Svigermor - jeg trenger råd

[AnonymBruker]

Jeg prøver å være tolerant, virkelig. Jeg har svelget enormt mange kameler, men har fått nok.

I starten var det kun sutring fra hennes side og det klarte jeg å leve med selv om det var ofte og mye. Etterhvert begynte hun å ringe mannen min med beskjed om at hun hadde eksen på besøk og moren hennes, og at han måtte snakke med henne. Mannen min ble sur og sa han var opptatt.

I tillegg til sutring så kommer hun med små kommentarer til alt jeg gjør gjennom besøket. Alt fra at det er feil antall egg i kaken, klager på at jeg ikke følger oppskriften, klager på hvordan jeg lager middagen vi skal servere dem, klager på vekten min, klager på at jeg spiser for mye/for lite osv. Etter lang tid med kommentarer til alt hvor hun til slutt ender opp med å kritisere utseende på en kake jeg skal servere i bursdagen til en venninne har mannen fått nok og gir beskjed om at hun får slutte å kritisere meg og at det er sårende. Svigermor hyler og skriker, bærer seg og gråter over hvor dårlig gjort det er at sønnen sier det. Hun lager et helvetes oppstyr og sier så mye stygt at sønnen bryter sammen og gråter hele natten.

Vi har en lang periode uten kontakt, men vi vet begge at hun tross alt er hans mor så vi må forholde oss til henne. Vi tar kontakt igjen og alt går som vanlig med sutring fra hennes side. En dag drar vi på middag og jeg har med en venninne som støtte. Under middagen forteller svigermor flere ganger at venninnen min er så pen og ligner på eksen til mannen, det gjør hun ikke, men uansett. Venninnen min eksploderer etter middagen og sier at hun ikke kan skjønne at jeg holder ut. Mannen sa ingenting.

Vi har enda en liten pause, men så er det tilbake igjen. Denne gangen med klager på at jeg ikke kan få barn, at jeg må passe på vekten (selv veier hun sikkert 200 kilo), at det er synd på mannen min som jobber så mye (vi jobber omtrent like mye og jeg studerer i tillegg) og at jeg bør gjøre mer hjemme så mannen slipper. Igjen blir det tatt imot uten at noen sier noe.

Etter et år blir jeg gravid og svigermor kommer på besøk. Her er det null hensyn til at svangerskapet er et risikosvangerskap og hun blir sur når jeg ber mannen om å gjøre ting for han har jobbet stakkars. Det gjør jeg også, men hadde fri akkurat de dagene de var på besøk. Svigermor mener selvfølgelig at hun vet hvor det er best å kjøpe utstyr og skal ha med mannen dit. Når jeg sier at jeg selv ordner det blir hun sint og overkjører meg fullstendig. Hun tvinger på oss utstyr fra mannen var liten og nekter å høre på noe som helst som jeg sier. Jeg, dum som jeg er, forteller at jeg allerede har klær, bæresele, lekegrind, seng etc og at jeg har bestilt vogn pga lang leveringstid. Da smeller det plutselig fra svigermor at det må jeg ikke finne på for babyen kan dø, det hadde ALDRI hun gjort. Jeg kjente jeg ble helt uvel og skikkelig såret, men ingen sa noe så hun bare fortsatte med at dette måtte ordnes etter fødsel fordi hvis ikke ble det så vondt hvis barnet døde.

Det skjedde en del annet også på dette besøket, men det kan.bare ligge. Jeg er så lei av å svelge kameler og mannen har helt sluttet å si i fra så nå kjenner jeg at jeg bare ikke orker å være i nærheten av den damen mer. Hun gjør alt hun kan for at jeg skal føle meg uvelkommen og mislykket. Nå gidder jeg ikke mer. Jeg har sagt at mannen får besøke henne alene i fremtiden og at det er uaktuelt at hun får komme på besøk til oss i mer enn 2-3 timer. Er jeg veldig urimelig og vanskelig?

Anonymous poster hash: c5cad...318

[AnonymBruker]

Dama er en psykopat, si til din mann at du akter ikke å ha noe med henne å gjøre. Om han ønsker å ha noe med henne å gjøre kan han ha kontakt med henne alene.

