Intens svigermor

[AnonymBruker]

Det er utrolig godt å få høre at det er flere som hadde slitt i mine sko. Jeg føler meg veldig urettfedig mot henne, hun har jo aldri gjort meg noe vondt. Jeg bare føler ikke at hun har helt respekt for at folk trenger privatliv. Hun er oversosial, og jeg er stikk motsatt. Jeg trenger mye alenetid, og kan glede meg til å være hjemme alene en kveld med tv og håndarbeid. Hvis hun vet at jeg er alene hjemme en kveld kommer hun innom for å holde meg med selskap! Noe jeg absolutt ikke trives med.

Jeg har nevt at hun kan begynne på svømming, ta opp en hobby el. Men hun er ikke interressert. Sier hun er for lat til det.

Lurer på om jeg kanskje skal få samboeren min til å kanskje dra innom henne av og til. Da kan han ta en del av byrden min, og hun føler seg kanskje ikke like ensom. Men kjenner jeg han rett er ikke det noe han har veldig lyst å bruke fritiden sin på.

Da bør du forklare att du ønsker heller ikke å bruke all din fritid på å være støttekontakt for svigermor. Dette er noe han bør ordne opp i siden det er hans mor. Men kanskje han er som min eks-samboer som taklet veldig dårlig "kritikk" av moren sin?

Anonymous poster hash: 5fb38...857

[Gjest Ciegus]

Det er bare trist. Trist at en må levere søknad i 3 eksemplarer for å besøke min sønns hjem, eller ikke blir bedt på middag fordi det kan tolkes som om man er velkommen der.

Jeg skjønner at jeg kommer til å miste det lille jeg har av familie hvis det er vanlig med den slags holdninger blandt dagens unge kvinner...

Hvis du helt på alvor ikke ser den store forskjellen på det TS beskriver, og det å levere tre søknader ved hvert treff, så må du på alvor jobbe med deg selv! Hvis ikke risikerer du å bli en usedvanlig slitsom mor og svigermor. Jeg hadde også klikket om mine foreldre skulle leke bestevenner uanmeldt 2-4 ganger i uka.

Å ha respekt for privatlivet til sin sønn og svigerdatter er overhodet ikke vanskelig. Begynn med normal folkeskikk, så kommer du langt skal du se. Det krever ingen søknad, men det krever å se på mer enn egne egoistiske behov.

[AnonymBruker]

Hvis du helt på alvor ikke ser den store forskjellen på det TS beskriver, og det å levere tre søknader ved hvert treff, så må du på alvor jobbe med deg selv! Hvis ikke risikerer du å bli en usedvanlig slitsom mor og svigermor. Jeg hadde også klikket om mine foreldre skulle leke bestevenner uanmeldt 2-4 ganger i uka.

Å ha respekt for privatlivet til sin sønn og svigerdatter er overhodet ikke vanskelig. Begynn med normal folkeskikk, så kommer du langt skal du se. Det krever ingen søknad, men det krever å se på mer enn egne egoistiske behov.

Ja, og den siste setningen der kan jo slå begge veier . Kanskje TS og mannen må se på litt mer enn egne behov også!

Kanskje det ligger mer bak svigermors besøk enn både vi og TS vet.

Kanskje det er en bakenforliggende årsak. Angst, begynnende demens, mm...

Vi i Norge er veldig lukkede og egoistiske og det er trist.

Anonymous poster hash: b029f...a31

[Gjest Ciegus]

Ja, og den siste setningen der kan jo slå begge veier . Kanskje TS og mannen må se på litt mer enn egne behov også!

Kanskje det ligger mer bak svigermors besøk enn både vi og TS vet.

Kanskje det er en bakenforliggende årsak. Angst, begynnende demens, mm...

Vi i Norge er veldig lukkede og egoistiske og det er trist.

Anonymous poster hash: b029f...a31

Det er jeg helt enig i at de (og spesielt mannen) bør. Men løsningen på problemet bør ikke være at svigermor får lov til å fortsette å dukke opp uanmeldt flere ganger i uka. Det virker som svigermor er veldig ensom, men de må jo finne en løsning som alle kan leve med. Svigerdatter kan ikke forventes å måtte fake et bestevennskap med svigermor.

[AnonymBruker]

Virker som din svigermor er ensom og trenger å ha en nær venn. Men hun trenger å finne en på sin egen alder som har samme interessere som seg selv. Det er bra at du har tipset henne om svømming og hobbyer. Men du må kanskje gå enda lengre, for eksempel kjøpe et hobbykurs til henne i julegave (der det finnes jevnaldrende hun kan bli venn med), overtale henne til weekendtur for enslige gjennom selskap som arrangerer slikt, få henne engasjert i veldedighetsarbeid der de som er med har møter og treffes osv.

