Gå til innhold

20 år & gravid.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er gravid, og jeg er 7 uker på vei.
Jeg er 20 år, har ingen utdannelse og har vært i min nåværende jobb i 3 måneder. Jeg har vært sammen med barnefaren i 1,5 år og barnefar er fremdeles under utdanning. Som han selv sier, vil han ikke avbryte utdanning og vil helst ikke ha barn før om 10 år..
Jeg har allerede bestilt time for abort, men selvom jeg i bunn og grunn har bestemt meg for det, føler jeg at det blir feil. Jeg vet at jeg kunne klart å bli mor, jeg vet at jeg kunne vært en god mor. Jeg har festet ferdig, de få vennene jeg har tror jeg hadde forstått og utdanning er aldri for sent å få. Hvorfor skal ikke jeg klare det, når andre jenter på min alder klarer det?
Jeg vet at jeg hadde fått mye hjelp i fra mine foreldre / mor, men jeg vil ikke være avhengig av andre, og spesielt ikke mine egne foreldre. Om jeg skal ha et barn, er det ikke min tur til å være den voksne og ta annsvar da? Det er da på tide at min egen mor, skal være mormor og ikke "reserve mamma". Selvom vi alle kan være enige om at barn som blir født under stabile familier har bedre forutsetninger, men ville ikke mitt barn fått det bra selvom det kanskje uteblir?
Jeg vil ikke ha mulighet til å gi barnet de dyreste og beste klærene, og jeg vil ikke ha mulighet til å gjøre "alt alle andre gjør". Mat på bordet kan kanskje bli en kamp i seg selv, og selvom jeg ikke vil ha muligheten til å ha en stabil økonomi - er jeg allerede dømt til å faile da? Er det som bestemmer at jeg kan bli "ung" mor eller ikke?
Jeg har alt som skal til for å gi barnet et godt liv, all min tid og kjærlighet. Hvorfor skal den økonomiske delen ødelegge så mye?
Jeg vet at jeg kommer til å angre om jeg fullfører denne aborten, og jeg vet at jeg egentlig aldri kommer til å tilgi meg selv - selvom jeg vet innderst inne at det er et riktig valg. Jeg vet at jeg også kommer til å angre før eller siden, om jeg velger å beholde. Uansett hva jeg gjør, vil det påvirke meg siden, og det vil alltid være noe sårt ved det.
Faren er i bunn og grunn en god drittsekk, som ikke vil ta annsvar for noenting. Vi har en historie sammen som tilsier at jeg burde gått fra ham for lenge siden, men likevel er vi fremdeles sammen. Det må jo bety at noe er bra? Vi har som dere sikkert allerede har skjønt, ikke vært flinke med prevasjon. Han har hele tiden vært klar over at jeg ikke har vært flink med p-pillene, men har likevel ikke tatt noe mer ansvar. Da han sier til meg at det er min feil, kjenner jeg at blir litt oppgitt. Ja, jeg har ikke vært flink med prevasjonen, men er det bare min feil? Har ikke han like mye ansvar som meg, når han hele tiden har vært klar over hvor landet ligger ang prevasjonen?
Er det flere enn meg som har vært i lignene situasjon? Hva gjorde du? Om du valgte og ta abort, er det noe som preget deg i lang tid eller kanskje fremdeles?

Anonymous poster hash: a5d08...954



Anonymous poster hash: a5d08...954
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vil bare gi deg en god klem og ønske deg lykke til med valget :klem: ingen enkel situasjon..

Anonymous poster hash: a34b0...358

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare gi deg en god klem og ønske deg lykke til med valget :klem: ingen enkel situasjon..

Anonymous poster hash: a34b0...358

Tusen takk for det. Klemmer er alltid godt å få, og hjelper veldig godt i en slik situasjon som dette. :klem1:

Anonymous poster hash: 888c5...dbc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til med valget :klem:

Jeg er 20 år, gravid i uke 17. Barnefar er rørleggerlærling og jeg studerer. Vi har vært sammen i 3 år og bod sammen i 2. Vi skal klare oss fint. Arver mye klær og får mye barne utstyr. Kjøper også mye selv da. Tar opp igjen høgskolen etter permisjon.

Så det kan jo gå bra :)

Anonymous poster hash: 86217...bbf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det som er feil er folk som slurver med prevensjon og så tar abort når de blir med barn.

Ts, hvis faren ikke vil ta ansvar så er det hans tap. Du vil klare deg uansett. Du har jo til og med jobb.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nei, det som er feil er folk som slurver med prevensjon og så tar abort når de blir med barn.

Ts, hvis faren ikke vil ta ansvar så er det hans tap. Du vil klare deg uansett. Du har jo til og med jobb.

ikke alle som har det. Og uhell skjer, sånn er det bare. Du er bare fordomsfull og kunnskapsløs som mener at det er et barn i det hele tatt.

Anonymous poster hash: c3611...448

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ditt valg og kun du som vet hva som er riktig for deg! :)

Jeg vet at dersom det hadde vært meg så hadde jeg ikke tatt abort.

Anonymous poster hash: 3b7db...0fa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er lurt å tenke før man sprer beina.

Anonymous poster hash: 09dd3...0b7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk som ikke greier å huske å ta en pille hver dag, er ikke klare til å bli foreldre.



Anonymous poster hash: 39d01...f17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk som ikke greier å huske å ta en pille hver dag, er ikke klare til å bli foreldre.

Anonymous poster hash: 39d01...f17

Ikke ver så fordømmende. Husk at det er ca 1% som blir gravide uansett om de tar ppillene riktig.

Anonymous poster hash: a34b0...358

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går jo helt fint! Hva feiler dette samfunnet egentlig, barn drepes over en lav sko!

