Treåringene i barnehagen..

[AnonymBruker]

Helt normal atferd, ikke noe om oppmerksomhetssyk eller egosentrisk å gjøre. Verden for en treåring handler om dem og det de vil dele.

Du snakker med dem i 10 sek og det er nok. Ikke 10 minutter som du overdramatiserer til. Svarer "oi, ja se på den den var kul/fin/kjekk og lage/morsom. Du er heldig. Nå skal jeg hente x, kunne du flytta litt på deg sånn at jeg kommer inn". Må du fysisk flytte barn fra døren ville jeg tatt det opp med barnehagen. En uting at barna skal henge slik på døren og vente på å bli hentet selv, tyder på uorganisert barnehage mer enn uoppdragne barn om det er slik du beskriver med inngangsdøra.

Jeg har hatt barn på avdelingen på fanget, fått klem og rosa mange tegninger samtidig som jenta mi gav meg kos/satt på fanget/kledde på seg etc. Tar meg max 30 sek hver dag men et barn kan få en liten ekstra og positiv opplevelse den dagen på mine 30 sek. Tenker som så at jenta mi også har godt av nettopp det du beskriver, å kunne dele litt på oppmerksomheten.

Anonymous poster hash: c7877...a60

[Gjest Kaffelattn]

Jeg har en 1,5 år gammel unge som går i barnehagen, men når jeg skal opp og hente ungen, opplever jeg at treåringene er masete. Vet det kan "være alderen", men hvordan forholder jeg meg til det? Hva er riktig svar på oppførselen?

Jeg har savnet barnet mitt og ønsker å se henne og hente henne hjem så fort som mulig. Men når jeg går inn i avdelingen, blir jeg ofte møtt av masete treåringer som sier "seee her, see hva jeg har, see på denne leka, se på meg, meg, meg!", stiller seg foran meg, hopper frem, forsøker å avlede oppmerksomheten min. Flere som opplever det forresten?

Man skal vel ikke "belønne" slik oppmerksomhetssøkende adferd? jeg bare smiler litt og går for å hente ungen min. Orker ikke etter en lang dag å i tillegg skulle gi dem masse oppmerksomhet i tillegg til å snakke med de ansatte, hente ungen min, kle på etc. Da går jo tiden fort.

Anonymous poster hash: 9a035...3e2

Du forholder deg allerede til det: gå og hent barnet ditt. Gå så ut derfra.

[onyx]

Nå tror jeg du gjør en fjær til ti høns - og overdriver noe kraftig, og det er absolutt ingen god egenskap å overføre til ditt eget barn skal du vite. Når det er sagt ble faren til ungen mobbet og ødelagt psykisk hele barne- og ungdomsskolen, så slapp helt av du, jeg tror nok vi skal unngå at hun blir en mobber fordi moren ikke sitter ti minutter og snakker om den fantastiske duploklossen marie på 3,5 hadde funnet på gulvet 1 sekund før hun viste meg den. Herlighet ass..

Mitt barn ser meg ikke når de andre ungene maser på meg, siden det er med en gang jeg kommer dit. Det er ikke sånn at ungen står ved porten og venter på meg, gjør din det eller? sitter langt unna inngangen og leke med noe, så må gå et stykke før jeg kommer frem.

Jeg er høflig, smiler og mumler noe, men å sette meg ned eller bli med på rundtur rundt så de understimulerte barna skal få dagens dose oppmerksomhet gidder jeg ikke hver gang jeg skal hente og hjem og lage mddag.

Anonymous poster hash: 9a035...3e2

Det var da en særdeles usympatisk holdning til andre barn i barnehagen, for ikke å snakke om barnehagen generelt. Det er altså vanlig at barna i barnehagen din er så understimulerte at de terroriserer voksne? i såfall blir din datter en dag en av disse barna, så får du tenke litt på hvordan du vil at ditt barn skal bli møtt av andre foreldre...

[Schadenfreude]

Jeg skjønner at alle ikke er like begeistret for alle barn, men jeg blir litt trist av holdningen til TS likevel. Hvis en kollega kom og fortalte deg noe vedkommende var veldig ivrig av, ville du avfeid vedkommende på samme måte?

