Juss, domsavsigelser og mekling barn 2,5 år

[Rotemor]

Det synes jeg du skulle lest (jeg er ikke den du siterer). Jeg var selv skilsmissebarn. Det å bo to steder er utrolig slitsomt og man har aldri en fast forankring til hverdagen. Man må ha dobbelt opp av alle klær og ting. Også i fht venner og det sosiale er det vanskelig å bo på to steder. La barna velge hvor de vil bo. Ellers kan de bli veldig rotløse og rastløse som voksne. 50/50 handler om foreldrene, ikke barna. Anonymous poster hash: 2129e...007

Poenget var IKKE hvordan det er å leve i to hjem, så nei, det trenger jeg ikke bli belært om. Det er jo ikke debatten..

Poenget er at andre ikke har rett til å definere det til at man ikke har ordentlige hjem av den grunn.

Du, i likhet med frkhumlewtf gikk glipp av poenget hvilket er svært irriterende.

Det å måtte forsvare og forklare noe man ikke har påstått er jo det.

Endret 25. november 2014 av Rotemor

[Rotemor]

Barnet får fortsatt mer enn ett fast hjem. Bare det å bytte omsorgsperson er en ganske stor omveltning for barn, og verre dess mindre de er. Soverom byttes, seng, leker, klær, rutiner, mat osv.

Jeg skjønner ikke helt hvordan noen sliter med å se for seg hva som er problematisk med dette.

Og hvem kan forutse at man skal bo samme sted i 10-15år?

Så NÅ annerkjenner du at de får faste hjem...??

Vanskelig å følge deg gitt...

[FrkHumle]

Så NÅ annerkjenner du at de får faste hjem...??

Vanskelig å følge deg gitt...

Du har hengt deg opp i noe du tror diskusjonen handler om. Barn bør ha fast hjem. ETT fast hjem. Flere hjem blir bare "faste", hjelper ikke om det er like mye på begge. Du diskuterer hvorvidt et samværshjem ikke er fast, noe som er helt uvesentlig og merkelig å henge seg opp i når det gjelder så viktige ting.

Redigert: Forøvrig svarte jeg i mitt forrige innlegg til deg hva jeg mente, men det innlegget valgte du å ikke lese skrev du. Ber deg igjen å lese det, der skriver jeg at det er forskjell på et fast hjem og flere faste.

Endret 25. november 2014 av FrkHumle

[AnonymBruker]

Barnet får fortsatt mer enn ett fast hjem. Bare det å bytte omsorgsperson er en ganske stor omveltning for barn, og verre dess mindre de er. Soverom byttes, seng, leker, klær, rutiner, mat osv.

Jeg skjønner ikke helt hvordan noen sliter med å se for seg hva som er problematisk med dette.

Og hvem kan forutse at man skal bo samme sted i 10-15år?

Tenker at godt voksne folk Om har bodd flere steder kan slå seg til ro lenge på et sted pga barnet?

Forstår prinsippet med å ikke ha 1 og kun en fast bopel men det MÅ vel ikke være negativt for alle? I så fall, hvorfor har man 50/50?

Anonymous poster hash: b08cb...eb2

[FrkHumle]

Tenker at godt voksne folk Om har bodd flere steder kan slå seg til ro lenge på et sted pga barnet?

Forstår prinsippet med å ikke ha 1 og kun en fast bopel men det MÅ vel ikke være negativt for alle? I så fall, hvorfor har man 50/50?

Anonymous poster hash: b08cb...eb2

50/50 er løsningen for foreldre hvor begge står på sine krav og vil ha barnet så mye de har "rett" på. Som oftest er det fedrene som krever 50% og mødrene går med på det for å unngå rettsak og trøbbel. Man glemmer rettighetene til barnet, og det fokuseres på at det skal være rettferdig for både mor og far, istedet for at det skal være til det beste for barnet det gjelder.

Man ofrer ungenes behov for stabilitet for å beholde samarbeid med den andre forelderen.

