Er det lurt å bli ung mor?

[Henschi]

Hadde du hatt råd til å ta hånd om barn og deg selv på egenhånd uten trygdeordninger og hjelp fra andre?

Har du 100 % jobb og har jobbet en god stund slik at du har rett på både arbeidsledighetstrygd, foreldrepenger og sykepenger?

Har du og din kjæreste vært samboere i lang tid (noen år)?

Har dere vært igjennom litt problemer underveis slik at dere klarer å takle stress og store påkjenninger?

Har dere begge romslig økonomi slik at det ikke vil tære på dere om noe av inntekten faller bort?

Har du tenkt på at et første barn og oppussing er de vanligste årsakene til at seriøse forhold ryker?

Har du erfaring med å sove svært korte perioder, ha søvnmangel og håndtere tungt og stressfullt arbeid?

Jeg sier ikke at en er nødt til å oppfylle dette for å være en god forelder. Men det er momenter en bør tenke på slik at en ikke angrer i ettertid. Svært få angrer på barnet de har fått, men svært mange angrer på tidspunktet de valgte og omstendighetene der og da.

Vi har vært sammen i over 3 år og resten av punktene er på plass:-)

Det hadde nok gått bra om vi bestemte oss får å få barn.

Det å få barn er en 24 timers jobb og ikke enkel, det er derfor jeg vil ha barn med min kjære, fordi vi utfyller alt som trengs for å oppnå det som skal, og alt utført med masse kjærlighet :-) Hvordan vi som foreldre ville ha reagert når barnet kom til verden er en annen sak, siden alle foreldre uansett alder, reagerer og håndterer situasjoner forskjellig.

[AnonymBruker]

I utgangspunktet bør du vurdere hva som er best for dine fremtidige barn, å bli født nå eller senere, og hva som bør være på plass i livet ditt før du synes det er riktig å få barn. Å få barn er et stort ansvar, og man forplikter seg til å være en god forelder i mange år framover, med alt det innebærer, helt til barnet er voksent og selvstendig. Ungdomstiden er vanligvis over når man blir foreldre. Slutt med å være oppe halve natta (unntatt når man skal amme, eller har et sykt barn), og slutt med å kunne gjøre hva man vi når man vil fordi barnets behov går foran dine egne. Dette betyr at man bør være moden nok til å forstå dette og være villig til å endre livsstil.

Før man bestemmer seg for å prøve å få barn må man være enig med partneren om at det er dette begge ønsker! Man bør dessuten ha levd i et stabilt parforhold såpass lenge at man er sikker på at man har et funksjonelt, trygt og stabilt samliv med partneren (også etter at den første forelskelsen er over), siden dette er forutsetningen og fundamentet for senere også å få et harmonisk familieliv med barn. Før barn kommer på tale bør man være ferdig med utdannelse, ha etablert seg i yrkeslivet og ha en ordnet økonomi slik at man selv, og ikke andre (skattebetalerne) må betale for alt dette.

Kom aldri på tanken å skulle prøve å reparere et forhold ved å få barn, da det ikke er et barn som skal reparere et forhold, det er alene de voksnes oppgave.

Anonymous poster hash: bc39a...ba7

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid som 19 åring, og angrer ikke et sekund. Vi har god inntekt begge to, leilighet og mangler ingenting. Ikke minst er vi veldig lykkelige Man tregner ikke gå med rullator før man får barn, som veldig mange over her tror og mener.

Anonymous poster hash: 6e136...293

[AnonymBruker]

Ble først mor som 17 åring. Gikk i vg2. Forholdet skle rett vest. Tok to år permisjon fra skolen. Startet opp igjen med påbygg. Fikk være russ og gjorde mye gøy. Men skole og barnet kom først. Man ble veldig populær i bhg det året.

Gikk deretter tre år til på universitetet og tok en bachelor. Fikk mitt andre barn med far nr 2. Vi hadde nå vært sammen i 3år. Han kjøpte hus, jeg tok lappen og vi kjøpte en felles bil. Nå er ting mye bedre. Jeg er 24 år, eldste barna går på skolen. Over nyttår blir det et hektisk år med jobbsøking. Jobber litt som dagmamma nå. Vi planlegger felles barn nr to. Så min erfaring er å vente til man har utdannelse i boks og helst kommet i fast jobb, min 50% stilling. Forholdet har ingen garanti bortsett fra man er litt mer moden når man blir eldre.

