Få surrogatmor for å beholde kroppen min.

[umwar]

Vel, i Norge er både eggdonasjon og surrogati ulovlig. Et godt argument mot surrogati er som Zereta sier, utnyttelse av fattige kvinner. Koster å adoptere også, og nei: å få biologiske barn er ikke en menneskerettighet, ei heller ikke-biologiske. Men noen vil virkelig ha barn, selv om de har en forferdelig (og til tider altoppslukende) angst omkring både fødsel og graviditet.

Synes det er helt innafor at surrogati koster, men det er fortsatt ulovlig i Norge. Kanskje om det fantes noen form for skikkelig struktur, så kunne det fungert. Mistenker det er større sjangs for at det blir misbruk av fattige kvinner når man må utenlands for å finne surrogatmor, sammenlignet om man hadde gjort det i Norge under ordnede forhold. I tillegg, per i dag er det jo problematisk omkring en eventuell "hjemfrakting" av barnet, satt i sammenheng med hvem som står som barnets foreldre, da mor ALLTID er den som føder barnet. Dette kan bli problematisk senere.

Støtter ikke forfenglighetsgrunner, men graviditets- og fødselsangst kan være forferdelig vanskelig, ikke "bare-bare".

Angst kan kureres hvis en ønsker det nok. Det er et slit og strev, men det er ikke en uhelbredelig sykdom. Ønsker en barn så sterkt, må en nesten prøve å ta tak i angsten slik at det kan bli gjort på en lovlig måte.

Jeg syns surrogati er ren utnyttelse, og jeg er glad det ikke er lovlig i Norge. En kommer ikke unna at det er "kjøp og salg" av kropp, og selv om en kan gjøre som en vil med sin egen kropp er det ikke alltid at fri vilje eksisterer i det virkelige liv. Å sette noen gjennom et svangerskap fordi jeg vil ha barn, men er redd for å være gravid/føde, er for meg ekstremt egoistisk. Dette tilfellet her handler til og med om rene forfengelighetsårsaker, og da er det så forkasterlig at jeg finner ikke ord.

[Kraula]

Angst kan kureres hvis en ønsker det nok. Det er et slit og strev, men det er ikke en uhelbredelig sykdom. Ønsker en barn så sterkt, må en nesten prøve å ta tak i angsten slik at det kan bli gjort på en lovlig måte.

Jeg syns surrogati er ren utnyttelse, og jeg er glad det ikke er lovlig i Norge. En kommer ikke unna at det er "kjøp og salg" av kropp, og selv om en kan gjøre som en vil med sin egen kropp er det ikke alltid at fri vilje eksisterer i det virkelige liv. Å sette noen gjennom et svangerskap fordi jeg vil ha barn, men er redd for å være gravid/føde, er for meg ekstremt egoistisk. Dette tilfellet her handler til og med om rene forfengelighetsårsaker, og da er det så forkasterlig at jeg finner ikke ord.

Nja, tror kanskje vi er uenige i de omkringliggende faktorene, og de kommer vi sikkert ikke til å bli enige om heller. Om surrogati var lovlig i Norge, tror jeg ikke du kunne sagt at det var utnyttelse, iallfall ikke silk det forekommer idag. Man presser ikke kvinnen til å evt. bli surrogatmor, dette er noe hun velger selv, det er frivillig - ingen i Norge MÅ være surrogatmor for å kunne brødfø seg. Derimot i andre land, som India da, kan jeg si meg enig at det vil være utnyttelse. Men om det finnes kvinner i Norge som ønsker å gå gravide, hvorfor skal ikke de kunne hjelpe de som ikke kan?

I et eventuelt lovforslag ville det måtte bli tatt med mye ekstra for å tette hull, slik at loven ikke skulle bli kunne misbrukt.

Kan forøvrig nevne at jeg ikke er intressert i surrogatmor selv, da jeg ikke ønsker barn i det hele tatt. Jeg bare fordømmer ikke de som ønsker seg det veldig sterkt, men som ikke tørr/kan føde selv.

[AnonymBruker]

Kan vi gjøre det til en regel? Når det kommer idiotspørsmål, og jeg tolker det at det er et troll...så svarer vi ikke?

