Jeg ble tatt i løgn, veien til tillit?

[AnonymBruker]

jeg slettet hele Facebook etter dette fordi det føltes tryggere. Han har også alle mine passord og kan gå inn der han vil, når han vil.

Tidlig i forholdet hadde vi endel problemer, og med min bagasje var jeg drit redd og feig. Jeg dro på dagen uten at han visste noe. Han er sikker på at hver gang vi krangler så kommer jeg til å dra.

Han har opplevd utro ekser før så jeg vet jo grunnen. Og st jeg bare dro henger igjen. Føler alle mine negative sider kommer frem daglig her. Og slik har det vært et halvt år.

Vet virkelig ikke hva mer jeg får gjort nå. Tidligere i høst sa han st han ikke stolte på meg. Og nærmeste grunn er at jeg dro, noe mer har jeg ikke gjort. Jo, jeg pratet negativt om han den dagen jeg dro - til andre. Og jeg angrer.

Men når vi holder på å bygge tillit og jeg fikk panikk så ødela jeg alt igjen. Det er veldig vondt å være den som alltid gjør feil. Så vet ikke hva jeg skal gjøre mer. Selvinnsikten nå kunne ikke vært tydeligere.

- ts

Anonymous poster hash: 60357...145

Selvinnsikt? Det har du dessverre ikke. Dere to er ikke skapt for hverandre i det hele tatt.

Han blir sur fordi du har lagt til en bekjent/slektning på facebook. Du lyver om at det var han som la til deg. Samboeren din sjekker facebooken din for å se om du lyver . Han blir sur. Du kutter deg. Han overreagerer. Du gjør deg selv til dørmatte. Om en venninne hadde fortalt deg dette om sitt forhold, hva ville du sagt til henne?

Du eier dessverre ikke selvinnsikt, for hadde du hatt det så hadde du skjønt at du fortjener bedre enn en sånn mann, og han fortjener også en kvinne som klarer å stå opp for seg selv, si det hun mener, og sette ham grundig på plass når han begynner med den der skrekkelige, umodne "silent treatment"-oppførselen sin.

Begge to burde begynne hos psykolog - han for å lære å takle sjalusi, og for å lære et konstruktivt reaksjonsmønster på sinne, tristhet og hva man skal gjøre og ikke gjøre under og etter en krangel. Du for å få selvtillit, lære å stå opp for deg seg, finne ut hva du egentlig mener selv - og ikke være avhengig av at andre styrer deg, du må lære å forsvare deg selv verbalt, og lære hvordan man kan kommunisere følelsene sine, uten å syte, og uten å ende opp med å unnskylde og nedverdige deg selv. Og du burde få hjelp med selvskadingen, selvfølgelig.

Anonymous poster hash: adf17...309

[AnonymBruker]

Herrefred, la de ha et slikt forhold om det er det de vil. For noen er det nødvendig.

Anonymous poster hash: e148f...5e5

Er det rart folk er ulykkelige når de har slike forhold?

Anonymous poster hash: 67fbd...557

[Jolene]

Kom deg vekk fra det usunne forholdet er mitt råd.

[Prestekragen]

Selvinnsikt? Det har du dessverre ikke. Dere to er ikke skapt for hverandre i det hele tatt.

Han blir sur fordi du har lagt til en bekjent/slektning på facebook. Du lyver om at det var han som la til deg. Samboeren din sjekker facebooken din for å se om du lyver . Han blir sur. Du kutter deg. Han overreagerer. Du gjør deg selv til dørmatte. Om en venninne hadde fortalt deg dette om sitt forhold, hva ville du sagt til henne?

Du eier dessverre ikke selvinnsikt, for hadde du hatt det så hadde du skjønt at du fortjener bedre enn en sånn mann, og han fortjener også en kvinne som klarer å stå opp for seg selv, si det hun mener, og sette ham grundig på plass når han begynner med den der skrekkelige, umodne "silent treatment"-oppførselen sin.

Begge to burde begynne hos psykolog - han for å lære å takle sjalusi, og for å lære et konstruktivt reaksjonsmønster på sinne, tristhet og hva man skal gjøre og ikke gjøre under og etter en krangel. Du for å få selvtillit, lære å stå opp for deg seg, finne ut hva du egentlig mener selv - og ikke være avhengig av at andre styrer deg, du må lære å forsvare deg selv verbalt, og lære hvordan man kan kommunisere følelsene sine, uten å syte, og uten å ende opp med å unnskylde og nedverdige deg selv. Og du burde få hjelp med selvskadingen, selvfølgelig.