Anonymous poster hash: 62cee...c45

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk prøvd å slå av tv og la vær å åpne når hun ringer på. Da går hun rundt huset og banker på vinduer, verandadører og sender sms og spør hvor jeg er. Jeg har også prøvd å ikke svare på sms når hun lurer på om jeg er hjemme, men da ringer hun min samboer for å høre. Han kan jo da bekrefte at jeg er hjemme og plutselig så er hun her... Jeg merker at dette går meg helt på nervene!!!!

Søsteren min er nøyaktig slik! Det ble så ille at jeg måtte trekke meg unna henne og nå som hun ikke får respons hos meg lenger har hun begynt å plage min sønn og svigerdatter.

Da jeg i sommer fikk min første datterdatter, var hun den første,før vi andre fikk sukk for oss, som troppet opp på sykehuset og fikk holde den lille.

Dette skrøt hun stolt av i ettertid.

Min erfaring er at det beste er å være direkte. Tok laaang tid,mange år før jeg torde si nok ifra på en måte hun fattet. Tidlig om morgenen tok hun med seg monstersønnen sin og hoiet og ropte mens de banket i veggene på huset mitt. Dette lot hun det gå sport i og en dag kjente jeg at det var nok!

Åpne døren og si som sant er , å nei idag skal jeg noe men kanskje om to uker så kan det passe en times tid,,o.l.. etterhvert orket jeg ikke heller den sjeldne gangen for jeg opplevde at intensiteten hennes økte siden hun ikke lenger ikke fikk utløp for sin energi som de regelmessige besøkene hos meg tydeligvis hadde gitt henne.

En bedre måte å si ifra på kan være sms for da trenger du ikke begrunne så mye, bare si enkelt og greit nei idag passer det ikke. Du trenger ikke se henne i øynene mens du sier det og det er greit.-

Jeg sluttet etterhvert også å si ifra hva jeg skulle . Det var helt bevisst gjort siden jeg ikke orket at hun skulle ha innsyn i mine saker lenger. Det var spesielt da jeg begynte å si ifra begynte det å komme noe kleint over situasjonen og kontrollerende mennesker kan være skumle. Det var tydeligvis ille for henne å gå fra å hatt full kontroll på meg til å ikke vite noe lenger. Giftblikket hun setter i meg når jeg nå en sjelden gang møter på henne er ikke av det gode slaget men jeg later som ingenting og trekker meg rolig unna.At jeg tok affære gjorde meg og min mann utrolig godt. Og da visste jeg at det var riktig.

Det ble så intenst at det kom til et punkt det måtte være oss eller henne.PUH! Jeg håper min sønn kan være like sterk for det er viktig å si ifra, å stå opp for sine nærmeste, og nå har jeg vist han at det er greit å si ifra uten å begrunne alt. Måten man håndterer slikt på videreføres ofte til barna.

Nå vet jeg ikke om hun du beskriver er like ille men da du skrev intens kjente jeg bare at jeg måtte svare.

Stå på kjæreTs

Anonymous poster hash: bbdeb...955

[Kontormus]

Hvis du helt på alvor ikke ser den store forskjellen på det TS beskriver, og det å levere tre søknader ved hvert treff, så må du på alvor jobbe med deg selv! Hvis ikke risikerer du å bli en usedvanlig slitsom mor og svigermor. Jeg hadde også klikket om mine foreldre skulle leke bestevenner uanmeldt 2-4 ganger i uka.

Å ha respekt for privatlivet til sin sønn og svigerdatter er overhodet ikke vanskelig. Begynn med normal folkeskikk, så kommer du langt skal du se. Det krever ingen søknad, men det krever å se på mer enn egne egoistiske behov.

Ja, du tror det ja? Ja, alt for å spy ut noe dritt!!

Neida, mitt reaksjonsmønster overfor fiendtlige er at jeg holder meg unna dem!

Og du er vel neppe den rette til å snakke om folkeskikk, og jeg dauer hvis jeg får en slik som deg! Men det kommer heldigvis ikke til å skje. Kjenner min sønn godt nok til å være sikker...

[MiniMuffin]

Da bør du forklare att du ønsker heller ikke å bruke all din fritid på å være støttekontakt for svigermor. Dette er noe han bør ordne opp i siden det er hans mor. Men kanskje han er som min eks-samboer som taklet veldig dårlig "kritikk" av moren sin?Anonymous poster hash: 5fb38...857

DER traff du spikeren på hodet! Du fant ordet jeg lette etter. Støttekontakt! Det er akkurat sånn jeg føler det. Jeg føler jo et visst ansvar, for jeg er jo veldig glad i henne. Som flere av dere nevner er hun veldig ensom, noe som desverre går mye utover meg. Hun er ikke flink til å finne på ting på egenhånd. Likte tipset om å kjøpe en "sosial" gave til henne til jul. Det skal jeg kikke litt mer på

[Jade]

😮Mine svigerforeldre er velkommen når som helst. Men hadde det blitt slike tendenser som TS og andre her forteller om, så tror jeg jammen jeg ville innført søknad i 3 eksemplarer! Stakkar! Det er jo ikke bare å si fra heller uten at det blir ubehagelig etterpå.

