Hvorfor får dere barn?

[AnonymBruker]

Så hva hadde du gjort med grovarbeidet som ikke kan gjøres med barn til stede om du ikke hadde avlastning/barnehage?

Anonymous poster hash: bc44e...bc3

Slike svar blir så utrolig idiotiske. Hva hadde du gjort uten strøm da? Eller uten innlagt vann? Hadde du smeltet snø? Det går jo an hvis man må men hvorfor gjør du ikke det hver dag da? Tenk deg om gør du svarer sånn

Anonymous poster hash: 1053d...bb3

[Boletta]

Er det så forferdelig å ha barn? Bare denne mammamafian i tråden får meg til å revurdere barneønske. "Er du så tett i hodet at du våger å påstå at jeg er fæl som sender barna i barnehagen for å få litt fred og ro, fordi de kjeder seg, du har tydeligvis ikke barn selv" "Er du virkelig så fjern at du tror det er lett å være hjemme med sine egne barn og oppdra de til å underholde seg selv mens jeg vasker??? Du har ikke peil på hvor ille det kan være, så ikke kom her du som bare jobber i barnehage og ikke har egne barn".

Lurer på hva de gjorde før i tiden, da barnehage ikke var like aktuelt. Har ingen familie i nærheten lenger? Har alle distansert seg fra nettverk? Kan ikke barn kjede seg lenger, uten at det er verdens undergang? Kan man ikke ta tak i problematferd til barn i butikken fremfor å unngå det? Er foreldre mer slitne nå en tidligere? Er barn blitt en byrde?

Anonymous poster hash: 00e28...184

Ja, det kan msn lure på!

Jeg har barn. Handler innimellom på vei fra jobb til bhg. Men sender han ikke i bhg når jeg har fri i jula. Da får heller handling og vasking bli litt anerledes enn "perfekt".

[Boletta]

Det er fordi det er sånn det er å ha barn. Vær heller glad for at de er ærlige.

Anonymous poster hash: 0cd72...f0d

De gjelder ikke alle. Jeg hørte også hvor SLITSOMT det skulle bli. Det er ikke slik alle formante om. Anerledes, ja. Men ikke ille.

[Gjest Gjest]

Jeg er forundret... Foreldre kommer med barna i barnehagen i jula selv om de ha fri selv, og grunnene er latterlige.

"Så vi får vasket litt hus"

"Så får jeg gått på café i ro og fred"

"Så får jeg handlet inn til helga"

Er barna deres virkelig så til bry og i veien at dere utnytter enhver sjangse til å få andre til å passe de? Ønsker dere ikke å inkludere barna deres i daglige gjøremål for å gi de nye erfaringer og læring? Klarer dere ikke å vaske hus eller å handle med barna deres til stede?

Hilsen frustrert barnehageansatt!

Anonymous poster hash: 5480c...a12

Du hade syntes det var bedre å gå på vakt uten at det var noen der?

[Boletta]

Til ts!

Av og til er det vanskelig å få unnagjort skikkelig husvask med barn. når man synes det er deilig å få levert barna imens man får gjort jobben sin hjemme så kan man ha masse tid sammen etterpå og kose med lek, moro, matlaging etc;)

Anonymous poster hash: 862ea...3ea

Skal barn bare være med på leken og ikke hverdagen?

[AnonymBruker]

Jeg reagerer på de negative reaksjonene fra mødrene her.

jeg har barn selv, og fikk gjort alt jeg skulle under jula med toåringen på slep. Jeg passet på å ta juleshopping i etapper og engasjere henne i det vi skulle gjøre.

Jeg har respekt for at foreldre jobber og bidrar til samfunnet, og at de trenger litt voksentid nå og da er også ok.

Men jeg reagerer på at mange foreldre, s i denne tråden, snakker om barna nærmest som et ork.

Kan nevnes at jeg i sin tid fikk mye pes for at vi valgte å vente med barnehage til vesla var 2. Jeg og mannen fikk til en hos ordning med jobb, men vi måtte gå ned en periode på stillingene våre til så mue som 60-70 % begge to for å få dette til.

Det var ikke måte på hvor ille det var. Var vi ikke redd for å miste pensjonspoeng?

Og ikke minst stakkars datteren vår, som går glipp av barnehage og sosialisering. Hjalp lite at vi aktivt var med i lekegrupper/åpne barnehager. Vi frarøvet tydeligvis noe veldig viktig fra datteren vår, som har det mye bedre av å være i barnehage enn med oss?