Motbevis det gjerne, aldri har noen klart å komme med et argument over at delt bosted er det aller beste for barnet sitt, men heller en god nummer to fordi foreldrene ikke kan bli enige om hvem som skal ha den daglige omsorgen. (Eller at begge vil ha like mye "fri", finnes slike foreldre også...)

[AnonymBruker]

Jeg har hørt at delt bosted og 50/50 er det mest av i "storbyer" (i den grad Norge har noen) og at det er mest utbredt blant foreldre der begge har høyere og lengre utdannelse.

Burde ikke disse av alle grupperinger forstå konseptet og analysere seg frem til mulige konsekvenser for barnet - en slags SWOT-analyse av barnets beste?

Anonymous poster hash: b08cb...eb2

[FrkHumle]

Jeg har hørt at delt bosted og 50/50 er det mest av i "storbyer" (i den grad Norge har noen) og at det er mest utbredt blant foreldre der begge har høyere og lengre utdannelse.

Burde ikke disse av alle grupperinger forstå konseptet og analysere seg frem til mulige konsekvenser for barnet - en slags SWOT-analyse av barnets beste?

Anonymous poster hash: b08cb...eb2

Det er jo naturlig det, hvis man tenker seg om. De mest ressurssterke er de som krever sine rettigheter mest, selv om det går på bekostning av barnet. Det er de ressurssterke som har mulighet til å bruke advokater i en eventuell rettsak, det er ressurssterke som ikke trenger å tenke økonomi osv.

I parforhold hvor det er en ressurssterk og en ressurssvak er det jo stort sett den ressurssterke som sitter igjen med barnet. Da det er to som er like sterke sosialt, økonomisk og yrkesmessig vil begge kreve sin rett og ikke fire på det siden de mener de er like gode foreldre. Taperen? Barnet.

[Rotemor]

Det er jo naturlig det, hvis man tenker seg om. De mest ressurssterke er de som krever sine rettigheter mest, selv om det går på bekostning av barnet. Det er de ressurssterke som har mulighet til å bruke advokater i en eventuell rettsak, det er ressurssterke som ikke trenger å tenke økonomi osv.

I parforhold hvor det er en ressurssterk og en ressurssvak er det jo stort sett den ressurssterke som sitter igjen med barnet. Da det er to som er like sterke sosialt, økonomisk og yrkesmessig vil begge kreve sin rett og ikke fire på det siden de mener de er like gode foreldre. Taperen? Barnet.

Du er svært så bastant i dine uttalelser her.

Dette temaet er omdiskutert, men ditt syn er totalt ensidig og levner ingen åpning for annet enn at det er egoistiske foreldre og gir uheldig utfall for alle.

Jeg gjetter om deg at du er relativt nygifte ig har ett barn i bhg alder....

[Guybrush]

Håper erfarne kan spille inn momenter her i saken:

Barn: 2,5 år

Folkeregistrert hos far siden april 2014. Før det: folkeregistrert hos mor.

Mor og far har hver sin bolig men var aldri formelt samboere. Barnet ønsket og planlagt. Begge foreldre godt skikket. Far har vært ute av arbeidlivet (som leder) i snart 4 år og er utbrent/har ME diagnose, tar kur hos alternativ lege mot tungmetaller og blir veldig sliten ofte.

Vi var til partime hos familievernetat men forholdet er ikke liv laga. Hva som venter nå er obligatorisk meklingstime ift barnet.

Jeg bor 10 min gange unna far og jeg var også folkeregistrert hos ham sammen med barnet fra april av.

Nå i de siste ukene har jeg folkeregistrert meg selv tilbake til min adresse pga må formelt sett opprettholde boplikten før snarlig salg.

Barnet kunne jeg ikke ta med i Folkeregisteret pga hadde bodd 6 mnd + med far på fars adresse. Barnet er derfor mot min vilje registrert på fars adresse.

Jeg bor med de to og henter/leverer i barnehage/er med barnet på alle måter hver dag.

