Trampe er på tjukken!

[Trampe]

Heeeeeeelg!!! Vi har gått tur i fint vær, mannen lager taco og jeg strikker. Fotballkamp på tv og smågodt i skåla

Lille i magen har vært fullstendig turbo i tre døgn nå. Jeg kjenner henne med max ti minutters mellomrom hele dagen, og det sparkes og slås og vrikkes i hele magen. Ligger jeg på sida i senga så sparker hun ned i madrassen og opp i dyna samtidig. Folk kommenterer at de ser at magen rører på seg. Jeg hadde ipaden liggende på magen min nå nettopp, og hun sparket i den så den falt i gulvet... Å sove er bare å glemme, hun vekker meg fire- fem ganger hver natt nå. Jeg klagde min nød til mannen i natt, og han mente at det jo umulig kan være SÅ ille. Så jeg kommanderte ham til å kjenne på magen i ti minutter med begge hender, og han ble stor i øynene da ja. Han skjønte plutselig godt hvorfor jeg ikke får sove Hun er bare utrolig aktiv. Håper ikke hun har tenkt å være såååå aktiv på utsiden også... Storebror var mye roligere i magen, men han satt jo hele tida. Jeg skal jo være sjeleglad for at jeg kjenner aktivitet, og det er jo gøy også, men sååå mye??? Er det vanlig??

[Trampe]

Oj, nå lå boka mi på side 2 på mine innlegg jo! *skjerpings*

Jeg er begynt på siste uke før påske, og det blir ei deilig uke jobbmessig. Hadde vanlig arbeidsdag i går, og nå har jeg hjemmekontor i fire dager!!! Og så er det påskeferie Når den er ferdig er jeg 30 uker! Det nærmer seg jo fort nå jo. Nå syns jeg tida går litt vel fort, jeg har ikke akkurat begynt med noe redebygging.... Kanskje jeg skulle få hentet sprinkelsenga i påskeferien. Har en rådyr madrass etter storebror, men den er nå sju år gammel, så jeg bør kanskje helst ikke bruke den?

Akkurat nå sitter jeg og surfer på nett, og prøver å finne motivasjon til å spise frokost. Er en smule matlei, og har ventet litt for lenge med å spise, så nå er jeg småkvalm også. Må vel tvinge i meg noe mat tenker jeg. Jeg har allerede drukket to glass cola, så nå må jeg skjerpe meg, ellers får jeg vel utslag på blodprøven senere i dag og kjeft hos legen

Ultralyd i ettermiddag, og så fødselssamtale på sykehuset. Den samtalen er jeg litt spent på og litt skeptisk til kjenner jeg. Tanken på fødsel er fremdeles skummel og skremmende, og laaaaangt unna. Menmen. Kanskje det kjennes bedre om noen uker, selv om jeg jo tviler på det. Og så lurer jeg på hvordan jordmor er. Kanskje jeg treffer hun burugla fra telefonen

Urinprøven står i kjøleskapet, og vekta viste +7,5 kg i morges. Lille i magen har snudd seg og sparker innover, så jeg har fått sove greit i natt faktisk. So far so good

[Frøkenanonym]

Herlig at lille har snudd seg Skjønner godt at fødselen virker skremmende, jeg har enda ikke innsett at jeg skal føde en gang Men nærmer seg veldig hos deg da, ikke lenge til permisjon

[Trampe]

Uuuh, ikke si at det er fødsel rett rundt hjørnet Min plan er å nyse to ganger, så er ungen ute! Men helt ærlig, jeg har ikke innsett det jeg heller. Jeg innså det ikke forrige gang heller, og da slapp jeg jo, så jeg lever i fornektelsens verden og innser ikke noe som helst. Lurer på hva mannen tenker egentlig, jeg er ganske rolig og trygg til vanlig, men går helt i lås ved tanken på fødsel. Jeg blir en annen person da, og kjenner ikke helt igjen meg selv. Jeg kan se fødevideoer og slikt, og har ingen problemer med å se når unger kommer ut, men da er det jo noen andre som ligger og hyler, ikke jeg.