Anonymous poster hash: 2e57a...811

[umwar]

Nja, tror kanskje vi er uenige i de omkringliggende faktorene, og de kommer vi sikkert ikke til å bli enige om heller. Om surrogati var lovlig i Norge, tror jeg ikke du kunne sagt at det var utnyttelse, iallfall ikke silk det forekommer idag. Man presser ikke kvinnen til å evt. bli surrogatmor, dette er noe hun velger selv, det er frivillig - ingen i Norge MÅ være surrogatmor for å kunne brødfø seg. Derimot i andre land, som India da, kan jeg si meg enig at det vil være utnyttelse. Men om det finnes kvinner i Norge som ønsker å gå gravide, hvorfor skal ikke de kunne hjelpe de som ikke kan?

I et eventuelt lovforslag ville det måtte bli tatt med mye ekstra for å tette hull, slik at loven ikke skulle bli kunne misbrukt.

Kan forøvrig nevne at jeg ikke er intressert i surrogatmor selv, da jeg ikke ønsker barn i det hele tatt. Jeg bare fordømmer ikke de som ønsker seg det veldig sterkt, men som ikke tørr/kan føde selv.

Neida, vi trenger heller ikke bli enige for at det skal være spennende å diskutere temaet.

Jeg ser bare ikke helt hvordan en skal komme HELT utenom utnyttelse. Det er vanskelig å garantere seg mot det. En leser jo om disse kvinnene som elsker å gå gravide, og gjør det med glede for at andre skal få sitt eget biologiske barn. Jeg tror bare ikke de er særlig representative for de som faktisk er surrogatimødre.

Eneste måten en kan fjerne, det jeg ser på som, et stort moralsk problem er at det ikke forekommer noen form for betaling for tjenesten. Såklart, dekket alle helseutgifter, nye klær pga svangerskap, restitusjonstid osv, men ikke noe mer. Så lenge penger er involvert, vil "fritt valg" være en vag definisjon, da penger dessverre styrer mer enn vi ønsker. Og da vil en person kunne se på dette som lettjente penger, uten å ta høyde for diverse risikosituasjoner som kan oppstå. ( Tenker da på 0,1% sannsynligheter osv).

Ikke alle kan få barn, enten på grunn av det ene eller det andre. Men det er barn som trenger foreldre. Da syns jeg vi kan fokusere på å gjøre adopsjonsprosessen enklere, samt få en bedre fosterordning i Norge. Det ser jeg på som viktigere enn at "alle" skal ha krav på biologiske barn, uansett hvor vanskelig naturen gjør det.

Er selv gravid, og har vel det som kalles et "svært enkelt svangerskap", men jeg gleder meg IKKE til å føde, og har gjennomgått en prosess der jeg har måttet jobbe med min angst.

[Kraula]

Neida, vi trenger heller ikke bli enige for at det skal være spennende å diskutere temaet.

Jeg ser bare ikke helt hvordan en skal komme HELT utenom utnyttelse. Det er vanskelig å garantere seg mot det. En leser jo om disse kvinnene som elsker å gå gravide, og gjør det med glede for at andre skal få sitt eget biologiske barn. Jeg tror bare ikke de er særlig representative for de som faktisk er surrogatimødre.

Eneste måten en kan fjerne, det jeg ser på som, et stort moralsk problem er at det ikke forekommer noen form for betaling for tjenesten. Såklart, dekket alle helseutgifter, nye klær pga svangerskap, restitusjonstid osv, men ikke noe mer. Så lenge penger er involvert, vil "fritt valg" være en vag definisjon, da penger dessverre styrer mer enn vi ønsker. Og da vil en person kunne se på dette som lettjente penger, uten å ta høyde for diverse risikosituasjoner som kan oppstå. ( Tenker da på 0,1% sannsynligheter osv).

Ikke alle kan få barn, enten på grunn av det ene eller det andre. Men det er barn som trenger foreldre. Da syns jeg vi kan fokusere på å gjøre adopsjonsprosessen enklere, samt få en bedre fosterordning i Norge. Det ser jeg på som viktigere enn at "alle" skal ha krav på biologiske barn, uansett hvor vanskelig naturen gjør det.

Er selv gravid, og har vel det som kalles et "svært enkelt svangerskap", men jeg gleder meg IKKE til å føde, og har gjennomgått en prosess der jeg har måttet jobbe med min angst.

