Irritert på eksen!!!

[Nabodama]

Dette er som sutringen fra en x som er så mye gjentatt her inne.

Hva mener du med det?

Du forteller hvordan hennes barn er som du skulle vert der sjøl. De var jo mindre, men er det ikke slik unger er da?

Jeg hører da hva ungene sier til meg.

Når passer det at hennes unger blir husvarm da? Skal ungene hennes ut eks. da dine kommer, selv om de har flyttet inn?

Hennes unger har ikke flyttet inn. Ungene møtte hverandre for første gang på fredag. De må gjerne være husvarme for min del, men ikke på en sånn måte at de som allerede bor der rømmer unna.n

ei, du har ikke min medlidenhet.

Klarer meg fint uten

Klart det er støy med fire mindre barn.

[Gjest Ly]

Ærlig talt; en tolvåring og en seksenåring må kunne klare å si ifra til, og sameksistere med fire yngre barn. Slutt å sy puter under armene på dem og gi dem heller et dytt bak for å takle situasjoner uten deg.

Likeledes bør det da være mulig for ungene å kunne si fra til far at de ønsker litt tid med bare ham, istedenfor å klage over lite tid sammen med han til deg??!

Hva angår far og kjæreste's forsvinninger, er det jo faktisk ikke sikkert de driver og har sex der inne. det KAN hende at de prater sammen om noe viktig, hva vet du egentlig om det? Helt enig i at det ikke er ideelt å lukke seg inn på soverommet med seks (!) barn i huset, men de kan ha sine grunner du ikke vet noe om.

Må si jeg synes du skal far leve sitt eget liv og heller oppmuntre barna til å ta affære om det er noe de er misfornøyde med.

I mellomtiden, gjør det beste ut av tiden alene!

[Nabodama]

Ærlig talt; en tolvåring og en seksenåring må kunne klare å si ifra til, og sameksistere med fire yngre barn. Slutt å sy puter under armene på dem og gi dem heller et dytt bak for å takle situasjoner uten deg.

Likeledes bør det da være mulig for ungene å kunne si fra til far at de ønsker litt tid med bare ham, istedenfor å klage over lite tid sammen med han til deg??!

Hva angår far og kjæreste's forsvinninger, er det jo faktisk ikke sikkert de driver og har sex der inne. det KAN hende at de prater sammen om noe viktig, hva vet du egentlig om det? Helt enig i at det ikke er ideelt å lukke seg inn på soverommet med seks (!) barn i huset, men de kan ha sine grunner du ikke vet noe om.

Må si jeg synes du skal far leve sitt eget liv og heller oppmuntre barna til å ta affære om det er noe de er misfornøyde med.

I mellomtiden, gjør det beste ut av tiden alene!

Så du mener at situasjonen er helt grei?

Det jeg mener er at den kunne vært mye bedre hvis de voksne hadde tatt tak i situasjonen.

Nå har jeg kun referert til mine barn, men jeg er ikke så sikker på at dette er ideelt for de fire mindre barna heller.

Jeg skjønner at det er endel av dere som er stemødre, og som kanskje har fått mer enn nok av eksen hans. Dere er ihvertfall snare til å angripe!

Ja, mine barn er 12 og 16 år. Har de da blitt for gamle til at de skal kunne bli tatt hensyn til? Har de overskredet alderen da det er viktig med samvær med far? Jeg opplever ikke at jeg syr puter under armene på dem, for jeg har oppmuntret til at dette skal gå bra. Likevel skjønner jeg at det ikke er så enkelt når de endelig skal ha litt tid sammen med faren, at han da er fullt opptatt.

Når det gjeldre at de voksne forvinner i perioder på dagtid, er det akkurat det jeg har sagt. Jeg har ikke kommet med påstander om at de har sex!

Grunnen til at jeg nevner det i det hele tatt, er jo nettopp at med seks barn i huset, er det ikke så bra å forsvinne i lange perioder. Særlig når den yngste ennå ikke er fyllt tre år.

