Dere som ikke liker barn..

[AnonymBruker]

Det blir jo litt som at jeg sier jeg ikke liker katter. Det finnes jo selvfølgelig søte katter, og noen kan jeg finne på å like (hvis de er kosete og ikke kløner), men jeg liker fremdeles ikke katter generelt.

Jeg elsker barn, og klarer ikke helt å forstå hvordan man ikke kan gjøre det, men sånn er det jo bare.

Bytt ut ordet katt med barn her, så har vi meg (bortsett fra at jeg foretrekker klønete barn over kosete). Jeg kan heller ikke forstå hvordan noen ikke kan elske katter, men er forsåvidt glad for at ikke alle er som meg. Da hadde jorda vært temmelig tynt befolka.

Anonymous poster hash: 22a68...b9a

[Alice123]

Det er ikke det at jeg missliker barn, det er bare det at jeg har null interesse for dem. På samme måte som jeg for eksempel har absolutt null interesse for antikke møbler og saltvannsakvarium. Og siden jeg ikke har noen interesse for dem, så bruker jeg følgende minst mulig tid på/med dem.

Det jeg derimot missliker, er foreldre som tror at verden stoppet opp den dagen de selv fødte. Som ikke snakker om noe annet, tar det forgitt at resten av verden elsker deres prins/prinsesse og følgelig ikke gidder bry seg med oppdragelse av noe slag (for å ikke snakke om å korrigere bråkete barn i offentlig rom). Foreldre som krever spesialbehandling utelukkende fordi de er foreldre og rett og slett ser på seg selv (mamma og pappa) som litt bedre, viktigere og litt mer offer enn barnløse (barnløse som selvfølgelig kan kureres kun ved et blikk på deres snørrete lille prins(esse)). For å ikke snakke om "nå må du se til å få noen unger du også, Alice" (åh satan i helvete ikke få meg til å begynne på det teamet der, kjenner blodet koker bare ved tanken!)

Sånn for å konkludere, så er det ikke slik at jeg missliker barn. Jeg har vel mer en motvilje mot hele mor-far-barn-greia etter årevis med mas, kjas og gnål fra foreldre. Så! Jeg er totalt likegyldig til barn, men missliker sterkt en viss foreldretype.

[AnonymBruker]

Jeg er sensitiv for høye lyder og liker ikke folk som bråker. Derfor liker jeg ikke barn. Og alle de teite spørsmålene de kommer med.. hvorfor deeeet? hvorfor deeeet? Ååå spar meg.

Dessuten liker jeg ikke folk som bråker og krever oppmerksomhet hele tiden. Syns de fleste norske unger er drittunger. Jeg bodde i Frankrike da jeg var barn og franske barn er SÅ mye høfligere enn norske barn. Er mange psykopat-unger i Norge tydeligvis, siden så mange får ødelagt livene sine pga mobbing. Kan ikke huske at det var mobbing da jeg bodde i Marseille. I Norge derimot.. Har noen venninner som har kule unger som jeg kan snakke med, men stort sett er det like interessant for meg å være sammen med barn som det er å være på et møte med pinsevennene.

Så klart foreldrene har en oppgave om å oppdra barn, men jeg undres over at det er så mange frekke drittunger her i Norge.

Anonymous poster hash: 41d46...102

[Alice123]

Jeg er sensitiv for høye lyder og liker ikke folk som bråker. Derfor liker jeg ikke barn. Og alle de teite spørsmålene de kommer med.. hvorfor deeeet? hvorfor deeeet? Ååå spar meg.

Dessuten liker jeg ikke folk som bråker og krever oppmerksomhet hele tiden. Syns de fleste norske unger er drittunger. Jeg bodde i Frankrike da jeg var barn og franske barn er SÅ mye høfligere enn norske barn. Er mange psykopat-unger i Norge tydeligvis, siden så mange får ødelagt livene sine pga mobbing. Kan ikke huske at det var mobbing da jeg bodde i Marseille. I Norge derimot.. Har noen venninner som har kule unger som jeg kan snakke med, men stort sett er det like interessant for meg å være sammen med barn som det er å være på et møte med pinsevennene.

Så klart foreldrene har en oppgave om å oppdra barn, men jeg undres over at det er så mange frekke drittunger her i Norge.

Anonymous poster hash: 41d46...102

Dette har jeg også lurt på! Når jeg har vært i utlandet har det vært særdeles lite bråk og skrik og grining og løping fra barn i butikk/kollektivtransport/på gata/offentlig rom generelt. Om det er barn på restauranter eller cafeer så er det ikke noe gris og skriking og løping innimellom bordene (med mindre det er norske barnefamilier på ferie).

I Norge opplever jeg dette i overraskende mye større grad. Det virker på meg som at norske foreldre lar ungene sine ta mye større plass enn andre steder i Europa (sagt på generell basis).

