Gå til innhold

Kaste ut min arbeidsledige datter på 25?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Du fortsetter i samme sporet ja - gratulerer, du er enssporet.

Anonymous poster hash: 0b962...46f

Forklar gjerne hva er så "ensporet" med å forvente at voksne mennesker forsørger seg selv og ellers bidrar i hjemmet?

  • Liker 8
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Forklar gjerne hva er så "ensporet" med å forvente at voksne mennesker forsørger seg selv og ellers bidrar i hjemmet?

Skjønner du virkelig ikke sammenhengen mellom det du skrev og det at du er enssporet? Se på det som en IQ-test

Anonymous poster hash: 0b962...46f

  • Liker 2
Skrevet

Skjønner du virkelig ikke sammenhengen mellom det du skrev og det at du er enssporet? Se på det som en IQ-test

Anonymous poster hash: 0b962...46f

Du får opplyse meg. Jeg synes uansett det er mer interessant at du som ikke engang tørr stå for det du skriver (ikke klarer du heller å skrive "ensporet" riktig) skal skrike om iq-tester når andre er uenig med deg.. Du er jaggu meg heldig som kan klikke "like" på egne innlegg som anonym.. ;)

  • Liker 7
Skrevet

Jeg ville gitt henne en tidsfrist på å få seg en eller annen jobb, og hvis ikke hun hadde overholdt dette, så hadde jeg glatt sagt opp mobilabonnementet hennes (jeg regner med at det er du som betaler for dette), skiftet passordet på nettet hjemme og byttet lås på døra.

Dere som mener at TS skal degge med den 25 år gamle datteren sin som ikke engang gidder å prøve å få seg en jobb - hvor gamle er dere egentlig? For meg som er 26 år og veletablert, så høres det direkte horribelt ut at noen faktisk mener at det er OK at man bor hjemme hos mamma i denne alderen uten å gjøre en dritt for å forsørge seg selv, bidra hjemme og å skaffe seg sitt eget liv.

  • Liker 6
Skrevet

Setter du hardt mot hardt er det en reell sjanse for at du mister henne. Prøv heller med gulrot enn pisk.



Anonymous poster hash: 4b98f...131
  • Liker 1
Skrevet

Greit nok hun dattra di er myndig for lenge siden. Men du burde heller støtte henne. Du har valgt å sette barn ut i verden og da skal du søtte dem, selv når de er voksne.

Du er dessuten bortskjemt. Ikke har hun havnet på skråplanet, blitt narkoman feks. De er det mange av!

At det tar litt lengre tid for henne å få jobb etter en lengre utdannelse er et minimalt problem.

Du gjør bare dattra di enda mer deprimert og grunn til å føle seg mislykket. Du burde heller trøste henne og ha en mer positiv oppmuntrende holdning til hennes jobbsøking.

Kaster du henne ut kan du ikke forvente hun vil hjelpe deg når du blir gammel og dårlig til beins. Du kan miste henne for alltid, i verste fall.



Anonymous poster hash: b6ef8...84f
  • Liker 3
Skrevet

Et nytt " bomulls barn"? Ikke rart voksne ikke klarer seg når de kommer til den virkelige verden.

At en på 25 bor hjemme slik, hører ikke hjemme noen plass.

Mange på den alderen har barn, etablert, studerer osv....så ligger din datter hjemme og sover?

Sett en frist....du er voksen ....ut og finn deg jobb, og flytt.



Anonymous poster hash: 4cd54...6ce
  • Liker 6
Skrevet

Greit nok hun dattra di er myndig for lenge siden. Men du burde heller støtte henne. Du har valgt å sette barn ut i verden og da skal du søtte dem, selv når de er voksne.

Du er dessuten bortskjemt. Ikke har hun havnet på skråplanet, blitt narkoman feks. De er det mange av!

At det tar litt lengre tid for henne å få jobb etter en lengre utdannelse er et minimalt problem.