Jeg?? Føde?? Det går jo ikke...! Jeg kan ikke sånt

Lurer på hva jordmor vil si. Det hjelper nemlig overhodet ikke med kommentarer om urkvinner og at kroppen vet hva den skal gjøre, og positiv smerte og fantastisk opplevelse og sånt. JEG vet jo ikke hvordan JEG takler det, og det kan ingen fortelle meg heller. Så det så.

Sa jeg fastlåst? Nei, det er tre måneder igjen. Det er jo evigheter.

En positiv ting er at jeg overhodet ikke er nervøs for å få baby. Ikke på noen måte. Det vet jeg jo hva er, ikkesant, det har jeg jo gjort før. Bleier og ammetrøbbel og såre brystvorter og nattevåk og alt det der, jeg finnes ikke redd for det. Det kommer jeg igjennom.

Herlighet, jeg høres ut som verdens mest naive person.

[lillemeg90]

Så deilig med påskeferie snart! De feriene er en gode jeg unner dere lærere altså!

Lykke til i dag! Er det noe spesielt på ul, eller bare en generell sjekk?

[MissStiles]

Lykke til på UL og samtale idag!!

[Trampe]

Alt sto bra til på ul! Standard 28-ukerkontroll, men siden jeg går til gyn og ikke lege får jeg ul hver gang. Hjertet slår perfekt, hodet er symmetrisk og uten væske, SF-mål midt på streken og alle verdier fine. Lille i magen ligger med hodet ned, og alt ser helt fint ut.

Ja, og så har hun testikler. Og penis.

:overrasket: :overrasket:

Endret 24. mars 2015 av Trampe

[Nautika]

Haha! Da stemte magefølelsen din da?

Så bra at alt annet var som forventet

[lillemeg90]

[Skyblue]

Haha ja da stemte jo magefølelsen din likavæl da! håper ikke det er kjønnslepper neste gang da haha.. Da kan man begynne å lure litt

[Trampe]

Hahaha, ja, jeg er litt sjokkert fortsatt! Jeg hadde rett! Men ja, jeg håper da virkelig at han har bare ett kjønn. To blir liksom ett for mye...!

Likevel, jeg stoler ikke helt på gyn nå heller, selv om vi forsåvidt så det han mente er pung. Her kjøpes ikke noe nytt som ikke er kjønnsnøytralt!!! Men tenk da, alle storebrors uteklær, reimadresser, jakker, alt vil jo passe. Lyseblått, såklart, så det hadde vært litt feil å kle lillesøster opp i det. Men lillebror derimot, det vil jo passe

[Trampe]

Hjemmedag Har ikke helt bestemt meg for om jeg vil sove litt til, eller om jeg skal hente frem pcen. Har så mye retting jeg må få unna før påsken er over. Jeg skal se fødeavdelingen om en time, om jeg tør

Jeg var jo på samtale på sykehuset i går. Traff ikke burugla, men ei utrolig hyggelig jordmor som virkelig skjønte hva jeg mente, og hun stilte alle de rette spørsmålene. Hun spurte mye om keisersnittet sist og om da tvillingene ble født, og sa at jeg jo er førstegangs i hodet, men at mormunnen jo har vært igjennom noe tidligere da jeg fikk tvillingene. Så helt førstegangs er jeg ikke.

Vi snakket mye om smertelindring og forberedelse. Heldigvis mente hun at det beste er om jeg er åpen, ikke har en rigid plan slik mange med fødselsangst vil ha, og i hverdagen lar være å tenke på det. Heller forberede meg når det nærmer seg, og ta opp tankene igjen da. Jeg fikk beskjed om å vente i tre uker, og så sette meg ned og formulere tanker på et papir og så komme tilbake igjen for en ny samtale. Jeg følte meg ikke i veien i det hele tatt, og hun tok seg virkelig tid til å lytte til meg. Det ble i hvert fall ikke verre etter samtalen

[lillemeg90]

Så godt å høre at det kom noe positivt ut av samtalen!

