Treåringene i barnehagen..

[AnonymBruker]

Jeg har en 1,5 år gammel unge som går i barnehagen, men når jeg skal opp og hente ungen, opplever jeg at treåringene er masete. Vet det kan "være alderen", men hvordan forholder jeg meg til det? Hva er riktig svar på oppførselen?

Jeg har savnet barnet mitt og ønsker å se henne og hente henne hjem så fort som mulig. Men når jeg går inn i avdelingen, blir jeg ofte møtt av masete treåringer som sier "seee her, see hva jeg har, see på denne leka, se på meg, meg, meg!", stiller seg foran meg, hopper frem, forsøker å avlede oppmerksomheten min. Flere som opplever det forresten?

Man skal vel ikke "belønne" slik oppmerksomhetssøkende adferd? jeg bare smiler litt og går for å hente ungen min. Orker ikke etter en lang dag å i tillegg skulle gi dem masse oppmerksomhet i tillegg til å snakke med de ansatte, hente ungen min, kle på etc. Da går jo tiden fort.

Anonymous poster hash: 9a035...3e2

[Gjest Keikolina]

Okey

[AnonymBruker]

Oi da. Får håpe de andre barnas foreldre er triveligere mot ditt barn når det blir tre år og vil fortelle ting.

Anonymous poster hash: e1d93...516

[AnonymBruker]

Okey

Okey

Du kan i det minste svare på spørsmålet

Anonymous poster hash: 9a035...3e2

[AnonymBruker]

Oi da. Får håpe de andre barnas foreldre er triveligere mot ditt barn når det blir tre år og vil fortelle ting.Anonymous poster hash: e1d93...516

Er det utrivelig å smile?

Anonymous poster hash: 9a035...3e2

[Harlekin]

Oi da. Får håpe de andre barnas foreldre er triveligere mot ditt barn når det blir tre år og vil fortelle ting.

Anonymous poster hash: e1d93...516

Enig. Du vil nok få deg en aha-opplevelse når ditt barn blir litt større, for det er helt vanlig av en 3-åring, og jeg synes det er direkte trist at du ikke vil "belønne" slik oppmerksomhetssøkende adferd. Forstår selvsagt at du er trøtt, det er vi alle det. Men det koster deg ikke mange kalorier å snakke med barnet et par sekunder eller ta en titt på det han/hun vil vise.

[Harlekin]

Er det utrivelig å smile?

Anonymous poster hash: 9a035...3e2

Det er utrivelig å ville overse et barn, som TS prøver på, og innbille seg at å søke oppmerksomhet fra voksne er en uting.

[GammelKaktus]

Nå har jeg en treåring i barnehagen, og det er helste de eldre barna som er så kontaktsøkende, 4 og 5 åringene. Jeg prater med de på veien for å hente lillegutt. De pleier å bli med, skal vise meg hvor han er og forteller hva de har gjort i dag osv. Synes det er hyggelig jeg Forstår at du savner barnet ditt i løpet av dagen men det er jo bare å prate i 2 min mens du kler på barnet og så går du.

[AnonymBruker]

Nå har jeg en treåring i barnehagen, og det er helste de eldre barna som er så kontaktsøkende, 4 og 5 åringene. Jeg prater med de på veien for å hente lillegutt. De pleier å bli med, skal vise meg hvor han er og forteller hva de har gjort i dag osv. Synes det er hyggelig jeg Forstår at du savner barnet ditt i løpet av dagen men det er jo bare å prate i 2 min mens du kler på barnet og så går du.

Nei, jeg kommer meg ikke inn i barnehagen fordi de stopper meg i døra

Anonymous poster hash: 9a035...3e2

[Ava Mae]

Dette er helt normal oppførsel fra treåringer og dagligdags når jeg leverer og henter sønnen min også. Men jeg har faktisk ingen problemer med det, tvert om så synes jeg faktisk det er litt koselig og er ofte den som blir spurt om jeg kan hjelpe til med å ta på en vott som har falt av eller noe i den duren. Seinest i går ved hentetid gikk jeg en runde rundt i skogen i barnehagen med sønnen min leiende i en hånd og en annen guttunge på avdelingen hans i den andre for å se på noen lykter de hadde hengt opp i trærne til mørketidsfest.

Jeg leste for ikke så veldig lenge siden at første bud for å unngå at man oppdrar barn som mobber er å gå foran som et godt eksempel selv for hvordan man skal oppføre seg. Hva slags eksempel tror du at du setter ovenfor din unge ved å ignorere de barna han/hun omgås med til daglig? Jeg er ikke i tvil om at jeg setter et godt eksempel for sønnen min for siden han begynte i barnehagen og han så at jeg innvolverte meg med andre barn så har han gått fra å grine av sjalusi hver gang til å faktisk komme løpende til porten og hente meg fordi han vil at jeg skal hjelpe et annet barn med noe/snakke med det/vise noe. Kanskje noe å tenke på?