Slike folk kan ikke endres.

Anonymous poster hash: f2778...6f6

[Odin-Den-Enøyde]

Hvem i helvete forteller en gravid dame at barnet hun bærer kan dø??

Det er da vel klart du vet ting kan skje, men noen ting er greit å holde for seg selv! Hun burde heller være glad på deres vegne, det er tross alt barnebarnet det er snakk om her.

Sånn ellers burde virkelig mannen din sette foten ned for alvor, selv om det er for jævlig kjipt. Javel, så blir moren såret og bæljer, men hun har lagt opp til det selv.
Enten får hun skjerpe seg, ellers så får hun holde avstand. Må da være grenser for hvor mye dritt en skal finne seg i.

[tekjerringa]

Jeg synes du skal ta en oppvask med henne. Finne ut hva hun synes er så fælt med deg, er det bare det at du ikke er x-en?

Det er uansett uhøflig å oppføre seg slik. Mannen burde også ta en alvorsprat med sin mor for å få en slutt på dette.

Det ender med at du ikke kommer på besøk og nekter barnet å være med farmor. Da blir du et troll og det er også galt

[AnonymBruker]

Jeg prøver å være tolerant, virkelig. Jeg har svelget enormt mange kameler, men har fått nok.

I starten var det kun sutring fra hennes side og det klarte jeg å leve med selv om det var ofte og mye. Etterhvert begynte hun å ringe mannen min med beskjed om at hun hadde eksen på besøk og moren hennes, og at han måtte snakke med henne. Mannen min ble sur og sa han var opptatt.

I tillegg til sutring så kommer hun med små kommentarer til alt jeg gjør gjennom besøket. Alt fra at det er feil antall egg i kaken, klager på at jeg ikke følger oppskriften, klager på hvordan jeg lager middagen vi skal servere dem, klager på vekten min, klager på at jeg spiser for mye/for lite osv. Etter lang tid med kommentarer til alt hvor hun til slutt ender opp med å kritisere utseende på en kake jeg skal servere i bursdagen til en venninne har mannen fått nok og gir beskjed om at hun får slutte å kritisere meg og at det er sårende. Svigermor hyler og skriker, bærer seg og gråter over hvor dårlig gjort det er at sønnen sier det. Hun lager et helvetes oppstyr og sier så mye stygt at sønnen bryter sammen og gråter hele natten.

Vi har en lang periode uten kontakt, men vi vet begge at hun tross alt er hans mor så vi må forholde oss til henne. Vi tar kontakt igjen og alt går som vanlig med sutring fra hennes side. En dag drar vi på middag og jeg har med en venninne som støtte. Under middagen forteller svigermor flere ganger at venninnen min er så pen og ligner på eksen til mannen, det gjør hun ikke, men uansett. Venninnen min eksploderer etter middagen og sier at hun ikke kan skjønne at jeg holder ut. Mannen sa ingenting.

Vi har enda en liten pause, men så er det tilbake igjen. Denne gangen med klager på at jeg ikke kan få barn, at jeg må passe på vekten (selv veier hun sikkert 200 kilo), at det er synd på mannen min som jobber så mye (vi jobber omtrent like mye og jeg studerer i tillegg) og at jeg bør gjøre mer hjemme så mannen slipper. Igjen blir det tatt imot uten at noen sier noe.

Etter et år blir jeg gravid og svigermor kommer på besøk. Her er det null hensyn til at svangerskapet er et risikosvangerskap og hun blir sur når jeg ber mannen om å gjøre ting for han har jobbet stakkars. Det gjør jeg også, men hadde fri akkurat de dagene de var på besøk. Svigermor mener selvfølgelig at hun vet hvor det er best å kjøpe utstyr og skal ha med mannen dit. Når jeg sier at jeg selv ordner det blir hun sint og overkjører meg fullstendig. Hun tvinger på oss utstyr fra mannen var liten og nekter å høre på noe som helst som jeg sier. Jeg, dum som jeg er, forteller at jeg allerede har klær, bæresele, lekegrind, seng etc og at jeg har bestilt vogn pga lang leveringstid. Da smeller det plutselig fra svigermor at det må jeg ikke finne på for babyen kan dø, det hadde ALDRI hun gjort. Jeg kjente jeg ble helt uvel og skikkelig såret, men ingen sa noe så hun bare fortsatte med at dette måtte ordnes etter fødsel fordi hvis ikke ble det så vondt hvis barnet døde.