Jeg vil kjøpe ny og større bolig før jul.

Barnet går i barnehage.

Jeg ønsker egentlig å flytte til en annen bydel eller til nabokommunen 30 min unna der det er sjø og maritimt miljø/noe mer landlig. Men tror ikke far villgodta dette uten å fire på sine krav og rettigheter.

Barnets beste er å treffe oss begge to.

Men hvilke muligheter har jeg og barnet her?

Hva er det mest fornuftige jeg kan gjøre i den obligatoriske meklingstimen: hva som kommer ut av den.

Hva er mine ulike valgmuligheter og alternativer?

Jeg er ikke opptatt av bidrag, tjener bra selv. Far er god men han er også syk/blir voldsomt sliten og er vant til at jeg tar over. Hva når jeg ikke er der og kan ta over?

Har jeg gode muligheter for en 60/40-ordning inntil far blir friskmeldt, få barnet registrert på min adresse (kan være i nabolaget men egentlig ønskelig 30 min unna)?

Barnet har bare erfart dette nærmiljøet siden april og det er så lite så det blir sannsynligvis ikke "hensyn til nærmiljøet" som veier tyngst her?

Hadde satt pris på innspill fra dere som selv har vært i situasjonen og fra dere som i tillegg har et juridisk/meklingsperspektiv på situasjonen.

Far ønsker 50/50. Mulig han vil nekte å signere bort barnet fra sin adresse.

-Grubler mye og dagene og nettene-

Anonymous poster hash: b08cb...eb2

Jeg får litt inntrykk av at du er veldig opptatt av _dine_ rettigheter? Hva med barnets? Har barnet mest nytte av at foreldrene bor nært og at det kan ha best mulig kontakt og oppvekst med begge? Eller at det skal ha mindre med den ene men bo nærmere sjøen som du skriver?

Mener du at alle mødre som er utbrendt, har diagnose ME, er slitne, er uføre osv skal miste samvær med sine barn?

Jeg har full forståelse for at det kan være utfordrende. Men uten å vite små detaljer om livene deres vil jeg si at det beste hadde vært å jobbe sammen, være fleksible og forsøke å gi barnet deres en best mulig og tryggest mulig oppvekst - som det vil få med dere begge så mye som mulig i livet sitt

[AnonymBruker]

50/50 er løsningen for foreldre hvor begge står på sine krav og vil ha barnet så mye de har "rett" på. Som oftest er det fedrene som krever 50% og mødrene går med på det for å unngå rettsak og trøbbel. Man glemmer rettighetene til barnet, og det fokuseres på at det skal være rettferdig for både mor og far, istedet for at det skal være til det beste for barnet det gjelder.

Man ofrer ungenes behov for stabilitet for å beholde samarbeid med den andre forelderen.

Motbevis det gjerne, aldri har noen klart å komme med et argument over at delt bosted er det aller beste for barnet sitt, men heller en god nummer to fordi foreldrene ikke kan bli enige om hvem som skal ha den daglige omsorgen. (Eller at begge vil ha like mye "fri", finnes slike foreldre også...)

Om man skal benytte statistikk og inngående undersøkelser de siste årene kan en si at mest mulig lik kontakt med begge foreldrene gir barn som har mindre sannsynlighet for å havne i problemer, falle ut fra skolegang, få psykologiske problemer, få rusproblemer osv.

På toppen av det er det faktisk til tross for hva mange tror mer vanlig at mødre bedriver psykisk og fysisk vold mot sine barn enn at fedre gjør det. Hadde man vært like usaklig som du i din retorikk ville en da kunne påstå at barn i utgangspunktet burde være hos sine fedre. Noe som selvsagt ikke er korrrekt.

Måten du argumenterer på minner meg om den man ser fra personer som er sterke motstandere av abort. De gir blaffen i empiri og hevder å kjempe for andres rettigheter - mens det i bunn og grunn kun handler om egne ønsker. At du eksempelvis har hatt en dårlig forelder gir svært dårlig basis for å bestemme hva som er best for andre barn.