Dette opplever jeg er holdningene nå, og det er litt trist for barna

Anonymous poster hash: f3c7c...930

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som har sendt barnet mitt i barnehagen en halv dag i romjula med dårlig samvittighet. Dette rett og slett for å kunne være en bedre mor.

Mannen jobber mye (og da også i jula og romjula) og jeg er hjemme et spedbarn som sover veldig dårlig. Det eldste barnet vårt ble sendt i barnehagen en halvdag for å få en liten pause her hjemmefra, og for at jeg og spedbarnet skulle få sovet litt slik at vi alle kunne få en bedre formiddag og ettermiddag. Dette er noe jeg faktisk opplever som et nederlag, men det var den beste løsningen i denne situasjonen. Barnet storkoste seg den halvedagen i barnehagen.

Anonymous poster hash: fdd45...403

[Gjest KvinneguidenBruker]

Min datter uttrykker tydelig at hun helst vil være hjemme, og ikke ønsker å være i barnehagen. Så ikke alle barn "stortrives" i barnehagen.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ikke igjen noe av det som skrives om i denne tråden, jeg. Ytterst få barn er i barnehagen i ferier/inneklemte dager, (reagerte også på den det "90%") og hvis mine er det, er det fordi vi MÅ og det er da helt uproblematisk, både for oss og barna (og de bhg-ansatte...). Jeg har ikke inntrykk av at det er anderledes for noen av de andre foreldrene. Jeg har aldri hørt noen si: "sendte barnet i bhg for å få litt alenetid/gå på kafé", og det høres mildt sagt merkelig ut at noen sier slikt til de barnehageansatte? Ingen av mine venner klager over barna, at det er så slitsomt, at man trenger pauser. Man har det hektisk, ja, men alle gleder seg da til å hente i bhg, og har barna mest mulig hjemme, gleder seg til ferie. Jeg var hjemme med mine til de var henholdsvis 2 og 2,5, og opplevde alldeles ikke noe "pes" fra noen pga det, tvert i mot fra alle kanter.

Det er jobben som lider under tidspress og stress, ikke barna. Men da mener jeg at barn som er over ett år, går i gode barnehager og er der normaltid ikke lider.

Anonymous poster hash: cbf75...2ff

[AnonymBruker]

Jeg var hjemme med mine til de var henholdsvis 2 og 2,5, og opplevde alldeles ikke noe "pes" fra noen pga det, tvert i mot fra alle kanter.

Det er jobben som lider under tidspress og stress, ikke barna. Anonymous poster hash: cbf75...2ff

Godt dere ikke fikk pes, sikkert mange som har mer forståelse for det enn andre. For oss har det ikke vært slik, alt fra helsesøstre og spesielt venninner har vært veldig lite forståelsesfulle.

De fleste av barna i vår omgangskrets begynte i barnehage i 10-11 mnd alder, og mange var i barnehagen i 9-10 timer daglig- dette var såklart ikke fordi de ønsket det, men nødvendig pga jobb, reisevei.

Det jeg reagerer på da er at mange av disse venninnene sitter for det meste på iPad når de først er hjemme hos barna, eller føler seg så slitne at de må ha aleneturer på 1-2 uker med venninner mens barna er 12-14 mnd gamle etc.

Anonymous poster hash: f3c7c...930

[AnonymBruker]

Det foreldre ikke helt skjønner er at det å få barn er nesten som en heltidsjobb i seg selv, for de skal være med dem resten av livet. Barna vil alltid ha behov for sine egne foreldre FØRST. De ansatte i bhg skal ikke erstatte foreldrene med omsorg, kjærlighet, oppmerksomhet og trygghet. I bhg skal de leke med andre barn, lære seg å dele, lytte, vente på tur, lære sanger, høre etter i samling, være med på matlaging, rydde ette seg osv. Og ikke minst samspillet med andre barn. Dette trenger de ikke i en alder av 9 mnd når mange barn starter bhg for første gang. Mange foreldre lar bhg ta seg av slike oppdragerplikter, så er de heller kule lekeforeldre, drapålekelandforeldre og mc.donaldsforldre. Litt satt på spissen.

Vær med barna mer og de blir ikke så krevende og masete som foreldre tror. Selv om de har program 7-8 timer i bhg så trenger de ikke dette hjemme. Barn dør ikke av late dager hjemme, der de kanskje sover frempå og legger seg senere. Til og med morgenfugler begynner å snu når de faktisk FÅR LOV til å være oppe til sent.