[AnonymBruker]

Det er utrivelig å ville overse et barn, som TS prøver på, og innbille seg at å søke oppmerksomhet fra voksne er en uting.

Det ér en uting, de må lære seg at det ikke alltid handler om dem! Dette er da de yngste barna i familien/enebarn som er vant til all oppmerksomhet - og det viser seg tydelig.

Er ikke slem, smiler bare litt, eller sier "åja"...

Anonymous poster hash: 9a035...3e2

[AnonymBruker]

Nå har jeg en treåring i barnehagen, og det er helste de eldre barna som er så kontaktsøkende, 4 og 5 åringene. Jeg prater med de på veien for å hente lillegutt. De pleier å bli med, skal vise meg hvor han er og forteller hva de har gjort i dag osv. Synes det er hyggelig jeg Forstår at du savner barnet ditt i løpet av dagen men det er jo bare å prate i 2 min mens du kler på barnet og så går du.

Må også innrømme at jeg setter litt pris på disse litt oppmerksomhetskrevende skolestarterne. Da får jeg rikelig med info om hva barna har holdt på med i løpet av dagen, min 3-åring er ofte ikke så interessert i å fortelle :-) Men ja jeg går mena jeg prater og kan jo ikke stå i flere minutter, vil jo få hentet egne barn så fort som mulig :-)

Anonymous poster hash: 3680c...401

[AnonymBruker]

Dette er helt normal oppførsel fra treåringer og dagligdags når jeg leverer og henter sønnen min også. Men jeg har faktisk ingen problemer med det, tvert om så synes jeg faktisk det er litt koselig og er ofte den som blir spurt om jeg kan hjelpe til med å ta på en vott som har falt av eller noe i den duren. Seinest i går ved hentetid gikk jeg en runde rundt i skogen i barnehagen med sønnen min leiende i en hånd og en annen guttunge på avdelingen hans i den andre for å se på noen lykter de hadde hengt opp i trærne til mørketidsfest.

Jeg leste for ikke så veldig lenge siden at første bud for å unngå at man oppdrar barn som mobber er å gå foran som et godt eksempel selv for hvordan man skal oppføre seg. Hva slags eksempel tror du at du setter ovenfor din unge ved å ignorere de barna han/hun omgås med til daglig? Jeg er ikke i tvil om at jeg setter et godt eksempel for sønnen min for siden han begynte i barnehagen og han så at jeg innvolverte meg med andre barn så har han gått fra å grine av sjalusi hver gang til å faktisk komme løpende til porten og hente meg fordi han vil at jeg skal hjelpe et annet barn med noe/snakke med det/vise noe. Kanskje noe å tenke på?

Nå tror jeg du gjør en fjær til ti høns - og overdriver noe kraftig, og det er absolutt ingen god egenskap å overføre til ditt eget barn skal du vite. Når det er sagt ble faren til ungen mobbet og ødelagt psykisk hele barne- og ungdomsskolen, så slapp helt av du, jeg tror nok vi skal unngå at hun blir en mobber fordi moren ikke sitter ti minutter og snakker om den fantastiske duploklossen marie på 3,5 hadde funnet på gulvet 1 sekund før hun viste meg den. Herlighet ass..

Mitt barn ser meg ikke når de andre ungene maser på meg, siden det er med en gang jeg kommer dit. Det er ikke sånn at ungen står ved porten og venter på meg, gjør din det eller? sitter langt unna inngangen og leke med noe, så må gå et stykke før jeg kommer frem.

Jeg er høflig, smiler og mumler noe, men å sette meg ned eller bli med på rundtur rundt så de understimulerte barna skal få dagens dose oppmerksomhet gidder jeg ikke hver gang jeg skal hente og hjem og lage mddag.

Anonymous poster hash: 9a035...3e2

[AnonymBruker]

Mitt barn er også 3,5 år nå å går på den store avdelingen. Det er alltid noen barn som er mer sosiale enn andre og gjerne skal prate med alle voksne som kommer. På den lille avdelingen skjønte jeg knapt hva de sa, så da bare smilte jeg å gikk videre. Men på den store avdelingen er det noe hver dag. Enkelte er skikkelig masete og spør om alt. "Hva heter du?" "Hvor er pappaen til ***?" "Hvor bor dere?" Hvorfor skal dere gå?" Eller så skal de vise frem den nye dressen sin eller kosedyret sitt el.