Vi har en utgift på rundt 21000(boliglån, strøm, tlf osv), inntekt ca 35000. Når jeg kommer i fast jobb vil få inntekt på ca 45000.

Anonymous poster hash: 7dffb...225

[maria74]

Selv ble jeg mor for første gang som 19 åring. Jeg var i et stabilt forhold, begge av oss hadde jobber og det var ingen tvil om vi skulle beholde barnet. Jeg har aldri angret et sekund på den avgjørelsen. Det neste barnet kom to år senere, og tre år senere kom det neste. Da var jeg altså 19, 21 og 24. Dette er de beste valgene jeg har tatt, og tre år senere kom den siste. Dermed fikk jeg fire barn innen jeg var 28.

Jeg føler meg utrolig heldig som fikk fire friske og herlige barn såpass tidlig i livet, og mener at unge mødre er like gode mødre som eldre kvinner.

[Gjest Gjest]

Jeg har en fjortissfittegraviditet i familien og mer kvittsøppel næpskrell skal man leite lenge etter. Handler bare om å få fra Stat, mottage fra Kommune og kverna går om hvor jævlig de her eksene hennes har vært mot henne. Hva har de her eksene tilfelles da??? Jo, den der teite kjerringa som krevde at de skulle bruke penger på hennes barn i tillegg til egne, og det blir ikke likere av at mora holder med henne i ett og alt. Fremdeles ikke fått skrapet seg sammen til å bli ferdig med VGS og henger bare med damer likens som seg selv.

[Guybrush]

Jeg ble gravid som 19 åring, og angrer ikke et sekund. Vi har god inntekt begge to, leilighet og mangler ingenting. Ikke minst er vi veldig lykkelige Man tregner ikke gå med rullator før man får barn, som veldig mange over her tror og mener.

Anonymous poster hash: 6e136...293

Du vet at du fremstår utrolig umoden og ureflektert med en slik uttalelse? Noe som ikke akkurat underbygger din mening.

Hvis en skal se på statistikken er det de som får barn i yngst alder som sliter mest med økonomien, som sliter mest med arbeidsledighet, som forbruker mest trygdeordninger, som har størst sannsynlighet for å bli uføretrygdet, som har størst sannsynlighet for å oppleve samlivsbrudd osv. Det finnes faktisk ett sted mellom 18 og 70 for å få barn skjønner du, tro det eller ei

[AnonymBruker]

Selv ble jeg mor for første gang som 19 åring. Jeg var i et stabilt forhold, begge av oss hadde jobber og det var ingen tvil om vi skulle beholde barnet. Jeg har aldri angret et sekund på den avgjørelsen. Det neste barnet kom to år senere, og tre år senere kom det neste. Da var jeg altså 19, 21 og 24. Dette er de beste valgene jeg har tatt, og tre år senere kom den siste. Dermed fikk jeg fire barn innen jeg var 28.

Jeg føler meg utrolig heldig som fikk fire friske og herlige barn såpass tidlig i livet, og mener at unge mødre er like gode mødre som eldre kvinner.

Det er en viss forskjell på å være hjemmeværende ung mor i 1993 og i 2015. Den gang var kostnadene mye lavere, boliger kostet halvparten av det de koster idag (sammenlignet med arbeidstid), det var langt enklere å komme ut i jobb som kvinne (om nødvendig), det var langt færre som søkte om trygdeytelser o.s.v.

Anonymous poster hash: 23242...940

[AnonymBruker]

Vil dere ikke reise og oppleve først sammen før barn? Vi gjorde det - koste oss masse alene før vi begge fikk da vi ble 33... Perfekt!

Anonymous poster hash: 4a1a2...f0e

[AnonymBruker]

Idag sto det i avisen at de som får barn tidlig tilhører den laveste klassen i Norge. For en sjokkerende nyhet.

Anonymous poster hash: 4b31e...933

[Gjest Gjest]

Idag sto det i avisen at de som får barn tidlig tilhører den laveste klassen i Norge. For en sjokkerende nyhet.

Anonymous poster hash: 4b31e...933

Hvilken avis da?