Ville blitt meget lei meg om mine foreldre hadde satt meg i en bhg fra morgen til kveld og aldri fått fri. Hadde følt meg temmelig uønsket da!

Anonymous poster hash: ea014...07d

[AnonymBruker]

Jeg reagerer på de negative reaksjonene fra mødrene her.

jeg har barn selv, og fikk gjort alt jeg skulle under jula med toåringen på slep. Jeg passet på å ta juleshopping i etapper og engasjere henne i det vi skulle gjøre.

Anonymous poster hash: f3c7c...930

Jeg hadde begge mine i barnehagen på mandag. Mannen jobbet fra 08 til 23, og jeg møtte min beste venninne fra barndommen (som kun er hjemme til jul og om sommeren). Jupp, da satt jeg og nøt en kopp latte på kafé, vel vitende om at barna var i barnehagen. Neste dag var min datter ikke helt i form (forkjølet), og hun var hjemme med meg mens hennes storebror var i barnehagen. Hun og jeg hadde en superkoselig dag med shopping, restaurant og forberedelser til nyttårsaften. Å ha én unge med "på slep" er faktisk null problem. Jeg elsker å ha alenetid med begge barna, men da hver for seg. Selvsagt har jeg mye erfaring på å ha begge med på ærender, men de klarer ikke la være å tøyse/pirke på hverandre. Jeg må veldig fort gå over til å være strenge-mamma, og hvor koselig er handleturen da?

Ellers kan jeg jo legge til at jeg er hjemmeværende husmor, med en mann som jobber lange dager og reiser en del. Barna har 100% plass i barnehagen, men jeg har dem gjerne hjemme i blant: som oftest én om gangen. På dagtid gjør jeg unna ALT husarbeidet, samt alle ærender som matinnkjøp, trening, vedlikehold av hus/bil. Jeg henter barna i barnehagen, vi spiser middag sammen, så leker vi, og ser litt barne-tv. Vi bruker god tid på å lese bok og synge ved leggetid, og på toppen av det hele: ingen bruk av mobil/pc når jeg er med barna. De får min fulle oppmerksomhet når jeg først er med dem, og derfor går jeg ikke rundt med dårlig samvittighet fordi de er i barnehagen så og si hver dag.

Så var det dette med to foreldre som sammen har en dag fri mens barna er i barnehage: Ikke alle har familie/venner rundt seg som kan stille opp som barnevakt. Jeg prøver å huske sist gang min mann og jeg hadde en barnefri kveld sammen, tror muligens vi hadde en kveld eller to på sommeren. Vi ønsker ikke å mase om barnevakt, men takker ja dersom noen foreslår å være det. Det hender vi spør våre foreldre, men pensjonister er jo mer travle enn alle andre tydeligvis. Så nei, alenetid? En sjelden gang tar han fri fra jobben for å ta en lunsj med meg, men da er det ikke snakk om mange timene. Ja, vi er foreldre, men først og fremst er vi kjærester. Og kjærester trenger tid til å pleie kjærligheten.

Anonymous poster hash: a6322...fc1

[AnonymBruker]

Jeg hadde begge mine i barnehagen på mandag. Mannen jobbet fra 08 til 23, og jeg møtte min beste venninne fra barndommen (som kun er hjemme til jul og om sommeren). Jupp, da satt jeg og nøt en kopp latte på kafé, vel vitende om at barna var i barnehagen. Neste dag var min datter ikke helt i form (forkjølet), og hun var hjemme med meg mens hennes storebror var i barnehagen. Hun og jeg hadde en superkoselig dag med shopping, restaurant og forberedelser til nyttårsaften. Å ha én unge med "på slep" er faktisk null problem. Jeg elsker å ha alenetid med begge barna, men da hver for seg. Selvsagt har jeg mye erfaring på å ha begge med på ærender, men de klarer ikke la være å tøyse/pirke på hverandre. Jeg må veldig fort gå over til å være strenge-mamma, og hvor koselig er handleturen da?

Ellers kan jeg jo legge til at jeg er hjemmeværende husmor, med en mann som jobber lange dager og reiser en del. Barna har 100% plass i barnehagen, men jeg har dem gjerne hjemme i blant: som oftest én om gangen. På dagtid gjør jeg unna ALT husarbeidet, samt alle ærender som matinnkjøp, trening, vedlikehold av hus/bil. Jeg henter barna i barnehagen, vi spiser middag sammen, så leker vi, og ser litt barne-tv. Vi bruker god tid på å lese bok og synge ved leggetid, og på toppen av det hele: ingen bruk av mobil/pc når jeg er med barna. De får min fulle oppmerksomhet når jeg først er med dem, og derfor går jeg ikke rundt med dårlig samvittighet fordi de er i barnehagen så og si hver dag.