Du gjør bare dattra di enda mer deprimert og grunn til å føle seg mislykket. Du burde heller trøste henne og ha en mer positiv oppmuntrende holdning til hennes jobbsøking.

Kaster du henne ut kan du ikke forvente hun vil hjelpe deg når du blir gammel og dårlig til beins. Du kan miste henne for alltid, i verste fall.

Anonymous poster hash: b6ef8...84f

Er dette innlegget skrevet av en som er i samme situasjon som datteren til Ts?

Det er ikke moren som er bortskjemt her - Det er datteren.

Hun betaler ingenting hjemme og etter det Ts skriver søker hun ikke på jobber heller.

Hun er 25 år og utnytter sin egen mor da hun har 0 kr i inntekt.

Det er skammelig.

Om datteren hadde sendt inn søknader og fått avslag på alle samtlige jobber, hadde situasjonen vært en annen.

Datteren burde også oppsøkt NAV for å få økonomisk stønad, samt hjelp til å søke jobb.

Skrevet

Hva har hun tidligere jobbet med? Hvorfor er det et nederlag for henne å jobbe i matbutikk, men ikke å snylte på moren sin?

Anonymous poster hash: 5eec9...f9f

Tidligere har hun jobbet som resepsjonist og telefonintervjuer. Men hun sluttet i begge jobbene for snart 1 år siden. Grunnen til at hun ikke vil ta seg strø jobber er rett og slett fordi hun føler det er nedverdigende, etter 5 år på universitetet. Tatt i betraktning at de fleste av hennes bekjente og venner har skaffet seg relevante jobber og er etablert. Jeg har forståelse for at hun ikke har det godt og synes synd på henne fordi hun ikke får seg en jobb. Men samtidig synes jeg synd på meg også, som må forsørge henne i en alder av 25. Jeg har som sagt ikke veldig god råd, står i en såkalt lavlønnet selv.

TS

TS

Anonymous poster hash: 273e4...f9f

  • Liker 1
Skrevet

Jeg flyttet hjemmefra 2 mnd etter at jeg var ferdig på vgs, altså som 19-åring.

Samboeren min bodde hjemme til han var 26 og flyttet da rett fra mor og hjem til meg.

Resultatet av dette er vel opplagt - han er ikke vent til å måtte gjøre noenting, han vet ikke hva ansvar er og har ikke forståelse for hvordan ting fungerer. Å stå opp tidlig for å gå på jobb, at det må være stille i leiligheten etter et visst klokkeslett fordi jeg må tidlig opp, at man rydder opp etter seg selv, at man hjelper til å vaske, handle osv, at lønn går til regninger og at regninger må betales i tide, ingenting. Jeg gjør alt og vi krangler daglig.

Tro meg - du gjør ingen noen tjenester ved å la din datter bo hjemme så lenge, hun må lære seg å leve livet, hun må lære seg å bli selvstendig.



Anonymous poster hash: 3af29...03f
  • Liker 2
Skrevet

Greit nok hun dattra di er myndig for lenge siden. Men du burde heller støtte henne. Du har valgt å sette barn ut i verden og da skal du søtte dem, selv når de er voksne.

Du er dessuten bortskjemt. Ikke har hun havnet på skråplanet, blitt narkoman feks. De er det mange av!

At det tar litt lengre tid for henne å få jobb etter en lengre utdannelse er et minimalt problem.

Du gjør bare dattra di enda mer deprimert og grunn til å føle seg mislykket. Du burde heller trøste henne og ha en mer positiv oppmuntrende holdning til hennes jobbsøking.

Kaster du henne ut kan du ikke forvente hun vil hjelpe deg når du blir gammel og dårlig til beins. Du kan miste henne for alltid, i verste fall.

