Gå til innhold

Kaste ut min arbeidsledige datter på 25?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Synes dette var hjerteløst gjort av en mor. Hva gjør du om hun havner i rennesteinen og blir uteligger? Hva om hun gir helt opp og ikke vil leve lenger. Du spiller med høye kort her. Det blir enten eller her. Enten gir hun opp eller så gjør hun det ikke. Hun har altså kun 2 mnd å skaffe seg jobb og egen bolig? Ikke særlig realistisk når hun har gått ledig så lenge. Du burde ihvertfall gitt henne 4 mnd.

Likte forøvrig forslaget noen andre her hadde gjort. Fant en hybel og betalte husleie for en mnd. Veldig smart. Da kaster du tross alt ikke henne ut, men hun kaster ut seg selv fra hybelen om hun ikke greier å ta vare på seg selv. Hvorfor ikke heller prøve den løsningen? Finn en billig hybel og flytt alle tingene hennes der. Betal husleien i 2-3 mnd og så får hun klare seg selv. En løsning som neppe kan koste mer enn 10-15000 kr.

Anonymous poster hash: b6ef8...84f

Hvis jeg får vite at min datter sliter med noe psykisk så vil jeg selvfølgelig la henne bo hos meg så lenge hun vil og selvfølgelig gjort alt jeg kunne får å hjelpe henne. Men hun slik jeg forstår det så er det ikke tilfelle, hun sliter med dårlig selvbilde grunnet det faktum at hun har gått arbeidsledig så lenge, men har så vidt jeg vet ikke noe problemer psykisk eller fysisk utover det. Jeg har flere ganger tatt det opp med henne, at hun må søke om profesjonell hjelp hvis hun trenger det. Men det har hun ikke gjort hun lar det skurre å gå, og ikke bidrar hun med noen ting hjemme heller, selv om vi avtalte det før hun fikk flytte inn til meg, at hun måtte bidra med husarbeid og lage middag 3 ganger i uka. Selv om jeg har mast og prøvd å snakke med henne om hennes manglende bidrag både praktisk og økonomisk, har det ikke hjulpet. Tvert imot har det endt med krangling.

Du foreslår at jeg skal betale for hybel, depositum og husleie i noen måneder? Dette har jeg ikke økonomi til, jeg er har selv en dårlig betalt jobb i helsevesenet. Siden min datter flyttet inn til meg så har jeg hatt enda mindre å rutte med, husk at jeg betaler for henne også, det koster meg 4000 kr ekstra hver måned. Depositum og 2 måneders husleie her vi bor i koster mellom 30 000 - 40 000 kr, dette er ikke småpenger for meg.

TS

Anonymous poster hash: 273e4...f9f

  • Liker 4
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Og jeg kan informere deg om at å ha et digert hull på cv'en er særdeles uattraktivt å ha når man skal søke jobb, hun havner lengre bak i køen for hver eneste dag. Hva som helst ser bedre ut enn et digert hull, være seg jobb på sykehjem, matbutikk eller nettstudier.

Anonymous poster hash: 2ea0b...16f

Jeg har som sagt fortalt dattera mi mange ganger at jeg kan hjelpe henne med å få jobb i barnehage eller sykehjem, har flere bekjente som jobber med dette, og har blitt fortalt at de har behov for vikarer. Men min datter nekter å jobbe i barnehage og sykehjem, samt andre irrelevante jobber. Hun vil ikke jobbe som ufaglært når hun har en lang universitetets utdanning. Har selvfølgelig gjort det klart for henne at det blir veldig vanskelig for deg å få jobb med et stort hull i CVen, men hun nekter rett og slett. En jobb, uavhengig av hva hun jobbet med vil bidra til en inntekt og ikke minst rutiner i hverdagen, da har hun noe å stå opp for og tilbringe dagen med. Men jeg kan ikke fysisk sett presse henne til det, når hun nekter selv.

TS

Anonymous poster hash: 273e4...f9f

  • Liker 1
Skrevet

Jeg har vert i en litt lignende situasjon som datteren din ts. Jeg gikk på en skikkelig smell etter læretiden, var sliten hele tiden og orket veldig lite. Foreldrene mine gjorde det klart at de ønsket å hjelpe meg, men at det var helt uaktuelt at jeg ikke gjorde noe, det spilte ikke så stor rolle hva dette noe var. Jeg skjønte jo selv at noe måtte skje, men viste ikke hvor jeg skulle begynne, eller hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg trengte nok denne puffen for å komme meg videre.