Anonymous poster hash: adf17...309

Svært enig i denne.

Det er ikke et sunt forhold på alle mulige måter

[Jade]

Hei, TS. Jeg har noen spørsmål til deg:

1. Når du venter på at mannen din skal komme hjem fra jobb eller annet, er du som regel redd? Gruer du deg? eller gleder du deg som regel?

2. Er du lykkelig sammen med mannen din?

3. Hvor nærme må en mann være i slekt med deg for at dere kan snakke sammen / være venner?

4. Hvorfor ønsker ikke DU at MANNEN DIN skal ha kvinnelige venner?

5. Fortell en fin ting som mannen din har gjort for deg siste uken for å glede deg, som du ikke har bedt han om å gjøre.

6. Løy du for mannen din fordi du var redd?

Endret 26. november 2014 av Jade

[AnonymBruker]

Hei, TS. Jeg har noen spørsmål til deg:

1. Når du venter på at mannen din skal komme hjem fra jobb eller annet, er du som regel redd? Gruer du deg? eller gleder du deg som regel?

2. Er du lykkelig sammen med mannen din?

3. Hvor nærme må en mann være i slekt med deg for at dere kan snakke sammen / være venner?

4. Hvorfor ønsker ikke DU at MANNEN DIN skal ha kvinnelige venner?

5. Fortell en fin ting som mannen din har gjort for deg siste uken for å glede deg, som du ikke har bedt han om å gjøre.

6. Løy du for mannen din fordi du var redd?

1. Ofte sitter jeg med nervøs følelse for om det er bra nok hjemme og for hvor sliten han er etter jobb. Tør jeg fortelle om min dag idag, eller skal jeg bare snakke om han, skal jeg møte han i døra eller late som om jeg er midt i noe..

2. Den klarer jeg ikke svare på nå. Ja og nei.

3. Fetter går bra. Noen treneninger også.

4. Jeg er redd for å ikke være bra bok. Har opplevd utro partner før og føler ikke jeg orker mer konkurranse.

5. Han sa jeg var fin på håret. Hjulpet meg med småting i hverdagen, fine kyss før leggetid, lagt noen fremtidsplaner, når han forsyner seg to ganger vet jeg at maten er godkjent. Det har skjedd.

Anonymous poster hash: 60357...145

[LadySinatra]

Trist, trist, trist...

[AnonymBruker]

6. Får en panikk følelse når jeg gjør noe galt. Enten det er med uhell eller annet. Vet ikke om jeg er direkte redd han. Han har aldri lagt hånd på meg.

Anonymous poster hash: 60357...145

[Gjest Blondie65]

De aller fleste av oss blir utilpass når vi gjør noe dumt som går utover de rundt oss. Men jeg kan ikke huske at jeg i mitt voksne liv har fått føle at jeg trenger å være redd for å gjøre noe galt hele tiden.

Du blir stilt urimelige krav til: huset skal holdes til en bra nok standard, han forventer å ha kontroll på vennene dine, og sikkert en mengde andre ting som du ikke har nevnt her. Dette får deg til å gå rundt i en evig redsel for om det er bra nok.

Det er ikke vanlig å føle behov for å lyge om en slik filleting i et forhold - så hva ville skjedd dersom du sa at dette er en slekning som jeg la til fordi jeg ønsker han i mitt liv? Hvorfor i allverden er ikke den forklaringen god nok (du løy da du visste at han kom til å lage drama).

Du sier at du kutter deg. Hvor gammel er du og hvorfor håndterer du følelsene dine på den måten?

[AnonymBruker]

Det er ikke alle som forstår tillit da. Ikke er det alle som trenger det heller. Fikk dere med dere saken? http://www.tv2.no/2014/11/12/nyheter/utrolige-historier/6224980

Solskinnshistorie eller hur?

Anonymous poster hash: bf238...998

[AnonymBruker]

kutting var min måte å overleve barndom. Sluttet da jeg var 17. Jeg er 23 nå. Hver eneste gang noe er galt holder jeg igjen, men denne gangen klarte jeg ikke. Føles litt som en avhengighet.

Anonymous poster hash: 60357...145

[Gjest Blondie65]

kutting var min måte å overleve barndom. Sluttet da jeg var 17. Jeg er 23 nå. Hver eneste gang noe er galt holder jeg igjen, men denne gangen klarte jeg ikke. Føles litt som en avhengighet. Anonymous poster hash: 60357...145

Hva forteller det deg at du nå har hatt et tilbakefall vedrørende kuttingen? Hele livet ditt består i en eneste lang vandring på stram line der det minste feiltrinn får dramatiske konsekvenser. Skal du leve slik? Du kuttet deg for å overleve barndommen - hva er det du skal bekjempe nå? Hvorfor skal du leve et liv som er en slik kamp?

