Kreft, død og alternativ behandling.... (lang)

[enhna]

Jeg mistet min mor for tre år siden, 15 år gammel. Det er noe av det tyngste jeg har opplevd. Jeg kan fortsatt begynne å grine bare av å tenke på henne. Hun var en utrolig sterk kvinne, som nektet å gi opp, men kreften fikk til slutt overtaket. Det fikk ihvertfall meg til å tenke, og nå setter jeg mer pris på mine nærmeste og mitt eget liv! Noe som er lett å glemme. Verden er en urettferdig plass. Min mor mistet sin mor da hun var 11, jeg da jeg var 15... Er utrolig redd hvis jeg noen gang får en datter, at hun må gå igjennom det samme som meg.. :cry:

Min mor fikk kreftdiagnosen rett før julen 1999. Hun hadde en svulst i hodet. Hun hadde lenge gått med vondt i hodet, men fastlegen sa bare at det var migrene. Smertene var så store at legen skrev ut paralgin forte i slutten. Hun ble bare dårligere og dårligere.. Og vi fikk henne til slutt innlagt. Og det viste seg at hun hadde uhelbredelig kreft. Jeg fikk ikke vite at sykdommen var 100% dødelig før etter at hun var død.

Legene gav henne ett par, maks tre måneder igjen å leve. Men som sagt så er min mor sterk, og nektet å gi opp. Hun gikk igjennom utallige cellegift kurer og strålebehandlinger. Hun oppsøkte også en kinosolog og en healer. Etter en stund fikk vi høre om en klinikk i Polen som het Santa Monica klinikk. De styrker kroppen og bygger opp immunforsvaret slik at kroppen selv bekjemper kreften. De tar kun opp pasienter de tror de kan helbrede, og min mor sendte en søknad med alle papirer på alle undersøkelser. Legene i norge var utrolig skeptiske og frarådet henne dette. Hun ble tatt opp! Den eneste haken var at oppholdet kostet 50 000kr. Penger normale mennesker ikke har liggende. Vi måtte ta opp lån, og hun reiste ned og ble i 3 uker.

Oppholdet gjorde henne godt, og ved den neste CT scanen viste det seg at svulstene hadde blitt mindre.. Legene i norge forsto ingenting.. Hun reiste ned enda en gang, denne gangen et kortere opphold til 15 000kr. Men det var ingen forandring etter dette.. Legene tok fra henne serfikatet.. og brøyt henne ned.. Min mor levde frem til 4. juli 2001. 1 1/2 år lenger enn legene sa hun ville.. Det jeg ville si med dette var at det nytter å kjempe! Ikke hør på norges leger, de fleste er skeptiske og har ingen tro på alternativ medisin, men det nytter.

Jeg vil også få sagt at staten bør skjerpe seg, og se å støtte alternativ behandling. Vi fikk ingenting dekket av staten, og for en familie på 4 med "normal" inntekt er det ikke lett når en slik sykdom inntrer..

Skulle noen ønske informasjon om Santa Monica klinikken er det bare å spør!

[Smashing]

I dag døde bestemoren min av kreft. Hun fikk diagnosen i desember. Ble bare 68 år gammel. Det er så sinnsykt trist... Kan nesten ikke fatte hvordan du klarer å takle at moren din er død. Det er så urettferdig. Dette er en trist dag. Hun var som en mor for meg siden min mor fikk meg da hun var veldig ung. Kommer alltid til å huske henne. :cry: Jeg er født samme dato som henne og heter det samme..

Hvil i fred mormor. Vi sees igjen.

[alisia4]

:cry: forferdelig urettferdig og trist denne verden er. Desverre har man ingen forklaring på hvorfor ting skjer slik som det skjer. Men man velger å tro at din mor har det bedre nå enn på lenge, og at du en gang får treffe henne igjen, selv om det ikke er en stor trøst.

Jeg følger med deg og det er en sorgprosess du må gjennom. Og det er viktig at du kjenner på smerten og tillater deg å sørge. Men vet hvor tøft det er. Har selv vert oppi samme situasjon. Ikke med min mor, men med flere jeg har vært utrolig glad i.

Jeg har også på flere måter opplevd å ikke bare miste dem jeg var glad i EN gang, men FLERE ganger også. Men på helt andre måter enn bokstavelig død.

Men for mine øyne var de det.

Det har vært smertefullt og i dag sitter jeg igjen med bare det nettverket jeg har. Den smerten over å ha mistet din mor, vil du aldri komme over, MEN du vil etterhvert lære deg å "akseptere" og leve med det.

bruk tiden godt med resten av familien og venner.

:cry: :trøste:

[enhna]

Takker for omtanke!

Jeg håper å tror at hun har det bedre nå... hun var i mye smerter før hun døde.

Men det er tungt. Men har forsåvidt "akseptert" det, selv om en 18åring ikke skal kunne trenge å akseptere at moren døde for tre år siden..

Livet er urettferdig..

Men jeg har lært at jeg må leve livet mitt, og gjøre som jeg vil.. man vet aldri når det tar slutt..

[enhna]

I dag døde bestemoren min av kreft. Hun fikk diagnosen i desember. Ble bare 68 år gammel. Det er så sinnsykt trist... Kan nesten ikke fatte hvordan du klarer å takle at moren din er død. Det er så urettferdig. Dette er en trist dag. Hun var som en mor for meg siden min mor fikk meg da hun var veldig ung. Kommer alltid til å huske henne. :cry: Jeg er født samme dato som henne og heter det samme..

Hvil i fred mormor. Vi sees igjen.

Kanskje litt sent dette.. men bedre sent enn aldri.

Kan ikke si annet enn at jeg føler med deg :trøste:

Tiden leger alle sår som de sier.. man må bare lære å leve videre. Håper du har folk rundt deg som støtter. Det er utrolig viktig.

Jeg har verdens herligst gutt som hører på meg når jeg vil snakke om det, og trøster når jeg trenger det.

Livet går videre etter hvert.. Savnet vil nok alltid være stort, men gjør det beste og meste ut av livet ditt! Mormoren din ville nok ha ønsket det!

:trøste:

[*AM*]

Ville bare si at jeg føler med deg.

Jeg opplevde det samme som det for tre år siden, mamma døde 21.12.01, 46 år gammel. Jeg var da 22 år gammel og 5 måneder på vei med min eneste datter. Hun fikk diagnosen i august 01. Alt gikk veldig fort. Hun hadde lymfe kreft, lunge kreft og svulst på hjernen. Men som hun som skriver innelegget her, så sier jeg også stå på. Min mor ble lam i høyre siden, pag svulsten trykke så på. Men med fotsone terapi og akupantur, så fikk hun følelsen igjen og hun kunne begynne og gå igjen.

[enhna]

Jeg føler med deg :trøste:

Det jeg ikke forstår er hvordan det er mulig å gå med kreft i lange tider uten at legene finner ut av det!?

Din mor hadde kreft tre forskjellige plasser.. og legene fant det ut for seint!

Jeg blir så sint på det norske helsevesenet

De har rett og slett ikke peiling på det de gjør!

Vi får bare holde sammen og kjempe vår kamp for naturmedisinen!

[*AM*]

Helsevesnet gjør meg også sint

Vår sak gitt til pasitentombudet, det viste seg at sykehuset hadde gjort en god del feil. :cry:

Men vi orket ikke ta saken videre, får jo ikke mamma igjen for det. :cry:

[enhna]

vil bare gi deg en

Forstår godt at dere ikke orket det.

Vi har heller ikke gjort noe mer.. skulle kanskje ønske vi gjor det.

Jeg stoler ikke på legene lenger..