Så var det dette med to foreldre som sammen har en dag fri mens barna er i barnehage: Ikke alle har familie/venner rundt seg som kan stille opp som barnevakt. Jeg prøver å huske sist gang min mann og jeg hadde en barnefri kveld sammen, tror muligens vi hadde en kveld eller to på sommeren. Vi ønsker ikke å mase om barnevakt, men takker ja dersom noen foreslår å være det. Det hender vi spør våre foreldre, men pensjonister er jo mer travle enn alle andre tydeligvis. Så nei, alenetid? En sjelden gang tar han fri fra jobben for å ta en lunsj med meg, men da er det ikke snakk om mange timene. Ja, vi er foreldre, men først og fremst er vi kjærester. Og kjærester trenger tid til å pleie kjærligheten.

Anonymous poster hash: a6322...fc1

Det høres ut som dere har en rutine og hverdag som fungerer bra for dere.

Alle er vi forskjellige med forskjellige forutsetninger og ulike grad av behov for å se barna.

Ikke for å starte en konkurranse om hvem som har minst alenetid Forøvrig, men for å illustrere hvor ulike vi er. Jeg har altså en datter på 2,5 år (som begynte først i bhg i høst) og har enda ikke hatt alenetid med mannen siden hun ble født.

Vi har enn så lenge ikke barnevakt. Foreldrene våre er enten døde eller syke, eller bor på andre siden av landet.

Dette har gått helt fint for vår del, men andre ville taklet dette muligens dårlig. Det viser hvor ulike foreldre er, bare.

Poenget mitt isted er at det på general basis har gått i en retning politisk og samfunnsmessig at barn og familie ikke lenger skal komme i 1 rekke. Dette synes jeg lite om.

Anonymous poster hash: f3c7c...930

[AnonymBruker]

Det er vel ikke snakk om at de ikke skal jobbe, men oppdra barna sine. Stor forskjell.. Mange gidder aldri og ta noen kamper med barnet og lat det drive på uten noe som helst "veiledning" og barna blir ikke spesielt godt likt og barnehagen må da prøve og "oppdra" barnet og ta alle kamper med det, da barnet faktisk ikke har hørt nei før og reagerer da nødvendigvis ganske kraftig på å bli motsagt...

Anonymous poster hash: 7220e...049

Det er en helt annen sak og har ikke noe med denne tråden å gjøre.

Anonymous poster hash: a4af8...9b3

[AnonymBruker]

Jeg hadde begge mine i barnehagen på mandag. Mannen jobbet fra 08 til 23, og jeg møtte min beste venninne fra barndommen (som kun er hjemme til jul og om sommeren). Jupp, da satt jeg og nøt en kopp latte på kafé, vel vitende om at barna var i barnehagen. Neste dag var min datter ikke helt i form (forkjølet), og hun var hjemme med meg mens hennes storebror var i barnehagen. Hun og jeg hadde en superkoselig dag med shopping, restaurant og forberedelser til nyttårsaften. Å ha én unge med "på slep" er faktisk null problem. Jeg elsker å ha alenetid med begge barna, men da hver for seg. Selvsagt har jeg mye erfaring på å ha begge med på ærender, men de klarer ikke la være å tøyse/pirke på hverandre. Jeg må veldig fort gå over til å være strenge-mamma, og hvor koselig er handleturen da?

Ellers kan jeg jo legge til at jeg er hjemmeværende husmor, med en mann som jobber lange dager og reiser en del. Barna har 100% plass i barnehagen, men jeg har dem gjerne hjemme i blant: som oftest én om gangen. På dagtid gjør jeg unna ALT husarbeidet, samt alle ærender som matinnkjøp, trening, vedlikehold av hus/bil. Jeg henter barna i barnehagen, vi spiser middag sammen, så leker vi, og ser litt barne-tv. Vi bruker god tid på å lese bok og synge ved leggetid, og på toppen av det hele: ingen bruk av mobil/pc når jeg er med barna. De får min fulle oppmerksomhet når jeg først er med dem, og derfor går jeg ikke rundt med dårlig samvittighet fordi de er i barnehagen så og si hver dag.