Forøvrig har jeg aldri lagt meg borti livet hans. Men som foreldre er det naturlig å ta opp ting som omhandler ungene med hverandre, og det er det jeg har gjort.

[Gjest Anonymous]

16 åringen kan vel se etter 3 åringen? Om de vil slappe av en tid. du som mor må vel forstå at de trenger det med 6 unger i hus?

ta det for hva det er da. Kansje et sommerbesøk av damen og barna. Kansje det passet henne best den tiden hun kom på?

Argumentene dine er dine barn, men det skinner igjennom hva motivet ditt er. Du legger ut om hva som skjer/forhold, hva som skjer på dagtid og i huset. De er revet med av sjalusi. Du godtar det rett og slett ikke.

At du er gift på nytt, betyr ikke noe for saken.

[Gjest ikke innl *Fiona*]

He-he, du får unnskylde dreamy og madam Felle, de har visst ikk ehelt grep.

Det er ikke greit at farne ikke takler dette bedre. Spørsmålet var ikke om han skulle få lov til å ha dame med fire barn, spørsmålet gikk på hvordan dette skulle takles.

Å først dra unger gjennom et samlivsbrudd (uansett alder!!!) og dermed dumpe 5 nye relasjoner i fanget på dem, mens de voksne egentlig selv er i den fasen av forholdet hvor de ikke engang klarer å drøye med sex til en mer passende setting - så skjønner jeg jævlig godt at hun reagerer. Det er barnslig, pubertal oppførsel, og det er barna det går utover.

Barn ordner opp seg i mellom når ting ligger til rette for det - barn kvier seg for å ordne opp seg i mellom hvis det er hensyn å ta, noe de sikkert føler det er her. Jeg opplevde en del dritt ifm ny familie da jeg var 15, og holdt kjeft om det for å ta hensyn til de andre. FORDI jeg var såpass gammel! Barn tar ansvar for foreldrene sine, nettopp DERFOR er det viktig at voksne ikke oppfører seg som drittunger ifm brudd og nye relasjoner!!

Dette kunne vært taklet mye bedre. Du burde be om å få snakke med ham på tomannshånd, gjerne med barna til stede, for å finne en bedre måte å gjøre dette på. At hun som mor selv gjør dette er latterlig, men med fire unger er man vel glad man finner noen :-)

På sikt, hvis dette er langsiktig (og det bør det jaggu være, ellers burde man ikke involvere ungene!!) så vil de selvsagt bli kjent og få glede av hverandre. Det forutsetter at de voksne tar styringa her. Barn skal ikke ta ansvaret for voksnes handlinger mer enn de MÅ, når bruddet nå engang er et faktum.

Jeg har en stemor til min sønn som heldigvis har vett til å være ydmyk ift situasjonen - hun hadde ikke barn selv, og har lært underveis. Aldri vært annet enn kjærlig, snill og respektert at det ikke er hun som er nummer en. For det blir ingen voksne, når det har kommet barn! Nå har hun fått en nydelig baby, jeg er sjeleglad gutten min har søsken, og at han har oppegående menensker rundt seg som har vett til å prioritere barns beste fremfor voksnes såre ego...

Jeg blir skikkelig forbanna på ungenes vegne, da mener jeg ALLE ungene, ikke bare trådstarters. MAKAN!!

[Gjest Madam Felle]

Det er vel ikke snakk om å først dra de igjennom et samlivsbrudd, for så å dumpe fem personen ned i fanget på dem. For jeg regner med at det er en god stund siden det var et samlivsbrudd, for ellers kan en jo begynne å lure på om Nabodama har vært så mye "klokere". Hun er faktisk gift på nytt, og det er vel ikke verre enn at faren også får gå videre.

Jeg kan forstå at tenåringer sliter med å ha fire små barn rundt seg. Og derfor tror jeg kanskje ikke problemene er så store som de vil ha de til.