Anonymous poster hash: b6ef8...84f

Jeg har oppmuntret henne masse og gjør det hver eneste dag. Jeg har ofte spurt henne om hvordan hun har det med seg selv og fått til svar at hun sliter med selvfølelsen, da hun bare går hjemme. Jeg har rådet henne til å søke hjelp og snakke med en psykolog og karriere rådgiver ( begge to er tilgjengelig på studiestedet hun tilhører), men det har hun ikke gjort.

ts

Anonymous poster hash: 273e4...f9f

  • Liker 3
Skrevet

Jeg vil anbefale deg å snakke med henne, ha en ordentlig samtale om hva som ligger bak. Det er vanskelig å nå gjennom med korte setninger og korte samtaler.

Det kan være at hun er lei seg fordi hun ikke finner drømmejobben og at nederlaget skyldes fem år av livet sitt «uten resultat». Du skal selvsagt zkunne kreve det overnevnte brukere har skrevet, men en samtale og mulig oppmuntring/motivasjon kan hjelpe på.

Anonymous poster hash: e46ed...81c

  • Liker 1
Skrevet

Dere kan da ærlig talt ikke forvente dattra til ts skal gyve løs på butikkjobber når hun har 5 års universitetsutdannelse. Da går muligheten i dass og hun blir stucked i butikkjobben. Hun bør ha en jobb som er relevant for utdannelsen ellers er de 5 årene på universitetet helt bortkastet.



Anonymous poster hash: b6ef8...84f
  • Liker 1
Skrevet

Jeg var ganske raskt på skråplanet til å utvikle depresjon da jeg gikk uten jobb noen måneder etter fullført lang utdannelse. Selvtilliten sank fort, jeg ville ikke treffe folk fordi de ville spørre meg hva jeg gjorde, og jeg ble redd for at det skulle vare lenge. Dagene var tunge, og det var vanskelig å gå til sengs i tide pga grublingen.

Hvordan var datteren din før hun kom i denne situasjonen? Vil hun helst være lat, eller kan det være at hun har fått seg en knekk og heller trenger støtte for å komme seg i aktivitet igjen?

Anonymous poster hash: d07de...aee

Hun var helt grei før, men dessverre ikke så veldig motivert i skolearbeid de siste årene. Men tross alt helt "normal" i forhold til jevnaldrende. Etter at hun flyttet til meg og begynte å søke jobber har humøret hennes blitt dårligere og dårligere, hun sliter helt sikkert med både selvtillit og motivasjon. Hun har vært inne på det selv, og jeg har bedt henne snakke med psykolog og karriere rådgiver, dette tilbys på studiestedet hennes, også ett år etter at studentene er ferdig med studiene. Men datteren min har ikke søkt om veiledning og oppfølging her, selv om det er helt gratis og lett tilgjengelig.

TS

Anonymous poster hash: 273e4...f9f

Skrevet

Dere kan da ærlig talt ikke forvente dattra til ts skal gyve løs på butikkjobber når hun har 5 års universitetsutdannelse. Da går muligheten i dass og hun blir stucked i butikkjobben. Hun bør ha en jobb som er relevant for utdannelsen ellers er de 5 årene på universitetet helt bortkastet. Anonymous poster hash: b6ef8...84f

Jeg håper du er ironisk nå...

Enhver jobb som gir penger på kontoen og yrkeserfaring er bedre enn å sove bort dagene og leve på allmisser fra mor.

Anonymous poster hash: d6cc3...292

  • Liker 15
Skrevet

Du kan begynne med å spørre hvorfor hun ikke søker jobber. Kanskje hun angrer på yrkesvalget? Eller ikke føler seg flink nok til å starte enda?

Fortell henne at du krever hun søker jobb og begynne å betale husleie om hun ønsker å bo hjemme. Hun er faktisk utdannet nå. Så får hun selv velge om hun vil dette eller flytte hjemmenifra.