Det skjedde en del annet også på dette besøket, men det kan.bare ligge. Jeg er så lei av å svelge kameler og mannen har helt sluttet å si i fra så nå kjenner jeg at jeg bare ikke orker å være i nærheten av den damen mer. Hun gjør alt hun kan for at jeg skal føle meg uvelkommen og mislykket. Nå gidder jeg ikke mer. Jeg har sagt at mannen får besøke henne alene i fremtiden og at det er uaktuelt at hun får komme på besøk til oss i mer enn 2-3 timer. Er jeg veldig urimelig og vanskelig?

Anonymous poster hash: c5cad...318

Blod er ikke tykkere enn vann. Ta vare på vennene dine og kutt ut svigermor. Hun er tydeligvis psykopat.

Hun kommer alltid til å forgifte livet ditt, og det trenger du ikke. Mannen din bør også kutte henne ut og det bør være lett når han tar en oppsummering av hvordan hun har oppført seg.

Anonymous poster hash: 9be70...67f

[AnonymBruker]

Mannen klarer ikke kutte henne ut eller stå opp mot henne. Han vil vi bare skal late som ingenting og la ting gå sin gang.

Anonymous poster hash: c5cad...318

[pulverheks]

Høres likt ut som min svigermor. Din er faktisk hakket verre enn min stakkars. I sommer sa jeg ifra til min svigermor,(etter at hun hadde hatt nok et raseriutbrudd på meg) hun klikket fordi at hun ikke er vant med å bli konfrontert. Mannen forsvarte meg og sa at hun ikke var velkommen hos oss før hun hadde beklaget seg. Mange måneder gikk (nesten 5!!!!) før hun ringte å sa unnskyld. Jeg har lært meg at jeg bare må lukke ørene når hun prater. Vi har ett barn fra før og ett på vei. Vil aldri nekte henne kontakt med barnebarna, men hun er uansett ikke så veldig interessert heller desverre. Det er en fæl situasjon å være i, det kan jeg skrive under på. Det som hjalp litt for min del er at eg snakket først med mannen og la alt på bordet om hvordan jeg følte at hun behandlet meg. Så snakket jeg med henne. Jeg tror nok at vi aldri vil komme overens og være venner, men jeg inkluderer alltid og hun vil jo alltid være mannen sin mor. Så får man prøve å gjøre det beste utav det ☺

[Gjest Klaveret]

Det er helt legitimt å kutte ut familie når de kun virker nedbrytende. Håper at du ikke lar det gå virkelig inn på deg, for den dama er syk!

[AnonymBruker]

Min svigermor er og sånn, kritiserer og forventer at alle er enig med henne og at hun får bestemme alt. Sier man sin mening så blir hun sur, prøver man å snakke om det så blir hun rasende. En gang stormet hun ut av huset vårt hylende, for en ting de fleste anser som en bagatell. Alt er henne henne henne henne. Vi har tatt pauser fra henne flere ganger, den første gangen fortalte vi henne hvorfor men hun ringte opp noen uker senere og krevde at vi ba om unnskyldning, det endte med at hun måtte gjøre det. Vi har kun vist henne respekt og informert henne om våre meniger om ting, er jo vanlig det, alle jeg kjenner gjør det.

Det virker som at det har sunket noe inn hos henne nå etter flere pauser, men vi har blitt mer forsiktige og bare ignorerer når hun sier rare ting. Men prøver hun å bestemme over oss ting vi ikke vil så sier vi i fra. Hun blir ennå rasende og klager over hvor synd det er i henne, hun er veldig manipulerende, eller prøver å manipulere men hvem som helst gjennomskuer det.