Men ikke innl *Fiona*, du er temmelig frekk når du skriver at de ikke klarer å drøye med sex til mer passende setttinger. For hvordan i all verden kan du vite at de har sex? Alvorlig talt, snakk om å male fanden på veggen, for at noen går inn på soverommet. :evil: Jeg var nesten med deg, til det stykket, men da mistet du faktisk all min respekt. for det bare viste hvor tåpelig innlegget ditt ble.

[Gjest Anonymous]

Nå har jeg lest gjennom alle innleggene dine Nabodama,og min første tanke er at du er ei meget kontrollerende dame som har sterke meninger om hvordan din ex bør oppføre seg sammens med deres barn. Med hvilken rett har du til å ringe han for å fortelle han at ungene lider pga hans dame og hennes barn? Helt sykt av deg som voksen person og oppføre seg slik. det skinner jo gjennom at du er sjalu og mistenksom overfor han og hans valg av partner. Er ikke du gift på nytt? Deres barn er store og jeg er sikker på at hvis de prater med deres pappa om at de ønsker egentid med han så hører han på de. Men at du som en ex, ringer og er surmeggete ja det er ikke noe rart både han og dama reagerer.

Hvordan han lever sitt liv er hans sin sak. Ungene deres lider ingen nød av å måtte ta hensyn til at pappaen finner seg en partner med barn. Det er en helt normal prosess å etablere seg på nytt. Mange exer sliter med det. Det virker som om du gjerne syr puter under armene på dine barn, men hos faren er det mange mennesker, mange å krangle med og leke med. En sunt liv spør du meg. Ungene har så godt av å se at livet til tider er hærlig kaotisk.

Hadde du likt at din ex ringte deg for å fortelle deg hvordan du og din mann skal oppføre seg?

Ang. å gå inn på rommet for seg selv.

Helt ærlig hva er problemet? Vi har fire barn sammens og mannen min har en sønn på 14 år fra før. minstemann her i huset er 1år. Vi har mange ganger fått lyst på impulsiv sex, er det en anledning til det, så hiver vi oss på sjansen til det. Ungene herjer enten på rommet eller på stua. Ingen skade skjedd hittil. Ungene må ikke sitte på fanget på til foreldrene døgnet rundt.

Unn exen din et godt liv med en ny partner. Du har tydeligvis bestemt deg for å boikotee forholdet deres, du virker ihvertfall negativ.

Husk at du sitter ikke med det rette svaret på hvordan andre skal leve med sine barn.

Jeg må si jeg stusser litt, når du skriver at 16-åringen sutrer til deg om hvordan ungene bråker og herjer.

En så stor ungdom må jaggu klare å si ifra selv. Tror dine barn har godt av å være ilag med andre barn, møte litt motstand. Verden er hard den.......

[Gjest *Fiona*]

Låse seg inn på soverommet på dagtid?

For å spille LUDO?

Hellendussen, nå ble jeg lei meg altså. Synd du reagerer så kategorisk på en slik bisetning, som i grunnen ikke var hovedpoenget i det hele tatt. Sier litt om ditt perspektiv da! Mangel på respekt right back at you

Hvorfor tenåringer skal ha problemer med at fire små barn plutselig er en likeverdig del av familien, på en slik måte som synes å ha skjedd her?

Vet du hva, det er så elementært at jeg tror ikke jeg skal bruke tid på å forklare deg det. Du har stemor stemplet all over...

Jeg har vært stemor selv. Og det var aldri tvil i mitt hjerte hvem som var viktig å prioritere der. Det var hans barn, for at det skulle gå best mulig for seg! Jeg tror ikke jeg er så unik at jeg er den eneste stemoren som tenker sånn, men man kan jammen lure på disse sidene...

[Gjest Madam Felle]

Jeg er ikke stemor

[Gjest *Fiona*]

Desto verre å forsvare en stemor da, når du ikke har peiling...