Anonymous poster hash: 4b3ae...494

[FrkHumle]

Om man skal benytte statistikk og inngående undersøkelser de siste årene kan en si at mest mulig lik kontakt med begge foreldrene gir barn som har mindre sannsynlighet for å havne i problemer, falle ut fra skolegang, få psykologiske problemer, få rusproblemer osv.

Anonymous poster hash: 4b3ae...494

Argumentet her går ikke mot min mening. Det er akkurat slik jeg synes det bør være! Masse kontakt med begge foreldrene, men et fast hjem. Den som er samværsforelder er svært ofte kun med barnet under samvær, hvorfor ikke delta i hverdagen selv om barnet ikke sover over?

Jeg er forresten vokst opp med to gode foreldre som bodde sammen og var trygge personer som satte oss barna før sin egen fremgang/rettigheter/selvrealisering.

Du er svært så bastant i dine uttalelser her.

Dette temaet er omdiskutert, men ditt syn er totalt ensidig og levner ingen åpning for annet enn at det er egoistiske foreldre og gir uheldig utfall for alle.

Jeg gjetter om deg at du er relativt nygifte ig har ett barn i bhg alder....

Så kom med et argument da, som tilsier at det er det beste for barnet å ha delt bosted? Det er det jo ingen som får til. Jeg har oppfordret til det i alle diskusjoner om delt bosted hvor jeg har deltatt, men jeg venter fortsatt på de argumentene. En eneste ting som er alle best ved delt bosted. Hva som helst!

(Sitat venn av mitt barn på 9 år, med delt bosted og to ressurssterke foreldre: Det beste med å ha skilte foreldre er at man får dra på to sydenferier i året!")

Ellers stemmer ingen av delene, noe du lett hadde funnet ut av å lese andre innlegg av meg. Jeg er ei singel alenemor med ei datter i 4.klasse, som gjerne skulle hatt mer kontakt med sin far.

Endret 26. november 2014 av FrkHumle

[AnonymBruker]

Argumentet her går ikke mot min mening. Det er akkurat slik jeg synes det bør være! Masse kontakt med begge foreldrene, men et fast hjem. Den som er samværsforelder er svært ofte kun med barnet under samvær, hvorfor ikke delta i hverdagen selv om barnet ikke sover over?

Jeg er forresten vokst opp med to gode foreldre som bodde sammen og var trygge personer som satte oss barna før sin egen fremgang/rettigheter/selvrealisering.

Så kom med et argument da, som tilsier at det er det beste for barnet å ha delt bosted? Det er det jo ingen som får til. Jeg har oppfordret til det i alle diskusjoner om delt bosted hvor jeg har deltatt, men jeg venter fortsatt på de argumentene. En eneste ting som er alle best ved delt bosted. Hva som helst!

(Sitat venn av mitt barn på 9 år, med delt bosted og to ressurssterke foreldre: Det beste med å ha skilte foreldre er at man får dra på to sydenferier i året!")

Ellers stemmer ingen av delene, noe du lett hadde funnet ut av å lese andre innlegg av meg. Jeg er ei singel alenemor med ei datter i 4.klasse, som gjerne skulle hatt mer kontakt med sin far.

Tipper savnet etter en far er MYE mer skadelig enn to samarbeidende foreldre i hver sine hjem.

Uten dermed si at det er din skyld, men folk tar valg på vegne av barna sine hele livet deres-ikke kun for eget velbefinnende, men fordi de faktisk tror det er til det beste fir dem.

Å få barn uten at det er grunnlag for samarbeid er det eneste virkelige gale.

Anonymous poster hash: 49c79...2a3

[AnonymBruker]

Argumentet her går ikke mot min mening. Det er akkurat slik jeg synes det bør være! Masse kontakt med begge foreldrene, men et fast hjem. Den som er samværsforelder er svært ofte kun med barnet under samvær, hvorfor ikke delta i hverdagen selv om barnet ikke sover over?

