Kaste ut min arbeidsledige datter på 25?

[AnonymBruker]

Av og til er det ikke moro å vise kjærlighet. Det beste du kan gjøre for henne, er å gjøre det vanskelig å kaste bort livet sitt. Begynn å kreve bevis på at hun søker jobber, hjelp henne med dårlige søknader, kast henne ut om ingen fremgang blir gjort.

Anonymous poster hash: addd2...148

[Gjest Cevita]

Jeg tror jeg ville satt et ultimatum og en tidsfrist, også ville jeg ikke mast noe mer fram til tidsfristen var ute, slik at dette med at hun føler at du maser kanskje er med på å minne henne på at hun ikke får til det hun har tenkt.

F.eks: for at hun skal bo hjemme skal hun ha skaffet seg en jobb/vikariat, hun skal skrive under på en "leiekontrakt" hvor dere avtaler hvor mye hun skal betale i husleie og hvilke oppgaver hun skal ha i hjemmet, og alt dette skal være i orden innen 7 dager, ellers skifter du lås på døra... Eller noe i den duren.

[AnonymBruker]

Bare oppførselen hennes hadde fått meg til å steile; greit at det ikke er gøy å flytte hjem til mor og bli mast på (nå aner jeg ikke om du faktisk maser, eller om hun bare oppfatter det slik), men du lar henne tross alt bo der gratis, og så gidder hun ikke hjelpe til engang?! Jeg ville gitt henne til februar med å finne seg et sted å bo, og dermed også skaffe seg en hvilken som helst jobb for å forsørge seg selv, denne fugleungen trenger å bli sparket ut av redet.

Bor hun ikke hjemme kvalifiserer hun vel i hvert fall til sosialstønad og bostøtte vil jeg tro, kanskje det er mer motiverende enn å bli dullet med hjemme. Av og til er tough love beste veien å gå. Jeg har selv flyttet hjem et par ganger, flyttet ut da jeg var 16 første gang, og var sikkert ikke så morsom å ha i hus (mamma og jeg fungerer best med litt avstand i mellom oss), men jeg flyttet relativt raskt ut igjen begge gangene, ene gangen gikk jeg fortsatt på videregående, så mamma hadde vel strengt tatt fortsatt forsørgeransvar, men ditt gikk ut i juni.

Anonymous poster hash: 49a87...cbb

[Cecce]

Du gjør henne en bjørnetjeneste, begynn å kreve at hun bidrar med husleie, matinnkjøp og matlaging i tillegg til husarbeid- og vær konsekvent og bestemt, men samtidig på en rettferdig og ordentlig måte. Jeg har aldri fått noe gratis av mine foreldre, selv om de så absolutt hadde muligheten til å sy puter under armene mine. Men jeg måtte lære å jobbe og klare meg selv her i livet, bli selvstendig. Fra dagen jeg fylte 18 bodde jeg for meg selv...jeg har jobbet meg opp og har opplevd å være skikkelig fattig bare fordi jeg skulle klare meg selv og fordi jeg ble utrustet med en viss stolthet og arbeidsmoral hjemmefra- og fy søren så stor pris jeg setter på ting nå, jeg ser virkelig verdien av den minste ting og er flink økonomisk. Og hvor stolt jeg blir av meg selv for hva jeg har fått til! Det gjør noe med selvfølelsen og troen på en selv når man må jobbe for ting og klare seg på egenhånd, jeg tror man har godt av det. Jeg er veldig glad og takknemlig nå for at foreldrene mine satte krav til meg og forventet en del av meg, og at jeg måtte bli voksen og lære hvordan verden fungerer. Og samtidig viste de meg jo på denne måten at de hadde tro på meg og stolte på at jeg kunne klare meg selv! Den reisen gjorde meg sterk og trygg på meg selv Selv om jeg skjønner at det er vanskelig, så er det faktisk til hennes eget beste...sett deg ned og ta en prat med henne. Og still krav til henne, 25 år er gammelt for den oppførselen synes jeg...sånn helt ærlig

[AnonymBruker]

Hva har hun tidligere jobbet med? Hvorfor er det et nederlag for henne å jobbe i matbutikk, men ikke å snylte på moren sin?

Anonymous poster hash: 5eec9...f9f

[AnonymBruker]

Jeg var ganske raskt på skråplanet til å utvikle depresjon da jeg gikk uten jobb noen måneder etter fullført lang utdannelse. Selvtilliten sank fort, jeg ville ikke treffe folk fordi de ville spørre meg hva jeg gjorde, og jeg ble redd for at det skulle vare lenge. Dagene var tunge, og det var vanskelig å gå til sengs i tide pga grublingen.

Hvordan var datteren din før hun kom i denne situasjonen? Vil hun helst være lat, eller kan det være at hun har fått seg en knekk og heller trenger støtte for å komme seg i aktivitet igjen?

Anonymous poster hash: d07de...aee

[plix]

Jeg vil påstå at en god mor i denne situasjonen ville satt en strek, og krevd at nok er nok.