[LilleBille]

Jeg blir faktisk ganske matt av angrepene på Nabodama.. Hun refererer et problem - SOM BARNA HENNES HAR FORMIDLET. Det er ikke hun som har problemet ... det er barna - og de er faktisk det som er viktig her.

Vil dere som som angriper henne for å blande seg inn osv. mene at hun bare skal overse at barna synes situasjonen er vanskelig. Hadde hun ikke ringt ville hun vel fått kritikk for at hun ikke tok barnas problemer på alvor.

Det er barna som er fokuset her - og når barna opplever et problem - er det vel rimelig at foreldrene snakker sammen om dette .. Eller mener dere at hun bare skal overse det?

Barn er så loyale - og sier vanligvis ikke noe - så når de formidler noe negativt om en situasjon hos en av foreldrene - er det vanligvis fordi de opplever det veldig vanskelig.

Det handler om å ta barna på alvor. Det er klart de selv burde ha sagt fra til faren at de syntes ting var vanskelige .. men det gjør bare ikke barn - og det er barn de er..

[Gjest Madam Felle]

Hvorfor skal ikke jeg kunne svare for meg, selv om jeg ikke ER stemor? Hva vet du om jeg har vært stemor?

[Gjest *Fiona*]

Nettopp

[Gjest Ly]

Ja, jeg kan igrunnen ikke se at det er så vledig mye galt i situasjonen. Kanskje ikke ideell, men nå er ikke verden ideell heller, og en tolvåring og en sekstenåring bør fint kunne takle denne situasjonen du beskriver.

Nei, jeg er ikke stemor, men mor til to tenåringer. Har irritert meg grønn over hvordan noen av mødrene til barnas venner er hysteriske og skal legge opp til ideell og perfekt situasjon for barna sine hele tiden; med det resultat at barna ikke lærer å ordne opp selv noen gang. Selvsagt vil jeg at barna mine skal ha det best mulig, men jeg mener altså at utifra modenhet må de lære seg å skape ideelle situasjoner også for seg selv.

Spesielt din eldste må da kunne ta tak sitausjonen? En sekstenåring kan fint fortelle yngre barn at de ikke får lov til å hoppe i sengen eller gå igjennom tingene hennes.

Spør dem begge hva de tror de kna gjøre for å bedre situasjonen nå - sannsynligvis har de noen ideer om hva de kan gjøre, men mangler selvtillit/initiativ til å gjøre det.

Aner de ikke vha de kan gjøre, hjelp dem på vei, foreslå at de snakekr med far og at de har lov til å si fra til små rakkere som ikke kan oppføre seg.

Å si at mamma skal ordne opp er ihvertfall ikke til noen hjelp for deres egne personlige utvikling, mener nå jeg!!

[Linselus]

Hadde jeg vært 16 år (som det ikke er så lenge siden jeg var) og barn i alderen 3-10 hoppet i senga mi, og det for meg var åpenbart at disse barna var noe jeg skulle forholde meg til tror jeg _ikke_ jeg hadde sagt ifra. (og før noen får krampe: jeg har alltid ryddet opp for meg selv i uenigheter etc) Ganske enkelt fordi jeg hadde vært usikker på hvor det plasserte meg om de da løp hylende ut av rommet mitt og inn til mammaen sin (som spilte ludo med pappaen min *useriøst humør*)

Bare sånn enkelt oppsummert: jeg har oppfattet det som at det iallfall er en jente på 12 og om denne andre på 16 er en jente også så syns jeg det er rimelig at de på enkelte punkter føler seg nærmere mammaen enn pappaen sin. Jeg har bodd med begge mine foreldre hele til jeg flyttet ut, men likevel er det enklere å forholde seg til mamma i en del situasjoner.

