Vil levere fra meg førerkortet

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det kanskje er en idé å mengdetrene en del med mannen din også .

Dessverre er det ofte slik at mennene setter seg bak rattet som den største selvfølge hver gang et par skal et sted og det igjen medfører jo ofte at kvinnene blir dårlige sjåfører uten erfaring.

Snakk med ham on problemet og begynn forsiktig i dagslys på en åpen plass og tren på grunnleggende ting og utvid med å kjøre på mer traffikerte strekninger og i litt mer stressende situasjoner.

Dette fikser du! Stå på!

Anonymous poster hash: 03456...eaa

[Guybrush]

Det er 19 år siden 1995. Anonymous poster hash: 540e8...957

Uttrykket benyttes fremdeles idag og er langt mer beskrivende og åpenbart enn "trafikkstasjonen". Hadde du ellers noe å tilføye? Noe som tilfører diskusjonen innhold kanskje?

[Frisørdama]

Nei du skal IKKE levere inn førerkortet. Du er mor og har behov for det. Ikke bli en slik selvutslettende bind-reklame kvinne helt uten selvtillit og praktisk sans.

Du skal heller kontakte en kjøreskole med en flinke kjørelærer og ta noen timer så du blir trygg i trafikken. Og denne syklisten, vi har vel alle møtt slike tullingen uten lys og refleks midt på svarte kvelden.

Helt enig i dette. Kontakt en kjøreskole og snakk med kjørelærer om problemene!

[AnonymBruker]

Hei igjen.

Tusen takk for at dere tok dere tid til å lese mitt lange innlegg, og komme med mange, flotte svar. Tusen takk! Dere har gitt meg mye å tenke på!

Etter 2 dagers depping har jeg i dag vært ute og gått en lang, tung og opprensende tur i skogen, og tenkt grundig gjennom saken. Jeg bestemte meg etterhvert for hva som skal gjøres, nemlig dette:

* Sertifikatet blir låst ned i et skrin, og jeg tar det ikke frem igjen med mindre jeg blir absolutt nødt til det, f.eks. en nødssituasjon. Ellers blir det liggende og samle støv. Jeg ER nemlig ikke noen trygg og rolig sjåfør nå, og etter å ha hatt sertifikatet i snart 14 år, har jeg begynt å innse at jeg sannsynligvis aldri kommer til å bli det, heller... Og tanken på å ha lignende mennesker som meg ute i trafikken sammen med mine barn gjør meg livredd, derfor kan jeg selv gjøre noe med det og bare slutte å kjøre. Jeg har gjort det før, kjørte ikke mellom 2005-2009 (kjørte opp i 2002), men så begynte barna i barnehagen, og da bestemte vi oss for å prøve igjen. Jeg har altså kjørt en del innimellom, men sliter likevel med nervene. Da jeg ikke kjørte, var jeg derimot mye mer avslappet og "til stede", og det vil jeg prøve å bli igjen.

* HVIS jeg, mot alle odds, en dag bestemmer meg for å begynne å kjøre igjen, skal det gjøres samtidig som jeg repeterer teorien og tar kjøretimer for å lære å håndtere stress. Men her og nå er den tanken utenkelig - for mitt vedkommende er bilkjøring historie.

* Jeg hadde allerede bestilt en legetime før nesten-ulykken, og den skal jeg ta. Da skal jeg legge kortene på bordet og fortelle legen hva som skjedde, så får han avgjøre hvordan jeg skal angripe det videre. Heldigvis er fastlegen min en empatisk og rettferdig mann, så jeg kan stole på han. Hvis han sier at jeg må levere fra meg sertifikatet, da hører jeg på ham.

