for å ikke svartmale svigermødre fullstendig, så er min forrige svigermor et eksempel på en perfekt svigermor. Vi har den dag i dag et veldig godt forhold, noe min mann syntes er veldig koselig. Da jeg flyttet sammen med sønnen hennes, kom hun på besøk (som en normal venn). Hun tok seg ikke til rette, men oppførte seg høflig, og var interisert i f.eks. oppussingen vi holdt på med. Hun har aldri brydd seg, bare brydd seg OM.

Anonymous poster hash: 9f0ec...3cd

Skrevet

Fordi svigermor sitter med makten. Som du sier svigerdatter er nykomlingen i familien og er i en svakere possisjon

Men hvorfor reagerer ikke sønnene? Etter min mening er det sønnen, ikke svigerdatteren, som må snakke med sin mor når grenser overskrides.

Eller synes sønnene at det er helt som det skal være??

  • Liker 1
Skrevet

Jeg har egentlig et godt forhold til svigermor og hun er en super dame. Men når hun drikker og blir full så rakker hun ned på familien min og babler i vei. Heldigvis bor vi langt langt vekke så ungene slipper å se farmoren drita

Skrevet (endret)

Men hvorfor reagerer ikke sønnene? Etter min mening er det sønnen, ikke svigerdatteren, som må snakke med sin mor når grenser overskrides.

Eller synes sønnene at det er helt som det skal være??

For det første er sønnene vant til moren sin. De har jo vokst opp med dette mennesket. I tillegg tror jeg det kommer av at sønnene ikke er så nøye med hussysler, mat, håndarbeid ol. som mange damer. Svigerdatter kommer dermed mye tettere inn på svigermors domene.

Endret av Myrthel
  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Pointet er at den massive negative fremstillingen av i all hovedsak svigermor og til dels svigerdøtre på KG er av en slik karakter at det er vanskelig å tro at alt er hentet fra den virkelige verdenen.

Alle mennesker er ikke hyggelige og greie. Alle som får barn og dermed kan bli svigermødre er ikke hyggelig og greie. Nylig døde en person til utrolig lettelse, i dødsannonsen kom opplysningen om at denne personen var både forelder, besteforelder og svigers. Hva vedkommende har gjort kan ikke utleveres på nett da dette vil bli lett gjenkjennelig og moderert bort, fort. Men trollet har herjet i mer enn ti sannfulle år, og vist sider en ikke trodde var mulig et menneske kunne ha. Så jo, onde mennesker uten selvinnsikt finnes.Anonymous poster hash: 621a8...bf7

Jeg har tidligere laget en tråd om min svigermor og folk har kommentert at det går ikke an at hun er så fæl, ikke har hun drept noen eller vært voldelig, men gjort ganske syke ting. Så det er absolutt mulig at de aller fleste svigermortrådene her inne er sanne. Enkelte folk er gale, og ikke alle på kg lyver <ahttp://forum.kvinneguiden.no/uploads//emoticons/default_Happy.gif' alt=':)'> Jeg lyver ikke men har lært at når jeg forteller helle sannheten på kg så blir man automatisk anklaget for å trolle.

Anonymous poster hash: f89a6...75c

AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor blir man automatisk beskyldt for løgn bare fordi noe virker litt ekstremt. Jeg skrev en tråd om min svigermor her tidligere. Jeg har prøvd det jeg kan å få et ok forhold til henne, men når det virkelig ikke er et ønske fra hennes side blir det vanskelig, om ikke umulig. Jeg føler meg tvunget til å omgås henne selv om jeg på ingen måte ønsker det. Min mann misliker også sin mor, men forholder seg til henne på grunn av sin far. Likevel er han frekk, kort og ignorerer moren sin for det meste fordi han er lei.

Jeg har hatt andre kjærester som har hatt veldig koselige mødre så vet at de også går.

Her er tråden: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=898878&page=2#entry15655115

Du får bedømme selv hva du syns.

Anonymous poster hash: c7c4d...e50

  • Liker 2
Skrevet

Vil bare si at jeg ikke tror noen lyver når de beskriver sine historier, men jeg synes det er leit. Men etter et langt liv som svigerdatter, svigermor OG sosialkonsulent, så vet jeg at enhver historie har like mange ulike innfallsvinkler som det er personer involvert. Mange tror at man omtrent ikke trenger å jobbe med gode relasjoner i nær familie - at de nærmest oppstår og lever videre automatisk. Men slik er det ikke. Man må jobbe med alle forhold, enten det er til kjæreste, venner, kollegaer, barn og svigerforeldre. Men hvordan man gjør det er forskjellig utfra rollene man har i fht hverandre.

Frie mennesker kan selv velge sin utkårede. Men mødre kan ikke velge sin svigerdatter - eller sønn. Er det full kjemi-krasj da, kan det virkelig bli vanskelig. Men jeg er uenig i at det er svigermoren sin oppgave at forholdet til svigerbarnet skal gå bra. Det må være toveis!

Forhold som inneholder rus, psykiatri, vold eller annen alvorlig problematikk regner jeg ikke med i denne sammenhengen. Da har det ingenting å si om man er svigermor eller ei, atferden vil sannsynlig være lik uavhengig av hvilken rolle man har i fht andre.

Så hvordan kan vi bryte svigermonstermyten? Hva vil du gjøre annerledes enn din svigermor, evnt mor når du selv får svigerbarn?

Skrevet

Min mor er veldig god svigermor til min mann, er alltid hyggelig og hjelpsom men ikke overkjørende. De tenker på han som en av "sine" nå.

Min svigermor derimot er ganske vanskelig som person, det synes barna hennes også. Hun finner alltid noe galt med alle. Det fungerer slik at jeg er på min aller beste oppførsel hos dem, og da går det greit noen dager. Vi har stor avstand så ses ikke ofte. Jeg oppfører meg superpent ikke for hennes skyld, men for mannen og barna, så det skal gå greit. Vi er ikke og vil aldri bli nære, hun er for gal til det.

Skrevet

Min mor er veldig god svigermor til min mann, er alltid hyggelig og hjelpsom men ikke overkjørende. De tenker på han som en av "sine" nå.

Min svigermor derimot er ganske vanskelig som person, det synes barna hennes også. Hun finner alltid noe galt med alle. Det fungerer slik at jeg er på min aller beste oppførsel hos dem, og da går det greit noen dager. Vi har stor avstand så ses ikke ofte. Jeg oppfører meg superpent ikke for hennes skyld, men for mannen og barna, så det skal gå greit. Vi er ikke og vil aldri bli nære, hun er for gal til det.

Ser ut som du har stor selvinnsikt. Og noen ganger er denne løsningen den beste :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...