Er empati og moral en sosial konstruksjon

[AnonymBruker]

De undertrykte menneskene i de samfunnene,har ofte empati,men ikke styrke eller makt nok-til å stoppe denne steiningen.

Prpblemet er at det er psykopatene og de mest empati-løse menneskene-som oftest søker seg til maktstillinger i samfunnet,og som ofte bestemmer i et samfunn.

Da blir selvfølgelig de samfunnene GRUSOMME å bo i -for mennesker som har medfødt empati.

Alle mennesker har ikke medfødt empati.Men noen har : )

Men dessverre-er ikke disse som får lov å bestemme ofte : )

Anonymous poster hash: 3d25e...81b

Egenskapene sterk og dominant -MEN full av empati og klokskap....det er en stor mangelvare blant mennesker.

For å kunne bestemme,må man være sterk og dominant ovenfor andre mennesker-men for å være snill samtidig som man har makt og bestemmer-så må man ha egenskapen sterk empati og klokskap.

Dessverre er mange mennesker født uintelligente...lav intelligens-kan nok gi utslag i liten empati-forståelse.

For det skal intelligens til-for å kunne føle empati med andre...innlevelsesevne i andres smerter/angst osv.

Er man ikke intelligent nok til det.-vil man fremstå som uempatisk-ovenfor andre mennesker.

At dominante empatiløse mennesker ofte søker seg til maktstillinger i samfunnet betyr IKKE at de er intelligente samtidig....kanskje er de bare maktsyke med lav intelligens.

Grunnen til at de søker seg til maktstillinger og kommer dit også...kan være ren dominans og ønske om makt-snarere enn symptom på intelligens over gjennomsnittet.Selv m studiet krever gode karakterer.Kan de fleste gjennomsnittlige mennesker-lese seg til det : )

Anonymous poster hash: 3d25e...81b

[AnonymBruker]

Egenskapene sterk og dominant -MEN full av empati og klokskap....det er en stor mangelvare blant mennesker.

For å kunne bestemme,må man være sterk og dominant ovenfor andre mennesker-men for å være snill samtidig som man har makt og bestemmer-så må man ha egenskapen sterk empati og klokskap.

Dessverre er mange mennesker født uintelligente...lav intelligens-kan nok gi utslag i liten empati-forståelse.

For det skal intelligens til-for å kunne føle empati med andre...innlevelsesevne i andres smerter/angst osv.

Er man ikke intelligent nok til det.-vil man fremstå som uempatisk-ovenfor andre mennesker.

At dominante empatiløse mennesker ofte søker seg til maktstillinger i samfunnet betyr IKKE at de er intelligente samtidig....kanskje er de bare maktsyke med lav intelligens.

Grunnen til at de søker seg til maktstillinger og kommer dit også...kan være ren dominans og ønske om makt-snarere enn symptom på intelligens over gjennomsnittet.Selv m studiet krever gode karakterer.Kan de fleste gjennomsnittlige mennesker-lese seg til det : )

Anonymous poster hash: 3d25e...81b

Og løs dette og prøv å forstå dette...:

Hvorfor er BARNE-MISSHANDLING og grov vanskjøtsel av barn og barnedrap ,VANLIGERE blant menneskearten enn blant HUNDER og andre dyr????

Vi helst ikke liker å sammenligne oss selv med....

hvorfor?

Anonymous poster hash: 3d25e...81b

[AnonymBruker]

Både empati og moral er medfødt ja. Hos alle mennesker. Alle.

For det første så bygger de to på samme sak:

kjærlighet

Moral, det som er etisk riktig, bygger på kjærlighet til andre mennesker. Det å ikke stjele, ikke slå, ikke lyve, osv. Hvordan kan du slå et barn av kjærlighet til barnet? Hvordan kan du stjele fra et barn av kjærlighet til barnet? Eller lyve? Selvfølgelig kan man ikke det.

Empati er det å føle med et annet menneske. Det er ikke mulig å gjøre det uten kjærlighet. Kan man velge vekk kjærligheten selv om man er et godt og varmt menneske? Selvfølgelig! Jeg kan velge å ikke bry meg om min søster som står og fryser ute, i det hun gikk ut etter posten og døren gikk igjen bak henne. Men gjør jeg det lenge nok, ikke bryr meg om andre, så ødelegges den egenskapen over tid. Da blir det etter hvert vanskeligere å føle med andre mennesker.