[Jade]

Du vet at du kan være lykkelig uten en mann? Du klarer fint å bo alene i et hjem. Bestemme over deg selv. Sette deg ned med bena på bordet selv om oppvasken har nådd rekordstore høyder på kjøkkenet bare fordi yndlingsfilmen din går på TV. Snakke med hvem du vil uten at noen skal mistenke deg for noe, uten å vri en helt vanlig hyggelig samtale om til noe stygt du skal ha dårlig samvittighet, noe du må lyge for.

Har du vært hos psykolog angående kuttingen? Går det an å finne et alternativ? Har lest at noen bruker strikk rundt håndleddet for å slutte med selvskading. Jeg vet ikke noe om slikt, så rådet mitt må tas deretter.

[AnonymBruker]

nå tror jeg faktisk løsningen er nær. Det kjennes sånn. Og jeg har fått hjelpen jeg trengte. Så det hadde vært fint om tråden ble slettet hvis det går?

Anonymous poster hash: 60357...145

[AnonymBruker]

Du vet at du kan være lykkelig uten en mann? Du klarer fint å bo alene i et hjem. Bestemme over deg selv. Sette deg ned med bena på bordet selv om oppvasken har nådd rekordstore høyder på kjøkkenet bare fordi yndlingsfilmen din går på TV. Snakke med hvem du vil uten at noen skal mistenke deg for noe, uten å vri en helt vanlig hyggelig samtale om til noe stygt du skal ha dårlig samvittighet, noe du må lyge for.

Har du vært hos psykolog angående kuttingen? Går det an å finne et alternativ? Har lest at noen bruker strikk rundt håndleddet for å slutte med selvskading. Jeg vet ikke noe om slikt, så rådet mitt må tas deretter.

På husvask er jeg minst like pirkete selv. Så han trenger ingen skyld der. Jeg har støv på hjernen og ser alle de små tingene. Jobbene mine er å sortere og rydde. Alt må være på den måten ellers blir jeg sliten i hodet.

Jeg ønsker å være med denne mannen. For jeg ser hvor bra han er på alle områder ellers.

Anonymous poster hash: 60357...145

[AnonymBruker]

kan tråden bli slettet nå?

Anonymous poster hash: 60357...145

[AnonymBruker]

På husvask er jeg minst like pirkete selv. Så han trenger ingen skyld der. Jeg har støv på hjernen og ser alle de små tingene. Jobbene mine er å sortere og rydde. Alt må være på den måten ellers blir jeg sliten i hodet.

Jeg ønsker å være med denne mannen. For jeg ser hvor bra han er på alle områder ellers.

Anonymous poster hash: 60357...145

Mannen er slett ikke bra og jeg fatter ikke hvorfor du gidder å la deg undertrykke. Kom deg vekk fra ham før du blir gravid, da blir du aldri kvitt ham.

Anonymous poster hash: 67fbd...557

[Gjest Blondie65]

nå tror jeg faktisk løsningen er nær. Det kjennes sånn. Og jeg har fått hjelpen jeg trengte. Så det hadde vært fint om tråden ble slettet hvis det går?Anonymous poster hash: 60357...145

Du får nok ikke slettet tråden, nei.

Jeg mener du gjør et katastrofalt feil valg. Jeg ønsker deg likevel lykke til, i håp om at jeg tar feil.

[AnonymBruker]

jeg har aldri hatt lyst på barn så det blir ikke noe problem.

Anonymous poster hash: 60357...145

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke godtatt at hun jeg er sammen med, hadde nektet meg å legge til slekt å venner av begge kjønn på facebook.

Vis det å være unøyaktig om en liten filleting, som hvem som har lagt til hvem, skal føre til samlivskrise så kommer dere til å få det morsomt fremover...

Det hadde ikke jeg heller. Men et tillitsbrudd er et tillitsbrudd uansett. Det er en filleting å lyve om, men for noen skal det lite til for å ødelegge tillitten. Hvis det var filleting hvorfor da lyve?! Hvis jeg spør min kjære. Om noe vil jeg ha sannheten.

Ellers TS. Dette ordner seg nok. Som de sier, det er en filleting. Han er såret nå, og føler han ikke kan stole på deg. Men dette ordner seg nok. Håper det 😄

Anonymous poster hash: 699b2...036