Så var det dette med to foreldre som sammen har en dag fri mens barna er i barnehage: Ikke alle har familie/venner rundt seg som kan stille opp som barnevakt. Jeg prøver å huske sist gang min mann og jeg hadde en barnefri kveld sammen, tror muligens vi hadde en kveld eller to på sommeren. Vi ønsker ikke å mase om barnevakt, men takker ja dersom noen foreslår å være det. Det hender vi spør våre foreldre, men pensjonister er jo mer travle enn alle andre tydeligvis. Så nei, alenetid? En sjelden gang tar han fri fra jobben for å ta en lunsj med meg, men da er det ikke snakk om mange timene. Ja, vi er foreldre, men først og fremst er vi kjærester. Og kjærester trenger tid til å pleie kjærligheten.

Anonymous poster hash: a6322...fc1

Først og fremst kjærester?? Og SÅ foreldre? Ingen alene tid, men du er hjemmeværede UTEN barna! Du trener osV og barna er i bhg. Jaja, alle gjør som de vil altså, men jeg forstår litt mer at vi foreldre blir lettere dømt når noen av oss snakker om lite alenetid mens de er hjemmeværende og har barna i bhg 😵😨

Anonymous poster hash: 1053d...bb3

[AnonymBruker]

Først og fremst kjærester?? Og SÅ foreldre? Ingen alene tid, men du er hjemmeværede UTEN barna! Du trener osV og barna er i bhg. Jaja, alle gjør som de vil altså, men jeg forstår litt mer at vi foreldre blir lettere dømt når noen av oss snakker om lite alenetid mens de er hjemmeværende og har barna i bhg 😵😨

Anonymous poster hash: 1053d...bb3

I tillegg så måtte barna i bhg i juleferien...!! Jeg pleier ikke være så dømmende men n0 ble jeg litt paff

Anonymous poster hash: 1053d...bb3

[Gjest Sitrondrops]

Det merker man, hahah.

En vordende mor..

at jeg ikke har trykket ut et barn fra fødselskanalen betyr ikke at jeg ikke har masse erfaring med dem. Hahaha.

[AnonymBruker]

Først og fremst kjærester?? Og SÅ foreldre? Ingen alene tid, men du er hjemmeværede UTEN barna! Du trener osV og barna er i bhg. Jaja, alle gjør som de vil altså, men jeg forstår litt mer at vi foreldre blir lettere dømt når noen av oss snakker om lite alenetid mens de er hjemmeværende og har barna i bhg 😵😨

Anonymous poster hash: 1053d...bb3

Først og fremst kjærester, ja. Kjærligheten er som en blomst, og blomster trenger vann. Når min mann og jeg pleier forholdet, står vi som familie sterk. Mens skilsmissene hagler rundt oss, opplever vi både et godt ekteskap og et godt familieforhold. Jeg vil ikke at mine barn skal oppleve at familien rakner. De trenger foreldre som er lykkelige sammen.

Anonymous poster hash: a6322...fc1

[AnonymBruker]

Først og fremst kjærester?? Og SÅ foreldre? Ingen alene tid, men du er hjemmeværede UTEN barna! Du trener osV og barna er i bhg. Jaja, alle gjør som de vil altså, men jeg forstår litt mer at vi foreldre blir lettere dømt når noen av oss snakker om lite alenetid mens de er hjemmeværende og har barna i bhg 😵😨

Anonymous poster hash: 1053d...bb3

JEG klager da aldri på at jeg har lite alenetid, for det har jeg ikke. Jeg har lite kjærestetid, men det har ingenting å gjøre med at jeg er hjemmeværende eller ikke hjemmeværende.

Og du fikk med deg ordet "trening", ser jeg. Jepp, jeg løper tre kilometer noen ganger i uka, noe som tar meg tyve minutter pr gang. Det finnes sikkert de hjemmeværende fruene som spiller tennis og henger i kaffebaren og tripper rundt på shopping dag ut og dag inn. Det er ikke dermed sagt at ALLE hjemmeværende driver på slik.

Anonymous poster hash: a6322...fc1

[AnonymBruker]

Det er en helt annen sak og har ikke noe med denne tråden å gjøre.

Anonymous poster hash: a4af8...9b3

Jeg mener det har mye med saken å gjøre. Nettopp fordi foreldrene ikke gidder å ta med seg barna på husarbeid, shopping eller cafè fordi barna er "ufordragelige". Og det hadde de ikke vært om de fra starten av hadde blitt inkludert å fått veiledning på hvordan man oppfører seg. Disse kampene kan det virke som om mange foreldre ikke gidder å ta.

Anonymous poster hash: bc44e...bc3