Jeg er forresten vokst opp med to gode foreldre som bodde sammen og var trygge personer som satte oss barna før sin egen fremgang/rettigheter/selvrealisering.

Så kom med et argument da, som tilsier at det er det beste for barnet å ha delt bosted? Det er det jo ingen som får til. Jeg har oppfordret til det i alle diskusjoner om delt bosted hvor jeg har deltatt, men jeg venter fortsatt på de argumentene. En eneste ting som er alle best ved delt bosted. Hva som helst!

(Sitat venn av mitt barn på 9 år, med delt bosted og to ressurssterke foreldre: Det beste med å ha skilte foreldre er at man får dra på to sydenferier i året!")

Ellers stemmer ingen av delene, noe du lett hadde funnet ut av å lese andre innlegg av meg. Jeg er ei singel alenemor med ei datter i 4.klasse, som gjerne skulle hatt mer kontakt med sin far.

Vel...jeg vil fortelle følgende:

Det er bedre for barnet å være like mye med mor som med far (2 hjem) enn det er å ikke få vært med begge foreldrene i samme grad (1 hjem).

Samværsforelderen får ikke til å delta like stabilt og fokusert i barnets liv. Pr det kun bor fast hos en forelder. De fleste har jobb, et liv og en hverdag.

Derfor veier hensynet til barnets rett til like mye og inderlig kontakt med begge tyngre (bedre) enn 1 bosted og dermed mindre kontakt med den ene forelderen.

Anonymous poster hash: b08cb...eb2

[AnonymBruker]

Argumentet her går ikke mot min mening. Det er akkurat slik jeg synes det bør være! Masse kontakt med begge foreldrene, men et fast hjem. Den som er samværsforelder er svært ofte kun med barnet under samvær, hvorfor ikke delta i hverdagen selv om barnet ikke sover over?

Jeg er forresten vokst opp med to gode foreldre som bodde sammen og var trygge personer som satte oss barna før sin egen fremgang/rettigheter/selvrealisering.

Så kom med et argument da, som tilsier at det er det beste for barnet å ha delt bosted? Det er det jo ingen som får til. Jeg har oppfordret til det i alle diskusjoner om delt bosted hvor jeg har deltatt, men jeg venter fortsatt på de argumentene. En eneste ting som er alle best ved delt bosted. Hva som helst!

(Sitat venn av mitt barn på 9 år, med delt bosted og to ressurssterke foreldre: Det beste med å ha skilte foreldre er at man får dra på to sydenferier i året!")

Ellers stemmer ingen av delene, noe du lett hadde funnet ut av å lese andre innlegg av meg. Jeg er ei singel alenemor med ei datter i 4.klasse, som gjerne skulle hatt mer kontakt med sin far.

Vi som har 50/50 har jo fedre som VIL og ønsker å være mye med barna sine.

Din pike i 4.kl ville sikkert hatt godt av å se far like mye som deg?

Anonymous poster hash: b08cb...eb2

[FrkHumle]

Tipper savnet etter en far er MYE mer skadelig enn to samarbeidende foreldre i hver sine hjem.

Uten dermed si at det er din skyld, men folk tar valg på vegne av barna sine hele livet deres-ikke kun for eget velbefinnende, men fordi de faktisk tror det er til det beste fir dem.

Å få barn uten at det er grunnlag for samarbeid er det eneste virkelige gale.

Anonymous poster hash: 49c79...2a3

Så hva er bedre for barnet ved å bo to steder, enn å ha to samarbeidende foreldre hvor samværsforelderen og bostedsforelderen samarbeider godt? Det er jo den situasjonen de fleste er i som skriver her inne og sliter med valget.

Hvorfor trenger ungene å flytte frem og tilbake for at begge foreldrene skal ta del i livet dems?