* Jeg er ikke sikker på hva jeg skal fortelle familien min, men å si sannheten til denne gjengen funker ikke - søsteren min er allerede pottesur fordi jeg ikke orker å kjøre henne på et møte i morgen, selv om det bare er noen dager siden det skjedde... Jeg tror jeg vil si at jeg fikk noen rød varseltrekant-medisiner av legen - noe som langt ifra er utenkelig, siden grunnen til at jeg skal til legen, er at jeg knapt har sovet de siste 5-6 månedene og er helt utslitt, både fysisk og mentalt sett. Jeg vil derfor spørre om jeg kan få sovemedisiner. Jeg forventer ikke noe forståelse eller respekt fra familien, bortsett fra fra broren min, som er ganske lik meg i lynne, men heldigvis ikke hypersensitiv som meg. Jeg håper bare de etterhvert vil akseptere at jeg kan bidra med mye, men ikke akkurat bilkjøring...

* Bilen beholder vi. Samboer er en veldig dyktig sjåfør, og han har aldri blitt sur fordi jeg har sagt at jeg ikke orker å kjøre. Vi handler hver fredag eller lørdag, han kjører på trening 2 ganger i uken og vi har tatt lange bilferier om sommeren der han har kjørt hele veien. Han sier selv han slapper av bak rattet, så null stress der.

Det var planen.

Angående nesten-ulykken den morgenen tenker jeg fortsatt at det var mest MIN feil, og at jeg skulle ha fulgt bedre med. Selv om han ikke var enkel å få øye på, er jo manglende refleks i mørket noe vi terpa på om og om igjen på teorikurset, så jeg burde hatt det i bakhodet at det kunne komme noen der. Men jeg tar ikke 100 % av skylden lenger, kanskje 95 %. Jeg velger uansett å ikke gjøre noe med det direkte, med mindre syklisten anmelder meg, da... Da får jeg ta det som det kommer.

Jeg sliter en del etter ulykken, å vite at man nesten tok livet av et menneske er ikke noen god følelse... Jeg syns det er trist å lese at det er noe så mange har erfaring med. Ble spesielt trist over å lese om den fotgjengeren som døde, det gjorde meg skikkelig kald innveldig... Et speil, en knust frontrute eller et ødelagt sykkelhjul er ting som kan repareres eller erstattes, men ikke menneskeliv... Jeg er veldig lettet over at det i mitt tilfelle gikk bra, men blir skremt over at bare et lite sekunds uoppmerksomhet kan få slike følger...

Helt til slutt, en liten påminnelse: BRUK REFLEKS!!!!!

Vil igjen takk for råd, jeg setter enormt pris på det.

Mvh TS

Anonymous poster hash: 66e3e...907

Anonymous poster hash: 66e3e...907

[Antoinette]

Du har ikke vært i en ulykke TS. Du blåser dette helt ut av proposjoner.

[Timza]

Du må jo leve i et tankehelvete som er så sensitiv. Det er ingen der ute med 14 år på veien som ikke har opplevd noe lignende. Enten det handler om en fyr uten refleksvest som dukker opp fra intet eller en elg.

Du skrev jo tidligere at du blir helt handlingslammet i slike situasjoner, men når alt kommer til alt og du virkelig er ei en slik situasjon, så klarte du jo å bremse for å ikke treffe på personen.

Syns jo det er greit at du legger bilkjøring på hylla, men jeg personlig hadde prøvd å angripe problemet med engang. Det å bli kvitt angsten.

[Sirah]

Klem til deg TS <3 Jeg syntes du har kommet frem til en fornuftig konklusjon!

Jeg ville som flere her har sagt tatt kjøretimer. Jeg ville også vurdert å byttet bil. Nå aner jeg jo ikke hvordan bil du kjører, men hva med å skaffe en liten bil med automatgir? Kanskje du syntes det er bedre å kjøre?

Ang syklisten så er dette IKKE noe du skal belaste deg selv for utifra hva jeg leser! At han ikke brukte refleks er IKKE din skyld! Her om dagen kjørte jeg nesten ned en hest og rytter fordi de kom ingenstedsfra uten reflekser rett ut i veien! Og jeg kjørte i 40 km/t. Her var der JEG som kastet meg ut av bilen og kjeftet på rytteren!