Jeg sier ikke at man må bruke masser av tid, men koster det deg så mye innsats å komme med en kjapp, entusiastisk kommentar? Disse småtassene syns jo veldig mye er spennende, og ingenting er mer drepende for entusiasmen enn voksne uten evne til å gi en kjapp bekreftelse på at de har sett barnet.

Jeg pleier å utveksle et par ord med de andre ungene mens jeg samler sammen ting. Det tar meg ikke lang tid, men det blir satt pris på.

På lik linje tar jeg meg tid til å utveksle et par småord med kolleger og naboer jeg treffer også. Det er høflig og hyggelig, og alle har behov for å bli sett i hverdagen.

Endret 28. november 2014 av Schadenfreude

[Vera Vinge]

Jeg kan virkelig ikke se problemet. Det er da bare å smile og si "så fin bil du har, da", eller noe lignende relatert til det de vil vise. Og så si at du må få komme forbi, hvis de står i veien, fordi du må lete etter barnet ditt. Du må jo ikke sette det ned og leke med barna i flere minutter. Som noen andre sier: oppfør deg slik du ønsker at andre foreldre skal overfor ditt barn når det blir gammelt nok til å bli like kontaktsøkende.

Jeg setter pris på å kjenne litt til barna sønnen min leker med hele dagen, og jeg syns ikke det koster meg så mye å svare tilbake og komme med noen vennlige kommentarer når jeg kommer og henter. Jeg vet at mitt barn tar en del kontakt med andre foreldre også, og syns det er både synd og veldig merkelig om de andre foreldrene tror han er understimulert i barnehagen av den grunn.

[Gjest 2JZ]

Sånn er det av og til i barnehagen til sønnen min også. Da spør gjerne barna hva jeg heter og når jeg svarer så sier de 'hvorfor det"? Svarer jeg, så spør de hvorfor det igjen og sånn holder det på. Er ikke noe flink med andre barn heller, og jeg synes det er vanskelig å vite hva jeg skal svare noen ganger. Da smiler jeg heller og går å henter barnet mitt. Føler ikke det er noe galt i det så lenge du smiler?

[Gjest Hummels]

Mitt tips. Vær hjemme med ungen din til hun er 3 år selv.

[AnonymBruker]

Jeg syns faktisk dette er ganske koselig jeg. Når jeg henter min 3-åring, så har jeg gjerne 4 andre rundt samtidig som skal prate med meg og datteren min. Som regel er det en av de andre som ser meg først, kommer løpende og sier ""Trine" er på puterommet, jeg skal hente henne jeg!". Jeg smiler og "jatter med" mens jeg kler på min egen. Har vi dårlig tid en dag, så sier jeg jo bare det. "Dere, nå må jeg og "Trine" skynde oss litt, for vi skal sånn og sånn, men vi kan prate mer i morgen." Funker fint, er som regel min egen som prøver å drøye tiden, ikke de andre.

Anonymous poster hash: f9318...c02

[Rachelzane]

Jeg har en 1,5 år gammel unge som går i barnehagen, men når jeg skal opp og hente ungen, opplever jeg at treåringene er masete. Vet det kan "være alderen", men hvordan forholder jeg meg til det? Hva er riktig svar på oppførselen?

Jeg har savnet barnet mitt og ønsker å se henne og hente henne hjem så fort som mulig. Men når jeg går inn i avdelingen, blir jeg ofte møtt av masete treåringer som sier "seee her, see hva jeg har, see på denne leka, se på meg, meg, meg!", stiller seg foran meg, hopper frem, forsøker å avlede oppmerksomheten min. Flere som opplever det forresten?

Man skal vel ikke "belønne" slik oppmerksomhetssøkende adferd? jeg bare smiler litt og går for å hente ungen min. Orker ikke etter en lang dag å i tillegg skulle gi dem masse oppmerksomhet i tillegg til å snakke med de ansatte, hente ungen min, kle på etc. Da går jo tiden fort.

Anonymous poster hash: 9a035...3e2

emh.. der jeg jobber snakke foreldrene til barna, enten det er deres eller ikke, 2-3 års avdeling btw