I motsetning til deg, så vet jeg at dette er en fase barn ofte går gjennom i den alderen og at det er vi som voksne som må prøve å møte de på en hyggelig tone. At jeg synes andre barn er slitsomme til tider, er mitt problem, fordi jeg ikke er spesielt barnekjær. Men jeg trenger jo ikke å fremstå som ei sur kjerring foran ungene for det. Jeg prøvde å snu den holdningen, og nå når jeg kommer, vet alle hvem jeg er mammaen til og roper navnet mitt når jeg kommer
Jeg vet at min datter også kan være sånn til tider, og igår ved hentinga begynte hun å legge ut om at hun hadde fått den nye Karsten og Petra-cd'en til en av de andre foreldrene.. Klart at de gir faen i det, men de var hyggelige å jatta med, etter som datteren min var ivrig og jeg tok henne etterhvert vekk fra situasjonen

Anonymous poster hash: cf469...6f5

[GammelKaktus]

Nei, jeg kommer meg ikke inn i barnehagen fordi de stopper meg i døra

Anonymous poster hash: 9a035...3e2

Da ber du de bare om å flytte seg litt med et smil

[Ava Mae]

Nå tror jeg du gjør en fjær til ti høns - og overdriver noe kraftig, og det er absolutt ingen god egenskap å overføre til ditt eget barn skal du vite. Når det er sagt ble faren til ungen mobbet og ødelagt psykisk hele barne- og ungdomsskolen, så slapp helt av du, jeg tror nok vi skal unngå at hun blir en mobber fordi moren ikke sitter ti minutter og snakker om den fantastiske duploklossen marie på 3,5 hadde funnet på gulvet 1 sekund før hun viste meg den. Herlighet ass..

Mitt barn ser meg ikke når de andre ungene maser på meg, siden det er med en gang jeg kommer dit. Det er ikke sånn at ungen står ved porten og venter på meg, gjør din det eller? sitter langt unna inngangen og leke med noe, så må gå et stykke før jeg kommer frem.

Jeg er høflig, smiler og mumler noe, men å sette meg ned eller bli med på rundtur rundt så de understimulerte barna skal få dagens dose oppmerksomhet gidder jeg ikke hver gang jeg skal hente og hjem og lage mddag.

Anonymous poster hash: 9a035...3e2

Ja, du motbeviste meg virkelig der for ut fra denne tråden høres du ut som et varmt og vinnende vesen Har ingen andre råd enn at du da får fortsette i samme gate men vær forberedt på å irritere deg en god stund for dette er som sagt helt normalt og en stor del av barns utvikling. Selv din med tid og stunder....

[GammelKaktus]

Må også innrømme at jeg setter litt pris på disse litt oppmerksomhetskrevende skolestarterne. Da får jeg rikelig med info om hva barna har holdt på med i løpet av dagen, min 3-åring er ofte ikke så interessert i å fortelle :-) Men ja jeg går mena jeg prater og kan jo ikke stå i flere minutter, vil jo få hentet egne barn så fort som mulig :-)

Anonymous poster hash: 3680c...401

Lillegutt og, han er kjempetrøtt så han er ikke så pratsom den første halvtimen så da er det kjekt med litt inside info fra de andre barna

[Sushi]

Still dem et spørsmål. Hvis de vil vise deg noe så kan du f.eks. si "Ååja, så kult! Men du, vet du hvor Kari er? Jeg skal hente henne nå. :)" Da kommer du deg inn døra samtidig som du er vennlig, og treåringene får "oppgaven" med å fortelle deg hvor datteren din er. Da handler ikke alt om dem heller, siden du er så redd for det.

[Harlekin]

Det ér en uting, de må lære seg at det ikke alltid handler om dem! Dette er da de yngste barna i familien/enebarn som er vant til all oppmerksomhet - og det viser seg tydelig.

Er ikke slem, smiler bare litt, eller sier "åja"...

Anonymous poster hash: 9a035...3e2

Det er ingen uting, de fleste barn er slik. Det er en fase som jeg tipper ditt barn også kommer til å gå igjennom. Det er heller ikke slik at det alltid handler om 3-åringene bare fordi de liker å få oppmerksomhet av voksne, fortelle dem ting og vise dem ting. Dette er faktisk positiv oppførsel. Det som hadde vært ille, hadde vært om barna ikke søkte seg til voksne i det hele tatt og ikke viste dem tillit. Det hadde vært noe å reagere på.

Jeg tror heller ikke du er slem, jeg kan bare ikke fatte at du plages såpass av dette at du faktisk lager en tråd om "problemet" på KG. Hvis du tror at barna oppfører seg slik fordi de er bortskjemt og du må lære dem at de ikke kan få all oppmerksomhet - da er det du som har et holdningsproblem som du bør ta tak i. Det viser seg også i måten du omtaler disse barna på.

Endret 28. november 2014 av Harlekin

[minister-mio]

Det er veldig fint for ditt barn om du har en relasjon til vennene hans/hennes.

Jeg ville ikke forsøkt å ikke gi de oppmerksomhet, tvert om.