Jeg ser du har fått noen kommentarer på at du er en dårlig mor som kaster henne ut, det er jeg helt uenig i. Jeg synes det hadde vert mye værre om du ikke hadde gjort noenting.

Om det hadde vert sånn at hun hadde gjort alt som går ann for å få jobb, så hadde det kanskje vert litt voldsomt, men når du tilogmed kan hjelpe henne med det så synes jeg det er helt tåpelig at du skal være nødt til å betale alt for henne.

  • Liker 2
Skrevet

Jeg har som sagt fortalt dattera mi mange ganger at jeg kan hjelpe henne med å få jobb i barnehage eller sykehjem, har flere bekjente som jobber med dette, og har blitt fortalt at de har behov for vikarer. Men min datter nekter å jobbe i barnehage og sykehjem, samt andre irrelevante jobber. Hun vil ikke jobbe som ufaglært når hun har en lang universitetets utdanning. Har selvfølgelig gjort det klart for henne at det blir veldig vanskelig for deg å få jobb med et stort hull i CVen, men hun nekter rett og slett. En jobb, uavhengig av hva hun jobbet med vil bidra til en inntekt og ikke minst rutiner i hverdagen, da har hun noe å stå opp for og tilbringe dagen med. Men jeg kan ikke fysisk sett presse henne til det, når hun nekter selv.

TS

Anonymous poster hash: 273e4...f9f

Men da må du begynne å fjerne goder, når hun ikke overholder avtalene dere har satt opp. Slutt hvert fall å vaske klærne hennes og slutt å betale på telefonen hennes! Hun er fem år unna tredve!!! Og hadde uten tvil kasta henne ut i januar om hun ikke ordnet seg jobb til da, dersom det er så enkelt som du vil ha det til å være innkallingsvakt/vikar i bhg og på sykehjem. Hun er ikke i en posisjon hvor hun kan være kresen! Huff så frustrerende, fatter ikke at du har vaska klærne for og betalt mobilregningen til et godt voksent menneske som ikke engang betaler husleie eller bidrar med noe som helst!

Anonymous poster hash: 2ea0b...16f

  • Liker 6
Skrevet

Lover du å ikke vaske klærne hennes? Og de dagene hun glemmer å lage middag, så lager du Fjordland til deg selv :) Abonnementet kan fint byttes ut med kontant-abonnement. Da kan hun vel nås av potensielle arbeidsgivere selv om hun har brukt opp kortet.

  • Liker 12
Skrevet

Hvor skal hun bo enn fra 15 januar av da? Vet det ikke er ditt problem men siden hun ikke har noen jobb har hun heller ingen penger til depositum. Rom i kollektiv i de største byene ligger på 5000 og oppover. Skal hun ha liten hybel regn med 6000 og oppover. Si et depositum på 18000 til 20000. Hun har ikke de pengene og må søke nav om kommunal garanti. Få huseiere godtar nav garanti. Ergo sjansen for at hun får seg leilighet på 2 mnd er liten. Jobben må nesten komme før hun får flyttet her. Hun får ikke mye i sosial hjelp når hun bor hjemme. 3 til 4000 i mnd maks tenker jeg. Skjønner at du ønsker at hun skal bli voksen på en måte men tror ikke denne veien fungerer

Skrevet

En ting jeg reagerer på ts. Din datter er nyutdannet og har med det gått ledig siden juni. For meg virker ts helt hysterisk og urealistisk i forhold til ventetid for en arbeidsledig, og spesielt en nyutdannet. At det nesten er unormalt å gå så lenge ledig.

Du er klar over at tallene som Statistisk Sentralbyrå opererer med for ledige per 3. kvartal 2014 er nesten 7 mnd? Din datter har kun gått ledig i 6 mnd og er i så tilfelle godt under normalen. Men utifra fra dine hysteriske innlegg får en følelsen av at din datter har gått ledig i årevis.

Jeg tror faktisk du bare er med på å ødelegge mer av datteren din sin selvtillitt. I stedet burde du fokusert på at det slettes ikke er unormalt å gå 6 mnd ledig og at hun snart vil få napp. Det er slik fokus man må ha! Eller har man tapt på forhånd.



Anonymous poster hash: b6ef8...84f
  • Liker 2
Skrevet

Jeg tror faktisk du bare er med på å ødelegge mer av datteren din sin selvtillitt. I stedet burde du fokusert på at det slettes ikke er unormalt å gå 6 mnd ledig og at hun snart vil få napp. Det er slik fokus man må ha! Eller har man tapt på forhånd.

