SFO - kjeftes på og straffes daglig

[AnonymBruker]

Jeg er sjokkert over at her kommer en liten gutt på 6 år hjem med rare blåmerker samtidig som at han endrer personlighet og nekter å fortelle hva som skjer, og så er det han som blir sett på som problemet!

Her ligger det noe mer bak, og jeg håper trådstarter klarer å nøste opp i det.

Vær så snill å ikke slå deg til ro med at han er et "problembarn", for adferden hans har en grunn, og denne grunnen er det viktig å komme til bunns i.

Anonymous poster hash: 33297...446

[AnonymBruker]

Som mamma er dette forferdelig vondt å se på. Dette har vært min skrekk alltid. Jeg har 2 eldre barn og har aldri opplevd noe i nærheten. Har selvsagt gått gjennom mine utfordringer som alle andre, men alltid har det vært ting vi kan ordne og gjøre noe med.

Det som er så surrealistisk er at sønnen min plutselig blir sett på som utfordrende, han som har vært den mest harmoniske, trygge og høflige. I barnehagen sa de alltid at han var utrolig snill og tilpasningsdyktig. Det har aldri vært noe vanskeligheter med ham, og det har ikke vært behov for å irettesette noe særlig siden han har vært så enkel og grei.

Nå er det som jeg gradvis mister ham, og alt er bare vondt. Jeg får vondt i magen av skrikene hans og sinnet hans. Det skjærer og river at alt skal være så utrolig tungt og vondt hele tiden og jeg kjenner ham ikke igjen.

På skolen vet de ikke dette, og det er vanskelig å forklare dette.

Jeg tror ikke at kjeftingen på SFO er årsaken, men at det har gjort at det har blitt verre er jeg ikke i tvil om. Dersom det er noe som plager ham, venner som misforstår, erter el.l. så vil ikke dette gjøre situasjonen bedre, men tvert imot forsterke følelsen hans av å være annerledes og noe negativt.

Personalet på SFO er heller ikke ute etter å være stygge, det er kjekke folk, men jeg tror heller at det har gått over styr og at de ikke har visst hva de skal gjøre og en vond sirkel har oppstått som ikke har vært bra for sønnen min.

Nå har det faktisk gått så langt at jeg kommer ikke til å godta at man ser lett på dette.

Anonymous poster hash: f2f05...9aa

[AnonymBruker]

edit: På skolen vet de ikke dette (hvordan han har vært tidligere, at han alltid har vært en rolig og grei gutt).

Anonymous poster hash: f2f05...9aa

[absinthia]

edit: På skolen vet de ikke dette (hvordan han har vært tidligere, at han alltid har vært en rolig og grei gutt). Anonymous poster hash: f2f05...9aa

Min nest yngste ble en irritabel sinnatagg når han hadde gått på skolen og SFO en stund, vi opplevde flere konflikter hjemme enn før. På denne skolen var det 52 førsteklassinger i et lokale med åpen løsning og et rimelig travelt SFO Så flyttet vi hit vi bor nå og fikk en klasse med 15 elever på en liten skole. I løpet av første uka, oppdaget vi at konfliktnivået i hjemmet og grinetheten var redusert med minst 90%. Siden har alt vært bare fryd og gammen.

Ungen var rett og slett utslitt av så mye leven rundt seg og liten tid til ro.

Har sett dette før, hadde et utagerende barn i en stor basebarnehage som ble " englebarn" da han fikk begynne i en liten avdelingsbarnehage.

[AnonymBruker]

Skjønner at det er vondt for deg som mor å oppleve at gutten din ikke har det bra, og har endret adferd! Høres ut som han ikke trives så godt på SFO, og det kan det jo være flere grunner til! Selvsagt kan man oppleve at SFO-ansatte takler situasjoner slik de bør, og kanskje tar noen beslutninger som ikke er så gode, og om gutten din får kjeft hver dag og blir "satt på gangen" ofte er det ingen god situasjon!