Det jeg gjør er at jeg unngår å havne alene med henne i et rom, er da all dritten kommer ut av henne. Unngår å lage mat, strikke og div annet når hun kommer på besøk (siden hun mener at jeg gjør alt feil). Lager sjeldent middag til de og da lager jeg noe lettvint for orker ikke kritikken for noe jeg har brukt lang tid på. Kjøper heller ferdig kjeks enn å bake til henne (det kritiserer hun ikke, altså ferdigmat). Og div annet. Og nei jeg gjør det ikke for å skåne henne, jeg gjør det for å skåne meg og mannen. Det går ut over psyken til oss begge sånn som hun kan holde på, og spesielt mannen siden det er hans mor. Du burde snakke mer med mannen din om dette, få han til å gro baller! Er hans mor, klart han må si fra.

Min svigermor nevnte også når jeg var gravid at barnet liksom vil dø når man kjøper babyutstyr før fødselen, hun sa det rett etter jeg hadde nevnt at jeg tidligere har hatt spontanaborter. Jeg sa at for meg var det viktig å være klar før fødselen, og da var det helt greit og vi skulle få alt det gamle som de har av utstyr (mye veldig slitt, klær med flekker og hull, lukter fælt osv). Og det vi ikke hadde skulle hun kjøpe, jeg takket og sa at vi kunne dra sammen men da ble hun sur, for hun skulle velge, det var hennes oppgave. Vi skulle ikke dra sammen sa hun, så da sa jeg at da drar jeg og mannen og kjøper men om hun vil får hun være med. Men nei hun var sur. Hun er som en fjortis i skikkelig "trassalder".

Anonymous poster hash: 72c98...463

[ViljaH]

Ved å ikke svare henne, så får hun frie tøyler. Dere må svare henne hver eneste gang hun sier noe ufint, for å demme opp flommen og vise henne hvor skapet skal stå. Din mann må gå i bresjen for dette, stå opp for deg og dere, men du må også stå opp for deg selv når mannen ikke er der. Ikke la dere tråkke på, så lærer hun hva som tas imot og ikke. Måten dere svarer må være tilpasset graden av ufint, fra bestemt insisterende at du ordner lekegrind selv, å bestemt si at "nå rekker det med kritikk av en kake" til sint meget tydelig svar når hun er skikkelig ufin. Dere kommer ikke utenom det, alternativet er å minimere kontakt til det utholdelige.

[_Aries]

For å ta det siste først; du er iallefall ikke vanskelig og urimelig. Her må du sette hardt mot hardt. Vil si meg enig med AB #2, dama må være psykopat. Ingen med hodet på riktig sted sier til en vordende mor at barne kan dø i magen.

Det er som du sier vanskelig å kutte ut nære slektninger. Så her må du og mannen fortelle henne hva av drittprat og oppførsel dere aksepterer og ikke, og det i klartekst. For dette kan du ikke leve med. Det kan føre til at du blir syk også til slutt. Dersom han vil fortsette å late som om alt er normalt må du spørre ham om han synes barnet er tjent med en psykisk nedbrutt mor og nedlatende frekk bestemor. Etter at barnet blir født er det garantert mange flere "feil" du i din sivgermors øyne kommer til å gjøre.

[AnonymBruker]

Med en usikker graviditet anbefaler jeg i første omgang å senke skuldrene og se på svigermor som en ikke-person fremover. Du er ikke urimelig, og det hun holder på med er giftig... rett og slett giftig!

Har en slik svigermor selv og etter jeg hadde en spontanabort etter tre måneder presterte hun å si at det var nok til det beste, og at vi burde vente for å se om vi egentlig passet sammen. To år senere nå har hun fortalt min samboer at han må avlyse kommende bryllup, samt at han måtte være syk for å være med meg. Jeg har prøvd alt jeg kan i to år nå for å få en relasjon, men ser at hun ikke kommer til å endre seg og sånn får det bare være. Vi reiser kun opp dit på spesielle anledninger som angår andre familiemedlemmer. Utover det er det ikke alltid jeg drar, og senest igår ble jeg ignorert fra vi kom til vi dro...