Er det så farlig da? Ja, man går glipp av mye i livet hvis man får egenskapen til å føle med andre ødelagt. Man føler ikke lenger glede over at andre som står en nær mestrer noe de har jobbet hardt for. Man føler ikke lenger glede over at det går godt med noen som er viktige for en.

At på til vil man ikke kunne føle lykke.

Lykke er ikke bare glede. Lykke avhenger av andre mennesker (og kjærligheten til dem). Du kan bli glad for å ha fått en splitter ny mazerati i julepresang. Men du blir ikke lykkelig.

Du våkner en natt av at det brenner i huset, du vekker partneren din ved siden av deg, du går inn på barnerommet og vekker de to største barna og tar med deg minsten i hendene. Du står etterpå utenfor og ser på huset med alle bilder, alt personlig, alt arbeide du og partneren har lagt ned i de siste 15 årene, en masse arbeide du har strevd med for jobben, arbeide som er på dataen i kontoret i huset, og mye annet forsvinner i flammene, men samtidig som du gråter over å ha mistet så mye, så er du samtidig lykkelig i det du holder om barna og holder partneren i hånden, for dere har klart dere alle sammen, det har gått bra med dere alle. Det er lykke (som er mulig å føle selv om man opplever tristhet samtidig).

Du kan ikke lære et menneske å elske. Du kan trene opp igjen en empati som er blitt ødelagt som følge av noe traumatisk. Men da må det skje med personer som er barn. Når folk er blitt voksne er det nærmest umulig å nå inn til denne "kjærlighets-følelsen". Da har folk som regel bygget en sterk mur rundt det, i frykt for å bli såret.

Anbefaler for øvrig å se:

Anonymous poster hash: 42357...f70

[AnonymBruker]

Om det ikke er normalt å mangle empati hvorfor mangler jeg det da?

Det må du finne ut hos lege eller psykolog eventuelt. Det kan være at du har opplevd traumatiske ting som barn som gjør at din mangel for empati er blitt kroppens måte å forsvare seg på. Eventuelt er du født slik. Altså er det kanskje en grunn til det (aspergers f.eks) eller så kan du være psykopat.

Anonymous poster hash: 34f0f...033

[AnonymBruker]

hehehehe ja, har manipulert minst 3 psykologer.

hvorfor spør du?

Hvorfor ønsker du å manipulere psykologene? Du vet at det ikke vil hjelpe deg? Når du er hos en psykolog og betaler for å gå dit så er det eneste som vil hjelpe deg å være ærlig.

Hvorfor klarer du ikke åpne deg opp og være ærlig ovenfor psykologene?

Anonymous poster hash: 34f0f...033

[AnonymBruker]

Dette er jo et hett tema for tiden blant oss mennesker.

Endeløs empati for maten vår. Enten det er kylling, svin eller kyr.

Slik var det ikke før? Det er jo inhumant(ironisk nok) å spise kjøtt får jeg stadig høre. Djevel som ikke fortjener å leve har jeg også blitt kalt pga mine preferanser i matveien (dette er selvsagt ikke myntet mot deg eller noen andre i denne tråden, bare en interessant anekdote)

Det vil vel peke mot at moral og etikk fluktuerer sammen med samfunnet. Hva er riktig og hva er galt.

Grunnleggende empati som konsept mener jeg derimot ikke er oppkonstruert av samfunnet, men i større grad medfødt.

Vil bare si at jeg som vegetarianer ville spist kjøtt hvis det hadde blitt produsert slik det ble for 100 år siden. Det er dagens industrihold der 20% av alle griser har liggesår, de fraktes i timevis til slakteri, høner blir søppel fordi ingen vil spise dem, hannkyllinger kvernes levende i en stor kvern, tusenvis av dyr dør i transport til slakteriet, kyllinger lever med brukne ben og etseskader, et høyt forbruk av kjøtt som skader miljøet og gjør at regnskogen hugges ned osv som jeg har problemer med.

Jeg tror nok at vi er født med en viss grad av empati, men at denne vil utvikles etter hvert. Det nye nå er jo epigenetikk. Kanskje det er genuttrykk som slår seg av og på fordi man vokser opp med uempatiske foreldre?

Ellers er jeg nok enig i at mye av årsakene til hva vi velger å gjøre er styrt av autoritetstro etc.. Det så man f.eks i Milgram-eksperimentet, og hvordan soldatene i Abu Graib glemte alt av etikk og moral fordi de hadde autoritetstro.