Når det er skrevet er det viktig som forelder å innse at barnet ditt kanskje ikke er slik på skolen/SFO som han/hun er hjemme sammen med mamma. På SFO må han dele oppmerksomheten, det er maaange barn og voksne å forholde seg til, han må forholde seg til andre regler, støy, osv. Dette kan gjøre at barnet utagerer og ikke nødvendigvis er så snill og grei som foreldrene opplever han som. De ansatte på SFO har mange barn å ivareta, og å "bli satt på gangen" eller som noen kanskje opplever det som: stenges ute, kan rett og slett være en måte å fjerne han fra situasjonen, uten at de har tid og mulighet til å være rundt ham hele tiden. Slik er det bare!

I tillegg kan man ikke alltid stole på barns forståelse av det som har skjedd. At han opplever å få kjeft hver dag eller sitter lenge alene er ikke alltid realiteten, men slik et barns oppfatning av situasjonen er. Det kan jo selvfølgelig være at det er sant, og det skal uansett tas på alvor!

Ingen vits å klikke i vinkel og ringe rektor. Det er ikke bra at dere ikke har blitt kontaktet om situasjonen er så ille som gutten din opplever det! Men et møte med SFO-leder og ansatte er veien å gå. Få vite hva som skjer, og hvordan han faktisk har kommet i den situasjonen han opplever å være i. Som flere han nevnt: ikke gå i forsvar, og vær løsningsorientert slik at dere og SFO kan få snudd trenden. Gutten din skal jo trives på SFO som tross alt er noen timer hver dag for mange barn! Et godt samarbeid, og oppfølging både fra dere som foreldre, lærer og SFO-ansatte er nøkkelen for en bedre hverdag. Lykke til!

Anonymous poster hash: ec3fb...904

[MissPierce]

Liker virkelig ikke det du skriver. Ett barn går ikke fra å være rolig, høfflig og tilpassings dyktig til det stikk motsatte uten grunn.

Å disse blåmerkene, og at han sier: Jeg tåler det.

Dette gir meg en uggen følelse i magen.

Ble det sånn med en gang han begynte på skolen?

[AnonymBruker]

Det ble slik etterhvert.

Først var det spising av søppel, urolig i kroppen, "vanskelig", ukonsentrert, kviet seg å gå på skolen.

Nå er han mer "hard", er ofte sint, aggressiv, og fått tilbakemelding fra skolen at han har "jaget" andre med pinne eller skremt de.

(Når vi gikk dypere inn i dette, ble det sagt at disse som han jaget hadde ertet ham og rukket tunge først) Jeg vet ikke hva som skjer, men er ikke i tvil at min sønn kan ha sagt stygge ting til andre barn.

Anonymous poster hash: f2f05...9aa

[MissPierce]

Det ble slik etterhvert.Først var det spising av søppel, urolig i kroppen, "vanskelig", ukonsentrert, kviet seg å gå på skolen.Nå er han mer "hard", er ofte sint, aggressiv, og fått tilbakemelding fra skolen at han har "jaget" andre med pinne eller skremt de. (Når vi gikk dypere inn i dette, ble det sagt at disse som han jaget hadde ertet ham og rukket tunge først) Jeg vet ikke hva som skjer, men er ikke i tvil at min sønn kan ha sagt stygge ting til andre barn. Anonymous poster hash: f2f05...9aa

Stakkars lille

Får intrykk av at han har satt opp en hard front fordi det er den eneste måten han kan "beskytte" seg selv på.

Er det de samme barna som går igjen når han gjør sånn?

Den erfaringen jeg har fra bhg med noen barn som f.eks biter, dytter eller slår. Er at det veldig ofte de samme barna de gjør det mot. Å det viser seg som regel at de ligger i en konflikt av noe slag.

At den som gjør dette blir utestengt av det barnet, plukket på eller at det barne tar ting fra den som utagerer.

Kjenner jeg ikke får denne blåmerke saken og at jeg tåler det ut av hode.

Har det hendt flere ganger?