Anonymous poster hash: b6ef8...84f

I prinsippet har du rett, men man får ikke napp hvis man ikke søker, og noe av problemstillingen hos TS er at datteren ikke er spesielt aktiv på jobbsøking heller. Da har man iallfall tapt på forhånd.

  • Liker 2
Skrevet

I prinsippet har du rett, men man får ikke napp hvis man ikke søker, og noe av problemstillingen hos TS er at datteren ikke er spesielt aktiv på jobbsøking heller. Da har man iallfall tapt på forhånd.

Nå er det ikke sikkert moren vet 100% hvor mange jobber hun har søkt. Kanskje synes ikke dattra det er noe særlig å måtte fortelle at jo den og den jobben har hun søkt på, uten postitiv respons. Hvem vil vel fortelle om sine "nederlag"?

Dessuten er det ikke sikkert det er flust av jobber hun kan søke på utifra utdannelsen hennes. De som sier hun minst burde levere inn et par søknader om dagen snakker jo kun på vegne av de som søker på alt, eller har større muligheter innenfor sitt område. Mens dattra naturligvis vil gå for en jobb innenfor det hun faktisk er utdannet seg til. Avhengig hvilket yrke er det ikke uvanlig det kan gå et års tid før hun får napp. 6 mnd nyutdannet uten jobb er ikke lange tiden.

Anonymous poster hash: b6ef8...84f

  • Liker 1
Skrevet

Jeg hadde ikke satt pris på å bli behandlet som et barn ved å blir mast på hele tiden om jeg har søkt på jobber, sett den og den annonsen etc. Hun er voksen, hun kan da lete og søke selv (noe hun sikkert gjør) og hun har da ikke meldeplikt til mor om hvor/hva hun søker på. Husker selv det var en tøff overgang å være ferdig utdannet og havne på arbeidsmarkedet. Herregud så ydmykende om mine foreldre i tillegg hadde behandlet meg slik og krevd dokumentasjon... Ja, det finnes jobber, det finnes også MANGE søkere til disse jobbene og det er ikke gøy å se at "alle andre" får drømmejobben mens en selv aldri når frem...

Når det er sagt. Ts kan fint kreve at dattera jobber for seg hjemme med husarbeid og matlaging. Lommepenger bør frøkna ordne selv, om hun da går til NAV eller får seg en vikarjobb får være opp til henne.

Min erfaring er at man ofte faller tilbake til gamle roller når man kommer hjem, det gjelder både foreldre og barn. Hvis ts starter med å behandle henne som en voksen, kanskje dattera også klarer å komme seg ut av fjortisrollen. ;)



Anonymous poster hash: 2770b...90b
  • Liker 1
Skrevet

En ting jeg reagerer på ts. Din datter er nyutdannet og har med det gått ledig siden juni. For meg virker ts helt hysterisk og urealistisk i forhold til ventetid for en arbeidsledig, og spesielt en nyutdannet. At det nesten er unormalt å gå så lenge ledig.

Du er klar over at tallene som Statistisk Sentralbyrå opererer med for ledige per 3. kvartal 2014 er nesten 7 mnd? Din datter har kun gått ledig i 6 mnd og er i så tilfelle godt under normalen. Men utifra fra dine hysteriske innlegg får en følelsen av at din datter har gått ledig i årevis.

Jeg tror faktisk du bare er med på å ødelegge mer av datteren din sin selvtillitt. I stedet burde du fokusert på at det slettes ikke er unormalt å gå 6 mnd ledig og at hun snart vil få napp. Det er slik fokus man må ha! Eller har man tapt på forhånd.

Anonymous poster hash: b6ef8...84f

Nå er det vel faktisk ikke det at datteren ikke har fått noen jobb som ser ut til å plage/irritere TS mest, men det faktum at datteren bor hjemme uten å gjøre en dritt i huset, forsørges av moren, ikke søker på jobber og ei heller gidder å ta seg en urelevant deltidsjobb for å få inn noen kroner fordi hun er for "fin" til dette etter å ha tatt en mastergrad.

Det er ikke så mange som går uten å jobbe og bor hjemme uten gjøre noe i 6 mnd etter å ha avsluttet et studie. De fleste nyutdannede får seg en eller annen jobb som gir penger i kassa når de er ferdige med studiene mens de søker etter en relevant fulltidsstilling.