[plix]

Tenkte også på en knekk datteren din kanskje går igjennom,men hun blir ikke kvitt den vonde sirkelen om hun lar det skure.

[AnonymBruker]

Hun føler seg nok som dritt og er muligens deprimert. Det hjelper ingen ting å gnåle om det hver eneste dag. De fleste mødre innser det ikke selv, men der ET mas. Selvfølgelig skal hun bidra men her må du først og fremst støtte henne og komme til bunns i problemene

Anonymous poster hash: fc695...2ae

[AnonymBruker]

Blir sjokkert, ønsker en på 25 å bo hos mamma? Og det uten å gjøre en dritt?

Jeg er 25, ferdig med utdannelsen (riktignok bare bachelor), 4 års arbeidserfaring etter utdanningen, hus, mann og to barn. Det å skulle no hjemme hos mamma og pappa høres for meg helt fjernt ut. Men jeg viste tidlig at jeg fikk bo gratis hjemme til jeg var ferdig med studiene, etter det måtte jeg begynne å betale. Husarbeid var en felles greie selv om jeg gikk på skole, så det deltok jeg i til jeg flyttet ut like etter videregående.

Anonymous poster hash: 50642...f60

[AnonymBruker]

Nå er det ikke bare å kaste henne ut siden hun ikke har noe penger. Men hun trenger jo absolutt ett spark bak. Når hun fortsatt bor hjemme som 25-åring, tror jeg det er lett å fortsatt oppføre seg som en tenåring og ta alt mamma sier som mas. At det endte i krangel sist, burde ikke stoppe deg i å fortsette å "mase" og veilede. Be henne skaffe seg en annen jobb i påvente av relevant stilling, og at det må jo være kjedelig å "bo hjemme hos mamma bestandig".

Du burde nesten faktisk sende henne bort til Nav og si at du ikke har råd til å forsørge henne mer, for på Nav må hun faktisk gjøre noe for å få penger. De vil be om å få se sendte søknader før hun får utbetalt noe, evt. sende henne på "jobbsøker-kurs" om hun ikke står på selv.

Anonymous poster hash: 1eb50...299

[AnonymBruker]

Hvis du ikke bor sammen med faren hennes, så forhør deg med han om hun kan flytte der han bor.

Er selv mamma til ei voksen jente og mor-datterforhold har lett for å gå i stå, noe som ikke er unormalt. (Annerledes med mor-sønn)

Kanskje faren hennes får henne på bedre tanker.

Anonymous poster hash: 0c2f7...fe5

[AnonymBruker]

Jeg er i omtrent samme situasjon som TS og har bedt min 26 år gamle ferdig utdannede sønn skaffexseg jobb og et sted å bo. Uten hell...

Så har jeg gitt han en tidsfrist på å flytte. Den var i utgangen av juni. Men han søker bare litt halvhjertet på noen jobber og han gidder ikke å åpne avisen for å se etter et sted å bo engang.

Men man får jo ikke kastet ut sitt eget barn hvis de ikke vil flytte. Kan ikke akkurat ta kontakt med namsmannen heller.

Man kan stramme inn på alle goder og det har jeg i høyeste grad gjort, men noe mer får man jo egentlig ikke gjort.

Anonymous poster hash: d6cc3...292

[AnonymBruker]

Jeg hadde gitt beskjed om at 2.januar byttes løsen inn til huset, og hun får ikke ny nøkkel. Innen den tid må hun ha skaffet seg jobb og bolig, og du kommer ikke til å gi henne en krone mer etter det. Så hadde jeg sluttet å mase, kun mint henne på datoen når hun ber deg betale regninger eller gi henne penger. 2. jan hadde jeg byttet dørlåsen og vist at jeg mente alvor om hun ikke hadde fått seg jobb. To mnd er mer enn nok tid til å finne jobb, få første lønning og skaffe seg et sted å bo.

Anonymous poster hash: e4c66...727

[AnonymBruker]

Interessant at dere snakker så nedlatende om datteren til TS når dere utelukkende har hørt TS sin side av salen... Hva vet vel dere om hvorfor hun ikke har arbeid?

Å kaste ut datteren er kynisk og kaldt, ja, da er du en dårlig mor (bra du innser det da). Det du kan gjøre er å være en åpen og kjærlig mor som kommuniserer med datteren sin! Hvorfor har du ikke snakket med henne ol hvorfor hun ikke får seg jobb, hvorfor hun er så tilbakeholden? For meg høres hun deprimert ut, og det siste man trenger da er en iskald "mor" som kaster henne ut...

Anonymous poster hash: 0b962...46f

[Kattugla]

Interessant at dere snakker så nedlatende om datteren til TS når dere utelukkende har hørt TS sin side av salen... Hva vet vel dere om hvorfor hun ikke har arbeid?

Å kaste ut datteren er kynisk og kaldt, ja, da er du en dårlig mor (bra du innser det da). Det du kan gjøre er å være en åpen og kjærlig mor som kommuniserer med datteren sin! Hvorfor har du ikke snakket med henne ol hvorfor hun ikke får seg jobb, hvorfor hun er så tilbakeholden? For meg høres hun deprimert ut, og det siste man trenger da er en iskald "mor" som kaster henne ut...