[AnonymBruker]

Blåmerkene var først en hel del oppover begge beina, men tenkte det kunne være vanlig med gutter som er aktive, hopper og faller (og det er det nok). Jeg reagerte første gang da han hadde en kul ovenfor øyet. Han sa da at en person hadde hatt en stein i tau og truffet ham med et uhell. Siden det ikke hadde skjedd tidligere tenkte jeg at uhell kan skje.. Da han igjen kom med kul på samme sted ble jeg urolig, og det var nå han ble sint da jeg spurte. Skrek at jeg ikke skulle bry meg, det var ingen ting. Sist uke hadde han et blåmerke (svakt) øverst ved kinnbeinet og ble rasende da jeg bekymret spurte hvordan det var skjedd. Han skrek at han ikke ville si det og at jeg var dum osv.

Det har ikke vært ofte, men nok til at jeg reagerer.

(Sier også mye at han er sterkest og kan banke alle, at han liker å slå og at han tåler alt)

Anonymous poster hash: f2f05...9aa

[minister-mio]

Du må be om et møte med ledelsen! Dette er jo helt gale-mathias

[AnonymBruker]

I forhold til blåmerkene. Og det han opplever på skole/SFO. Kan han skrive? Kan du ordne han en tøff/fin boks, med star wars eller noe han liker utenpå. Få han til å skrive (eller tegne) feks en bra ting som har skjedd på skolen, og en dum ting som har skjedd? Kanskje synes han det er lettere enn å prate. Kanskje en belønning når det har kommet ti lapper i boksen?

Anonymous poster hash: 20dcc...06e

[liv]

Kan han bli overstimulert?

Har det hendt noe i livet hans? Mistet noen?

Har dere snakket med han om hemmeligheter og egen kropp? Det er dessverre sånn at overgrep gjerne starter når barnet er 5,7 år(snitt!). Og det kan være hvem som helst altså, en gjennomsnittlig overgreper starter når han er 10-12 år. Jeg skriver dette med overgrep fordi vanlige tegn er sinne, uro og forandrende personlighet.

[MissPierce]

Blåmerkene var først en hel del oppover begge beina, men tenkte det kunne være vanlig med gutter som er aktive, hopper og faller (og det er det nok). Jeg reagerte første gang da han hadde en kul ovenfor øyet. Han sa da at en person hadde hatt en stein i tau og truffet ham med et uhell. Siden det ikke hadde skjedd tidligere tenkte jeg at uhell kan skje.. Da han igjen kom med kul på samme sted ble jeg urolig, og det var nå han ble sint da jeg spurte. Skrek at jeg ikke skulle bry meg, det var ingen ting. Sist uke hadde han et blåmerke (svakt) øverst ved kinnbeinet og ble rasende da jeg bekymret spurte hvordan det var skjedd. Han skrek at han ikke ville si det og at jeg var dum osv. Det har ikke vært ofte, men nok til at jeg reagerer. (Sier også mye at han er sterkest og kan banke alle, at han liker å slå og at han tåler alt) Anonymous poster hash: f2f05...9aa

Stakkars Får så vondt av gutten din her.

Det kan være mye som er grunnen, men virker som om noen bøller med han.

Ville absolutt ha bedt om en samtale med sfo og læreren hans for å komme skikkelig til buns i dette.

Spørr hvordan de trøster/eller om de trøster han vist han gråter eller sier at noen har vært slem med han.

Noen voksne sitter fortsatt fast i den dumme frasen, men du er jo en tøff gutt og store gutter gråter ikke.

Tragisk, men sant!

I forhold til blåmerkene. Og det han opplever på skole/SFO. Kan han skrive? Kan du ordne han en tøff/fin boks, med star wars eller noe han liker utenpå. Få han til å skrive (eller tegne) feks en bra ting som har skjedd på skolen, og en dum ting som har skjedd? Kanskje synes han det er lettere enn å prate. Kanskje en belønning når det har kommet ti lapper i boksen?Anonymous poster hash: 20dcc...06e

Det er absolutt ingen dum ide.

Da søsteren min og jeg mistet pappa nektet hun å snakke om det, men hun skrev om det på små lapper som hun la på pulten sin, sånn at mamma skulle finne de. Å så skrev mamma tilbake til henne.