Datteren til TS bør forøvrig tenke på at hun snart må begynne å betale på studielånet sitt...

  • Liker 7
Skrevet

Hvor skal hun bo enn fra 15 januar av da? Vet det ikke er ditt problem men siden hun ikke har noen jobb har hun heller ingen penger til depositum. Rom i kollektiv i de største byene ligger på 5000 og oppover. Skal hun ha liten hybel regn med 6000 og oppover. Si et depositum på 18000 til 20000. Hun har ikke de pengene og må søke nav om kommunal garanti. Få huseiere godtar nav garanti. Ergo sjansen for at hun får seg leilighet på 2 mnd er liten. Jobben må nesten komme før hun får flyttet her. Hun får ikke mye i sosial hjelp når hun bor hjemme. 3 til 4000 i mnd maks tenker jeg. Skjønner at du ønsker at hun skal bli voksen på en måte men tror ikke denne veien fungerer

Grunnen til at jeg har satt opp en tidsfrist er for å få henne til å skjerpe seg. Hun må dra til NAV og søke om sosialhjelp, det har hun krav på. Hun har også 20 000 - 25 000 kr på konto som kan være depositum til en potensiell hybel. Så lenge hun bor hjemme kommer hun ikke til å skjerpe seg. Det har jeg lært etter å ha hatt henne hjemme, hun sover bort dagene sine og er totalt uinteressert i alt. Jeg har som sagt tilbudt henne hjelp til en ringevikar jobb, men det har hun også avslått.

TS

Anonymous poster hash: 273e4...f9f

  • Liker 2
Skrevet

Jeg har bedt henne om å søke jobber og tipser henne gjerne hvis jeg ser noe som er relevant ligge ute. Men dessverre er det ikke lett å nå frem til henne, hun blir irritert over alt. Jeg har også bedt henne ta på seg en ringevikar jobb bare for å ha en inntekt, vet også om flere barnehager og sykehjem i nærheten som trenger vikarer, men hun nekter. Får alltid beskjed om at jeg er for pågående og "meggete". I følge datteren min er det et stort nederlag å jobbe på barnehage eller sykehjem etter 5 år på høyskolen og universitetet.

Anonymous poster hash: 273e4...f9f

Syntes det er i din rett å stille sterke krav her. Sette opp tidsfrister og gjøre det klart at skal hun bo hjemme så er det inn under dine regler. Og dine regler er at hun må aktivt søke etter jobb, selvom det bare er strøjobber.

Om hun bare blir sur og ikke er villig til å samarbeide så må du bare si det som det er at hu ikke kan bo hjemme mer. Hu er voksen nå, hun må stå på egne ben. Som du sier så har du ikke økonomi til å fortsette forsørge hu, og slik det fremstår så er hu med på å forsure tilværelsen din i ditt eget hjem.

Skjønner du er glad i datteren din men du kan ikke leve under slike forhold tenker jeg i mitt stille sinn.

Skrevet

Jeg hadde ikke satt pris på å bli behandlet som et barn ved å blir mast på hele tiden om jeg har søkt på jobber, sett den og den annonsen etc. Hun er voksen, hun kan da lete og søke selv (noe hun sikkert gjør) og hun har da ikke meldeplikt til mor om hvor/hva hun søker på. Husker selv det var en tøff overgang å være ferdig utdannet og havne på arbeidsmarkedet. Herregud så ydmykende om mine foreldre i tillegg hadde behandlet meg slik og krevd dokumentasjon... Ja, det finnes jobber, det finnes også MANGE søkere til disse jobbene og det er ikke gøy å se at "alle andre" får drømmejobben mens en selv aldri når frem...

Når det er sagt. Ts kan fint kreve at dattera jobber for seg hjemme med husarbeid og matlaging. Lommepenger bør frøkna ordne selv, om hun da går til NAV eller får seg en vikarjobb får være opp til henne.