Anonymous poster hash: 06831...7fe

[Gjest lurven]

tror drapsraten hadde vært en del høyere om det ikke fantes noen myndighet som kunne straffe deg, men den hadde ikke vært ekstrem høy,krever mye mer å drepe et menneske enn å stjele feks

[Gjest oleoh]

Om det ikke er normalt å mangle empati hvorfor mangler jeg det da?

Empati er evnen til å sette seg inn i andre sin situasjon. Du står fritt for å være stygg mot andre, men om du tenker deg om vil du se at du gjør noe vondt. Du ødelegger noe som har verdi, mao. noe vondt. Hvorfor det har verdi kan du tenke deg selv, om du er oppmerksom på det at å få livet er noe evig godt. Du kan velge å se bort fra det at noe er ondt og godt, men det er ditt valg. Andre kan likevel bry seg.

[Gjest Mythic]

Om du mangler empati så bør du gå til legen og få en utredning.

Det er medfødt.

Anonymous poster hash: 34f0f...033

Empati er ikke medfødt, det må læres. Noen utvikler større empati enn andre, og i tidligere alder enn andre, men det er like fullt en tillært egenskap. Har du erfaring med barn? De er grunnleggende egoistiske fram til de er omkring 3 år. De kan være utrolig "slemme" med hverandre, for å få fordeler selv. Fra 3 årsalderen er evnen til å lære omsorg og empati i ferd med å utvikles, hvis de får rett veiledning av gode forbilder.

[Gjest brutal_mann]

Empati er ikke medfødt, det må læres. Noen utvikler større empati enn andre, og i tidligere alder enn andre, men det er like fullt en tillært egenskap. Har du erfaring med barn? De er grunnleggende egoistiske fram til de er omkring 3 år. De kan være utrolig "slemme" med hverandre, for å få fordeler selv. Fra 3 årsalderen er evnen til å lære omsorg og empati i ferd med å utvikles, hvis de får rett veiledning av gode forbilder.

Dette nekter jeg å tro på. ene og alene fordi jeg kjenner for mange mennesker som burde vært empatiløse svin om vi legger oppveksten deres til grunn. Allikevel så er noen av de varmeste og omsorgsfulle menneskene jeg har møtt hatt en oppvekst i en så dysfunksjonell familie at det er et under at de overhode fungerer. Mye kan nok læres, men jeg nekter å tro annet enn at empati er en grunnleggende egenskap hos mange. På samme vis som det er en totalt fraværende egenskap hos andre.

[Gjest Mythic]

Dette nekter jeg å tro på. ene og alene fordi jeg kjenner for mange mennesker som burde vært empatiløse svin om vi legger oppveksten deres til grunn. Allikevel så er noen av de varmeste og omsorgsfulle menneskene jeg har møtt hatt en oppvekst i en så dysfunksjonell familie at det er et under at de overhode fungerer. Mye kan nok læres, men jeg nekter å tro annet enn at empati er en grunnleggende egenskap hos mange. På samme vis som det er en totalt fraværende egenskap hos andre.

Noen har kanskje større evne til å tilegne seg empati enn andre, men det er likefullt en tillært egenskap. Og de du kjenner som burde vært empatiløse pga sin bakgrunn, har kanskje utviklet empati på grunn av det vonde de har opplevd.

[Gjest Mythic]

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/30541/TESTMAL2007.pdf?sequence=1

[Gjest brutal_mann]

Noen har kanskje større evne til å tilegne seg empati enn andre, men det er likefullt en tillært egenskap. Og de du kjenner som burde vært empatiløse pga sin bakgrunn, har kanskje utviklet empati på grunn av det vonde de har opplevd.

Usikker. Den personen som har vist størst empatiske evner relaterte overhode ikke til sin måte å vise omsorg på som en positiv egenskap. Vedkommende var overhode ikke bevisst sin egen empatiske oppførsel. Veldig sært skue, men veldig oppløftende å se en så barnslig naiv tilnærming til omsorg fra et voksent menneske.

[Ulveedderkopp]

Empati er ikke medfødt, det må læres. Noen utvikler større empati enn andre, og i tidligere alder enn andre, men det er like fullt en tillært egenskap. Har du erfaring med barn? De er grunnleggende egoistiske fram til de er omkring 3 år. De kan være utrolig "slemme" med hverandre, for å få fordeler selv. Fra 3 årsalderen er evnen til å lære omsorg og empati i ferd med å utvikles, hvis de får rett veiledning av gode forbilder.