Det jeg innbiller meg at har skjedd her er:

Barna er blitt overrasket over situasjonen. Fordi de ikke føler seg like fortrolig med pappa har de ringt hjem og vært litt overveldet, og derav spurt mamma hva de skal gjøre (les: hvordan takle dette, hva er rett å gjøre etc).

Mammaen har slik jeg har kommet fram til oppmuntret dem til å ta det med godt mot. Samtidig som hun har ringt pappaen (og nok latt agresjonen litt løpe av med seg) for å få situasjonen slik han beskriver den.

Så henvender hun seg til alle oss på KG for å finne ut hva mer hun kan si/gjøre for å påvirke pappa til å introdusere barna på en mer bekvem måte, eller hvordan oppmuntre barna til riktige reaksjoner.

Jeg føler ikke at dette er å sy puter under armene på noen som helst (hvis min oppfatning av situasjonen er helt på styr så må du si ifra Nabodama), men et ønske om at barna skal ha det bra hos sin egen pappa.

At han blir glefsete med henne i bakgrunnen skjønner jeg vel også i og for seg, hun forventer at hans kontrollfrikete x ringer ikke sant!? Vi forventer vel stortsett alltid at eksen er slitsom og dum!? så kanskje det er like greit å ikke ta det hele opp med han nettopp nå.

Hva med å heller oppfordre ungene dine til å spørre pappen sin litt pent om han ikke kan ta med bare dem på noe (bowling, kino, pizza etc) et par timer en kveld. La dem finne på hva de har lyst til å gjøre sammen med pappaen sin, og foreslå at de forteller han det.

Bare noen enkle forslag fra en som ikke har vært inne i minefeltet "ekser, våre barn, dine barn, mine barn og nye relasjoner" enda:)

[Nabodama]

Tuden takk, Nefretiti, du har oppfattet situasjonen helt riktig!

Når det gjelder det at jeg tok det opp med far, så gjorde jeg det på en rolig måte. Fortalte at ungene følte seg litt overkjørt, og at de kanskje kunne være oppmerksom på det. Og om han hadde mulighet til å snakke med ungene våre om situasjonen.

Jeg ønsker ingen kontroll over hans liv, og er egentlig veldig glad på hans vegne for at han har fått et nytt forhold. Det er tre år siden vi skilte lag, og vi har som sagt hele tiden hatt et godt samarbeid om ungene.

Vi har snakket om problemer, også på min kant, som vi har løst i fellesskap. Også sammen med min mann. Så for meg var det ikke unaturlig å ta opp dette med ham. Det er like gjerne han som ringer for å ta opp ting med meg.

16-åringen vår har hatt endel problemer, uten at jeg skal komme inn på det, men hun trenger oss begge mye nå.

Å snakke om at jeg er sjalu, er tatt helt ut av enhver sammenheng. Vi var ett av de parene som kun var gode venner i mange år før vi kom til et brudd. Jeg har nå funnet en mann som jeg føler er den rette for meg, og jeg håper han har gjort det samme. Så jeg prøver IKKE å ødelegge for dem, men heller bidra til å finne en løsning som fungerer for alle parter, IKKE inkludert meg, men på vegne av barna.

[dreamy]

Jeg er stemor og min datter har stemor ..

[Quinden]

Syns du har gjort det enhver mor ville gjort i en sånn situasjon Nabodama. Og du verden så stolt du kan være av dine barn som forteller deg hva de føler, enda et tegn på at de er åpne og tillitsfulle mennesker. Lykke til !

[Nabodama]

Takk for støtte Quinden, Nefretiti og LilleBille!

Til dere andre, jeg har plukket opp noen råd!

Har kommet til enighet med eksen, han ringte i kveld. Tok en lang prat. Han skjønner hvorfor jeg blandet meg inn, og jeg forstår mer av hans situasjon.

Fred og fordragelighet.

[LilleBille]

Det er bra.

Godt dere fikk snakket ut. Håper ting blir litt lettere for barna dine nå.