Det hjalp søsteren min kjempe mye

Endret 1. november 2014 av MissPierce

[QueenOfTheSidewalk]

Han har tidligere vært rolig og harmonisk, men har endret seg, spesielt dette året.

De har mange barn og gjør en kjempejobb, ingen tvil om det! Det er mange å ta hensyn til og viktig med struktur for at det skal gå bra. Jeg forstår at det kan være vanskelig, men hadde ønsket å fått beskjed slik at vi kan få mulighet å hindre dette sammen.

Syns det er vondt å tenke på at han ikke har hatt det bra og blitt straffet og skreket/kjeftet til daglig.

Vi som foreldre har merket at han har blitt sint, aggressiv og urolig. Det er spesielt meg det har gått utover med skriking og "dumme mamma" og protester på det meste. Det har vært veldig vondt, og vi har forsøkt å endre dette. Sønnen min har også kommet hjem med blåmerker og når jeg spør hva som har skjedd fyker han opp i sinne og sier "ingen ting" eller "jeg tåler det".

For å si det slik så har han endret oppførsel totalt etter skolestart, og jeg føler at jeg gradvis mister gutten min. Jeg har bedt om at man henter inn fagfolk for å observere skoledagen hans og det sosiale miljøet, det er viktig at dette identifiseres og stoppes med en gang.

(Har også nylig fått varsel om at det er et par gutter med adferdsproblemer som har hatt en negativ påvirkning på sønnen min uten at de har kunnet si noe navn)

Anonymous poster hash: f2f05...9aa

La gutten din bytte SFO, det er tydelig at det er noe som skjer, men at de voksne holder det skjult for deg.

Endret 1. november 2014 av Evilposelos

[AnonymBruker]

Dette er et samspill mellom flere ting som har utviklet seg negativt tror jeg. Det er dessverre slik at vonde ting forplanter seg videre i en oppadgående spiral. Det samme skjer når man er i en positiv "flow".

Skolen må ta tak i flere ting her, og det må kartlegges faglig hvordan han har det på skolen, samspill mellom venner og identifisere om det er noe som er negativt der.

Her hjemme skal vi ta tak i konkrete ting som vi kan gjøre: -legge ham 20.00 hver dag, unngå stress, god planlegging, skape rom for god tid og være konsekvente med lytting og høflighet.

Skal sørge for at han får de beste forutsetningene for denne endringen som må til for å få en positiv utvikling på skolen.

Anonymous poster hash: f2f05...9aa

[AnonymBruker]

Du må få ett møte med rektor og SFO leder fort som fy , har gutten din adferd problemer må fag personer inn ,

Høres merkelig ut att han får straff ner sagt hver eneste dag, du må ta tak i dette allerede mandag , og hva med blå merker som han sier han tåler ? Høres merkelig ut

Anonymous poster hash: 2d558...df9

[AnonymBruker]

Kan være at han faktisk er ganske forstyrrende og plager de andre barna veldig, sånn at de må løse dette ved å straffe han. De kan ikke sitte på han og noen barn er faktisk veldig aktive og klarer ikke sitte i ro, løper rundt og plager de andre, jeg ser det hver eneste dag på jobb. Er flere slike barn og foreldrene bare duller med de (mener ikke at du TS nødvendigvis gjør det). Som i går, en gutt hadde slått og sparket en kollega av meg, kun fordi han ikke ville ut når alle skulle ut. Hun hadde prøvd å få han til å kle på seg i 30 min når moren kom, joda jeg prøvde å hjelpe litt men da vi var to voksne på 30 barn så måtte jeg passe på de andre 29. Han har tidligere bitt en annen kollega, og er ofte voldelig mot oss og andre barn. Når moren kom og hentet han så fikk hun vite hva som hadde skjedd de siste 30 min og hun sa bare "huff stakkars gutt", snudde ryggen til og gikk. Eh? Han er en gutt som alltid løper rundt i klasserommet, går i 1. trinn og det har vært sånn siden første skoledag og foreldrene sier at han har vært sånn i "alle år", og er ganske voldelig hjemme og. Men foreldrene syr puter under armene hans, "å er så synd i han".