[Skyblue]

Hæ? Tvillinger? Har du født tvillinger?

[Trampe]

Ja, for noen år tilbake måtte jeg avbryte et svangerskap i uke 17 pga skade på fostrene. Det var tvillinger, og jeg måtte føde de på vanlig måte. Det kan nok ikke sammenliknes med en vanlig fødsel på noen måte, men jordmor mente at det har hatt noe å si for modningen av mormunnen. Mormunnen hos de som ikke har født er hard og lang, mens hos de som er flergangsfødende er den noe mykere og ofte litt kortere, siden den har vært utflatet tidligere. Dermed tar ofte fødsler kortere tid for flergangsfødende. Fostre i uke 17 er ikke store nok til å ha "banet vei" tidligere, men mormunnen har garantert vært påvirket av fødselen eller hva jeg kan kalle det. Dermed regnes jeg som flergangsfødende i kroppen, førstegangsfødende i hodet og pga KS med sønnen min: risikofødende på papiret. Komplisert skal det være

Da jeg fødte tvillingene mente de at jeg kom til å gå til 3-4 cm før jeg fikk trykketrang. Det tok noen timer med rier før de kom, så det var jo en slags fødsel. Men selve utdrivingen gikk på bare noen sekunder, og det var ikke vondt i det hele tatt. Slik blir det nok ikke med en vanlig fødsel...

[Skyblue]

Ja, for noen år tilbake måtte jeg avbryte et svangerskap i uke 17 pga skade på fostrene. Det var tvillinger, og jeg måtte føde de på vanlig måte. Det kan nok ikke sammenliknes med en vanlig fødsel på noen måte, men jordmor mente at det har hatt noe å si for modningen av mormunnen. Mormunnen hos de som ikke har født er hard og lang, mens hos de som er flergangsfødende er den noe mykere og ofte litt kortere, siden den har vært utflatet tidligere. Dermed tar ofte fødsler kortere tid for flergangsfødende. Fostre i uke 17 er ikke store nok til å ha "banet vei" tidligere, men mormunnen har garantert vært påvirket av fødselen eller hva jeg kan kalle det. Dermed regnes jeg som flergangsfødende i kroppen, førstegangsfødende i hodet og pga KS med sønnen min: risikofødende på papiret. Komplisert skal det være

Da jeg fødte tvillingene mente de at jeg kom til å gå til 3-4 cm før jeg fikk trykketrang. Det tok noen timer med rier før de kom, så det var jo en slags fødsel. Men selve utdrivingen gikk på bare noen sekunder, og det var ikke vondt i det hele tatt. Slik blir det nok ikke med en vanlig fødsel...

Åj såppas.. Unnskyld at jeg spurte så brått. bare ble litt overrasket over at du nevnte tvillinger siden jeg forsto det slik at du har en sønn.

Trist at det endte sånn da :/ hørtes ut som en fødsel du hadde da.. Kanskje ikke helt det samme men ja. Godt det blir en ordentlig fødsel eller ks denne gangen som resulterer i en velskapt baby! Som forhåpentligvis er ett kjønn

Endret 25. mars 2015 av Skyblue

[Trampe]

Det gjør absolutt ingenting at du spør Det er sånn jeg har bearbeidet det, ved å prate om det når folk har spurt.

Jeg satser alt på ett kjønn nå ja Skal ikke ha noen Grey'sgreier her nå, der de finner skjulte kjønnsorganer i kroppen eller tvekjønnethet eller noe sånt skummelt noe. Lille bør virkelig ha bestemt seg før han kommer ut!

