Kvinner: Hvorfor er det allikevel galt å snakke ut?

[AnonymBruker]

Har merket meg at i alle sånne "menn vs. kvinner" - debatter, hvor psykisk helsevern for kvinner vs. menn kommer på banen, så er det alltid kvinnenes konklusjon at menn ikke er flinke nok til å snakke ut om følelsene og sorgene sine, og at det bl.a. er derfor selvmordsraten er vesentlig høyere blant menn enn den er blant kvinner.

Så hvorfor er det da sånn at i det øyeblikket en mann tar det steget, og snakker ut om sine følelser knyttet til ting som det å ikke være attraktiv, konstant bli avvist av det motsatte kjønn og hva dette gjør med ens selvbilde, blir han sporenstreks lagt for hat at kvinner, og merkelapper som "sutrepave", "patetisk" o.l. hagler i alle kanter?

Så hva er greia? Skal man snakke ut, eller skal man holde kjeft?

Anonymous poster hash: 0c6d3...a28

[AnonymBruker]

Slik jeg har oppfattet det er konsensus at dersom man sliter mentalt skal man benytte seg av tilbudene vi har - psykolog o.l. Når jeg har hatt problemer, er det dette jeg har gjort. Jeg har ikke benyttet meg av fremmede på KG i håp om at de skal fikse problemene mine. Jeg har heller ikke lagt skylden på andre, kun fokusert på hvordan jeg selv kan endre mitt eget liv.

Det er for meg forskjellen på syting og det å ha et problem man faktisk vil fikse.

Anonymous poster hash: a3c9a...8d9

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å drive kvinnehets på nett slik mange gjør, og å snakke ut om følelser og frustrasjoner.

Anonymous poster hash: e6bd0...73f

[Marie90]

Jeg vet ikke helt hvor du har det fra at "snakke ut" betyr å starte en tråd på KG?

Det det handler om er at flere må bli mer åpne med familie og venner, evt. ta steget og snakke med noen profesjonelle dersom man sliter. Det å skrive anonymt til fremmede er ikke en erstatning for dette.

I tillegg kommer det an på formen og konteksten. Dersom du fraskriver deg ansvaret for egen situasjon eller peker på ting som at avvisning fra kvinner er årsaken til alle dine problemer, så vil det bli karakterisert som "syting". Det er jo ingenting de som svarer kan si som er tilfredsstillende, eller hjelpe deg.

At man bare vil "rase fra seg" en gang iblant er greit nok, men om det blir den gjennomgående tonen er det klart folk får nok. Det samme gjelder selvsagt kvinner som bare klager og ikke tar til seg rådene de får. Ingen vil bruke av egen tid på folk som bare vil klage - det er utakknemlig arbeid.

Endret 1. januar 2015 av Marie90

[Gjest Mythic]

Har merket meg at i alle sånne "menn vs. kvinner" - debatter, hvor psykisk helsevern for kvinner vs. menn kommer på banen, så er det alltid kvinnenes konklusjon at menn ikke er flinke nok til å snakke ut om følelsene og sorgene sine, og at det bl.a. er derfor selvmordsraten er vesentlig høyere blant menn enn den er blant kvinner.

Så hvorfor er det da sånn at i det øyeblikket en mann tar det steget, og snakker ut om sine følelser knyttet til ting som det å ikke være attraktiv, konstant bli avvist av det motsatte kjønn og hva dette gjør med ens selvbilde, blir han sporenstreks lagt for hat at kvinner, og merkelapper som "sutrepave", "patetisk" o.l. hagler i alle kanter?

Så hva er greia? Skal man snakke ut, eller skal man holde kjeft?

Anonymous poster hash: 0c6d3...a28

Man skal snakke ut, men for meg handler det om måten det gjøres på. Hvis vinklingen på tråden er sutring, klandre andre; les kvinner eller samfunnet generelt eller ikke være interessert i å ta til seg konstruktive tilbakemeldinge, blir det lite givende å prøve å hjelpe.

[AnonymBruker]

Har merket meg at i alle sånne "menn vs. kvinner" - debatter, hvor psykisk helsevern for kvinner vs. menn kommer på banen, så er det alltid kvinnenes konklusjon at menn ikke er flinke nok til å snakke ut om følelsene og sorgene sine, og at det bl.a. er derfor selvmordsraten er vesentlig høyere blant menn enn den er blant kvinner.

Så hvorfor er det da sånn at i det øyeblikket en mann tar det steget, og snakker ut om sine følelser knyttet til ting som det å ikke være attraktiv, konstant bli avvist av det motsatte kjønn og hva dette gjør med ens selvbilde, blir han sporenstreks lagt for hat at kvinner, og merkelapper som "sutrepave", "patetisk" o.l. hagler i alle kanter?

Så hva er greia? Skal man snakke ut, eller skal man holde kjeft?

Anonymous poster hash: 0c6d3...a28

nei jeg hadde ikke gått inn i en sånn diskusjon, men hva vet vel jeg. jeg er bare en utenforstående uansett.

Anonymous poster hash: 2d0db...1e9