Lykke til! Jeg hadde nok også vurdert det med trekantmerkede medisiner dersom familien din ikke kan respektere valget ditt.....

[Litjmusa]

Herlighet for noen råd dere kommer med. Om man er utrygg bør man heller få hjelp til å komme over frykten. Snakk med en psykolog og ta kjøretimer med en lærer som forstår problemet ditt. Få hjelp til å takle ulike situasjoner i trafikken, og slik kan du vite og være forberedt på det som skjer. Sett deg inn i teorien. Frykt kommer som regel av uvitenhet. Håper ikke du gir opp. Stå på

[AnonymBruker]

Du må jo ikke slutte å kjøre! Det er mengdetrening som skal til.

Legger du førerkortet på hylla i flere år så vil du i hvertfall ikke takle å kjøre hvis det oppstår en nødsituasjon.

Så på med sko og ut i bilen og kjør! Hopp i det!

Anonymous poster hash: 03456...eaa

[umwar]

Jeg syns det står respekt av det å innse at en ikke er en dyktig sjåfør, og ikke har noe på veien å gjøre. Syns mange av dere som svarer bagatelliserer det med å si at syklisten også var skyld i nesten uhellet. Hun uttrykker tydelig at hun er usikker i trafikken, og dermed utgjør en fare. Å kjøre bil er ikke bare å gasse/bremse/gire, eventuelt blinke hvis en gidder når en svinger. Det er veldig mye en skal fokusere på samtidig, og det er ikke alle som er like gode til det. Det er ingen menneskerett å kjøre bil, og heldigvis skjønner ts at hun utgjør en fare og dermed ikke behøver å kjøre vil.

Tipper dere hadde blitt forbannet om noen av deres nære ble drept i trafikken, for så å finne ut at personen lagde et innlegg på internett der hun ba om råd fordi hun ikke ville kjøre mer og at veldig mange mener dette er en fillesak for hun kan bare ta mer timer. Ikke alle bør/kan/vil kjøre bil!

[Timza]

Jeg syns det står respekt av det å innse at en ikke er en dyktig sjåfør, og ikke har noe på veien å gjøre. Syns mange av dere som svarer bagatelliserer det med å si at syklisten også var skyld i nesten uhellet. Hun uttrykker tydelig at hun er usikker i trafikken, og dermed utgjør en fare. Å kjøre bil er ikke bare å gasse/bremse/gire, eventuelt blinke hvis en gidder når en svinger. Det er veldig mye en skal fokusere på samtidig, og det er ikke alle som er like gode til det. Det er ingen menneskerett å kjøre bil, og heldigvis skjønner ts at hun utgjør en fare og dermed ikke behøver å kjøre vil.

Tipper dere hadde blitt forbannet om noen av deres nære ble drept i trafikken, for så å finne ut at personen lagde et innlegg på internett der hun ba om råd fordi hun ikke ville kjøre mer og at veldig mange mener dette er en fillesak for hun kan bare ta mer timer. Ikke alle bør/kan/vil kjøre bil!

Tingen er jo at hun sier at hun er dårlig på å kjøre bil, at hun blir handlingslemmet om noe skjer, men denne nesten-ulykken burde jo heller bevise ovenfor henne at hun faktisk reagerer og gjør noe i en slik situasjon. Har hun kjørt bil i 14 år der hun aldri har kræsjet, så er hun jo statistisk mer trygg på veien enn det folk flest er. Problemet hennes er psyken. Hun lider av ekstrem angst.

Endret 5. desember 2014 av Timza

[umwar]

Tingen er jo at hun sier at hun er dårlig på å kjøre bil, at hun blir handlingslemmet om noe skjer, men denne nesten-ulykken burde jo heller bevise ovenfor henne at hun faktisk reagerer og gjør noe i en slik situasjon. Har hun kjørt bil i 14 år der hun aldri har kræsjet, så er hun jo statistisk mer trygg på veien enn det folk flest er. Problemet hennes er psyken. Hun lider av ekstrem angst.