Sett deg i flere tråder som omhandler abort. Synes du burde begynne å tenke deg om før du poster ting. Jenter i en slik situasjon er ofte veldig sårbare; vis hensyn.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sett deg i flere tråder som omhandler abort. Synes du burde begynne å tenke deg om før du poster ting. Jenter i en slik situasjon er ofte veldig sårbare; vis hensyn.

Alle disse ufødte barna er også veldig sårbare. Vis hensyn.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Situasjonen din kan nok sammenlignes med min da jeg ble gravid. Har en baby nå som har det trygt og godt. Det er jo en del bekymringer som ikke ville vært der om jeg var i en annerledes livssituasjon, men det er oftest en løsning å finne på det meste. Jeg får ikke mye hjelp av egne foreldre og er enig i det du sier om at mormor ikke skal måtte være reservemor. Jeg valgte å gå fra bf fordi det ville vært skadelig for barnet å vokse opp i et hjem med oss begge to. Da kunne jeg ikke ta hensyn til hvorvidt jeg kom til å savne han eller ikke osv. Du skriver at noe jo må være bra fordi dere fremdeles er sammen, men nei det sier ingenting om at forholdet deres er bra for verken dere eller et barn. Du er ikke dømt pga den økonomiske biten for den kan du forandre på!

Jeg tror du trenger å tenker mer på dette, du har jo absolutt forutsetninger for å klare dette. Og snakk med moren din/gode venner om begge alternativer. Du har tid enda.
Lykke til :hug:



Anonymous poster hash: f76f0...c7a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Situasjonen din kan nok sammenlignes med min da jeg ble gravid. Har en baby nå som har det trygt og godt. Det er jo en del bekymringer som ikke ville vært der om jeg var i en annerledes livssituasjon, men det er oftest en løsning å finne på det meste. Jeg får ikke mye hjelp av egne foreldre og er enig i det du sier om at mormor ikke skal måtte være reservemor. Jeg valgte å gå fra bf fordi det ville vært skadelig for barnet å vokse opp i et hjem med oss begge to. Da kunne jeg ikke ta hensyn til hvorvidt jeg kom til å savne han eller ikke osv. Du skriver at noe jo må være bra fordi dere fremdeles er sammen, men nei det sier ingenting om at forholdet deres er bra for verken dere eller et barn. Du er ikke dømt pga den økonomiske biten for den kan du forandre på!

Jeg tror du trenger å tenker mer på dette, du har jo absolutt forutsetninger for å klare dette. Og snakk med moren din/gode venner om begge alternativer. Du har tid enda.

Lykke til :hug:

Anonymous poster hash: f76f0...c7a

skulle ikke være anonym da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det går jo helt fint! Hva feiler dette samfunnet egentlig, barn drepes over en lav sko!

Burde ikke du være i USA og overfalle kvinner utenfor abortklinikker akkurat nå...? Ærlig talt, tenk litt på hvordan du ordlegger deg.

TS: Lykke til uansett hva du velger. Personlig ville jeg tenkt mer på at barnefaren er en drittsekk (ifølge deg) enn at økonomien ikke er perfekt... Hvis du har jobb vil du få permisjonspenger, du kan studere med barn, men faren til barnet kan du ikke bytte ut.

Anonymous poster hash: d3f45...d58

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger å være anonym akkurat i denne tråden.

Kjære TS!

Ikke ta abort hvis du innerst inne føler at det er feil. Jeg var like gammel som deg da jeg ble gravid for første gang. Jeg gikk på prevensjon men det hjalp ikke.

Min daværende kjæreste var mye eldre enn meg men alikevel ikke klar for barn og han tvang meg så og si til abort.

Nå, 6 år senere, har jeg 2 nydelige barn men jeg glemmer fortsatt aldri den forferdelige følelsen jeg hadde når jeg måtte svelge abortpillen. Jeg gjorde noe jeg absolutt ikke ville. Jeg satt og gråt i bilen før jeg reiste hjem.

Den dag i dag får jeg en kjempeklump i magen når jeg tenker på hva jeg har gått glipp av og hva jeg valgte bort! Jeg prøver å jobbe med dette men kommer nok aldri helt til å tilgi meg selv.

Så TS, beklager min brutale ærlighet, men tenk deg GODT om!! Ikke gjør det hvis du ikke vil.

Du har jobb, du vil få foreldrepenger hvis du jobber fram til permisjon! Dette går bra hvis du vil det.

Lykke til! Sender deg en stor klem :kose:

Anonymous poster hash: a8a2e...a60

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både tatt abort og blitt mamma som 20-åring. Aborten angrer jeg ikke på, fordi jeg da var ennå yngre og jeg er glad for at jeg ble ferdig med videregående-delen av livet mitt først. Som 20-åring hadde jeg jobb og kunne tjene meg opp foreldrepenger, jeg hadde en samboer som ønsket barn like mye som meg.

Jeg (som noen andre lengre oppe) bekymrer meg mer for denne samboeren du har, enn for økonomien. Vil han godta at du beholder barnet, eller blir du alenemor? Har du jobb og gå tilbake til etter permisjon? Visst det er det økonomiske du frykter, så tenker jeg at det er det viktigste.

Å bli mamma som 20-åring synes jeg ikke er galt om du er klar for det! Vi har aldri hatt god økonomi, en av oss har vært student hele veien, og fortsatt jeg er det fortsatt 5 år etter. Barna våre (har etterhvert fått flere) har det likevel godt. De har ikke tipp-topp fancy saker, ting og klær hele tiden. Men de har absolutt det de trenger!



Anonymous poster hash: a83b5...379
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...