Jeg har jo en sønn fra før, så for meg er det ikke rart i det hele tatt å skulle få en gutt. Det har jeg jo gjort før! Jeg er litt mer spent nå kanskje, for hvem i all verden vil han ligne på? Jeg er ikke særlig høy, jeg er blond og blåøyd. Storebrors pappa er lys som meg og normal i høyde, mens mannen min er helt mørk i håret, har verdens tykkelse hårmanke, er veldig høy og nesten middelhavsmørk i huden selv om han er etnisk norsk og ikke har noen mørkhudede i slekten sin. Stikk motsatt av meg, altså. Storebror ligner på pappaen i utseende. Så nå kan jeg altså få to gutter som er fullstendig ulike hverandre i utseende, og det blir litt merkelig.

Mannen derimot, han synes det er helt merkelig at det plutselig er en gutt. Han har jenter fra før, og hadde liksom innstilt seg på at han er jentepappa. At han plutselig skal få en sønn gjør ham litt stressa, tror jeg

[Trampe]

Det er en ting som gjør meg forbauset, kjenner jeg. Da jeg trodde det var jente, og sa det til de som spurte, fikk jeg jo mange kommentarer som "ååååh, så moro med en av hver" og denslags. Mitt standardsvar er jo at det ikke spiller noen rolle, i og med at vi jo har en av hver fra før. Selv om storesøster ikke er min biologisk, så er hun jo her, og hun er jo jente, så vi har jo en av hver.

Nå har jeg nesten utelukkende (bortsett fra hos mamma som bare lo) fått "åh, stakkars deg, er du skuffa nå?"- kommentarer. Til og med mannens første reaksjon var at jeg ble skuffet. Altså, jeg er jo ikke skuffet?!?? Jeg har en frisk baby i magen, og jeg visste da veldig godt da jeg ble gravid at det like godt kunne bli gutt. Hvorfor skulle jeg bli skuffet? Det er jo ikke noe nederlag å få to gutter?! Jeg har ikke mistet ei jente, jeg har fått en gutt...

Kjenner at jeg blir litt lei meg når jeg ser at folk ikke tror meg når jeg smiler og sier at jeg slettes ikke er skuffet. Det er jo en gutt, og jeg har en fantastisk gutt fra før, hvorfor skulle jeg ikke ta imot en til med like åpne armer?

Folk ass.

[Trampe]

Storebror kom forresten med noen herlige tanker før leggetid i går. Han vet at han ble tatt med keisersnitt på grunn av at han satt, og han er veldig opptatt av at jeg jo må slippe det en gang til. "De må jo ikke skjære i deg, mamma, det høres så skummelt ut"!

Så etter ultralyden spurte han om babyen ligger riktig vei, og det gjør den jo. Da var det en lettet storebror som konstaterte at babyen kommer ut på vanlig måte i stedet for å skjære opp magen. "Men du mamma. Jeg har jo ikke sett, men det kan jo ikke være så stor plass der nede, i tissen din altså, at babyen bare kan skli ut? Da hadde den jo falt ut når du går?" Jeg måtte jo bekrefte at det ikke er plass akkurat nå, og at når det er på tide å få den ut så åpner det seg nedi der. Og så lukker det seg igjen etterpå. Det kan ta mange timer. "Men det høres ikke så behagelig ut egentlig det" kom det fra storebror. "Det er jo en stor baby som skal ut der, så det må jo være vondt. Du må bare dra på sykehuset med en gang du får vondt, sånn at de kan gi deg bedøvelse. Sånn som man får hos tannlegen, sånn at du ikke har så vondt. Og så må du ha med deg *mannens navn* slik at han kan passe på deg og få de til å gi deg masse bedøvelse. Jeg kan være hjemme og passe på katta imens, men du må skjære brødskiver til meg."

[Frøkenanonym]

For en fantastisk reflektert gutt du har som er så omtenksom og snill med sin mor :D

Hvor gammel er han? Flink som kan ta ansvar og passe katta da Hihi