Og hvis hun lider av ekstrem angst, og denne manifesterer seg i trafikken er jeg glad for at hun holder seg langt unna. Selvinnsikten syns jeg er fin. Trafikken er ikke for alle. Hun får fikse angsten, men ikke i trafikken hvor hun kan ta livet av andre.

[Antoinette]

helt enig i at dette handler om angst, ikke at hun er en fare i trafikken. Men kjære vene for noen svar hun får her.

Kjøretimer og psykolog er løsningen, ikke å legge fra seg førerkortet.

[Timza]

Og hvis hun lider av ekstrem angst, og denne manifesterer seg i trafikken er jeg glad for at hun holder seg langt unna. Selvinnsikten syns jeg er fin. Trafikken er ikke for alle. Hun får fikse angsten, men ikke i trafikken hvor hun kan ta livet av andre.

Joda, jeg er også glad om hun som hun sier er helt udugelig i trafikken. Men hun går jo litt mot det hun selv sier når hun klarte å reagere mot en "usynlig" mann som dukket opp fra ingensteds. Det tyder jo ikke da på at hun blir helt manisk og handlingslammet under slike situasjoner når hun først nå gjør det under denne? Samt har kjørt i trafikken i 14 år uten uhell. Altså kan det hende hun egentlig er bedre i trafikken enn hun selv sier at hun er? Der problemet rett og slett er tankene på hva som "kan skje"? Angsten.

Jeg ønsker jo ikke at hun skal fortsette å kjøre med angsten, men det å kaste bort lappen for så å ikke gjøre noe med dette syns jeg litt går mot sin gang. Det er mye bedre om hun møter frykten fem på, og melder seg på trafikkkurs hos en god lærer som kan hjelpe henne. Altså at hun gjør dette nå, fremfor å vente 5 år.

Endret 5. desember 2014 av Timza

[AnonymBruker]

Nå nevner TS også at hun ikke evner å bremse ned når hun møter en annen bil på smal vei, men bare fortsetter å holde gassen inne og håper det går. Jeg vil tro TS har en langt bedre bakgrunn enn oss andre til å vurdere om hun er en skikket sjåfør eller ikke.

Jeg er forøvrig enig i at TS, hvis hun virkelig vil kjøre bil, bør få kjøretimer for å bli bedre. Men nå ser det jo strengt tatt ikke ut til at TS ønsker dette, det er familien som ikke vil at hun skal slutte å kjøre bil.

Anonymous poster hash: 57e2a...75f

[umwar]

Joda, jeg er også glad om hun som hun sier er helt udugelig i trafikken. Men hun går jo litt mot det hun selv sier når hun klarte å reagere mot en "usynlig" mann som dukket opp fra ingensteds. Det tyder jo ikke da på at hun blir helt manisk og handlingslammet under slike situasjoner når hun først nå gjør det under denne? Samt har kjørt i trafikken i 14 år uten uhell. Altså kan det hende hun egentlig er bedre i trafikken enn hun selv sier at hun er? Der problemet rett og slett er tankene på hva som "kan skje"? Angsten.

Jeg ønsker jo ikke at hun skal fortsette å kjøre med angsten, men det å kaste bort lappen for så å ikke gjøre noe med dette syns jeg litt går mot sin gang. Det er mye bedre om hun møter frykten fem på, og melder seg på trafikkkurs hos en god lærer som kan hjelpe henne. Altså at hun gjør dette nå, fremfor å vente 5 år.

Jeg ser poenget ditt, men jeg skjønner ikke hvorfor en skal prøve å overtale en som ikke føler seg trygg i trafikken til å bare "kjøre enda mer". Det er ikke sikkert det er veldig stor tilgang til kjøretimer ( hun sier hun bor på bygda, noe vi skal være glad til mtp trafikkmengde), og derfor ikke vil kunne bli en habil sjåfør på lang tid. Trenger hun ikke førerkortet, så er jo det helt greit. Hvorfor skal hun tvinges til å kjøre bil da?

