Gå til innhold

å kanskje ikke kunne bli gravid, hva nå..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Må være 1000 tråder om dette alt, men jeg er redd og forvirret, klarer ikke å fokusere eller lete selv.

Etter 1,5 års iherdig prøving skjer det ingenting, og det er ikke mannens feil, testet først der for å se om problemet lå der.

Tydeligvis er jeg problemet. Venter på time med legen, men hva nå, hva skjer vidre? Hvordan utreder de meg, hvordan finner de ut ting? Hva er kunstig befruktning, går det selv om man som kvinne er steril?

Min største frykt er at det ikke går i det hele tatt, bare tanken gjør fysisk vondt langt inne i hjertet..



Anonymous poster hash: d70a2...739
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har også vært prøver i 1,5 år og begynte å bli sikker på at det aldri kom til å gå, at noe var galt osv.

Nå er jeg endelig gravid, rakk såvidt å begynne å tenke på utredning før den plutselig satt.

Ikke gi opp håpet helt enda :)

Anonymous poster hash: 5cc9e...752

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De færreste er sterile, de fleste trenger bare litt hjelp :)



Anonymous poster hash: b38c1...3c5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har dere gjort en god innsats, og det er tid for å la legene gjøre sitt:-)

Utredning starter med innvendig ultralyd og gjerne blodprøver som måler hormoner ulike tidspunkter i syklus. Legen vil vite syklusdetaljer hos deg, varighet, regelmessighet, normal blødningsmengde, har du brukt eggløsningstester eller tempo og når får du evt utslag. Har du hatt kjønnssykdommer, eller hatt operasjoner i underlivet eller magen. Har du tegn til pcos, som i tillegg til menstruasjonsforstyrrelserette kan være økt behåring, kviser, overvekt. Har du andre sykdommer, er stoffskiftet ok. Har du veldig sterke menstruasjonssmerter eller smerter ved samleie, som kan bety endometriose ++. Så styres videre utredning og behandling ut fra det. Svært få kvinner er sterile. Noen ganger er eggstokkene på vei til å bli tomme, men de aller fleste kan få hjelp. Jeg kjenner så godt følelsen din, jeg var faktisk mer stresset da det gikk opp for meg hvilke utfordringer og tidspress jeg hadde (36 år) enn da første ivf feilet. Men stresset ble mindre intenst og jeg mestret det bedre etterhvert. Vi investerte i privatklinikk for å få alt til å gå fort. Nå er det nedtelling til tidlig ultralyd for å se om frøet klarer seg fint:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...