For å ta et eksempel, så var jeg innom en matbutikk i dag i 10 minutter. I løpet av de ti minuttene opplevde jeg tre barn (med forskjellige foreldre) som enten plystret høylytt, løp rundt eller skrek. Foreldrene ga totalt faen.

[Gjest Hummels]

Da er du ganske lite empatisk eller mangler grunnleggende kunnskaper om barn.

Barn som er frekke er litt vanskelig for meg å tolke hva du mener med, da jeg ikke vet hva definisjonen din på "frekk" er for noe.

Alt for ville barn, har du tenkt at noen barn har atskillig mer energi enn andre og at de ikke kan noe for at de er såkalt "vill"? Men igjen, det hadde vært interessant å vite definisjonen din på "vill".

Bortskjemte barn. Dette er ikke barnets feil.

Barn som mobber. Som regel heller ikke barnets feil.

Frekke barn mener jeg de som er frekk mot andre barn eller voksne. De som ikke kan respektere andre og bare sårer.

Ville mener jeg de som har helt vanlig energi enn andre men som skriker, løper rundt på butikker og lager leven så alle blir gal i hodene av de!

Bortskjemte mener jeg de som får alt de peker på. Nei det er foreldra sin feil så klart. Sånne som ikke kan oppdra unger, men det er ungen som blir til et monster!

De som mobber er det ikke synd på uansett hvem sin feil det er. Barn eller voksne mobbere, de er noen jævler som bare er full av ondskap, og faenskap!

[Petra75]

Veldig mulig du har det.

Jeg har heller ikke kritisert voksne som ikke liker barn eller sagt at Alle skal hoppe i sølepytter eller bruke trappa som sklie.

Jeg mener bare at det ikke er usunt å slippe seg løs av og til og faktisk være litt tja Barnslig?

Men jeg skal så absolutt ikke tvinge noen! Må alt være så veldig seriøst da?

Personlig så hadde jeg syntes en verden med mer lek, moro, leeing og smiling hadde vært koseligere! Men det er bare min personlige mening :D

Jeg kan være ytterst barnslig, og hoppe i sølepytter og bygge snøslott og står først i køen på tivoli. Men jeg er ikke begeistret for barn jeg heller.

Etter å ha lest tråden, så tenker jeg at det kanskje er de introverte/oversensitive som er mest tilbakeholdne ovenfor barn? Bare noe som slo meg...

[søtpai]

Å ikke like barn, er vel kanskje litt å ta i? Derimot så liker jeg ikke oppførselen til enkelte barn.

[Gjest Hummels]

I Norge blir ungene bortskjemte enkelt og greit. De får lov til alt, og de får aldri juling eller straff når de gjør noe galt. Kan så vidt gi de timeout. Enten er det barnemisshandlig eller så vet ikke foreldrene hva det er å gi ungene en timeout. Noe alle burde vite. I andre land lærer de mye mer folkeskikk.

[Gjest Hummels]

Er mange psykopat-unger i Norge tydeligvis

Anonymous poster hash: 41d46...102

JA det skal være sikkert og visst. ALT for mange!!

[AnonymBruker]

I Norge blir ungene bortskjemte enkelt og greit. De får lov til alt, og de får aldri juling eller straff når de gjør noe galt. Kan så vidt gi de timeout. Enten er det barnemisshandlig eller så vet ikke foreldrene hva det er å gi ungene en timeout. Noe alle burde vite. I andre land lærer de mye mer folkeskikk.

Akkurat det jeg mener og! Jeg har bodd i flere land, og så klart fins det frekke og bråkete unger i andre land og, men i Norge syns jeg altfor mange får ture fram som de vil uten at foreldre reagerer. Til og med i England der det bor mange rare mennesker syns jeg ungene er høfligere enn i Norge. Da jeg bodde i Frankrike fikk vi høre fra vi var små at vi skulle respektere voksne og ikke bråke.

Anonymous poster hash: 41d46...102

[AnonymBruker]

Ikke alle liker hunder heller - men hunder er jo forskjellige de også. Er det da rart at det er noen som ikke liker hunder? Not really.

Barn har kanskje forskjellige personligheter, men i mitt syn så er de alle fortsatt slitsomme og irriterende.

Anonymous poster hash: f73a3...d69

[AnonymBruker]

Jeg synes det verste ved barn noen ganger er foreldrene. For noen jeg kjenner var det å få barn tydeligvis en helt banebrytende opplevelse. Det er kanskje det om man ikke har så mye andre prestasjoner og temaer i livet. De oppfører seg som om det er en kjempeprestasjon å klemme ut et par unger. Absolutt hele tilværelsen og alle samtaleemner kretser om disse ungene. De er selvfølgelig svært talentfulle og svært intelligente. Og får absolutt alt de peker på og masse usunn mat (de tror de gjør dem en tjeneste og er snille). Og når man selv har valgt å ikke få barn og er opptatt av helt andre temaer, blir det ingenting å snakke om.