Tror hun vet bedre enn oss hva som er best, og hun har kommet til den konklusjon at det å kjøre bil ikke er for henne. Det setter jeg, som medtrafikkant, stor pris på.

[Timza]

Jeg ser poenget ditt, men jeg skjønner ikke hvorfor en skal prøve å overtale en som ikke føler seg trygg i trafikken til å bare "kjøre enda mer". Det er ikke sikkert det er veldig stor tilgang til kjøretimer ( hun sier hun bor på bygda, noe vi skal være glad til mtp trafikkmengde), og derfor ikke vil kunne bli en habil sjåfør på lang tid. Trenger hun ikke førerkortet, så er jo det helt greit. Hvorfor skal hun tvinges til å kjøre bil da?

Tror hun vet bedre enn oss hva som er best, og hun har kommet til den konklusjon at det å kjøre bil ikke er for henne. Det setter jeg, som medtrafikkant, stor pris på.

Sier jo ikke at hun "bare skal kjøre enda mer". Jeg sier at hun skal angripe problemet med engang fremfor å låse kortet inne. Meld seg på kjøreskole med en kjørelærer, og kjør kun der til hun eventuelt kommer til en konklusjon derifra om hva hun bør gjøre.

[AnonymBruker]

Det blir med førerkort som med pass: Du mister ikke førerretten av å levere førerkortet hos politiet eller på en trafikkstasjonen, og du mister ikke statsborgerskapet av å levere inn passet. Helt meningsløst å levere inn et førerkort, du vil likevel ha rett til å kjøre og bare få den boten alle får for å ikke ha med førerkort dersom du likevel kjører bil.

Men det er fint at du tar ansvar hvis du bare er en så dårlig sjåfør at det er farlig. Det er neppe noe helt eget ved deg som gjør at du aldri i verden kan være trygg i trafikken, men det er egentlig ikke så nøye hva den egentlige årsaken er: Om du faktisk er en fare for andre eller bare er ekstremt utrygg betyr lite, for det er en ubehagelig opplevelse å kjøre. Du har to valg, og det er enten å slutte helt å kjøre og legge alle planer om videre bilkjøring på hylla, eller det å kontakte en kjørelærer og gå gjennom en lengre prosess der. Kanskje kunne du også hatt hjelp av en som kunne hjulpet deg med angsten din for bilkjøring, dersom du ikke egentlig er så dårlig i trafikken som du påstår her.

Hva du velger er opp til deg, og det er jo en god del som klarer seg helt bra uten å kjøre bil i det hele tatt livet gjennom, selv om jeg personlig ikke hadde trivdes med det. Men hvis du har et ønske om å ta dette opp igjen etter hvert, da bør du ikke vente lenge med å angripe dette problemet. Det blir bare vanskeligere etter hvert, når det er lenge siden du har kjørt og du heller ikke lærer lettere med årene. Så sett deg ned igjen, ta deg en uke og tenk over om det er aktuelt med kjøring i fremtiden eller ikke.

Søsteren din sine påståtte behov kan du forøvrig bare drite i her. Selvsagt synd for henne at hun mister deg som sjåfør, men at du skal ut og være en fare i trafikken - eller i hvert fall ha det helt jævlig som sjåfør selv - for at hun skal kunne sitte på er helt idiotisk. Det er langt mer å tape på at en som hverken er god eller trives i trafikken skal kjøre, med den risiko og det ubehag det innebærer, av hensyn til en annen.

Anonymous poster hash: 68521...616

[AnonymBruker]

Du vet at du ikke MÅ kjøre bil selv om du har førerkort?

Anonymous poster hash: 44f25...5f0

[Gjest Verify]

Hva med å si til søsteren din at du ikke ønsker å kjøre, men hun gjerne kan bruke denne muligheten til å øvelseskjøre med deg? Da kan hun kjøre og du sitte på. Hun trenger selv å øve siden hun ikke har lappen og du slipper å kjøre. Hvis hun begynner å lese mye teori trenger ikke du å veilede henne så mye heller.