Min erfaring er at man ofte faller tilbake til gamle roller når man kommer hjem, det gjelder både foreldre og barn. Hvis ts starter med å behandle henne som en voksen, kanskje dattera også klarer å komme seg ut av fjortisrollen. ;)

Anonymous poster hash: 2770b...90b

Jeg er klar over at det er et tøft arbeidsmarked, det er veldig vanskelig å gå seg jobb, og selvfølgelig kan det ta tid. Men da må hun ta på seg en ringevikar jobb eller annen "strøjobb" til den relevante dukker opp. Det irriterer meg at jeg har nesten tilbudt henne et par sånne jobber og min datter har sagt blankt nei hver gang. Det plager meg veldig at jeg som er hennes mor, må jobbe overtid for å forsørge henne. Jeg må i tillegg betale for henne og rydde opp etter henne hjemme. Jeg har tatt det opp med henne flere ganger at hun må bidra hjemme, men det nekter hun å gjøre, både praktisk og økonomisk. Jeg har rett og slett ikke økonomi og krefter til dette her mer. Hun må ta ansvar for sitt eget liv, jeg har ingen andre enn meg selv å støtte meg på hvis det skulle skje noe med meg. Jeg har vært alenemor siden dattera mi var 3 år gammel, faren hennes har vært helt ute av bildet. Jeg må få lov til å ta vare på meg selv økonomisk og sosialt nå som jeg nærmer meg 60, så må jeg begynne å legge til side penger til da jeg skal pensjonere meg. Jeg har takket nei til venneavtaler siden hun flyttet hit, rett og slett fordi jeg ikke har råd. Jeg har ikke råd til ferie og fritid, på grunn av at jeg må forsørge henne. Sånn kan jeg ikke leve fremover, jeg har et behov for å kose meg og komme ut blant folk som alle andre.

TS

Anonymous poster hash: 273e4...f9f

  • Liker 3
Skrevet

Jeg er klar over at det er et tøft arbeidsmarked, det er veldig vanskelig å gå seg jobb, og selvfølgelig kan det ta tid. Men da må hun ta på seg en ringevikar jobb eller annen "strøjobb" til den relevante dukker opp. Det irriterer meg at jeg har nesten tilbudt henne et par sånne jobber og min datter har sagt blankt nei hver gang. Det plager meg veldig at jeg som er hennes mor, må jobbe overtid for å forsørge henne. Jeg må i tillegg betale for henne og rydde opp etter henne hjemme. Jeg har tatt det opp med henne flere ganger at hun må bidra hjemme, men det nekter hun å gjøre, både praktisk og økonomisk. Jeg har rett og slett ikke økonomi og krefter til dette her mer. Hun må ta ansvar for sitt eget liv, jeg har ingen andre enn meg selv å støtte meg på hvis det skulle skje noe med meg. Jeg har vært alenemor siden dattera mi var 3 år gammel, faren hennes har vært helt ute av bildet. Jeg må få lov til å ta vare på meg selv økonomisk og sosialt nå som jeg nærmer meg 60, så må jeg begynne å legge til side penger til da jeg skal pensjonere meg. Jeg har takket nei til venneavtaler siden hun flyttet hit, rett og slett fordi jeg ikke har råd. Jeg har ikke råd til ferie og fritid, på grunn av at jeg må forsørge henne. Sånn kan jeg ikke leve fremover, jeg har et behov for å kose meg og komme ut blant folk som alle andre.

TS

Anonymous poster hash: 273e4...f9f

Jeg henger meg opp i dette med husarbeid - igjen. Tidligere skrev du at du må vaske klærne hennes. Nå skriver du at du må rydde opp etter henne. Du har ikke svart på kommentarene du har fått om hvorfor du må vaske klærne hennes?

Når det gjelder husarbeid og klesvask, bør det være ganske greit å løse. Ikke vask klærne hennes. Når hun går tom for rene klær, må hun jo skjønne at hun må vaske? Roter hun i fellesrom: Sleng dette inn på rommet hennes. Gjerne i senga.

Gjør henne ansvarlig for middagen noen ganger i uka. Lager hun ikke middag? Ok, da lager du middag - men kun til deg selv.

Du trenger ikke mase og diskutere/snakke om dette. Gi klar beskjed om hvilke regler som gjelder, og hvilke følger det får hvis hun bryter reglene. Ingen krangling og diskusjoner. Si i fra at det ikke er et tema for diskusjon/forhandlinger. Det er ganske mange tråder her inne om tips til å få hjemmeboende barn til å ta seg sammen.

Anonymous poster hash: f40aa...e39

  • Liker 6
Skrevet

Støttes. Ikke vask hennes klær eller det hun bruker av asjetter kopper osv. La det ligge og legg det inn på rommet hennes. Alt hun ikke rydder opp igjen legger du inn på rommet hennes

  • Liker 1
Skrevet

Huff, lei lesning

Her har du en 25-år gammel datter, som fremstår som umoden, uten empati og veldig egoistisk



Anonymous poster hash: 753d6...b04
  • Liker 1
Skrevet

Til TS, du har min dypeste sympati. Det er en fortvilet situasjon du er i. Jeg har ingen gode råd å komme med, men at du nå setter ned foten, det synes jeg er helt riktig.