Helt sant, men på en måte kan man liksom sidestille det med andre risikable jobber, iallfall til en viss grad. Om man er politi, risikerer man kanskje å bli stukket ned. Om man er gravid så risikerer man jo både det ene og det andre. Sånn som det er idag, hvor det er ulovlig og man gjør det i andre land, så tror heller ikke jeg at det er de som elsker å gå gravide som er surrogatmødre, derimot tror jeg det er mer sannsynlig at det ville forekommet i større grad om det var under ordnede forhold. Da også betalingen: alt av supplement, legetimer osv. Men også eventuelle konsultasjonstimer mellom surrogatmor og fremtidige foreldre. Da kvinnen ikke kan (mest sannsynlig) gå like ut i arbeidslivet igjen etter fødsel, vil jeg anta at man iallfall bør betale kvinnen en månedslønn eller to. Iallfall tror jeg dette vil være en løsning som vil føre til mindre utnyttig av kvinner i land som idag er surrogatmødre.

Sånn sett burde egentlig alle tenkt på adopsjonsbarn før man skaffer egne, da disse barna som du sier - allerede finnes og trenger foreldre. Men som du sier er dagens ordning sinnsykt tidkrevende, som er kjempesynd. Også homofile foreldre har slitt med adopsjon, mener jeg har lest at det er enkelte land som ikke tillater adopsjon med samkjønnede foreldre (selv om de er norske og det er lov i Norge, er det kanskje ikke lovlig fra de aller første land). Hadde jo hjulpet om også homofile foreldre fikk lov å adoptere, og ikke bare fra Norge (da blir det jo ganske begrenset).

Synes du er veldig tøff som arbeider med din fødselsangst! Det er ingenting å spøke med, spesielt ikke som gravid.

[AnonymBruker]

Jeg vil ha barn, men vil ikke føde, revne og det som verre er. Vil heller ikke gå igjennom en graviditet og miste kroppen min som jeg er fornøyd med. Går det an å få surrogatmor pga dette?

Anonymous poster hash: 01f9b...941

Betyr dette ditt egg og din mann/kjæreste sæd: befruktet inn i en annen kvinne?

Slikt foregår verden over og det er et stort svartemarked her!

Anonymous poster hash: 623a1...3df

[Gjest Chloe87]

Det å ta Fotballfrue som et eksempel for hvor godt man kan se ut etter barn syntes jeg blir feil. Dette er en dame som trente mye under svangerskapet og i mine øyne kunne det virke litt sykelig, hun har en mann som er veldig opptatt av vekt på damer (noe som kunne legge ekstra press på henne) og at hun lå litt eller for den saks skyld mye under anbefalt kalori inntak tviler jeg ikke på. I tillegg består hennes jobb av å trene, blogge og ta bilder. Det er mye "lettere" for henne å bevare en veltrent kropp enn andre kvinner som har en hektisk hverdag med en ordentlig jobb og hvor tiden fort ikke når til. I en hektisk hverdag er det også fort å ty til enklere løsninger når det kommer til middag og disse er sjelden sunne.

Mange småbarnsmødre får nok ikke mye søvn og det er bevist at mindre søvn fort gir vektoppgang. Selv har jeg lett for å legge på meg i perioder hvor jeg får lite søvn, så det å være en søvnløs mamma hadde nok kroppen min taklet dårlig.

Det finnes damer som ser like flotte ut etter fødsel som dem gjorde før, men det finnes også dem som sitter igjen med en kropp som de ikke kjenner igjen. Ikke alt kan trenes bort, som strekkmerker, overflødig hud og slappe pupper. Ja visst forfaller kroppene til oss, uansett om vi får barn eller ikke, men det er vel ikke til å se bortifra at en graviditet fort kan speede opp "prosessen". Ei venninne av meg fikk sitt første barn som 19 åring og vips så satt hun der med hengepupper. Jeg tviler på at hun allerede hadde fått disse hengepuppene så tidlig hvis det ikke hadde vært for at hun fikk barn.

I dagens samfunn er vi så opptatt av utseende og presset på hvordan gravide skal se ut etter fødsel er helt ekstrem. Som tidligere spiseforstyrret og frivillig barnløs så må jeg innrømme at jeg er vanvittig glad for at jeg ikke vil ha barn, for dette presset er jo bare blitt helt sykt og jeg vet ikke om jeg hadde taklet det.

[AnonymBruker]

TS, hvor gammel er du? Og når planlegger du å bli mor?

Anonymous poster hash: 8f20e...241

[Nelsonmandela]

Nei, vil du har barn skal du enten

1) få de selv

eller

2) adoptere en unge

[Gjest lurven]

god ide, det synes jeg alle kvinner burde gjøre, tenk å ødelegge kroppen sin med å være gravid daaa... herregud altså.

Mange kvinner som har gjort den feilen oppgjennom historien