Dropp henne og vit at det ikke er noe annet du kan gjøre bortsett fra å ta vare på deg selv og den lille. Kampen får din mann eventuelt ta, du må holde deg utenfor slik at du kan få avstand psykisk fra det driter hun holder på med. Å få høre om eksen er ikke uvanlig, har fått den mange ganger selv, men ignorerer det mentalt og svarer med et smell om hvor upassende ting er å si.

Sender varme tanker om svangerskapet og håper du kan ta avstand fra hele giften hun er. Du har virkelig vært mer tålmodig enn du skulle ha vært for din egen del. Du er bra.

Anonymous poster hash: 61a76...539

[Biloba]

Jeg prøver å være tolerant, virkelig. Jeg har svelget enormt mange kameler, men har fått nok.

...men vi vet begge at hun tross alt er hans mor så vi må forholde oss til henne.

Jeg er så lei av å svelge kameler og mannen har helt sluttet å si i fra...

det er uaktuelt at hun får komme på besøk til oss i mer enn 2-3 timer.

Anonymous poster hash: c5cad...318

Hun oppfører seg ikke som et voksent og redelig menneske. Da er det nytteløst å behandle henne som om hun var det.

Hun mangler øyne for andre enn seg selv, og grenser for hva hun kan gjøre. Dere må sette dem, først og fremst din mann.

Jeg skjønner at du ikke synes at Kari er din drømmesvigerdatter, men jeg elsker henne og vil holde sammen med henne livet ut. Vi vil gjerne ha et godt forhold til deg. Vi får barn snart, og vil at barnet skal vokse opp med gode familierelasjoner der folk respekterer hverandre. Slik er det ikke nå, og begeret av kritikk er overfylt. Vi kan ikke tolerere mer. Vi vil gjerne reparere forholdet, men det er en betingelse at du holder alle negative kommentarer om Kari for deg selv. Fra nå av blir det slik at hvis du kommer med stikk til Kari, vil du få en advarsel. Gjør du det en gang til, vil besøket bli avsluttet.

Hun kan bare få rase, og velge å ekskludere seg selv fra videre kontakt hvis hun vil. Det er opp til henne, men det er opp til dere å kreve at hun oppfører seg som folk hvis hun vil ha kontakt. Hvis dere gir henne lillefingeren på å komme med kritikk, vil hun flyte ut over alle grenser igjen.

Dere har ikke så mye valg, egentlig. Barnet skal ikke måtte forholde seg til at mamma blir hundset av bestemor mens far holder munn for husfredens skyld.

[AnonymBruker]

Takk for råd. Jeg får ta en ny prat med min mann og vise han tråden så kanskje han innser alvoret.

Anonymous poster hash: c5cad...318

[AnonymBruker]

Mannen klarer ikke kutte henne ut eller stå opp mot henne. Han vil vi bare skal late som ingenting og la ting gå sin gang.

Anonymous poster hash: c5cad...318

Jeg vet at du ikke vil høre dette; men da må du ta ansvar.

Jeg har selv en far som er slik du beskriver svigermor, and then some. Og samme hvor fornuftig og oppegående jeg er ellers, så blir jeg som et lite barn i møte med hans manipulasjon. Følelsene fra barndommen tar helt overhånd og jeg håper dypt og inderlig at han skal vise seg å egentlig være en snill fyr, og jeg føler plikt til å få ting til å fungere.

Heldigvis har jeg en samboer som har satt ned foten og nekter min far adgang til vårt hus. Det har vært godt å ikke måtte ta avgjørelsen selv, og det har jeg en mistanke om at din mann vil føle også. Sett grenser for deg selv, så får mannen din litt rom til å puste uten sin mor hengene på skuldrene. Makan til kvinnemenneske!

Anonymous poster hash: 7ad4e...715

[AnonymBruker]

Takk for råd. Jeg får ta en ny prat med min mann og vise han tråden så kanskje han innser alvoret.