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke tenke så mye på dette, for jeg blir så lei meg at jeg får lyst til å grine. Mitt store håp er at han treffer noen som ser flere en kun seg selv.

Wow. Det er ganske imponerende å prestere å nærmest sette seg selv i en offerrolle for noe som ikke har skjedd enda, som ikke nødvendigvis skjer i det hele tatt, og som er noe du er redd for basert på noen foruminnlegg som du tydeligvis går inn for å misforstå.

Anonymous poster hash: c91b6...8d3

[Honey Dew]

Hjelp jeg blir sprø!!! Svigermor er innom alt fra 2-4 ganger i uka! Hun har ingen spesiell grunn for å komme, men stikker innom og blir sittende. Hun spør om spørsmål hun allerede vet svarene på og om de samme tingene hver gang. Dette begynner virkelig å gå meg på nervene. Hvordan kan man si ifra på en pen måte om at jeg synes det blir litt mye besøk?? Ofte får jeg ikke noen varsel om at hun kommer, hører bare bilen i oppkjørselen. Hvordan blir dette om jeg og samboeren min får barn? Jeg orker ikke tanken engang. Da kommer hun vel til å flytte inn omtrent.

Hadde hun hatt en agenda for å komme innom, hadde det vært en ting. Om hun skulle levere noe/hente noe osv. Men hun kommer uten forvarsel og blir bare sittende. Jeg må da avbryte det jeg holder på med for å ha en samtale som mest sannsynlig er lik den vi hadde for noen dager siden. Vi har ikke spesielt mye til felles, og hun virker som om hun tror vi er veninner på en måte.

Jeg blir frykteligsliten av dette og kvier meg når jeg hører hun kommer. Hjelp hjelp hjelp!!!!

Når jeg leser det du skriver, får jeg inntrykk av at dette er en dame som føler seg ensom og har lyst på kontakt. Jeg hadde blitt kjempeglad om min svigermor hadde hatt mulighet til å stikke innom meg flere ganger i uken, men dessverre så går ikke det da hun er blitt sterkt preget av Alzheimer.

Når jeg nå nevner Alzheimer, lurer jeg på om din svigermor kanskje er i begynnelsen av denne sykdommen siden hun spør om igjen og om igjen på ting du allerede har svart på.

[Gjest Ciegus]

Ja, du tror det ja? Ja, alt for å spy ut noe dritt!!

Neida, mitt reaksjonsmønster overfor fiendtlige er at jeg holder meg unna dem!

Og du er vel neppe den rette til å snakke om folkeskikk, og jeg dauer hvis jeg får en slik som deg! Men det kommer heldigvis ikke til å skje. Kjenner min sønn godt nok til å være sikker...

Tror jeg nøyer meg med å si "jøss"...

[Kontormus]

Tror jeg nøyer meg med å si "jøss"...

Ja, da er vi hvertfall enig om èn ting. For hadde jeg fattet meg i korthet, hadde svaret blitt likt!

[Luckiness]

Er hun gift eller har samboer? Og har hun venner? Jobber hun? Når flyttet din samboer ut hjemmefra? Kanskje hun føler seg ensom og ønsker å bedrive tiden sin med noe...
Kanskje dere kan begynne å låse yttedøren (man kan jo se at den er låst) og ha lyset av i vinduene ut mot ingangen, med mindre man ser rett inn i stuen f.eks. Da er det bare å late som om dere ikke er hjemme. Ellers så kan du jo spørre når hun kommer om hun skulle noe spesielt, noe hun sikkert svarer nei på og så si noe slikt som "nei, altså meg og xxxx holder på å vaske huset nå skjønner du. så det passer litt dårlig med besøk nå. hva om du sender mld neste gang, så får vi håpe vi har tid?". Kan jo hende hun tar hintet...om ikke så får du prøve å nevne dette med å sende mld eller ringe på forhånd. Eller så kan du jo rett og slett mens hun er der, siden hun er der ofte, bare reise deg å si "nei nå må jeg begynne å støvsuge igjen, så jeg får det unna i dag". og så bare starte...late som om hun ikke er der, hun må jo da ta hintet.
Hva sier din samboer til dette? Irriterer det han også? Kanskje han har noen ideer for hvordan dere kan ta det opp med henne? Eller at faktisk han som er sønnen hennes kan prate med henne?

[Kontormus]

Wow. Det er ganske imponerende å prestere å nærmest sette seg selv i en offerrolle for noe som ikke har skjedd enda, som ikke nødvendigvis skjer i det hele tatt, og som er noe du er redd for basert på noen foruminnlegg som du tydeligvis går inn for å misforstå.

Anonymous poster hash: c91b6...8d3

Som om dette er den første tråden om dette tema....

Nei, jeg må faktisk bare drite i å lese dem. For det trekker til seg drittkjerringer som fluer på kuruker tydeligvis. Og da kan vi snakke om ofre...

PS: dette er ikke adressert til TS