Frykt for å miste barnet.

[AnonymBruker]

Føler andre her inne en liten klump i magen de gangene barna sitter på med andre enn dere foreldre? Og drar dere ut å kjører bil bare for å gjøre det?

Jeg liker ikke når barnet mitt sitter på med noen andre :(Føler jeg ikke har kontrollen og tenk om noe skulle skje. Forresten liker jeg heller ikke å sitte på med noen andre selv heller. Liker å ha kontrollen selv.

Min store skrekk er å miste barnet mitt og den frykten er mest knyttet opp mot bilkjøring. Jeg frykter for bilulykker. Men ikke i den grad at det hemmer barnet. Vi drar på besøk, shopping, lekeland, kino osv som "alle" andre også gjør. Men likevel velger jeg å bevisst ikke trenge å kjøre bil f.eks 1 påskedag, og sånne type utfartsdager så sant vi ikke skal på hyttetur.

Min nest største frykt er å dø fra barnet mitt og at det sitter som liten og ikke har mammaen sin.

Hadde jeg visst om alle bekymringer ved å få barn så hadde valget kanskje vært annerledes.

Er det flere som har det slik? Jeg føler alle er så avslappet rundt dette. De sender barna på ferier med andre enn seg selv. Eller de drar på kjæresteturer uten barna, eller venneturer. Jeg har ikke det behovet og enda så er barnet så lite at det ikke krever sånn som ferie med besteforeldre. Feriene mine bruker jeg på barnet og drar på ferie sammen med det. Jeg føler ikke for å reise land og strand rundt uten barnet mitt.

Jeg føler ikke det hemmer dagliglivet verken til barnet eller meg. Men om det begynner å gjøre det så får jeg oppsøke hjelp.

Anonymous poster hash: d2d14...9f5

[AnonymBruker]

Den med å sende barna i bil med andre, den kjenner jeg på.

Ble ikke noe bedre den gangen jeg oppdaget at lærer på skolen hadde tatt ungene med i sin bil usikret. Og det enda jeg hadde tilbydd meg å kjøre fordi jeg hadde bilstoler og belter (noe lærer ikke hadde).

Anonymous poster hash: 48b4b...ff6

[AnonymBruker]

Har du litt sånn angstproblematikk?

Anonymous poster hash: d0828...ad8

[AnonymBruker]

Jeg lar det ikke påvirke meg. Ulykker skjer det uansett mest av i og nære hjemmet, så er ikke langturen i påsken som er det største problemet.

Anonymous poster hash: 67cba...346

[AnonymBruker]

Har du litt sånn angstproblematikk?

Anonymous poster hash: d0828...ad8

Nei, det har jeg ikke. Skriver jo at det ikke hemmer noen i dagliglivet.

Anonymous poster hash: d2d14...9f5

[AnonymBruker]

Jeg lar det ikke påvirke meg. Ulykker skjer det uansett mest av i og nære hjemmet, så er ikke langturen i påsken som er det største problemet.

Anonymous poster hash: 67cba...346

Er jo ikke så ofte det er dødsulykker eller ulykker som gjør at man blir ufør, i hjemmet sitt da.

Anonymous poster hash: d2d14...9f5

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt! Jeg liker heller ikke å være mye borte fra ungene, og bilkjøring er jo faktisk noe av det som tar mest liv. Men man kan likevel ikke la frykt for noe som mest sannsynlig ikke kommer til å skje styre livet.

Jeg forventer at andre som har med barna mine i bil sikrer de skikkelig. Jeg sjekker alltid om vi skal sende med bilstol m.m. Nå er det sjeldent foreløpig at ungene våre sitter på med andre annet enn i nærmiljøet, men det vil jo bli mer av det etter hvert. Og selv prøver vi å kjøre forsiktig. men vi har aldri noen garanti for noen ting.

Anonymous poster hash: d477c...d54

[Japp]

Har du litt sånn angstproblematikk?

Anonymous poster hash: d0828...ad8

Alle har vel en eller annen form for frykt i livet, uten at det nødvendigvis er angst.

Jeg kan relatere meg til ts. Jeg har ikke behov for å dra på ferie uten datteren min. Feriene brukes på henne.

Og jeg er ikke komfortabel med at hun sitter på med andre. Dog drar på jeg jenteturer.

Vi farter også litt rundt, handleturer, kino, teater, lekeland osv. Og det hender vi i ferier drar på hytteturer. Men om jeg ikke skal noe spesielt f.eks første påskedag så er ikke det dagen jeg legger ut på en kinotur.

Jeg kjenner det i magen noen ganger hva gjelder trafikk og bilulykker. Jeg lar det ikke styre hverdagen min, men jeg tar likevel mine forhåndsregler.

[kisskissbangbang]

Jeg har det helt likt, TS. Det hemmer verken meg eller ungene, men det er tidvis slitsomt å være så redd for de.