Skal prøve å få barn, hjelp!

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en 21 år gammel kvinne som har vært i et fast forhold i lang tid nå. Vi begge ønsker å få barn, føler at dette er den rette tiden siden jeg snart har en bachelorgrad og vi begge er i jobb. Jeg er bare så redd for å bli sett ned på i og med jeg er såpass ung som jeg er. Mange på min alder har såvidt videregående bak seg, mens jeg får en bachelorgrad bak meg nå førstkommende vår, og vi har kjøpt leilighet. Følte bare for å skrive noe her inne anonymt for å lufte noen tanker og bekymringer!

Det er jo kjempeskummelt å ta det store valget om å skape et barn. Jeg har googlet litt rundt for å prøve å se andres opplevelse av denne "planleggingsprosessen" og hvordan den har virket inn på noen andre, men føler ikke jeg har blitt klokere. Er det flere unge der ute som er i samme baner som meg? Og til dere som har vært gravid og har planlagt dette - følte dere dere hundre prosent sikker før dere stupte inn i prøvingen? Vil dere anbefale å vente når man er så ung? Jeg føler meg som sagt klar, føler instinktene tar over og føler en stoor trang til å bli mor! Eventuelt hvorfor mener dere det er lurt å vente?

Tok det lang tid å faktisk bli gravid? Jeg har gått på p-stav (nexplanon) i et år nå, og skal ta den ut i MORGEN :O

Hva var deres første graviditets-symptomer og når kom de?

Jeg føler meg så clueless… håper det er noen der ute som orker å overrøse meg med informasjon, det ville jeg satt enormt stor pris på!

Anonymous poster hash: 4e4c4...bf4

Anonymous poster hash: a7cf2...e96

Anonymous poster hash: a7cf2...e96

[Gjest Gia_]

Hvis de rette følelsene for hverandre er der, dere ser for dere ett like bra liv og samhold om 20år, har stabil jobb, økonomi som er god nok(permanent, og ikke bare akkurat NÅ) og nok kjærlighet og omsorg til ett barn,kjør på!!

Om andre synes du er en ung mamma, så er ikke det ditt problem sålenge ønsket ditt om barn er der synes jeg

Hvor lang tid det tar kan ingen svare på noen treffer på første forsøk, mens andre kan trenge hjelp til å få et barn

Sånn personlig så hadde jeg ventet da, er 20år selv, forlovet, med fast jobb og kjøpt egen leilighet, men er smak og behag

Vi prøvde en liten periode, men fant ut at vi skulle legge planene litt på is. Vi ville ha hverandre litt mer for oss selv en liten stund til, kunne gjøre hva vi vil når vi vil, reise og fokusere på trening ett par år til og ikke minst kjøpe oss hus først:) dessuten var det mye stress med prøvingen og å treffe, som slet på oss!

(Hvis vi hadde truffet når vi prøvde sist hadde barnet såklart vært velkommen og veldig ønska, men når vi ikke fikk det til innså vi jo mer og mer hva vi ønsket)

Er dere klar, gass på, ellers har dere jo gooood tid enda da

[AnonymBruker]

Begynn med folat allerede nå.

Anonymous poster hash: e3750...e5b

[AnonymBruker]

Åh, tusen takk!

Anonymous poster hash: a7cf2...e96

[juliane]

Har dere planlagt hvordan dere skal klare dere økonomisk hvis du blir gravid med en gang? Det absolutt dummeste tidspunktet å få barn på er rett etter studier, da har man hverken rett på støtte fra Lånekassen eller opparbeidet seg grunnlag for svangerskapspenger. Jeg ville ventet et års tid, du er så ung at det ikke spiller noen rolle!

[AnonymBruker]

Har tatt høyde for dette, og skal ikke prøve hundre prosent før april/mai. Vi har blitt enige om at jeg ikke skal jobbe mer enn maks 50 prosent deltid (jeg har en jobb nå, så jeg har opparbeidet meg grunnlag til svangerskapspenger). Jeg vil nemlig ikke sende barnet i barnehage når det er ett år gammelt, vil ha mulighet til å være hjemme med barnet så lenge vi klarer, forhåpentligvis til barnet har fylt 3 år. Med utdanningen min har jeg også mulighet til å jobbe skift slik at en av oss alltid er hjemme Vi blir glad om vi blir gravide nå, men det er også helt greit om det tar oss et år for at det skal klaffe. Jeg er bare så redd for at jeg skal gå rundt å håpe på graviditet, og bekymre meg for at noe er galt siden ting ikke klaffer. Jeg tenker det er ventetiden som må være verst… huff

Anonymous poster hash: a7cf2...e96