Gå til innhold

Dårlig samvittighet etter middagen i går


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg prøvde jo å stoppe henne, snakket rolig med henne, sa nei og at man ikke gjør sånt, prøvde å forklare. Tørket hendene hennes og sa at store jenter spiser ordentlig med bestikk.. Prøvde å holde roen og snakke ordentlig til henne før jeg fikk nok.

Må alltid være sånne som deg som må snakke nedlatende til andre her inne, så utrolig unødvendig!

TS

Anonymous poster hash: 80ade...195

Min treåring spiser lite med bestikk. Hun spiser mest med fingrene. Fordi hun ikke mestrer det helt ennå, men hun øver. Ofte går det lettere å spise med fingrene. Jeg regner med at hun lærer etterhvert, av å se oss bruke bestikk og øve selv.

En to og et halvt-åring er da ikke en stor jente. Og tenk så deilig følelse å kjøre hånda ned i makaroni. Barn utforsker, tenker jeg. Trenger ikke bare være trass det dreier seg om. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Min treåring spiser lite med bestikk. Hun spiser mest med fingrene. Fordi hun ikke mestrer det helt ennå, men hun øver. Ofte går det lettere å spise med fingrene. Jeg regner med at hun lærer etterhvert, av å se oss bruke bestikk og øve selv.

En to og et halvt-åring er da ikke en stor jente. Og tenk så deilig følelse å kjøre hånda ned i makaroni. Barn utforsker, tenker jeg. Trenger ikke bare være trass det dreier seg om. :-)

Som du ser i hovedinnlegget så ser hun moren skikkelig i øynene mens hun griser med maten. Siden du har en treåring så kjenner du kanskje til "det blikket"? Det blikket som ungen gir en voksen mens han/hun gjør noe han/hun vet ikke er lov. Man skjønner som regel når det er snakk om trass, og når det bare er lek og moro. Med det blikket en utspekulert trassende unge har, så er det ikke til å misforstå. ;)

Anonymous poster hash: 7f51a...463

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg kjenner ikke det blikket.

Jeg tror foreldre ofte kaller det for trass når barn gjør noe foreldrene ikke liker, uten at det har noe med trass å gjøre. Barn og voksne kan ha forskjellige interesser ved matbordet (den voksne spise, barnet å leke og utforske) og andre situasjoner. Det betyr ikke at barnet gjør motsatt av hva foreldrene vil for å trosse dem. De bare følger lystene sine.

Men ja, barn trasser også. Men ikke alle ulydighet er trass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kan du bestemme at barnet opplever dette som avvisning? Det er snakk om en 2 1/2 åring ja.

Anonymous poster hash: f0f70...652

Jeg bestemmer ingenting, jeg skriver at barnet ikke nødvendigvis opplever det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er dumt å kjøre på med straff i en situasjon som allerede er negativ. Det er jo fælt å være i trassalderen, og når ts forteller at datteren har grått hele dagen, hvorfor fortsette å gjøre ting negativt? Må være fælt for alle parter. Folk snakker om at så mange foreldre ikke oppdrar barna sine, såkalt fri oppdragelse, men jeg mener veldig mange oppdrar dem ihjel ved å korrigere all uønsket atferd og å pirke på dem. Ikke absolutt alt må ha en konsekvens hele tiden, og time-out er noe av det dummeste "ekspertene" har funnet på. Aldri i livet om jeg ville avvist ungen min på den måten.

Grising med maten er selvfølgelig ikke greit, men tatt i betraktning den dagen vi hadde hatt ville jeg tatt med ungen fra matbordet og gjort noe helt annet.

Anonymous poster hash: aab26...7af

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min treåring spiser lite med bestikk. Hun spiser mest med fingrene. Fordi hun ikke mestrer det helt ennå, men hun øver. Ofte går det lettere å spise med fingrene. Jeg regner med at hun lærer etterhvert, av å se oss bruke bestikk og øve selv.

En to og et halvt-åring er da ikke en stor jente. Og tenk så deilig følelse å kjøre hånda ned i makaroni. Barn utforsker, tenker jeg. Trenger ikke bare være trass det dreier seg om. :-)

Jeg skjønner at du tenker dette, men jeg ser veldig godt på datteren min når hun trasser og ikke. Hun har som sagt de siste ukene vært veldig trass, som med denne middagen hvor hun ser meg i øynene og venter på en reaksjon, og som hun Flere ganger har gjort i det siste, tatt opp glasset sitt med vann, stoppet opp, ser meg i øynene og heller vannet utover bordet ved å holde blikket mitt. Hun vil jo ha en reaksjon og jeg blir selvfølgelig oppgitt! Jeg har da tatt henne bort fra bordet og satt henne i stolen hennes et par meter unna hvor hun sitter til hun kommer bort gråtende og sier unnskyld mamma. Så hun vet at det hun gjør er feil.

Datteren min har vært veldig flink til å spise med bestikk da hun har sett opp de til andre i bhg hele tiden. Hun spiser som oftest med gaffel eller skje, og noen ganger med fingrene, som er helt greit, så lenge det ikke grises sånn med vilje..

TS

Anonymous poster hash: 80ade...195

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kosemosing kalles det, ikke oppdragelse... Det fornuftige hadde vært å ta vekk maten lenge før hun rakk å grise ut hele bordet! Gi beskjed om konsekvenser, følg opp!

Ok, så ved å lese dette lille innlegget så vet du alt om hvordan jeg oppdrar mitt barn?

Jeg har aldri sagt at jeg er en perfekt mor, men selvfølgelig får hun konsekvenser.

Når du har hatt en lang dag på jobb og ungen griner fra du kommer hjem til hun skal legge seg er det ofte vanskelig å tenke klart, dette burde du som mor selv ha forståelse for.

Ikke nødvendig å være nedlatende, regner ikke med at du er perfekt på alle måter heller!!

TS

Anonymous poster hash: 80ade...195

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sønnen vår griser i blant og, da tar vi bort fatet med en gang, han får maten tilbke om han knapt har spist da han bare er 1 år. Da griser han ikke, og i de aller fleste tilfellene så leker og griser han med maten når han er mett/har spist en del. Men når han skjønner er så tar vi bort maten så han må vente til neste måltid.

Når det gjelder å ta timeout så syns jeg det er greit i noen tilfeller, men ikke så ofte. F.eks om barnet slår mye på et av sine søsken og ikke vil gi seg så hadde jeg ikke hatt problemer med å sende barnet på rommet, hadde pratet med det og forklart hvorfor. Ble sendt på rommet i barndommen min når jeg var rampete, som en timeout, er ikke det vanlig lenger? Husker at det var irriterende så da var jeg grei etterpå, men nå hadde vi ikke lekene på soverommene våre (hadde et felles lekerom) kanskje det hadde noe å si. For noen er det kanskje belønning å bli sendt på rommet om de har leker der.

Anonymous poster hash: 8c078...8e9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...