Anonymous poster hash: 0b962...46f

TS sin datter er ikke et lite barn som må forsørges og skånes for "vanskelige ting", som å finne seg jobb og tjene egne penger.. Hun er en voksen kvinne som sitter hjemme og driver dank og gidder ikke løfte lillefinger for å endre på situasjonen. Hun gidder ikke engang hjelpe til hjemme! Jeg tror hun har godt av en realitycheck, hvor hun opplever at hun må selv stå på for å få mat på bordet og tak over hodet. Det er rett og slett flaut å være 25 og snylte på mor..

[Amarone]

Støtter de som mener at du skal sette en dato for utflytting, og lage en avtale med konsekvenser: hjelpe til hjemme, vise jobbsøkeraktivitet, i det minste engasjere seg i en frivillig aktivitet slik at CV'n ikke forblir helt tom. Uten aktivitet = først frata goder i en periode, deretter kofferten på trappa og skifte lås. Godene hun mister kan være nettilgang hjemme (jobbsøking kan gjøres på NAV-kontoret eller kafé med wifi), mobildata (men hun må ha ringemulighet for jobbsøkingen), selg tingene hennes på Finn for å finansiere at hun bor hos deg osv.

Dette høres tøft ut, men datteren din har ikke godt av situasjonen slik den er nå. Få henne ut av det så fort som mulig, fordi folk kan bli (p)syke av å ha det sånn lenge. Det er vanskelig å ikke få relevant jobb etter studiene og samtidig se venner få jobb - men det er hun ikke alene om å ha opplevd! Om du har råd kan du kanskje tilby å betale for noen timer med en karriereveileder? Hjelp til å skrive søknader, sette opp CV, tips til å bruke nettverket sitt. Om mange av studievennene har fått relevante jobber bør hun bruke det nettverket. Det kan sikkert føles som et nederlag å kontakte folk for dette, men de aller fleste vil gjerne hjelpe og tenker ikke mer om det enn at hun har hatt uflaks i jobbsøkingen.

[AnonymBruker]

Du gir henne vel ikke "lommepenger"? Hvis du gjør det, kutt ut det!

Anonymous poster hash: 259cd...649

[Gjest Stjerner og planeter]

Hei, jeg er mor til en 25 åring, som fremdeles bor hjemme. Datteren min har vært ferdig utdannet siden juni i år, men har dessverre ikke fått jobb noen steder. Hun er utdannet innenfor et område der det er stor behov for, de aller fleste av hennes bekjente som ble uteksaminert i sommer har fått jobb.

Hun går stort sett bare hjemme og sover til langt ut på dagen, jeg maser stadig om at hun skal søke jobber, men hun blir bare irritert av sånt. Det skal også nevnes at hun ikke betaler husleie eller noe annet til meg. Nå har jeg ikke krevd noe heller da hun ikke jobber og ikke mottar noe fra NAV.

Jeg er oppriktig glad i datteren min og ønsker henne alt godt i livet. Men nå har jeg ikke økonomi til å forsørge henne resten av livet, slik som hun surrer vekk dagene tror jeg neppe hun får noe jobb noen gang. Jeg tror at noe av grunnen til at hun tar det helt med ro er at jeg ikke krever husleie av henne. Vi ble enige om at hun skulle bidra med husarbeid, men har hun ikke gjort. Jeg tok en alvorlig prat med henne, angående dette, men det endte bare med en krangel. Nå er jeg rett og slett møkk lei, og har veldig lyst til å kaste henne ut. Men samtidig så føler jeg meg elendig som mor når jeg tenker slik. Hva hadde du gjort?

Anonymous poster hash: 273e4...f9f

Då set du ned foten! No! Du gjer ho ei bjørneteneste ved å forsørga ho på denne måten. Still krav. Be ho søkje på jobbar. Be om å få sjå brevene frå den aktuelle arbeidsplassen som dokumentasjon på at ho har levert søknad. Set ei tidsfrist. Ho er 25 år gamal. Det er veldig bedageleg å få alt oppi hendene. Og ikkje betala for noko. Nei, eg vil vel heller sei at du er ei dårleg mor (om me skal gå så langt) om du fortset i denne tralten.

Lukket til!

[AnonymBruker]

TS sin datter er ikke et lite barn som må forsørges og skånes for "vanskelige ting", som å finne seg jobb og tjene egne penger.. Hun er en voksen kvinne som sitter hjemme og driver dank og gidder ikke løfte lillefinger for å endre på situasjonen. Hun gidder ikke engang hjelpe til hjemme! Jeg tror hun har godt av en realitycheck, hvor hun opplever at hun må selv stå på for å få mat på bordet og tak over hodet. Det er rett og slett flaut å være 25 og snylte på mor..

Du fortsetter i samme sporet ja - gratulerer, du er enssporet.

Anonymous poster hash: 0b962...46f