[FrkHumle]

Vel...jeg vil fortelle følgende:

Det er bedre for barnet å være like mye med mor som med far (2 hjem) enn det er å ikke få vært med begge foreldrene i samme grad (1 hjem).

Samværsforelderen får ikke til å delta like stabilt og fokusert i barnets liv. Pr det kun bor fast hos en forelder. De fleste har jobb, et liv og en hverdag.

Derfor veier hensynet til barnets rett til like mye og inderlig kontakt med begge tyngre (bedre) enn 1 bosted og dermed mindre kontakt med den ene forelderen.

Anonymous poster hash: b08cb...eb2

For det første så er ikke de tingene motstridende til å ha et fast hjem. Man kan ha like god kontakt med samværsforelderen selv om barnet bor hos den ene.

Hvorfor ikke sette barnet først og la barnet bo et sted, men oppretteholde kontakt med begge?

Og vis gjerne til forskning som sier at det er bedre å bo to steder enn ett, det vil jeg svært gjerne lese. Det eneste jeg finner er artikler om at små barn ihvertfall ikke bør bo delt og at de trenger fast tilknytning til en hovedomsorgsperson.

[AnonymBruker]

Dersom dere ender med at barnet bor hos deg, og samvær med far så trenger du ikke fars underskrift på flyttemelding. Barnet vil ikke bli registrert fra dag 1 hos meg, med folkeregistrert kan fatte vedtak ut fra de faktiske forhold etter 6 mnd.

Det er det samme med Nav og dems støtteordninger, det står også i rundskrivene dems. Det er de FAKTISKE forhold dem skal gå etter ikke det som nødvendigvis står på folkeregisret. Dette vet desverre få i Nav, så regn med et avslag først (eller presiser i evt søknader at det er det som skal gå etter).

50/50 på 2,5 år gammelt barn *skeptisk*

Anonymous poster hash: 83db6...16c

Så da er det bare å få underskrift fra et par vitner og vips! så kan NAV forholde seg til det? Høres merkelig ut..?!

Anonymous poster hash: b08cb...eb2

[AnonymBruker]

For det første så er ikke de tingene motstridende til å ha et fast hjem. Man kan ha like god kontakt med samværsforelderen selv om barnet bor hos den ene.

Hvorfor ikke sette barnet først og la barnet bo et sted, men oppretteholde kontakt med begge?

Og vis gjerne til forskning som sier at det er bedre å bo to steder enn ett, det vil jeg svært gjerne lese. Det eneste jeg finner er artikler om at små barn ihvertfall ikke bør bo delt og at de trenger fast tilknytning til en hovedomsorgsperson.

Finnes det forskning sim viser at det er best å bo på kun 1 sted med kun 1 forelder?

Anonymous poster hash: b08cb...eb2

[AnonymBruker]

Så hva er bedre for barnet ved å bo to steder, enn å ha to samarbeidende foreldre hvor samværsforelderen og bostedsforelderen samarbeider godt? Det er jo den situasjonen de fleste er i som skriver her inne og sliter med valget.

Hvorfor trenger ungene å flytte frem og tilbake for at begge foreldrene skal ta del i livet dems?

Det er faktisk forskjell på å leve sammen med en forelder (overnatte/frokost osv) versus å bare være begrenset med de nå og da på besøk.......

Anonymous poster hash: b08cb...eb2

[FrkHumle]

Finnes det forskning sim viser at det er best å bo på kun 1 sted med kun 1 forelder?

Anonymous poster hash: b08cb...eb2

Ja.

http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/--Barn-skal-ikke-ha-to-hjem-for-fylte-tre-ar-7735656.html

http://www.help.no/Privatrettslig-oppslagsverk/Juridiske-raad-og-veiledninger/Delt-bosted

http://forskning.no/barn-og-ungdom-hus-og-hjem-juridiske-fag-samliv/2012/03/babyer-pa-flyttefot-hver-uke

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=121065&a=3

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Vil-at-barn-skal-bo-hos-mor-eller-far-6502446.html