Du er klar over at hjernen utvikles gjennom hele barndommen? Vi er ikke født "ferdig". Dette er en egenskap som utvikles på samme måte som andre faktorer og er genetisk. Du er enten født med det eller ikke. Det er derfor det kan dukke opp psykopater hvor foreldrene ikke har gjort noe galt. Og det er derfor at ikke alle som blir mishandlet som barn ender opp som psykopater...

[Gjest brutal_mann]

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/30541/TESTMAL2007.pdf?sequence=1

90 sider

Hjernen min søkte nettopp politisk asyl på hefinnerdubilderavlettkleddedamerdåttkom

[Gjest Mythic]

90 sider

Hjernen min søkte nettopp politisk asyl på hefinnerdubilderavlettkleddedamerdåttkom

Denne masteroppgaven beskriver hele veien utvilklingen av empati. Den finner sted i et samspill med omgivelsene, skriver forfatteren, blant annet. Min konklusjon er da at det ikke er en medfødt egenskap.

[absinthia]

Empati er ikke medfødt, det må læres. Noen utvikler større empati enn andre, og i tidligere alder enn andre, men det er like fullt en tillært egenskap. Har du erfaring med barn? De er grunnleggende egoistiske fram til de er omkring 3 år. De kan være utrolig "slemme" med hverandre, for å få fordeler selv. Fra 3 årsalderen er evnen til å lære omsorg og empati i ferd med å utvikles, hvis de får rett veiledning av gode forbilder.

men... det er likevel hvordan de bli behandlet i det første leveåret som har størst innvirkning på om de selv viser omsorg og empati senere.

Ettåringer viser omsorg og empati, selv om den ikke er fullt utviklet. Når de er tre år, kan de derimot være klar for å sette seg selv litt til siden om de ser at noen andre har et større behov enn de selv.

[WubWub]

Denne masteroppgaven beskriver hele veien utvilklingen av empati. Den finner sted i et samspill med omgivelsene, skriver forfatteren, blant annet. Min konklusjon er da at det ikke er en medfødt egenskap.

I tråden her må jeg si meg helt enig med deg. For jeg er også av den overbevisningen om at empati er noe man blir lært, det er en sosial konstruksjon og man blir formet av omgivelsene.

Om man i barne årene har opplevd omsorgssvikt og traumer så er det nærliggende å tenke seg at empati senteret ikke får en optimal utvikling som da fører til at man i voksen alder "mangler noe essensielt".

Kanskje derfor de fleste pedofile overgripere har opplevd overgrep selv i barne årene?

Og for og ikke snakke om massakrene i USA, tilnærmet alle av de har hatt historikk med vond barndom som overgrep, mobbing, utfrysning og det som verre er

[AnonymBruker]

Den finner sted i et samspill med omgivelsene, skriver forfatteren, blant annet. Min konklusjon er da at det ikke er en medfødt egenskap.

Riktig tese, feil konklusjon, mener jeg (det betyr ikke at jeg har rett i det og at du tar feil, det betyr bare at det er slik det ser ut for meg fra mitt ståsted. Det kan godt hende jeg tar feil, det har, tro det eller ei, skjedd før). Som jeg nevnte i innlegg #103 så kan man velge vekk kjærligheten (empati) hvis man vil. Det kan du, det kan hvem som helst. Også de med enormt sterk empati. Lyv, stjel, slå, manipuler, osv. Det som skjer etter hvert er at du får mindre og mindre dårlig samvittighet og etter hvert blir flinkere og flinkere til å manipulere.

Jeg tror dette med empati er omtrent som med en muskel, du kan trene det, eller du kan la det visne hen hvis du ikke bruker det. Men akkurat som med muskler så er du født med det. Du må aktivt gå inn for å "drepe" det.

Anonymous poster hash: 42357...f70

[WubWub]

men... det er likevel hvordan de bli behandlet i det første leveåret som har størst innvirkning på om de selv viser omsorg og empati senere.

Ettåringer viser omsorg og empati, selv om den ikke er fullt utviklet. Når de er tre år, kan de derimot være klar for å sette seg selv litt til siden om de ser at noen andre har et større behov enn de selv.

Undersøkelser viser til at et menneske kan "miste" empati om man blir isolert over tid. Man kan også miste empati om man er dypt deprimert f.eks. Da har man nok med seg selv og omtanke for andre mennesker forsvinner.