Håper det ordner seg. Men vær egoistisk og tenk på deg selv. Ved å være medgjørelig eller prøve å være hyggelig og omgjengelig ovenfor henne, vil det bare bygge seg opp psykisk. Gratulerer så masse med liten venn i magen. Sender varme tanker til deg

Anonymous poster hash: 61a76...539

[AnonymBruker]

Høres likt ut som min svigermor. Din er faktisk hakket verre enn min stakkars. I sommer sa jeg ifra til min svigermor,(etter at hun hadde hatt nok et raseriutbrudd på meg) hun klikket fordi at hun ikke er vant med å bli konfrontert. Mannen forsvarte meg og sa at hun ikke var velkommen hos oss før hun hadde beklaget seg. Mange måneder gikk (nesten 5!!!!) før hun ringte å sa unnskyld. Jeg har lært meg at jeg bare må lukke ørene når hun prater. Vi har ett barn fra før og ett på vei. Vil aldri nekte henne kontakt med barnebarna, men hun er uansett ikke så veldig interessert heller desverre. Det er en fæl situasjon å være i, det kan jeg skrive under på. Det som hjalp litt for min del er at eg snakket først med mannen og la alt på bordet om hvordan jeg følte at hun behandlet meg. Så snakket jeg med henne. Jeg tror nok at vi aldri vil komme overens og være venner, men jeg inkluderer alltid og hun vil jo alltid være mannen sin mor. Så får man prøve å gjøre det beste utav det ☺

Jo, du kan faktisk kutte henne ut! Mennesker som kun forgifter livet ditt, bør du for din egen del kutte ut, og for dine barn sin skyld er du forpliktet til å være så pass voksen å si i fra at så lenge hun oppfører seg så lite modent, så er hun må holdes utenfor familien.

Og hvem vet- ettter å ha blitt satt på plass og oppdate at hun ikke styrer- kanskje hun til og med kommer til fornuften?

Men med å la det skure og gå som du gjør nå, så fremstår du som umoden, ansvarsløs og enkel.

Anonymous poster hash: 9be70...67f

[AnonymBruker]

Jeg har pratet med mannen min og han har nå lovet å gjøre noe med dette. Veldig spent på hva som skjer. Silkehanskene mine er borte og jeg kommer ikke til å være veldig tolerant fremover. Nå blir det satt hardt mot hardt. Hun får hyle og gråte alt hun vil.

Anonymous poster hash: c5cad...318

[AnonymBruker]

Jeg hadde gitt den gale dama klar beskjed.

Skjerpe seg og holde munn med slike kommentarer,

ellers kan hun få slippe å se sitt barnebarn, da det ikke

har godt av å vokse opp med en bestemor som oppfører

seg slik rundt mora. Det bør få kjerringa til å holde kjeft.

Hvis ikke gjør du bare nettopp det, dropper henne ut av

livet til deg og barnet ditt, tross alt er det ikke sunt den

oppførselen hennes, særlig ikke når du får ett barn rundt

denne type oppførsel.

Anonymous poster hash: 7491d...ca6

[AnonymBruker]

Hva er det med disse svigermødrene? Vet det finnes mange bra, men noen er jo totalt psykotisk og tror de eier sønnene deres.
Har en venninne som fant en "eldre" ungkar. Helt håpløst hele forholdet og jeg spår en snar slutt.
Da hun ble gravid med han fikk hun ikke være med å fortelle det til moren. Det var søsteren som hadde rett til det, og ikke hun som var samboer og mor til det kommende barnet.
Svigermor og søster synes alle rundt dem er håpløse, som min venninnes mor, far, søsken, hennes barn fra et tidligere forhold, hjem osv. Dette gjelder også farens søsken og deres barn -de er helt idioter alle sammen, i følge denne svigermoren og svigerrinne.
Har selv sett svigerrinnen til min venninne -som snart er femti- legger seg på fanget til sin noen 70-år gamle far og stønner, Ekkelt! Hver dag må hun hentes av sin far for å sitte sammen med han og mor til leggetid. Både hun og mannen til min venninne moser all maten de spiser og sier babymat fra Nestle ernveldig godt. Mye psykiatri her
Skjønner godt at venninnen min ikke tenner på mannen sin lengre. Æsj!

Anonymous poster hash: 9be70...67f