20 år & gravid.

[AnonymBruker]

Sett deg i flere tråder som omhandler abort. Synes du burde begynne å tenke deg om før du poster ting. Jenter i en slik situasjon er ofte veldig sårbare; vis hensyn.

Man skal ikke lyve eller la være å fortelle sannheten: det er barn.

Anonymous poster hash: 53aac...4c8

[FruRaeder]

Alle disse ufødte barna er også veldig sårbare. Vis hensyn.

*Embryo.

[AnonymBruker]

Gjør det som føles mest riktig nå, uansett hva det er du kommer frem til.

Jeg ble gravid på videregående med en barnefar som også gikk videregående. Det var knagert, men gikk bra. Siden barnefaren var under 19, fikk han ikke fullt lån, men bare stipend, likevel fikk han mindre stipend fordi han som samboer ble regnet som om han var 19. Jeg hadde heldigvis arvet litt penger etter min far som hjalp oss over kneika.. " I hine hårde dager" var engangsstønaden på ca 6000 ( barnevogn kostet litt over 4000) men hadde allered økt til 13000 da vi fikk nr 2. Ble gravid med nr 2 ett år etter og vi tenkte at det bare var å kjøre på å få en til, når vi først hadde begynt. Da var barnefar lærling og vi klarte oss, selv om arven var brukt opp.

Har gjort ferdig to utdanninger etter jeg fikk barn og har aldri angret på at jeg gjorde ting i feil rekkefølge. Jeg ser likevel at vi hadde hatt et mye lettere liv om vi hadde ventet. Det er hardt å plutselig bli nødt til å bli voksen i en fart og jeg har skrinlagt planer i fleng.

Anonymous poster hash: 0336f...22b

[inlovewith]

Gjør det som føles riktig for deg:) det er egentlig så enkelt som at hvis du virkelig vil klare det, så klarer du det. Hvis du ser at du ikke kan gi barnet et godt liv, dropper du det. Bare gi det nok gjennomtanke. Jeg har aldri tatt abort selv, men har flere venninner som snakker åpent om hvor mye de angrer på aborten. Samtidig er det nok mange som innerst inne vet at det var det rette valget der og da.

Og selv om du ikke ønsker mye hjelp fra familien din, så ønsker de nok å stille opp litt for deg uansett:) tenk så stas å bli mormor!

[Tibbie]

Kjip situasjon, TS

Det at kjæresten din er en "drittsekk", at du har dårlig økonomi, ikke har mange venner og ingen utdanning får meg til å tenke at du kan få et tungt liv foran deg om du beholder.

Jeg tviler ikke på at du ville blitt en god mor, men når man er mye alene og har dårlig økonomi tror jeg det vil bli veldig tungt. Du må tenke på din egen lykke også

Utdanning er ikke like lett med barn. Du har mindre tid til å lese, og økonomien blir enda trangere enn ellers, siden inntektene er minimale som student - og du har to å forsørge. Og man får et stort studielån du må betale ned på hver måned i mange, mange år.

Jeg skjønner at det er en vanskelig situasjon når du er så skeptisk på hva som er det riktige valget. Men ikke glem at fosteret ikke er en baby ennå. Fosteret er ikke større enn en halv finger. Du gjør ingenting galt ved å ta en abort når det er så tidlig i svangerskapet.

Selv er jeg 23 år og tok jeg abort i uke 8, så om du har noen spørsmål, er det bare å sende meg en melding eller spørre her

Uansett hva du bestemmer deg for; lykke til! Jeg tror begge deler kan være tøft for deg.

[AnonymBruker]

Masse lykke til! Man klarer det man vil her i livet Du virker veldig reflekert, som er en viktig egenskap å ha! Økonomien finnes det løsninger på, det er bare å kontakte nav å høre hva de har å si. Barnefar er det litt vanskeligere med. Vil du la barnet ditt ha en far som kanskje ikke er tilstedeværende? Jeg har selv en pappa som kommer og går som han vil, det er tungt- men jeg har en mamma som alltid står på som veier opp for alt. Hun er både mamma og pappa Så lenge han ikke er farlig, er det fult mulig å gjennomføre dette svangerskapet om du vil. Husk bare alt du gir slipp på, men samtidig får du den største gaven i livet.

Anonymous poster hash: b1592...f6f

[Frk.K]

Ryddet for personangrep + svar til dette.

Frk.K, mod.