Anonymous poster hash: a0f1d...5fa

[Alice123]

Jeg synes det verste ved barn noen ganger er foreldrene. For noen jeg kjenner var det å få barn tydeligvis en helt banebrytende opplevelse. Det er kanskje det om man ikke har så mye andre prestasjoner og temaer i livet. De oppfører seg som om det er en kjempeprestasjon å klemme ut et par unger. Absolutt hele tilværelsen og alle samtaleemner kretser om disse ungene. De er selvfølgelig svært talentfulle og svært intelligente. Og får absolutt alt de peker på og masse usunn mat (de tror de gjør dem en tjeneste og er snille). Og når man selv har valgt å ikke få barn og er opptatt av helt andre temaer, blir det ingenting å snakke om.

Anonymous poster hash: a0f1d...5fa

Dette stemmer med mine erfaringer, hvertfall. De som har minst å skryte av ellers i livet (bolig, reiser, utdannelse, jobb, personlig fremgang, hobbyer etc) er de som virkelig er totalt blinde på eget barns viktighet i verden.

[Gjest Gjest_Lindiana]

Fordi de lukter dritt, snakker piss og ler av promp.

[Nique]

Å ikke like barn, på basis av at de er barn, vitner mer om holdning og sneversynthet hos den voksne, enn logikk.

Å mislike/hate barn som en homogen folkemasse, da beveger vi oss over på hitler-tendenser.

Å ikke like barn som bråker, er frekke, tar opp "for mye plass" er helt legitimt, ser ikke noe problem med det. Men man kan ikke si at man ikke liker _alle_ barn på dette grunnlaget. Da lager man fordummende fordommer hos seg selv, og det er men da ikke tjent med.

Du går ikke ute og ser barn og tenker/sier ; huff, ett barn, så grusomt, skulle ikke vært født.

Men å tenke sitt når man ser/ hører bråkete,mobbere,uhøflige, trassige, skitne (?) barn, be my guest. Dømmer ingen for det. Å ikke ville ha barn selv? Fullt forståelig, og godt akseptert, da barn ikke bør komme dit de ikke er ønsket.

[AnonymBruker]

Dette stemmer med mine erfaringer, hvertfall. De som har minst å skryte av ellers i livet (bolig, reiser, utdannelse, jobb, personlig fremgang, hobbyer etc) er de som virkelig er totalt blinde på eget barns viktighet i verden.

Ja, det er mine erfaringer også. Barna blir symbolet for hva de har prestert i livet, et slags statussymbol. Og det er til syvende og sist feil mot barna og ganske egoistisk.

Anonymous poster hash: a0f1d...5fa

[Silfen]

herregud hold kjeft da, og aksepter at ikke alle liker barn. makan til å kommentere på hver eneste kommentar som er mot din mening.

Anonymous poster hash: 0c52c...d9c

Som du ser av svaret hans, så er det fordi han er pessimist. Ergo hadde jeg rett og du er teit.

[Silfen]

Akkurat det jeg mener og! Jeg har bodd i flere land, og så klart fins det frekke og bråkete unger i andre land og, men i Norge syns jeg altfor mange får ture fram som de vil uten at foreldre reagerer. Til og med i England der det bor mange rare mennesker syns jeg ungene er høfligere enn i Norge. Da jeg bodde i Frankrike fikk vi høre fra vi var små at vi skulle respektere voksne og ikke bråke.

Anonymous poster hash: 41d46...102

Her er jeg ikke enig med deg. Jeg har også bodd i England og andelen dårlige foreldre med dårlig oppdratte barn syns jeg er større enn her. Derimot å er de veloppdratte barna langt høfligere enn her, så der syns forskjellen veldig mye, slik at jeg antar det er lett å tenke at det generelt er større andel av veloppdratte barn der.

[AnonymBruker]

Dere som sier dere hater barn kan umulig være friske. Seriøst.

En eller annen diagnose må dere ha, og har dere ikke fått den kanskje dere burde ta en tur til legen.

Hvis ikke ser at dere er en snever liten sær gruppe i ett samfunn hvor barn faktisk har en plass sier jeg bare god bedring.

Anonymous poster hash: 86867...5a7

[AnonymBruker]

Dere som sier dere hater barn kan umulig være friske. Seriøst.

En eller annen diagnose må dere ha, og har dere ikke fått den kanskje dere burde ta en tur til legen.

Hvis ikke ser at dere er en snever liten sær gruppe i ett samfunn hvor barn faktisk har en plass sier jeg bare god bedring.

Anonymous poster hash: 86867...5a7

Er ingen som hater barn. Det er bare et ord satt på spissen. På samme måte som man hater regn, lekser, kulde etc. Mange hater frp, men det er ikke dermed sagt at man ønsker livet av alle som er i frp.

Det bekymrer meg litt at du lar deg provosere av dette og i tillegg bruker betegnelsen diagnose som et skjellsord.

Anonymous poster hash: 1c03a...1e2