  • Liker 1
Skrevet

Dere kan da ærlig talt ikke forvente dattra til ts skal gyve løs på butikkjobber når hun har 5 års universitetsutdannelse. Da går muligheten i dass og hun blir stucked i butikkjobben. Hun bør ha en jobb som er relevant for utdannelsen ellers er de 5 årene på universitetet helt bortkastet.

Anonymous poster hash: b6ef8...84f

Men jeg har ikke økonomi til å ha henne boende hos meg og forsørge henne. Jeg er en helt vanlig kvinne, jobber i et lavtlønnet, fysisk krevende yrke. Jeg har ikke økonomi til å ta hovedansvaret for hennes økonomi. Dattera mi koster meg 2500 kr i måneden bare i mat. I tillegg kommer ekstra kostnader på strøm og Internett. Hun vil i tillegg at jeg skal betale netflix og treningssenter for henne, men her har jeg satt foten ned. Grovt regnet koster hun meg nesten 4000 kr i måneden. Og da har jeg ikke regnet med ferien jeg betalte for henne i sommer og små summer som hun får nå og da. Jeg har ikke økonomi til dette i lengden. I tillegg til disse utgiftene så må jeg vaske tøyet hennes og rydde opp etter henne hjemme.

TS

Anonymous poster hash: 273e4...f9f

  • Liker 1
Skrevet

Er vanlig at voksne mennesker tar hånd om seg selv. Ville krevd at hun bidro og at om hun fortsatte å bo hos deg måtte betale kost og losji. Det gjorde jeg fra jeg var 18 til 21 nesten 22, da jeg flyttet ut. Bodde perioder borte på hybel og gikk på skole med unntak av et år. Betale for meg gjorde jeg hele tiden. Ikke mye men litt. Kjøpte også eget av hygiene produkter osv. Laget middag og vasket. Ikke mer enn forventet av voksne barn.

  • Liker 1
Skrevet

Kan vere ho er deprimert, for det høyrest litt kjent ut. Kanskje ho er redd ho ikkje er god nok.

Tykkjer ikkje du skal kaste ho ut, hjelp ho å finne ut av ting, ikkje alltid det hjelper å kjefte og vere irritert, då kan det gå andre vegen, og ho føler seg endå meir ubrukeleg.

Dei fleste på 25 år har ikkje lyst å bu heime hos mor si, dei vil klare å ta vare på seg sjølv, vere sjølvstendig.

Det er jo ikkje SÅ gøy å bu heime på jenterommet og leve på samme måte som når dei var 15.

Hjelp ho, finn ut av kva som skjer, og prøv å forstå. Du kjem nok langt med dei tre tinga der.

Anonymous poster hash: d4ae6...5ab

  • Liker 1
Skrevet

Du kan begynne med å spørre hvorfor hun ikke søker jobber. Kanskje hun angrer på yrkesvalget? Eller ikke føler seg flink nok til å starte enda?

Fortell henne at du krever hun søker jobb og begynne å betale husleie om hun ønsker å bo hjemme. Hun er faktisk utdannet nå. Så får hun selv velge om hun vil dette eller flytte hjemmenifra.

Jeg har snakket med henne mange ganger, også om dette. Men hun svarer alltid at det er tøft å komme seg inn på arbeidsmarkedet som nyutdannet og at hun alltid blir nedprioritert av arbeidsgivere når søkere med mer erfaring stikker av med jobben. Dette har jeg forståelse for, og vet at det er tøft å få seg jobb uten relevant erfaring. Hun sier også at hun sliter med selvbilde etter å ha gått ledig så lenge, hun har også mistet kontakten med vennene sine fra studiet da alle de har fått seg jobber og holder på å etablere seg. Det er helt klart vondt for henne å se på at det ordner seg for alle andre enn henne. Men jeg vet også om nyutdannede innenfor hennes yrke, selv uten erfaring har fått seg jobb. De har klart det, skjønner ikke helt hvorfor det går så tregt for min datter.

ts

Anonymous poster hash: 273e4...f9f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...