Syns det er veldig vanskelig å gi deg råd siden jeg ikke vet hvordan din sønn faktisk er da jeg ikke har møtt han, og grunnen til det. Kan hende at sønnen din er ganske slem med andre. Klart han skal ikke straffes for mye, men en time-out er ganske vanlig. Har selv sendt barn til rektor flere ganger og da må de ha en time-out der. Ellers skriver vi meldinger på papiret til foreldrene og de skal vi få tilbake signert, så vi vet at de har lest de. Om vi ikke får sagt i fra under henting. Og vi forventer at foreldrene setter seg ned og prater med barnet sitt etter hver episode.

Hva skal man ellers gjøre med forstyrrende og/eller voldelige barn? La de holde på når å snakke med de ikke nytter? Bare gi de opp som foreldrene har gjort? La de være voldelige mot andre barn og ødelegge undervisningen/mattiden? (jeg jobber i skolen og) Om vi skulle ringt foreldrene og be de hente barna når de er ekstreme så hadde noen foreldrene måttet forlatt jobben hver eneste dag, men kanskje vi burde ringt de og krevd at de kom så de åpnet øynene. Jeg tror at veldig mange foreldre inne klarer å skjønne hvordan vi har det på jobb, de skulle vært flue på veggen og sett, en del barn er faktisk greie hjemme men et monster på skolen.

Er veldig mange barn i dag som ikke hører på lærerne, når jeg begynte på skolen for snart 30 år siden hadde vi alle respekt for andre voksne enn foreldrene. Ingen løp rundt i klasserommet, ingen pratet når de ville og forstyrret undervisningen, ingen slo eller sparket, ingen sloss (på skolen hvor jeg jobber sloss flere av førsteklassingene hver eneste dag), ingen beit eller spyttet. Vi hørte på læreren og hadde respekt for medelever. Er sånn det skal være og flertallet av barna i dag er sånn. Men noen har dessverre foreldre som bare syns synd i de og lar de gjøre hva de vil, det fører ikke noe godt med seg. Mens noen er født sånn, vet om veldig oppegående foreldre som jobber hardt med barnet for at barnet skal oppføre seg men som ikke lykkes.

Men absolutt så burde SFO ta kontakt med deg, veldig rart at de ikke har gjort det.

Anonymous poster hash: 18150...102

[AnonymBruker]

Min nest yngste ble en irritabel sinnatagg når han hadde gått på skolen og SFO en stund, vi opplevde flere konflikter hjemme enn før. På denne skolen var det 52 førsteklassinger i et lokale med åpen løsning og et rimelig travelt SFO Så flyttet vi hit vi bor nå og fikk en klasse med 15 elever på en liten skole. I løpet av første uka, oppdaget vi at konfliktnivået i hjemmet og grinetheten var redusert med minst 90%. Siden har alt vært bare fryd og gammen.

Ungen var rett og slett utslitt av så mye leven rundt seg og liten tid til ro.

Har sett dette før, hadde et utagerende barn i en stor basebarnehage som ble " englebarn" da han fikk begynne i en liten avdelingsbarnehage.

Det er nok et problem ja, alt for mange barn sammen, og i tillegg for lite voksne. Men uansett så burde det ikke være 50 barn sammen.

Anonymous poster hash: 18150...102

[AnonymBruker]

Slå full alarm, tenk det verste som kan skje. Kall inn til møte med rektor, lærer og samtlige sfo-ansatte. Her må alle klokker ringe for mulig mobbing, erting, vold, misbruk......ja, her må en dessverre tenke det verste. INGEN barn blir slik av seg selv, her MÅ det være en alvorlig grunn.

Anonymous poster hash: f2167...f76

[AnonymBruker]

OG likevel legges små og koslige barnehager ned og monsterbarnehager bygges med opptil 8 avdelinger i. Vil jaggu se at dette ikke fungerer. Psykriatrien, BUP, ppt og psykologer vil alle sammen ha jobber på spreng fremover i fremtiden med denne grusomme utviklingen.

Anonymous poster hash: f2167...f76