En ting som kanskje kan hjelpe er å snakke med din egen fastlege om situasjonen, om han har noen råd. Det kan godt hende at datteren din er deprimert, men man kan ikke tvinge folk til behandling om de ikke er til fare for seg selv eller andre, og akkurat nå er hun ikke der. Men kanskje du får støtte for at du må gjøre noe før du selv blir enda mer sliten og ender opp med depresjon. For det kan være dit du er på vei i det dilemmaet som sliter i deg nå.

En annen ting kan være å gå på det nærmeste NAV-kontoret og snakke med noen der så du kan få faktiske opplysninger om hva som vil skje dersom du bytter lås i døren og datteren din må ha hjelp av NAV. Kanskje har de informasjon som vil gjøre det lettere for deg å være "streng" mot datteren din?

Jeg skjønner godt at du føler at du må vaske og rydde etter henne. Man vil så gjerne hjelpe ungene sine, og når de endelig er hjemme igjen så er det godt å stulle og stelle for dem. Problemet er jo bare at hun er ikke hjemme kun på en kort ferie eller et middagsbesøk, hun har bodd hos deg i flere måneder, og utnytter det faktum at du fortsatt har disse omsorgsevnene, evner som garantert kom henne til gode mang en gang under oppveksten. Så har du sikkert av samme grunn vært for ettergivende mange ganger, noe jeg kan forstå. Det er for de fleste for tøft å skulle være 100% balansert i all oppdragelse dersom man har et barn helt alene uten at far medvirker i det hele tatt. Jeg antar at du har prøvd så godt du kan. Jeg skjønner godt at du nå trenger å føle at du kan bruke litt tid, penger og krefter på deg selv.

Til dere som foreslår at TS bare skal kaste alt av klær osv. fra fellesen inn på datterens rom. Men hva med kopper og kar som står utover kjøkkenet etter at datteren har laget seg mat og ikke ryddet opp? Skal disse kastes inn på rommet, eller skal TS rydde det inn i oppvaskmaskinen? Det er altså grenser for hvor mye servise man har i hus, det blir tomt til slutt dersom TS aldri vasker opp. Det er også uhygienisk å la møkkete klær, sure håndduker og inngrodde tallerkner og glass ligge i et kaos. Det ender fort opp med både mugg, sopp, larver, fluer og alt mulig rart. Kan bli dyrt å la det stå slik i månedsvis. For ikke å snakke om den belastningen det er å skulle bo i en møkkadunge og selv spise fjordland for å lære datteren en lekse. Dere som foreslår dette antar jeg aldri har hatt eneansvaret for hus og hjem og et barn i 25 år slik som TS har. Og evnen til å tenke konsekvenser er slik jeg ser det dessverre fortsatt dårlig utviklet. Jeg håper dere selv slipper å havne i en slik situasjon som mamma en gang i framtiden.

Du har nok ofret mye for å oppdra datteren din, TS, kanskje så mye at du har blitt for redd for å tenke på deg selv. Sannsynligheten for at datteren er så dårlig psykisk at hun blir boende på gata eller tar livet av seg er usannsynlig liten. Hun kan kanskje bli så sur på deg at hun mener forholdet blir ødelagt for resten av livet. Men dersom du fortsetter å la henne holde på vil også din bitterhet bli så stor at forholdet mellom dere blir ødelagt.

Stå på ditt, men skaff deg mer info og støtte fra fagfolk, så blir det kanskje lettere for deg å gjennomføre dette på en måte som gjør at det faktisk ender bra til slutt. Og hold oss orientert.



Anonymous poster hash: 2618a...875
  • Liker 1
Skrevet

Jeg flyttet ut når jeg var 21, hadde vært litt av og på med leilighet og økonomi, så mamma var der for meg den perioden jeg trengte det. Jeg hadde aldri klart å utnytte min mor slik som dette. Det virker som om hun er klar over at det ikke er så farlig, fordi hun har en trygghet i å kunne bo hjemme. Veldig riktig å sette hardt mot hardt! At du betaler noe som helst bortsett fra mat er utrolig... Jo lengre tid det går, jo vanskeligere vil dette bli.

Håper det ordner seg for dere:)

Anonymous poster hash: e46ed...81c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...